Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å bruke hunden sin i skogen..


Taran

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest igjennom flere tråder både her og andre formuer, så har jeg sett at folk har fått øynene mer opp for bruks, spesielt blodspor. Og dette syntes jeg er kjempemorsomt!

Ikke bare er det mange ungdomer som vil prøve mer bruks med sine hunder, men det er voksne folk som aldri har vært borti bruks og ikke er redd for å lære noe nytt.. :ermm:

Kanskje det med tid og stund blir bruks som er det store og som alle vil konkurrere i ?, Jeg syntes i hvertfall det er kjempemorsomt at flere velger å la hunden bruke nesa mer og jeg ønsker alle lykke til videre med treningen av hundene sine :P

Skrevet

Jeg har nettopp begynt med blodspor :ermm: Har bare gått ett spor foreløpig, men kjøpte nytt blod i forgårs og tenkte å legge et nytt spor om et par dager!

Skrevet

Har folk blitt flinkere? Eller er det bare at de menneskene som er best representert på forum er de som er interessert i å lære mest mulig og drive aktivt med hundene?

Skrevet

Jeg visste ikke noe om spor tidligere. Jeg har funnet ut om dette på sonen, ja. Jeg har jo ikke gått spor enda, men har lyst å prøve meg, fordi mange andre her inne synest det er så gøy, og da får jeg også lyst å prøve :wub:

Skrevet
Har folk blitt flinkere? Eller er det bare at de menneskene som er best representert på forum er de som er interessert i å lære mest mulig og drive aktivt med hundene?

Jeg syntes folk har blitt flinkere. Ålså de vil prøve ut noe nytt og morsomt med hunden sin, i form for bruksarbeid :) Jeg har merket at det er mange som aldri før har drevet med det som vil prøve det, både folk jeg kjenner, folk over nett og folk i hundeklubber ;)

Skrevet

Vår gamle Dachs var godkjent ettersøkshund. Så jeg har vært med pappa på å legge, og gå blodspor siden jeg var liten. Så jeg hadde tengt til å bruke Mira til det, før jeg fikk henne. Pappa er litt sånn at en hund må jo brukes til noe (jeger).. Hehe..

Nå har jeg gått 3 spor med henne, og det er en kjempe artig aktivitet:)

Så er det jo sånn at hvis en Dachs skal bli Champion, må den ha minst to 2.premier på enten hi, drev eller blodspor prøve.. Og Mira skal jo bli en flott champion :) Haha

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg husker jeg så på Emma som snuste etter godbiter 12 uker gammel og tenkte at den lille pelsdotten der har nesekapasitet og den vil jeg la henne bruke! Bare synd hun er blandingshund, de kan jo ikke konkurrere innen bruks i det hele tatt.. Nå er det bart ute og vi har skogen rett bak huset, så jeg har virkelig lyst til å prøve å komme i gang snart. At hun er en pitteliten hund på 3kg og en ikke veldig typisk brukshund gjør det bare morsommere.

Det er jo en veldig fin ting å gjøre sammen med hunden. Kjempe bra at flere gjør ting med hundene sine i det hele og det store spør du meg. banana

Skrevet
Har folk blitt flinkere? Eller er det bare at de menneskene som er best representert på forum er de som er interessert i å lære mest mulig og drive aktivt med hundene?

He he Samme tenkte jeg.

Jeg holder ikke på med blodspor, men NBF-bruks. Der er det vel en definitiv nedgang i antall deltakere. Folk har blitt latere og vil heller holde på med sporter som ikke inbefatter bruk av egen kropp i like stor grad, inne i oppvarmede haller <_<

Skrevet

Pito elsker å spore, skikkelig flink er hun også. Men hun skjønner ikke vitsen med å følge blod, mine spor er mye mer spennende.

Når jeg finner frem sporselen, går i skogen med henne og f.eks pappa løper og gjemmer seg så står hun og hyler :ahappy: Vil spore.Er vel mer en slags rundering vi trener, men hun går sjeldent på overvær, bruker nesen flittig

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...