Gå til innhold
Hundesonen.no

Deco


deco
 Share

Recommended Posts

Min herlige lille bamse, min aller beste venn! Du gikk bort så alt alt for tidlig! ;)

Vi har opplevd mye den korte tiden du har vært her, og du har satt noen kraftige spor igjen etter det. 4 måneder gammel var du på ditt første valpeshow, etter det bare ballet det seg på og litt over 2 år gammel var du blitt champion.

i25334885_50610_2.jpg

DSCN6828.JPG

Vi hadde mange problemer sammen du og jeg, til tider lurte jeg på om jeg hadde kompetanse nok til å ta vare på deg slik du fortjente, men vi fikk ting til. Overraskende nok klarte vi å karre oss ut på agilitybanen, og enda mer forbløffende, etter en fiasko av en tissedebut fortsatte vi med å ta opprykket til klasse 2 i løpet av en uke. ;)

agilitytrening.JPG

Du hadde din egen måte å gjøre ting på. Det beste du visste var å få snuse rundt i gode dufter. Du lærte meg hvor lite jeg visste om trening, lokkemetoden, hvordan polvotter ikke liker negativ forsterker og hvor fantastisk klikkertrening er.

Frem til du var et år gråt du hver dag når jeg drout og du måtte være sammen med resten av familien, og hele livet ditt viste du en virkelig glede da jeg kom hjem, uansett om jeg bare hadde vært å hentet posten. Kommer aldri til å glemmde en dag i mars da vi kom hjem fra kurs, du regelrett hylte av glede, klarte ikke stå på fire, klarte ikke stå på 2, i flere minutter klarte du ikke beherske deg pga din glede.

Men desverre tok sykdommen overhånd og vi følte du hadde hatt nok smerte. Du var ikke den samme, og det måtte så alt for mange medisiner og operasjoner til for at du skulle bli bra. :D

i176245491_72033.jpg

Det er tomt her nå. Ingen polvott som hopper til på morgenen for at jeg ikke skal tråkke på han når jeg går ned fra senga, ingen Deco som tripper over stuegulvet fornøyd med å bare være her, ingen irriterende bjeffing når det kommer folk på døren (eller bare en lyd utfor). Jeg savner det så, alt sammen. Savner den lille hvite uinteresserte sprettballen som jeg faktisk klarte å få en liten treningsnarkoman ut av. Gutten som ledet meg inn i en verden jeg ikke ante om, hundeverden. Han jeg tok med meg på både utstillinger og agilitykonkurranser, mye for gleden å være med på ting, men mest for å lære han at andre hunder i nærheten betyr at ting er gøy. Vi hadde bare såvitt startet, begynt å få ting til. Det var så mye mye mer vi skulle teste ut, bare vi to. Men smertene var for mye for deg, du hadde det ikke godt lille venn. Håper du har det supert der du er nå, det fortjener du virkelig.

Livet blir aldri det samme uten deg Deco! Ingen kan nå eller noen sinne målbinne seg med deg. Du var simpelten best!

i165250751_55041.jpg

DSCN9364.JPG

070301.deco%20paa%20tur%20ved%20elven%20(12).JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...