Gå til innhold
Hundesonen.no

schæferhund


viking

Recommended Posts

Har en Schæfer hannhund på 3,5 år nå. Har har blitt masse sosialisert opp igjennom med folk, by, land , bil ting som faller i gulvet og bråker, ja alt en valp skal oppleve. Han er stort sett ikke redd for noen ting. Men har et fryktelig irriterende problem. Når vi er på tur og han går i bånd og vi treffer folk oppfører han seg ufattelig idiotisk noen ganger.(dette er ikke alltid). Han boffer og bjeffer og oppfører seg truende overfor de vi eventuelt møter. Visst han går løs og jeg ikke rekker og kalle han inn visst det kommer folk løper han gjerne mot dem og hopper og slår med frambena i bakken og boffer og bjeffer. Folk blir jo livredde..

Han gjør jo aldri noen noe og visst vi er så heldige å treffe noen som ikke er redde og gjerne sier hei til han så gjør han det samme men gir seg så fort han kan komme bort til dem og hilse. Møter vi noen som er redde når han oppfører seg sånn så gjør han det samme med dem om han bare får hilse, men det er jo ingen som vil hilse på det monsteret når han oppfører seg sånn verken om han er i bånd eller ikke.

Har pratet med en del om dette og det er så deilig å treffe folk som har hatt schæfer selv for veldig mange av dem sier at dette er en schæferting så det er ikke unormalt. Og jeg har selv også sett flere som er på akkurat samme måte.

Han er ikke noen utstillingshund så han går på plass vår vi er på tur og fokuserer ikke på draing, hadde han vært utstillingshund og fokusert på denne trekkingen hadde jeg kanskje trukket en tråd til at dette kunne være en av tingene som spillte inn når han møtte folk. For da jobber han og vil fjerne de som er en forstyrrende faktor..? Jeg vet ikke, men er det noen som har det på samme måten er kanskje kan fortelle meg litt om hvorfor han er sånn. og hva jeg eventuelt kan gjøre med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen som skrev inn et innlegg til meg, men jeg fikk ikke lest det. Det kom på en annen måte enn dette. Det kom opp i et annet vindu. Flott om du kunne sende det en gang til.

God Påske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Du har sikkert fått en privat melding. Gå opp på den verktøy linjen hvor logg inn/ut. Helt til høyre der står det antaglivis: 1 ny melding. Trykk der og du vil se meldingen igjen :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Heisann...er ikke så veldig inne på dette,men for meg høres det ut som om din hund inviterer til lek, studerer du to hunder som er i lek..kanskje den ene ikke vil..så tar den andre og hopper og "slår" med forbeina. For meg hørest det ut som det. Studer halen neste gang,logrer han.. også??? .. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han grei med folk ellers, kan dette være en lei uvane som bare har "blitt med" fra unghundtid og inn i voksentiden - der hvor den egentlige årsaken, at han faktisk har reagert på folk som han synes er skumle, kan være "glemt", men hvor atferden henger igjen.

En god del schäfere kan ha sterke tendenser til å prøve å "forhåndsskremme" mulige skumle saker. Det er mye lyd... men lite som egentlig ligger bak. Men det hjelper lite, når det er både folk og fe som kan bli vettskremt.

Det du beskriver, er jo at du har en hund som jeg oppfatter som i utgangspunktet usikker på folk som kommer mot dere? Jeg antar at du kjenner til dette med retning som utslagsgivende for hvordan endel hunder reagerer. Samtidig høres det ut som på din beskrivelse at den er såpass at den "gledelig lar seg overraske" når noen ikke er redd ham. Det som er synd, er jo at usikre og redde mennesker bare BEKREFTER slike hunders oppfatning av møtende folk som en mulig trussel.

Og så har det MYE å si hva du gjør - om du ufrivillig eller ikke har forsterket atferden gjennom måten du reagerer på - eller ikke reagerer. Hunder med sterk flokkdrift, som schäfere gjerne har, vil i utsatte situasjoner oppfatte ALT som eier gjør som støtte - at du "er med på det", selv om du kanskje prøver å dra hunden unna, eller på andre måter stoppe den, eller kjefter på den i ettertid til og med.

Men er den tre og et halvt år, må den da ha holdt på med dette lenge? Og du har ikke fått stopp for det? Jeg ville kanskje si at du er lovlig seint ute til å lære denne hunden å ha positive forventninger... siden det kanskje også ligger litt genetisk, siden du mener den ble brukbart sosialisert. Og så har du latt den få gjøre det i noen situasjoner, hvor den har vært løs; da har den også "lært" seg en strategi for å takle det han synes er skummelt.

Da tror jeg "gode råd" her inne vil gavne lite, siden du ikke har nådd frem før med det jeg antar du har gjort? Det ER ikke lett, men det blir ikke lettere av å vente til hunden er solid etablert med uvanen heller og har gjort det til et mønster.

Derfor: Kom deg til en god hundetrener med en solid porsjon realisme og kunnskap om schäferhund, eventuelt dra en helg opp til Terje Østlie og hans kurssenter på Elverum. Å ha en slik hund er lite morsomt, antakelig mindre morsomt for hunden til og med - den gjør jo ikke dette for moro skyld. Siden det virker som han er "ferdig" når han har varslet/stoppet folkene, så kan det være brukbare muligheter for å rette opp igjen dette, skulle jeg tippe - iallfall ut fra din nåværende beskrivelse.

Noen av de "mykeste" positivistene vil nok kanskje mene at du skal kunne snu hunden helt rundt, og tro at alle bare er hyggelige og bli helt ånds flatcoated i holdningen - men det tror jeg kan ta lang tid, fordi du starter så seint, og hunden allerede har trent seg lenge opp i dette... Lærer du å beherske situasjonen, hva DU ikke skal gjøre, og får hjelp til å få en mye lydigere hund (lydighet kan være en god måte å "løse" situasjoner på), så vil hunden også erfare at "jammen dette virker jo, dette også".

Men du kan risikere avlivningskrav, eller at noen går på hunden din. Husker jeg snakket med en fyr som jeg innså i løpet av samtalen (som ble kort) var svært lite sympatisk. Han var hundeeier og naturglad selv, men fortalte da helt uten å angre at han hadde blitt så rasende på en vennlig men udressert retrieverunghund som hoppet opp og veltet den lille datteren hans, at han sparket solid til hunden - og i tillegg hadde dratt til eieren. Og får hunden din en slik episode, så tror jeg løpet blir kjørt - det er liksom den ultimate bekreftelsen på noe denne hunden har "ant" hele tiden... at før eller siden så ER det faktisk et ondt menneske som kommer mot dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så har han ikke holdt på med dette så lenge, og som tidligere skrevet så er det et mindretall mennesker han oppfører seg sånn med, og det blir faktisk færre og færre.. Jeg har lukt ut en del av de han har hatt truende adferd mot og dette går i mange tilfeller på mennesker med hatt eller lue som gjerne er mørke og har skjegg eller på en eller annen måte går rart og har en rar holdning. Dette kan selvfølgelig bare være noe jeg tror jeg observerer, men det går også helst på menn. Når han går tøs og dette skjer så kan jeg telle på en hånd og halvparten av fingrene de gangene jeg ikke har klart og kalle han inn igjen, ellers så gir han et par boff, MEN han rekker ikke å hoppe mot dem før han kommer på plass.

Han er ellers en meget lydig og velldressert hund, og i mange situasjoner når han går fri ved foten og vi møter folk så enser han dem ikke engang. Virker i mange tilfeller som at bånder leder til sterkere selvtillit uten at jeg vet om dette har noe å si, men regner med det. Jeg lar han jo aldri hilse på andre hunder når han er i bånd ettersom jeg har dår lig erfaring med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da høres det jo ut som noe helt annet enn det du skrev først, som det så ofte gjør når man beskriver ting skriftlig :o

Det ER nok en eller annen utrygghet som ligger under, at det er noe som gjør at han føler disse folkene som en trussel. Og så velger han å si fra.

Kjenner flere hunder som vurderer ting som ikke nødvendigvis er "usikre" eller "redde"; som anser menn som potensielt skumlere enn damer og barn og som kan reagere på dem med en spesiell atferd, som for eksempel de som beveger seg brått mot dem, som gjør "noe rart" i forhold til forventet fra hundens side bygd på erfaringene generelt (som at en som er ute og går på normalt vis, plutselig stopper, begynner å se seg om, se på hunden, virker "rar").

Det du kan kanskje si, er at han reagerer litt for fort - at han er litt for "skarp", altså at han velger å gå ut og bjeffe eller prøve å stoppe dem/advare dem FØR det egentlig er noen "grunn". At han har litt for lav terskel til å gå fra å "tenke" at de er en potensiell fare til at han faktisk gjør noe med det.

http://www.renolen.no/birgit/analyse/analyse.htm

Disse to punktene her kan kanskje være noe der, kanskje vel egentlig det første?

punkt 10. Terskelverdi flukt/angrep: Hvor sterk trussel må til for å utløse flukt eller angrep.

punkt 16. Skarphet: Refleksreaksjon mot trussel som kommer brått på innenfor indre revirgrense (4 meter).

Noen hunder vil reagere "for tidlig", altså ha en lav terskelverdi, før de går mot i det man kaller "angrep" (som "bare" kan være bjeffing), uten å legge så mye tyngde i det - det kan være relativt lettstyrt.

Det du kanskje kan vurdere, hvis han er så lydig som du sier, er jo å jobbe med å få ham til å "rapportere" til deg dersom han blir utrygg på noe - at han skal til deg først, komme og "melde fra" at nå er det en han synes er skummel. Dette er vel noe man jobber inn på positiv og kontrollert måte; det skal bli et hyggelig alternativ for hunden - som kanskje heller ikke "liker" å måtte være på vakt.

Bånd kan virke på samme måte - det kan ENTEN være at du "signaliserer" noe med båndbruken din (for mange hunder er bånd som strammes = fare nærmer seg), at du selv blir litt på vakt (stor smitteeffekt), ELLER at han føler den ekstra støtten som du gir i den andre enden så han TØR å si fra. Hvis du sier at han ikke har gjort dette før, så ville jeg faktisk tippe at det er først nå han virkelig TØR si fra og prøve å stoppe ting han kanskje har hatt litt grugg mot før?

Og så kan det jo fremdeles være noe i måten du reagerer på - at hvis du kaller inn litt "skarpt" eller "hardt selv", at det kan få ham til å gjøre litt ekstra ut av det? Det enkleste er vel å ha radarøyne og venne seg til å ha et halvt øye rundt om - og kalle ham inn FØR det er noe, eller be ham om å gjøre noe ANNET (gå fot, gå med kontakt med deg) eller få ham i et positivt modus.

Uansett.... så hadde jeg likevel fått noen til å se på det. Hunder kan fortsette å endre seg ennå til de er mye eldre enn ham mentalt - kanskje du kan få et større problem om et år, ikke sant, når han virkelig tør å MENE det som nå "bare" er bjeffing.

Dessuten er det for ****** "reklame" for rasen med en hund som utagerer i bånd og en eier som ikke kontrollerer det... og det er synd hvis det egentlig er en grei hund med en teit vane/mønster. Siden du mener du har god kustus på ham ellers, så er det jo "bare" å skjerpe den - da skal du jo kanskje ha et godt grunnlag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...