Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å bruke hunden sin i skogen..


Taran

Recommended Posts

Etter å ha lest igjennom flere tråder både her og andre formuer, så har jeg sett at folk har fått øynene mer opp for bruks, spesielt blodspor. Og dette syntes jeg er kjempemorsomt!

Ikke bare er det mange ungdomer som vil prøve mer bruks med sine hunder, men det er voksne folk som aldri har vært borti bruks og ikke er redd for å lære noe nytt.. :ermm:

Kanskje det med tid og stund blir bruks som er det store og som alle vil konkurrere i ?, Jeg syntes i hvertfall det er kjempemorsomt at flere velger å la hunden bruke nesa mer og jeg ønsker alle lykke til videre med treningen av hundene sine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har folk blitt flinkere? Eller er det bare at de menneskene som er best representert på forum er de som er interessert i å lære mest mulig og drive aktivt med hundene?

Jeg syntes folk har blitt flinkere. Ålså de vil prøve ut noe nytt og morsomt med hunden sin, i form for bruksarbeid :) Jeg har merket at det er mange som aldri før har drevet med det som vil prøve det, både folk jeg kjenner, folk over nett og folk i hundeklubber ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle Dachs var godkjent ettersøkshund. Så jeg har vært med pappa på å legge, og gå blodspor siden jeg var liten. Så jeg hadde tengt til å bruke Mira til det, før jeg fikk henne. Pappa er litt sånn at en hund må jo brukes til noe (jeger).. Hehe..

Nå har jeg gått 3 spor med henne, og det er en kjempe artig aktivitet:)

Så er det jo sånn at hvis en Dachs skal bli Champion, må den ha minst to 2.premier på enten hi, drev eller blodspor prøve.. Og Mira skal jo bli en flott champion :) Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg husker jeg så på Emma som snuste etter godbiter 12 uker gammel og tenkte at den lille pelsdotten der har nesekapasitet og den vil jeg la henne bruke! Bare synd hun er blandingshund, de kan jo ikke konkurrere innen bruks i det hele tatt.. Nå er det bart ute og vi har skogen rett bak huset, så jeg har virkelig lyst til å prøve å komme i gang snart. At hun er en pitteliten hund på 3kg og en ikke veldig typisk brukshund gjør det bare morsommere.

Det er jo en veldig fin ting å gjøre sammen med hunden. Kjempe bra at flere gjør ting med hundene sine i det hele og det store spør du meg. banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har folk blitt flinkere? Eller er det bare at de menneskene som er best representert på forum er de som er interessert i å lære mest mulig og drive aktivt med hundene?

He he Samme tenkte jeg.

Jeg holder ikke på med blodspor, men NBF-bruks. Der er det vel en definitiv nedgang i antall deltakere. Folk har blitt latere og vil heller holde på med sporter som ikke inbefatter bruk av egen kropp i like stor grad, inne i oppvarmede haller <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito elsker å spore, skikkelig flink er hun også. Men hun skjønner ikke vitsen med å følge blod, mine spor er mye mer spennende.

Når jeg finner frem sporselen, går i skogen med henne og f.eks pappa løper og gjemmer seg så står hun og hyler :ahappy: Vil spore.Er vel mer en slags rundering vi trener, men hun går sjeldent på overvær, bruker nesen flittig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...