Gå til innhold
Hundesonen.no

Uærlige leiefolk


Mirai

Recommended Posts

Dette er ikke delen av forumet jeg pleier å oppholde meg på, men vi har nå en kaldblods og en shettis, og nå føler jeg for å dele noe med dere hestefolk her inne.

Hestene våre har stor plass ute, samt at de har utegang (er vel det det kalles, når de kan velge om de vil gå inne eller ute?). Hvertfall kan de velge, døra er alltid åpen inn og der er en svær boks de kan være i. Er god plass våre to der inne, samt en ekstra hest.

For rundt to måneder siden kom en person til oss og spurte pent om hun kunne ha hoppa si stående hos oss i kun èn mnd. Hun fortalte at hoppa var fem år (mener å huske det er det), og at hun red henne fem dager i uka, minst en time hver dag ble hun trent. Etter at den var ferdig hos oss, skulle den oppstalles på Jarlsberg travbane som ikke er langt unna her, for trening til trav. Hun var hos oss ganske lenge og pratet med mamma om hester og virker veldig sympatisk og med bra holdninger, så mamma sa ja til at hoppa kunne stå hos oss en mnd. Et par dager senere kom de med henne, kjempefin hoppe som er veldig kontaktsøkende og grei.

De skulle betale en viss sum penger for å ha henne stående hos oss, samt at eieren skulle møkke tre dager i uken (samt selvfølgelig stelle og trene hesten sin selv).

Nå har det gått ca to mnd, og hesten står fremdeles hos oss. De skulle skaffe sitt eget høy til henne, dette har ikke blitt gjort. Vi fòrer henne av vårt eget høy, som vi selvfølgelig ikke har evig av. Med en ekstra hest blir det selvfølgelig nesten doble utgifter i høy så lenge hun står hos oss. Eieren har vært her og ridd èn eller to ganger. Hesten står konstant med dekken, med mindre min mor tar det av og på på eget initiativ. Den blir ikke trent, den blir ikke stelt. Den stod i ti dager med dekken på seg, og fikk en hårløs flekk på halsen.

De betalte ikke for seg før det hadde gått lang tid. Og jeg er helt seriøs når jeg sier at denne jenta har en unnskyldning for ALT. Ingenting er hennes feil, og det som er feil kan hun hvertfall ikke få gjort noe med, hun "har jo PRØVD."

For ti dager siden sendte hun melding og sa at de var på vei hjem med høy. Så hørte vi ikke noe mer fra henne. Mamma sendte en melding og fikk ikke noe svar på den. Så gadd vi i grunn ikke mase noe mer, før mamma ringte i går. Da sa hun at hun ikke var interessert i noe annet enn å vite når høyet kommer, og dato på når hesten blir flyttet. Eieren hadde sagt at mannen var ute og lette etter høy nå, og at "du maser så JÆVLIG." Så hadde hun slengt på røret.

Mas? En melding og et anrop på ti dager? Er det masing når hesten din egentlig ikke har fått mat på ti dager? Hadde ikke vi gitt den av VÅRT høy, hadde den ikke hatt mat..

I dag skal vi ringe Mattilsynet. De kommer antakelig ikke til å gjøre noenting, for hesten ser jo grei ut, den. I fint hold, livlig og beina er stelt. Men allikevel blir den jo egentlig vanskjøttet, når eieren ikke engang kommer med mat til den.. hun tar det som en 100% selvfølge at vi ordner med den og fikser høyet dens.

Dette er vel en slags advarsel, dersom noen av dere har stallplass i Vestfoldområdet og det kommer noen som vil leie av dere, vær KRITISKE!

Dette er ikke ment som å henge ut noen personer, mer for å avverge at noen kommer i den samme situasjonen som vi har havnet i. Vi vet virkelig ikke hvordan vi skal bli kvitt henne, vi har gitt henne så mange sjanser, men det blir jo ikke bedre. Hun blir sur på OSS.

Noen med lignende erfaringer? Måtte bare få blåst ut litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oyy da, for en dame...

Vet ikke helt hva dere kan gjøre, vet dere hvor hun bor?

Om dere vet det kan jo dere besøke henne for da kan jo hun ikke legge på liksom...

Ellers vis dere viste hvor hun bodde kunne dere vis dere har hestehenger, kjøre hesten til henne og bare gi henne til eieren, så får hun årne opp selv, også kan dere sende regning eller noe, på både for og stallplassen?

Håper det årner seg til sist!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet hvor hun bor, men det er litt nytteløst å dra dit. Dessuten er vi blitt litt skeptiske til hva slags folk dette egentlig er, og mamma har ikke så lyst til å dra dit alene, noe jeg godt skjønner. Vi har begynt å ha døra låst hjemme :) Kanskje litt drastisk, men vi tviler på hele situasjonen, så.

Vi har sagt til eieren at hesten står på et inngjerdet område for seg selv, så om hun kommer hit skal vi sette hesten inn der med ei bøtte vann. For alt hun eieren vet har hesten stått der alene siden sist vi hørte fra henne. Vi kunne jo aldri i livet finne på å vanskjøtte den, det blir som om noen ga meg en hund.

Henger har vi ikke. Tviler på at det fungerer å sende regning, har man noe krav sånn sett? Er usikker på om vi har noen kontrakt med henne, jeg vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kunne ringe politiet da, vis ikke moren din vil dra dit, så kan de dra dit muligens.

Ellers kunne dere prøve å skremme henne, vis hun egentlig ser meldingene men ikke bryr seg.

Skrive at dere gir henne til dyrebeskyttelsen om hun ikke kommer snart eller lignende.

Vis ikke hun har gjort dette fordi hun ikke vil ha hesten mer da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Herregud! Enkelte skulle virkelig ikke hatt lov til å ha dyr! Jeg kan ike fordra mennesker som ikke klarer å ta vare på dyrene sine. Vi hadde en lignende episode på stallen vår, men de tok med seg hestene sine til en annen plass, da vi ba dem om å følge visse regler vi tar som en ren selvfølge når det gjelder hestehold. De ordna verken høy eller kraftfor og kom ikke før på nattestid og tok de inn fra beite. Vi ble så lei at vi regelrett kastet de ut til slutt. Slike mennesker skulle ikke hatt hest!

Håper at det har ordna seg for dere også og at hesten havner i gode hender=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oida! For en dame! Kan dere si fra til politiet? Vet ikke noe om sånt, jeg, men det er vel et eller annet sted dere kan få hjelp? Hun kan da vel ikke bare slippe unna sånn? Den blir jo ikke trent eller noe! men jeg syns dere er kjempeflotte mennesker som tar vare på hoppa imens. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...