Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor


Ida:)

Recommended Posts

Skrevet

Jeg her begynt å trene blodspor med min 11 mnd gammel Dachs. Er vedlig gøy forresten.. Men så lurer jeg på hvor lenge det burde gå mellom hver gang?

Takk på forhånd :ahappy:

Skrevet

Hei!

Så gøy at du har begynt med blodsportrening! Det er en kjempekjekk aktivitet og du og hunden lærer å samarbeide på en flott måte.

Det er litt individuelt hvor ofte du bør trene; noen går lettere lei enn andre. Jeg la spor en gang i uka i starten og deretter hver 14 dag og nå etter at han ble godkjent ettersøkshund en gang i måneden.

Det viktigste er at hunden trives med oppgaven og lykkes hver gang. Dersom det blir for vanskelig kan han gi opp og da mister han motivasjonen til å spore. Kvalitet foran kvantitet; legg opp sportreningen slik at hunden har utbytte av det og at han lærer noe i stedet for å gå mange spor som kanskje hunden ikke helt skjønner bæret av fordi han ikke er moden for oppgaven.

Ikke tren oftere enn en gang i uka i alle fall! Lykke til med treningen. Du kan titte innom hjemmesida mi om du vil; den tar for seg sportrening fra A til Å.

Skrevet

Takk for svar.. Ja, det er virkelig gøy.

Hun er veldig vilter og litt "gal" tilvanlig. Så jeg trodde hun ikke skulle skjønne noe av det, og bare vimse rundt. Men når hun lukta blodet, ble hun veldig rolig. Og følgte sporet i rolig temop, men var selfølgelig mye på bærtur. Det hadde jeg ikke trodd. Var så merklig å se.

Skrevet

Hvorfor skal man ikke trene oftere enn en gang i uka? Forutsatt at det er "kvalitetstrening"?

Skrevet

Går man for fort fram så er faren der at man skummer gjennom de ulike øvelsene og så lærer hunden ikke skikkelig. Jeg mener at man skal lære inn ett og ett moment for at det skal festes godt hos hunden. "Skynde seg langsomt" har jeg stor tro på. Den skal jo lære å løse de ulike oppgavene selvstendig uten inngripen fra fører. Har man for stor progresjon så tror ikke jeg det blir så godt som om man tar det litt mer piano.

Men - dette er min personlige mening! I tillegg kan man jo risikere at hunden går lei og da sliter man for å få fart i motivasjonen igjen. Dette er jo svært individuelt og man må selv finne ut hva som fungerer for seg og sin hund såklart!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...