Gå til innhold
Hundesonen.no

Springer til sykkel


Recommended Posts

Nå er jo sykkelsessongen her igjen, og hadde tenkt å venne Theodor til å tusle ved siden av sykkelen i sommer. Noen som har noe erfaring med disse springerne (tror det er det de kaller denne dingse-bomsen som man fester på sykkelen slik at det er sikkert for både hund og eier å legge ut på sykkeltur) Uten en slik dingse-boms så tror jeg sykkelturen blir veldig kort (ser bare for meg sykkel-scenen i 101 dalmatinere, grøss og gru *LER*)

Hilsen fra Tina & Theodor - to håpefulle syklister (skal bli spreke vi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns springer er en flott oppfinnelse. Prøvde den så vidt i fjor, men det fungerte veldig godt. Tror umulig det hadde gått likebra om jeg f.eks bandt båndet i stanga til settet f.eks. Den demper rykk veldig bra, og får hunden litt ut fra sykkelen.

Om man skal sykle med hund, vil jeg anbefale at man bruker denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja jeg har vært veldig fornøyd med springer men nå har jeg en sykkel hvor jeg ikke har plass til den og da kjøpte jeg en tysk som går ut rett under setet som du fester hunden i og den får jeg ikke skrudd til hardt nok. Springeren kunne den første flaten min trekke meg en mil på før jeg kjente at jeg tråkket til og fjæra ble bøyd san etter hvert men jeg bøyde den tilbake og den holder like godt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer er jo en lur oppfinnelse, men skal du sykle med hunden din for første gang vil jeg ikke anbefale deg å bruke denne, har du en hund som er litt vimsete og uoppmerksom er denne saken farlig. Første turen min med hundene på sykkel bruker jeg bare bånd og holder det med håndene, det er for det første lettere å irettesette hunden med et bånd enn det er når den løper i springeren

Jeg syklet heller ikke med noen av hundene mine før de var over 2 år grunnet veksten.

Har du for eksempel en schæfer som meg vet alle at de gjerne er litt og enkelte en del vinklet og dette gir dem derfor en spesiell holdning, ihvertfall i forhold til sykling med springer. Kameraten min syklet en del med sin schæfertispe med springer, helt til den dagen det gikk galt. Tispa viklet venstre bakben inn i girene og dermed bar det rett på klinikken med stor operasjon og alt som følger med.

Min anbefaling: Lær hunden det grunnleggende for sykling først i bånd og når dette er innlært kan du om du ønsker, gå over til springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri syklet med hunden kun i kobbel. (prøvde så vidt før jeg kjøpte springer), men nøkkene som kan komme demper springeren, og gjør det lettere for deg å ha kontroll. I begynnelsen ville jeg kanskje brukt både òg; Springer festet i selen, kobbel i halsbåndet. DET fungerte supert her. og jeg har en vimsete hund.

Men for all del ALDRI fest kobbelet som er festet til hunden i styret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Takk for all respons ;)

Nå ble jeg litt klokere i hvertfall. Theodor er bare et år, så skal ikke trene hardt med han, tenkte jeg bare skulle vende han til å gå ved siden av sykkelen nå i sommer, slik at han blir gradvis vant til det. Han er en vims uten like, med null impulskontroll, så kommer til å følge tipset med å ha springeren festet i selen, og et bånd festet i halsbåndet i begynnelsen (Takk til Vipsen og bcRex). Men så gjensår det bare å velge springer da, og det er jo ikke likelett, finnes jo forskjellige typer.. Den Ida vurderer ser jo bra ut, men er litt skeptisk til det faktum at jeg ikke ser noe "fjering" som kan dempe eventuelle rykk og støt.... hmm vanskelig dette her altså, har jo null erfaring når det gjelder sykling med hund !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler den som heter springer, som med fjæring.

springer.gif

EDIT:

Klippet fra Canis:

* Begge hendene på styret hele tiden.

* En "sikkerhetsutløser" frigjør hunden automatisk hvis den havner på feil side av en stolpe e.l.

* Ingen opplæring nødvendig. Hunden finner sin plass ved siden av sykkelen fra første stund.

* Den lavtmonterte stålfjæren avdemper og reduserer hundens uventede rykk og drag, og gjør det lett å holde balansen.

* Springer kan brukes på begge sider av sykkelen og tas av eller på i løpet av 2 sekunder - uten verktøy.

* Springer passer til alle vanlige sykler og fjellsykler.

*Hunden holdes mykt, men bestemt "på plass" ved siden av sykkelen. Hunden skjermes fra trafikken og pedalene, og kan ikke vikle seg inn i festesnoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Takk for all respons ;)

Nå ble jeg litt klokere i hvertfall. Theodor er bare et år, så skal ikke trene hardt med han, tenkte jeg bare skulle vende han til å gå ved siden av sykkelen nå i sommer, slik at han blir gradvis vant til det. Han er en vims uten like, med null impulskontroll, så kommer til å følge tipset med å ha springeren festet i selen, og et bånd festet i halsbåndet i begynnelsen (Takk til Vipsen og bcRex). Men så gjensår det bare å velge springer da, og det er jo ikke likelett, finnes jo forskjellige typer.. Den Ida vurderer ser jo bra ut, men er litt skeptisk til det faktum at jeg ikke ser noe "fjering" som kan dempe eventuelle rykk og støt.... hmm vanskelig dette her altså, har jo null erfaring når det gjelder sykling med hund !

Tror nok ikke den er noe for dere som har store hunder, som du sier. Men kanskje grei for meg med liten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Tror nok ikke den er noe for dere som har store hunder, som du sier. Men kanskje grei for meg med liten hund?
Etter min mening er Springer et utmerket hjelpemiddel for de fleste hundetyper. Fjæringen medvirker til at at hunden ikke blir utsatt for rykk. Litt om sykling med bruk av Springer kan du lese her. Klikk på fanen som er merket Sykling. Som tilleggsutstyr til Springer får man kjøpt et såkalt adapter fra fabrikken. Adapteret flytter bøylen litt ut fra sykkelramma slik at foten får bedre plass.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fungerer en springer like bra til en liten hund?? Har sett på denne. Noen som har erfaring med den?

Jeg anbefaler den som heter springer, som med fjæring.

springer.gif

EDIT:

Klippet fra Canis:

* Begge hendene på styret hele tiden.

* En "sikkerhetsutløser" frigjør hunden automatisk hvis den havner på feil side av en stolpe e.l.

* Ingen opplæring nødvendig. Hunden finner sin plass ved siden av sykkelen fra første stund.

* Den lavtmonterte stålfjæren avdemper og reduserer hundens uventede rykk og drag, og gjør det lett å holde balansen.

* Springer kan brukes på begge sider av sykkelen og tas av eller på i løpet av 2 sekunder - uten verktøy.

* Springer passer til alle vanlige sykler og fjellsykler.

*Hunden holdes mykt, men bestemt "på plass" ved siden av sykkelen. Hunden skjermes fra trafikken og pedalene, og kan ikke vikle seg inn i festesnoren.

Vi har hatt begge 2, mest fornøyd med den første - Siden du lett kan ta selve springeren av og på (meget praktisk! Og jeg har ikke noen liten hund heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt begge 2, mest fornøyd med den første - Siden du lett kan ta selve springeren av og på (meget praktisk! Og jeg har ikke noen liten hund heller :)

Tar av springeren ganske enkelt jeg da :) Eneste som sitter igjen, er den "klumpen" man fester selve springeren i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt begge 2, mest fornøyd med den første - Siden du lett kan ta selve springeren av og på (meget praktisk! Og jeg har ikke noen liten hund heller :)

Takk for svar.. Da går i allefall jeg får den "stanga".. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har allerede kjøpt meg springer, men har ikke brukt den så mye da.

Har jo en hund på bare litt over 8 måneder enda, så det sier seg selv.

Men en liten tur rundt huset for å teste gjorde vi, og selv om han er liten (36 cm for å være nøyaktig) passer den perfekt. Han elsker det da, så jeg gleder meg til den dagen vi kan sykle litt lengre.

Tror det skal gå greit med hunder som er mindre også!

Men det mange glemmer når de sykler med hund (har sett det veldig ofte) er at de bare kjører på og lar hunden springe i galopp ved siden av.

Skal du trene med hunden la den jogge ved siden av og ta noen spurter av og til. Prøv å unngå asfalten, så får man ikke så lett sår under potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg bestilt springer på nettet, den typen som BcRex anbefalte :D Gleder meg masse til den dumper ned i postkassa :P Så får vi satse på at Theodor blir like glad i å sykle som det jeg er :icon_fun:

Takk for all hjelp alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg bestilt springer på nettet, den typen som BcRex anbefalte :D Gleder meg masse til den dumper ned i postkassa :P Så får vi satse på at Theodor blir like glad i å sykle som det jeg er :icon_fun:

Takk for all hjelp alle sammen :)

Får håpe du blir fornøyd da :P Jeg er hvertfall veldig fornøyd.

Første gangen jeg prøvde, begynte jeg å trille sykkelen, for så å ta steget å sykle sagt.

Husk å unngå asfalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette i det siste.

Har syklet med Blondie i bare bånd og jeg har da holdt båndet inni hånden, ikke festet løkken rundt hånden slik at vis noe skjer kunne jeg slippe henne.

Har gjort dette før og da trillet jeg den, slik at hun ble vandt med å passe seg. Sykklet slik at hun bare travet og stoppet med en gang hun gikk litt for nært sykkelen eller skulle tisse eller noe sånt slik at jeg ikke nøkket hard i henne. Prøvde også å ha en pinne og ha båndet ut på den "hjemmelaget" springer, lol.

Men tror jeg skal kjøpe meg en slik, men må bare finne ut hvor det er en god til oss.

Men hvorfor skal du ungå asfalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette i det siste.

Har syklet med Blondie i bare bånd og jeg har da holdt båndet inni hånden, ikke festet løkken rundt hånden slik at vis noe skjer kunne jeg slippe henne.

Har gjort dette før og da trillet jeg den, slik at hun ble vandt med å passe seg. Sykklet slik at hun bare travet og stoppet med en gang hun gikk litt for nært sykkelen eller skulle tisse eller noe sånt slik at jeg ikke nøkket hard i henne. Prøvde også å ha en pinne og ha båndet ut på den "hjemmelaget" springer, lol.

Men tror jeg skal kjøpe meg en slik, men må bare finne ut hvor det er en god til oss.

Men hvorfor skal du ungå asfalt?

Er ikke bra for hunden å løpe på asfalt. (jeg fikk veldig godt forklart om hvorfor, og fikk også fortalt skrekkhistorier hvor det værste hadde sjedd, men klarer ikke gjenfortelle det).

Men det er såpass hardt underlag. (vil ikke tro det er farlig å trene det inn der det er asfalt (hvertfall her gikk vi i samme tempo om i hadde gått :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Er ikke bra for hunden å løpe på asfalt. (jeg fikk veldig godt forklart om hvorfor, og fikk også fortalt skrekkhistorier hvor det værste hadde sjedd, men klarer ikke gjenfortelle det).

Men det er såpass hardt underlag. (vil ikke tro det er farlig å trene det inn der det er asfalt (hvertfall her gikk vi i samme tempo om i hadde gått :icon_confused: )

Grunnen til at man skal være forsiktig med å sykle på asfalt er at det er veldig hard belastning på leddene og sliter på potene. Spesielt belastningsskader på ledd kan være skummelt. Må du sykle på asfalt så hold ihvertfall ikke høyere fart enn trav også kan du heller gi på litt på grusveier eller litt større stier i skogen med variert underlag. Og pass på å bremse godt ned i nedoverbakkene da belastninga på fronten (skuldre og håndledd) er mye større i nedoverbakker enn på flata. Enda værre blir det jo da i nedoverbakker på asfalt. I motbakker er belastninga minst, så hvis man klarer det er dette det beste stedet å gi på skikkelig (er en fordel om man skal la hunden trekke pulk eller snørekjøre på vintern også om den er vant til å gi på i motbakker). Husk variasjon er viktig! Og varier gjerne hvilken side av sykkelen springern er festa på hvis hunden trekker skjevt (noe mange hunder gjør med springer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man skal være forsiktig med å sykle på asfalt er at det er veldig hard belastning på leddene og sliter på potene. Spesielt belastningsskader på ledd kan være skummelt. Må du sykle på asfalt så hold ihvertfall ikke høyere fart enn trav også kan du heller gi på litt på grusveier eller litt større stier i skogen med variert underlag. Og pass på å bremse godt ned i nedoverbakkene da belastninga på fronten (skuldre og håndledd) er mye større i nedoverbakker enn på flata. Enda værre blir det jo da i nedoverbakker på asfalt. I motbakker er belastninga minst, så hvis man klarer det er dette det beste stedet å gi på skikkelig (er en fordel om man skal la hunden trekke pulk eller snørekjøre på vintern også om den er vant til å gi på i motbakker). Husk variasjon er viktig! Og varier gjerne hvilken side av sykkelen springern er festa på hvis hunden trekker skjevt (noe mange hunder gjør med springer).

Takk :icon_confused:

Jeg har også fått høre om et skrekkeksemplar av sykling på asfalt. da dette tar på potene også. I dette tilfellet hadde hele poten falt av. (dette er ikke noe som er overdrevet :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Takk :o

Jeg har også fått høre om et skrekkeksemplar av sykling på asfalt. da dette tar på potene også. I dette tilfellet hadde hele poten falt av. (dette er ikke noe som er overdrevet :) )

Ganske OT:

Hehe at hele poten falt av hørtes forferdelig dramatisk ut. Men kanskje det var snakk om noe ala det som skjedde med hunden min etter en påske med løping etter meg på ski. Dum som jeg var dro jeg med meg bikkja på skiturer som hun ikke var trent for. Eller problemet viste seg å bli labbene. Når en hund har godt herda labber gjennom å gradvis øke treningsmengden osv har jeg aldri opplevd at dette er et problem. Men jeg hadde flytta hjemmenfra og tenkte ikke på at bikkja nå ikke fikk mere tur enn nødvendig. dvs hun får det hun trenger, men er ikke i spesielt god form. Og potene hennes er derfor ikke mer herda enn en hvilken som helst familiehund. Også dro vi ut på skitur på isete påskeskiløyper. Vi gikk et sted mellom 5 og 10 km denne dagen (som jeg tror det skjedde, men det kan ha kommet gradvis gjennom hele påska også), altså ikke spesielt langt, men lengere og i et høyere tempo enn dyret var vandt til. Når vi kom tilbake tråkka hun fint ned på alle labbene. Det samme dagen etter, men så begynte hun å halte på høre frambein. Jeg klemte og styra på labben, men kunne ikke finne noe galt. Da det ikke ble bedre dro vi til veterinæren som heller ikke kunne finne noe galt. Det gikk enda noen dager og hunden halta like mye uten at noen kunne forstå hvorfor. Og så, plutselig falt hele den største tråputa av! Hun hadde da hatt en diger vannblemme under den største tråputa om selvfølgelig hadde vært vond å trå på. Dette hadde jeg aldri hørt om før, så vi dro en ny tur til veterinær som anbefalte oss å holde labben hennes i grønnsåpevann en til to ganger om dagen (takk gud for tålmodig hund) og ha på sokk ute for å ikke få dritt i det. Og tredeputa vokste fint ut igjen den.

Dette var ikke på asfalt da, men isete skiløyper. Og jeg kan godt tenke meg at du kan få samme effekten på asfalt. Men som sakt, blir hunden gradvis trent opp og potene herda skal ikke dette skje. Det var forferdelig dumt av meg å ikke tenke på. Men asfalt sliter allikevel hardt på potene, så vær forsiktig og bruk evt sokker. Men som sakt, det værste problemet med å sykle mye på asfalt er at det er veldig hard belastning på leddene. Jeg kan bare sammenligne med mitt eget kne når jeg jogger på asfalt. På asfalt blir det vondt med en gang, men jogger jeg i skogen merker jeg lite til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske OT:

Hehe at hele poten falt av hørtes forferdelig dramatisk ut. Men kanskje det var snakk om noe ala det som skjedde med hunden min etter en påske med løping etter meg på ski. Dum som jeg var dro jeg med meg bikkja på skiturer som hun ikke var trent for. Eller problemet viste seg å bli labbene. Når en hund har godt herda labber gjennom å gradvis øke treningsmengden osv har jeg aldri opplevd at dette er et problem. Men jeg hadde flytta hjemmenfra og tenkte ikke på at bikkja nå ikke fikk mere tur enn nødvendig. dvs hun får det hun trenger, men er ikke i spesielt god form. Og potene hennes er derfor ikke mer herda enn en hvilken som helst familiehund. Også dro vi ut på skitur på isete påskeskiløyper. Vi gikk et sted mellom 5 og 10 km denne dagen (som jeg tror det skjedde, men det kan ha kommet gradvis gjennom hele påska også), altså ikke spesielt langt, men lengere og i et høyere tempo enn dyret var vandt til. Når vi kom tilbake tråkka hun fint ned på alle labbene. Det samme dagen etter, men så begynte hun å halte på høre frambein. Jeg klemte og styra på labben, men kunne ikke finne noe galt. Da det ikke ble bedre dro vi til veterinæren som heller ikke kunne finne noe galt. Det gikk enda noen dager og hunden halta like mye uten at noen kunne forstå hvorfor. Og så, plutselig falt hele den største tråputa av! Hun hadde da hatt en diger vannblemme under den største tråputa om selvfølgelig hadde vært vond å trå på. Dette hadde jeg aldri hørt om før, så vi dro en ny tur til veterinær som anbefalte oss å holde labben hennes i grønnsåpevann en til to ganger om dagen (takk gud for tålmodig hund) og ha på sokk ute for å ikke få dritt i det. Og tredeputa vokste fint ut igjen den.

hehe, ja jeg forklarte litt dårlig. men var det som skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker springer på min flotte fuglehund, en klar fordel med springeren er iallefall at du får dempet et plutselige røkket til siden når hunden finner en fugl eller lignende som er spennende. HAr i starten nå holdt han i trav for det meste, men jeg må si at det kreves en våken hundefører! MEd et øye på bikkja og et på veien har jeg alikevel klart å få til et par kolbøtter både på Rex og meg selv. Det er viktig å gjøre sitt beste for å unngå dette, men selv om hunden triller rundt en gang eller to er det ingen fare. Viktige her er å sjekke hvordan helsen er etter det. Rex bråstopper av og til fortere enn meg og har med det godt litt rundt.

Og akkurat slike hendelser understreker hvor viktig det er med sele og ikke halsbånd (grøss og gru om nakken hans hadde fått sleng), med en sele går hele kroppen og skaden blir mindre.

Nå begynner derimot (etter en 5-6 turer) Rex å skjønne tegningen og vi hadde ingen problemer med han sist vi var ute (da var det heller meg som prøvde å stoppe på glattisen... dårlig ide!).

Pappa har trent mye med springer og når hundene er på topp kan de fint gallopere hele runden hans på ca 3 kvarter- time. Men det må bygges opp, han sykler forøvrig omtrent bare på skogstier og veier...

Men et springer spørsmål: Når tauet/ plastdingsen ryker hva gjør man da før neste tur? Finnes det noen reperasjonsmåte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...