Gå til innhold
Hundesonen.no

Opp i sofan


Huldra

Recommended Posts

Jeg har et noe merkelig problem, muligens fordi jeg har en noe merkelig hund. Fra Tulla var valp, har hun fått opp i sofan. Overalt i sofan, ingen spesiell plass. Så bestemte jeg meg en dag da hun var ca 10mnd, at fra nå av skulle hun bare ligge på et teppe jeg hadde lagt i sofan (tanken var å begrense hundehår og skitt, og å kunne ta bort teppet så hun ikke fikk oppi når vi hadde masse besøk). Jeg bestemte meg for at hvis hun prøvde å hoppe opp i sofan andre steder enn teppet, skulle jeg si nei, evt ta henne ned, og lede henne til teppet. Men Tulla prøvde aldri det, hun la seg bare på teppet. Saken var jo grei den! :D

Men så..

så har hun i det siste (de siste par mnd) begynt å "spørre om lov" for å få oppi sofan, på teppet altså (ikke andre steder). Da står hun ved teppet, og legger hodet på det, og ser spørrende meg på, eller tomt inn i sofan. Jeg har klappet på teppet, eller sagt ja, og så har hun hoppet oppi. Det viste seg å være et skudd i foten, for nå tror hun tydeligvis at det er en ny regel; at hun må spørre om lov! <_< Så hun står og piper og piper og maser og hyler for å få opp på teppet i sofan (sofan hun alltid har fått oppi og jeg aldri har gitt begrensninger på, slik jeg har forklart)! Jeg sluttet derfor å si ja, eller klappe på teppet, og roser bare når hun hopper oppi av seg selv. Hun hopper oppi frivillig ca halvparten av gangene, ellers står hun og maser for så å gå og legge seg et annet sted. Men det fungerer utrolig dårlig for meg å bare rose når hun hopper oppi selv, og jeg har holdt på med denne metoden i ca en mnd. Hun skjønner jo ingenting mer nå, en mnd med denne "treningen", enn hun gjorde da vi begynte. Hvor lenge må jeg holde på med dette tullet (før jeg slutter)? Og har noen noen gode (merkelige) tips til en noe merkelig hund? :)

Og kan noen forklare meg hvor Tulla har sporet opp disse standard-reglene for hund?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har vel lest skikk og bruk for hunder, da.... :) Legg en godbit oppi der, så hun må hoppe oppi for å få tak i den, da vel. eller et tyggebein.

Hvis det ligger noe i sofan hun vil ha (bein, ball) så hopper hun enten oppi og tar det, eller så står hun og syter og maser, fordi hun kan jo ikke hoppe opp i sofan for å hente det hun vil ha.. :rolleyes: Eller så syter hun og maser først, og så hopper hun oppi (men da får hun vel forsterkning for å mase, eller?) Jeg vil jo ikke ha noe stimulikontroll på dette, jeg vil bare fortelle henne at det er greit å hoppe opp i sofan (på teppet) hele tiden, uansett.

(Skulle forresten gjerne gitt boken om skikk og bruk for hunder til flere hunder jeg kjenner, og jeg tror ikke Tulla har lest alle kapitlene.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men er ikke dette et luksusproblem? Jeg veit om flere som heller vil ha en hund som din, enn hunder som mine (som mener at folk i sofaen er en bagatell, og velter seg mellom de selv om det egentlig ikke er plass *flirer*)

Tar det ikke 2 sekunder å se på hunden og si "Værsågod"?

Om du syns du må gjøre noe med det, kan vi godt byttelåne en stund? Mine hunder må gjerne lære seg at de må spørre om lov først, så kan jeg avlære din hund å gjøre sånt? hehe :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men er ikke dette et luksusproblem? Jeg veit om flere som heller vil ha en hund som din, enn hunder som mine (som mener at folk i sofaen er en bagatell, og velter seg mellom de selv om det egentlig ikke er plass *flirer*)

Tar det ikke 2 sekunder å se på hunden og si "Værsågod"?

Om du syns du må gjøre noe med det, kan vi godt byttelåne en stund? Mine hunder må gjerne lære seg at de må spørre om lov først, så kan jeg avlære din hund å gjøre sånt? hehe :)

Ja, det er et luksusproblem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men er ikke dette et luksusproblem? Jeg veit om flere som heller vil ha en hund som din, enn hunder som mine (som mener at folk i sofaen er en bagatell, og velter seg mellom de selv om det egentlig ikke er plass *flirer*)

Tar det ikke 2 sekunder å se på hunden og si "Værsågod"?

Om du syns du må gjøre noe med det, kan vi godt byttelåne en stund? Mine hunder må gjerne lære seg at de må spørre om lov først, så kan jeg avlære din hund å gjøre sånt? hehe :)

Hehe! jo, det er vel et slags luksusproblem.. :) (og du er veldig ekkel nå altså.. :ahappy: ) :)

Så det fins rett og slett ingen løsning på mitt problem, bortsett fra å godta at hunden min oppdrar seg selv (og jeg som ville være leder og greier)? Gjerne byttelåne for min del, liker uoppdragne hunder som ikke skjønner sin egen størrelse og breier seg i sofan over kaffebesøket!

Men litt på siden av dette; hva i alle dager har fått henne til å bli sånn da? Jeg liker jo sånne teoretiske diskusjoner så godt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel, men er ikke dette et luksusproblem? Jeg veit om flere som heller vil ha en hund som din, enn hunder som mine (som mener at folk i sofaen er en bagatell, og velter seg mellom de selv om det egentlig ikke er plass *flirer*)

Tar det ikke 2 sekunder å se på hunden og si "Værsågod"?

Om du syns du må gjøre noe med det, kan vi godt byttelåne en stund? Mine hunder må gjerne lære seg at de må spørre om lov først, så kan jeg avlære din hund å gjøre sånt? hehe :ahappy:

Hehe, det var akkurat det jeg tenkte også. Nå tillater jeg at bikkja er i sofaen, men ville gjerne at han spurte om lov først også :)

Det problemet vil jeg gjerne ha også for å si det sånn... Byttelåne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men litt på siden av dette; hva i alle dager har fått henne til å bli sånn da? Jeg liker jo sånne teoretiske diskusjoner så godt..

På en eller annen måte er jo denne atferden, altså vente på tillatelse, blitt forsterket. Kan du se liknende situasjoner, der du har forsterket at hun venter på et værsågod?? Hun kan jo ha lært at det lønner seg å vente på et værsågod.

Eller hun kan ha blitt nektet adgang, eller kommandert ned og av samme grunn for sikkerhets skyld venter på tillatelse. Altså er atferden, altså hoppe opp i sofaen, straffet, eller grensesatt som noen kaller det.

Eller du kan ha slukket ut atferden ved å ignorere den. Det skal jo godt gjøres i og med at det ligger endel forsterkere i det å ligge i sofaen, men du ønsket teori, så da så.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en eller annen måte er jo denne atferden, altså vente på tillatelse, blitt forsterket. Kan du se liknende situasjoner, der du har forsterket at hun venter på et værsågod?? Hun kan jo ha lært at det lønner seg å vente på et værsågod.

Eller hun kan ha blitt nektet adgang, eller kommandert ned og av samme grunn for sikkerhets skyld venter på tillatelse. Altså er atferden, altså hoppe opp i sofaen, straffet, eller grensesatt som noen kaller det.

Eller du kan ha slukket ut atferden ved å ignorere den. Det skal jo godt gjøres i og med at det ligger endel forsterkere i det å ligge i sofaen, men du ønsket teori, så da så.. :ahappy:

Hun må jo vente på fri før hun hopper ut av bilen eller går ut døra, før hun får mat eller skal opp i senga. Dette med å spørre om lov for å få ut av bilen kom hun også på av seg selv, før jeg hadde begynt å trene på det. En dag "spurte" hun bare, og jeg sa ja. Dette med maten derimot, er hun slett ikke så flink på, merkelig nok, etter snart to år.. Men jeg har aldri straffet henne for å hoppe opp i sofan, men jeg har (de få gangene det har vært nødvendig), dyttet henne ned fra "ulovlige steder" i sofan. Men det går jo ikke på å hoppe opp, men på å være der, for jeg har vært for treig med timingen i de situasjonene.

Kom på en annen grunn til at jeg bestemte meg for at hun skulle være på teppet når hun var i sofan, og det var fordi hun hadde en fæl uvane med å gå (!) på sofanryggen, og å ligge på armlenene! (katte-hund) Hun har gjort det to-tre ganger etter at hun fikk teppe å ligge på, men jeg klarer ikke å være streng og be henne gå ned, for hun er så morsom når hun legger seg på sofaryggen og balanserer oppå der.. :) (svake menneske)

Jeg har bedt henne gå ned fra sofan to ganger så vidt jeg kan huske. Ene gangen var det for å riste teppet hun lå på fordi det var skittent, den andre gangen husker jeg ikke, bortsett fra at jeg husket det ikke var første gangen jeg hadde bedt henne gå ned da jeg skulle riste teppet.. Ellers har jeg ved noen få anledninger tatt henne ned fra sofan fra de stedene hun ikke får være (altså der teppet ikke er), og fra den andre sofan. Kan jo hende hun har klart å generalisere det på et vis. Alle tingene er jo "goder"/ressurser (få ut av bilen, ut på tur, opp i senga osv, og at når hun "gjenkjenner" noe som en ressurs, så tror hun hun må spørre om lov? (DER har du lederskap, gitt! Hoho!) :rolleyes:

Jeg har også prøvd å negativt forsterke å hoppe opp i sofan, men vet ikke om det er veien å gå? Det jeg da gjør, er at når hun står med hodet i sofan, tar jeg en finger på baken hennes og dytter litt, sånn at hun "må" hoppe opp for å slippe å få en finger i rompa.. haha.. (dette hørtes jo litt rart ut..) Men er det det å spørre om lov jeg negativt forsterker? Det ender jo med at hun hopper opp, og hun fortsetter jo å spørre om lov..? (jess, teori er morsomt)

Det merkelig er at med den forrige hunden, så var jeg klar på at han måtte spørre om lov, men ble "slapp" og lot han bare hoppe oppi uten å spørre, og han ble mer og mer sånn at han ikke spurte om lov og bare la seg der det passet seg. Det er jo igrunn ganske interessant syns jeg, at når man vil "trene" en hund til å spørre, så sklir det ut og ender opp med å ikke spørre, men når jeg vil ha en hund som ikke spør, så skjer det noe i hodet på hunden som gjør at hun finner ut at hun må spørre..? :)

Hehe, det var akkurat det jeg tenkte også. Nå tillater jeg at bikkja er i sofaen, men ville gjerne at han spurte om lov først også :P

Det problemet vil jeg gjerne ha også for å si det sånn... Byttelåne?

Spørre om lov!??

Aldri hørt om :)

Bikkjene deres kan få låne boken Tulla har lest.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...