Gå til innhold
Hundesonen.no

Å finne hunden for Pappa..


Mud

Recommended Posts

Som mange vet skal Pappa få seg hund og jeg er naturlig nok koblet inn i jakten. Pappa vil ikke ha valp, han vil ha voksen hund, og det er vi begge enige om at er lurt.

Vi har snakket om raser og sett på nydelige og greie hunder men min kjære far finner alltid noe negativt uansett hvor perfekt hunden måtte være..Grunnen? Han vil ha en jack russel terrier...

Helt siden han møtte Jonas for 10 år siden har han pratet om at han ønsker seg en sånn..det har blitt spøkefullt sagt i familien at Jonas er det barnebarnet han er mest opptatt av. Misforstå meg rett: han er en flott bestefar som tar med barnebarna på flere dagers sykleturer med teltovernatting etc men han er veldig opptatt av hvordan det går med Jonas til enhver tid :rolleyes:

Jeg har vel mer eller mindre lagt inn veto og sagt at en slik en får han ikke lov å få.. Det er altfor mye skrot i rasen blitt og det ER en krevende rase. Han så jo bare solskinnsiden til Jonas under oppveksten og ikke all arbeidet vi la ned i å få en såpass velfungerende og trivelig hannhund.

Nå har jeg resignert og innsett at han aldri vil finne en hund av en annen rase som han liker godt nok - han er hjelpesløst fortapt - og jeg har sagt meg villig til å hjelpe han.. Han har tross alt hatt hund før og jeg tror nok han kan takle en liten kjøter hvis han virkelig vil.

Men dette er ikke lett...

Jeg startet med å si i fra til en oppdretter av rasen og be de holde et lite øye med om de hørte om trivelige JRT som skulle omplasseres. De har fortsatt ikke hørt om noen.. Pappa har selv ringt på et par stk på Finn.no men de blir borte med en gang og jeg er ikke sikker på at det er veien og gå..

Nå har jeg sendt mail til valpefomidleren i raseklubben og bedt om hjelp der.

Noen flere ideèr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. En velfungerende VOKSEN jrt er nok ikke det enkleste å få tak i, nei. De fleste jrt som omplasseres blir vel plassert bort netopp fordi de ikke fungerer?? Er det ikke da enklere med en valp man kan gi sine egne problemer istedenfor å overta andres?

Et alternativ kunne kanskje være å spørre en oppdretter du har tiltro til om de har muligheten til å ha valpen litt lenger hos seg? PÅ den måten kan oppdretter hjelpe til med den vikitge sosialiserings- perioden, stuerenhets- treningen osv. Dersom det er dette han vil unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. En velfungerende VOKSEN jrt er nok ikke det enkleste å få tak i, nei. De fleste jrt som omplasseres blir vel plassert bort netopp fordi de ikke fungerer?? Er det ikke da enklere med en valp man kan gi sine egne problemer istedenfor å overta andres?

Et alternativ kunne kanskje være å spørre en oppdretter du har tiltro til om de har muligheten til å ha valpen litt lenger hos seg? PÅ den måten kan oppdretter hjelpe til med den vikitge sosialiserings- perioden, stuerenhets- treningen osv. Dersom det er dette han vil unngå.

Han er - som meg - ikke overvettes begeistret for valper og valpetiden.. :ahappy:

Det er jo faktisk fine hunder som blir omplassert pga endret livssituasjon, allergi etc og det er en av de vi håper på å snuble over. Men det er ikke til å legge under en stol at det stort sett er problemhunder av den rasen som blir omplassert.. det er derfor jeg er skeptisk til finn.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere idéer:

- Har dere undersøkt om det er noen oppdrettere som skal sette noen på fôr?

- Har dere undersøkt i Sverige? Det er som regel langt flere oppdrettere av de fleste raser der.

- Hva med å også lete etter dansk-svensk gårdshund og parson russell? (Selv om det sikkert ikke er noe lettere å finne gode, voksne omplasseringshunder av de rasene heller)

Men hvis man ser på den kjappe økningen i JRT de siste årene, skulle jeg tro at det kommer til å bli en god del flere til omplassering i løpet av de neste par årene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt på Parson russel ja...De er jo tross alt mer eller mindre samme rase og det bør være enklere å finne sunne individer i den varianten. DSG er jeg ikke kjempebegeistret for av en eller annen underlig grunn.De kan kanskje ligne litt på avstand og på bilder men de har ikke samme utykket og personligheten som en JRT har.. Pappa er ikke lettlurt :ahappy: Sverige var en god ide! Skal titte litt over grensa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt på Parson russel ja...De er jo tross alt mer eller mindre samme rase og det bør være enklere å finne sunne individer i den varianten. DSG er jeg ikke kjempebegeistret for av en eller annen underlig grunn.De kan kanskje ligne litt på avstand og på bilder men de har ikke samme utykket og personligheten som en JRT har.. Pappa er ikke så lettlurt Sverige var en god ide! Skal titte litt over grensa!

En parson har lik personlighet som en JRT. Det eneste som er forskjellen er at de er høybeinte og ikke har det dvergpreget en JRT har - noe mer enn det er det ikke :ahappy:

Men har du ikke mulighet til å spørre noen om de vil ta over i valpetiden? Ta den første fasen, trene sosialisering og mer?

Finner du noen som kan det i nærheten, kan jo du og faren besøke den ofte.

Mange oppdrettere og kenneler gir som regel bort de hundene som ikke skal brukes i avl lengre. Da er det bare pågrunn av plassen de gir dem bort og som regel ikke personligheten og adferdsproblemer. Og har de blitt avlet på har de som regel ingen helseproblemer heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der er jeg skeptisk til... aner ikke hvorfor..synes faktisk det er litt rart at den ikke har rabiesvaksine hvis den er såpass gammel som den ser ut til. Det er noe der jeg ikke helt liker..

En parson har lik personlighet som en JRT. Det eneste som er forskjellen er at de er høybeinte og ikke har det dvergpreget en JRT har - noe mer enn det er det ikke :ahappy:

Jeg vet, derfor Parson er aktuell i motsetning til DSG som mange anser som å være ganske like. Sassy til Belgerpia er en ypperlig ambassadør for rasen og jeg kan se for meg at Pappa ville elsket en slik en som henne.

Men har du ikke mulighet til å spørre noen om de vil ta over i valpetiden? Ta den første fasen, trene sosialisering og mer?

Finner du noen som kan det i nærheten, kan jo du og faren besøke den ofte.

Hvis det finnes mennesker som er så gale at de frivelig påtar seg jobben med å oppdra en sånn liten terriersak for så å gi den fra seg så finnes de ikke i omgansgkretsen min i hvertfall *ler* Tror den der kan bli vanskelig..

Mange oppdrettere og kenneler gir som regel bort de hundene som ikke skal brukes i avl lengre. Da er det bare pågrunn av plassen de gir dem bort og som regel ikke personligheten og adferdsproblemer. Og har de blitt avlet på har de som regel ingen helseproblemer heller!

Det er en lur tanke...kanskje jeg skal sende mail til valpeformidleren i Parsonklubben og? Det er akkurat en slik hund han er ute etter. En frisk og trivelig hund som rett og slett trenger et nytt hjem. Det kan vel ikke være sååå umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det finnes mennesker som er så gale at de frivelig påtar seg jobben med å oppdra en sånn liten terriersak for så å gi den fra seg så finnes de ikke i omgansgkretsen min i hvertfall *ler* Tror den der kan bli vanskelig..

Ei jeg kjenner hadde valpen sin til ei dame den første valpeperioden. Så, noen kan faktisk gjøre det da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i landet du bor.

Men hva med å legge inn ett ønske hos Charlottes omplassering (trondhjem) virker som om den dama både er dyktig og seriøs

Og hva med FOD, vet at en del eldre mennesker som ikke orker mer. Gjerne velger å la FOD omplassere hundene sine

Lykke til i allefall

Jeg bor i Trondheim, og har vært på besøk hos Charlotte's omplassering. Og hun er som du sier - Dyktig og seriøs!

Hundene som kommer inn blir evaluert av adferdsspesialist (eller hva det nå heter) og har de eventuelle problemer så prøver de ikke å sjule disse ved å utlate det, men de skriver hva hver enkelt hund behøver - og de prøver å bli kvitt problemadferd, om det er noen.

Søskenbarnet mitt måtte sende sin jakthund dit, da hunden ble for krevende.

Så Charlotte's omplassering sørget for et nytt og fint hjem ved tromsø (eller var det bodø) der han nå brukes til det han elsker - Jakt!

Hvis du leter etter en hund hos Charlotte, kan du snakke med noen som bor oppi trondheim og ber de om å "evaluere" hunden - noen som kan fortelle deg godt og ondt om hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du at du noensinne vil finne rette hunden? Høres ut som en utakknemlig jobb.... sukk.

Hvis faren din er såpass pirkete og sær, ikke vil ta arbeidet med valpetid eller denslags, og likevel har så sterke krav, som det virker som i stor grad også er utseendefiksert (siden han ikke vil ha parson liksom, som er suverent kule hunder) - og antagelig ser for seg den ENE veltilpassede, veltrente jacken som han kommer til å måle den nye hunden opp mot, så spørs det... slik jeg ser det. Gledesdreper vettu!

Vil han EGENTLIG ha en hund - som godt kan bli helt annerledes enn drømmehunden Jonas - eller vil han egentlig ha JONAS? En annen jack kan uansett bli en stor skuffelse, og det er iallfall ikke noe hyggelig for hunden.

Må faren din ha hund? Kan han ikke heller være barnevakt iblant? Jeg ville alltid vært skeptisk med å solgt hund til noen som har et SÅ sterkt bilde av hunden "han vil ha" i hodet, fordi det ikke er lett for noen av partene - slik du også er inne på. Men så ville jeg heller aldri ha kvittet meg med en veltilpasset og grei hund heller da... og de gode hundene pleier det ofte å gå rimelig greit å få "omsatt" til noen innen familie-/ vennekrets for de fleste eiere som er så bevisste som du ønsker at de skal være :)

Jeg reagerer ikke noe på annonsen med denne hunden, hva er unormalt med en ikke-rabiesvaksinert hund liksom? Har kjente som tok med seg bikkja si fra opphold i England, og den var ikke rabiesvaksinert heller. Ring og prøv, men antagelig er den vel solgt forlengst. Men kanskje England eller Irland faktisk KAN være en mulighet - hvis du kjenner noen der, som kanskje kan hjelpe deg? Der KRYR det jo av jacker i alle varianter. Alternativet er å skru atskillig ned på kravene kanskje, i forhold til papirer og denslags, og sjekke rundt i "stallmiljøer" og andre papirløse saker her og der.

Men vil faren din KLARE en omplassert jack? En godt oppdratt hund kan godt skli ut hos nye eiere, hvis den er en så artig liten opportunist som de kan være, jackene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel DSG han ikke ville ha? Parson nevnes jo som et høyst aktuelt alternativ. Og når jeg tenker meg om, var det vel Loke som ikke hadde sansen for DSG? Og det var vel også Loke som ikke likte jacken på finn.no. Kanskje det er Loke som er den mest kravstore her :) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du at du noensinne vil finne rette hunden? Høres ut som en utakknemlig jobb.... sukk.

Hvis faren din er såpass pirkete og sær, ikke vil ta arbeidet med valpetid eller denslags, og likevel har så sterke krav, som det virker som i stor grad også er utseendefiksert (siden han ikke vil ha parson liksom, som er suverent kule hunder) - og antagelig ser for seg den ENE veltilpassede, veltrente jacken som han kommer til å måle den nye hunden opp mot, så spørs det... slik jeg ser det. Gledesdreper vettu!

Pappa vil ha Parson han, det er jeg som ikke vil "ha" dansk svensk gårdshund.Pappa har vel ikke hørt om rasen engang, men jeg tror neppe han liker den like godt som terrierdyrene til tross for at mange mener den "ligner". Nå er det forsåvidt ikke jeg som skal ha hunden men :)

Vil han EGENTLIG ha en hund - som godt kan bli helt annerledes enn drømmehunden Jonas - eller vil han egentlig ha JONAS? En annen jack kan uansett bli en stor skuffelse, og det er iallfall ikke noe hyggelig for hunden.
Der har du grunnen til at jeg ikke ville han skulle ha en jack i utgangspunktet..den vil nok bli sammenlignet med Jonas.. Ikke helt heldig. Men samtidig: jeg trodde ingen annen svarting kunne måle seg med min forrige når det kom til personlighet, men det tok bare et par dager før jeg mente det samme om Loke. :P Hovedgrunnen til at vi leter etter en voksen hund er fordi man tross alt vet litt mer hva man får. I hvertfall i en rase hvor avlen har tatt så til de grader av. Mange mennesker omplasserer hyggelige og veltilpassede hunder, min far gjorde det selv i sin tid da moren min brått ble allergisk i godt voksen alder. Nå har de vært skilt i 5 år og han er moden for en ny hund.

Må faren din ha hund? Kan han ikke heller være barnevakt iblant? Jeg ville alltid vært skeptisk med å solgt hund til noen som har et SÅ sterkt bilde av hunden "han vil ha" i hodet, fordi det ikke er lett for noen av partene - slik du også er inne på. Men så ville jeg heller aldri ha kvittet meg med en veltilpasset og grei hund heller da... og de gode hundene pleier det ofte å gå rimelig greit å få "omsatt" til noen innen familie-/ vennekrets for de fleste eiere som er så bevisste som du ønsker at de skal være :P

Pappa har ønsket seg egen hund i en årreke og planlagt dette nøye i flere år. Han har ikke et impulsivt ben i kroppen den mannen, på godt og vondt. Ja, jeg synes det er på tide at han får seg en hund nå som han endelig har bestemt seg for at tiden er moden.. Han blir nok en flott og tålmodig hundeier til den rette hunden.

Jeg reagerer ikke noe på annonsen med denne hunden, hva er unormalt med en ikke-rabiesvaksinert hund liksom? Har kjente som tok med seg bikkja si fra opphold i England, og den var ikke rabiesvaksinert heller.

Jeg vet ikke hva det er..det er noe med den messinga om omrkuren i forbinnelse med import etc.. Hunden må jo være relativt nyimportert..nja..skeptisk..det er noe der uten at jeg helt kan sette fingeren på det. Jeg er nok like kresen som pappa :P

Men kanskje England eller Irland faktisk KAN være en mulighet - hvis du kjenner noen der, som kanskje kan hjelpe deg? Der KRYR det jo av jacker i alle varianter. Alternativet er å skru atskillig ned på kravene kanskje, i forhold til papirer og denslags, og sjekke rundt i "stallmiljøer" og andre papirløse saker her og der.
God tanke... desverre kjenner jeg ingen hundefolk i de aktuelle landene (bare normale folk *flir*) og hunden må evalueres nøye..

Men vil faren din KLARE en omplassert jack? En godt oppdratt hund kan godt skli ut hos nye eiere, hvis den er en så artig liten opportunist som de kan være, jackene.

Godt spørsmål.. jeg tror nok sannsynligvis det. Han er god til å høre på råd..men jeg er altså ikke helt sikker på om han virkelig skjønner hvordan de kan være. Men på den annen side: han fikk forrige tispa mi til å gå pent i båndet på første tur. Jeg måtte jobbe i to måneder *ler*

Uansett: han har good tid. Og jeg tror nok den rette hunden finnes der ute et sted. Vi må bare finne den :P

Nå var det vel DSG han ikke ville ha? Parson nevnes jo som et høyst aktuelt alternativ. Og når jeg tenker meg om, var det vel Loke som ikke hadde sansen for DSG? Og det var vel også Loke som ikke likte jacken på finn.no. Kanskje det er Loke som er den mest kravstore her :P ?

Haha! Jepp..du har helt rett ;) Jeg er ikke lysten på at han skal ende med feil jrt eller en dsg :P

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk helt surr i hvem i familien som ville eller ikke ville ha hva er til slutt, later det til.

Noen ganger kan man, som engasjert og mer enn normalt aktivt eier, kanskje stille for høye krav - så kanskje du skal se om faren din kanskje ikke trenger samme høye lista?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du /dere virker en smule kresne ja :rolleyes: Det er ikke lett å finne "en perfekt omplasseringshund.

Denne kom netopp inn på Finn. Dere kan jo ta en titt:

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...=2&tot=5160

Denne er vel heller ikke perfekt. Regner med at den er kastrert grunnet sterke kjønnsdrifter m.m, men det kan jo være medisinske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du /dere virker en smule kresne ja :rolleyes: Det er ikke lett å finne "en perfekt omplasseringshund.

Denne kom netopp inn på Finn. Dere kan jo ta en titt:

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...=2&tot=5160

Denne er vel heller ikke perfekt. Regner med at den er kastrert grunnet sterke kjønnsdrifter m.m, men det kan jo være medisinske grunner.

Så den og har sendt nr til Pappa ;) Den har nok hatt sine ting så lenge den er kasterert men samtidig er den bare 14 mnd.. Litt tidlig å kalle den en "problemhund", sannsynligvis er den bare inne i en ekstremt atal periode. Been there, done that :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående hunden som var importert fra Irland. Hunder derfra skal ikke rabiesvaksineres, og det han skriver om markkurer og vaksiner er helt riktig gjort ut ifra gjeldene regler. Det er faktisk et tegn på at mannen har gjort alt riktig, og er opptatt av at hunden skal være frisk og helsemessig sunn. Hvis ikke det er godt nok, så vet ikke jeg... Om han er nyimportert: so what? Kanskje de flyttet fra Irland for en liten stund tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående hunden som var importert fra Irland. Hunder derfra skal ikke rabiesvaksineres, og det han skriver om markkurer og vaksiner er helt riktig gjort ut ifra gjeldene regler. Det er faktisk et tegn på at mannen har gjort alt riktig, og er opptatt av at hunden skal være frisk og helsemessig sunn. Hvis ikke det er godt nok, så vet ikke jeg... Om han er nyimportert: so what? Kanskje de flyttet fra Irland for en liten stund tilbake?

Jeg vet om importreglene..jeg har akkurat importert en valp selv. Synes det er litt underlig at man tar seg bryet med å importere en hund fra Irland for så å selge den - uregistrert (og forsåvidt uten "gyldig" pass for særlig mange land) - for 6000,- og at han poengterer den markkuren og vanlige vaksiner så voldsomt.. blir som når man reklamerer fryktelig for at foreldredyrene er HD frie liksom. Det skal være en selvfølge... Som sagt..det er noe i den annonsen som gjør meg litt for skeptisk. Sannsynligvis flere små ting sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...