Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet mitt...


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Skrevet
Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :whistle:

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Er du i akutt pengekrise så er sosialkontoret rette sted å henvende seg. Er det de psykiske problemene dine som tiltar så må du henvende deg til helsevesenet, fortrinnsvis via fastlegen din.

(Ingen av alternativene er særlig forenelige med å anskaffe seg ny valp, kanskje?)

Lykke til

Lotta

Skrevet
Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Synd å høre at du sliter sånn, det kan ikke være noe morro.. Jeg vil tro du har krav på sosialstøtte? Hvis du er arbeidsledig, altså.. Først og fremst ville jeg nok avbestilt valpen, for det første har du ikke råd, for det andre tror jeg du trenger å tenke bare på deg selv, og ta hensyn til bare deg selv en periode. Er det mulighet for å skyve frem behandlingen hvis du forteller hvor ille du har det, du må ikke pakke det inn.. Dessuten ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med foreldrene dine, ikke noen beskyldninger og sinne, men si klart og tydelig; jeg føler det sånn når dere gjør sånn.

Lykke til, det skal ikke være nødvendig å ha det sånn som du har det nå!

Skrevet

Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Det er tøft å være psykisk syk, mest fordi symptomene ofte er "usynlige" og det kan være vanskelig for andre å forstå at du virkelig er syk. Håper du prater med samboeren din og prøver å forklare ham hvordan du har det. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, og joda det ER lys i tunnellen :whistle: Håper du ser det selv snart..

Skrevet

Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :P

Bare det at ting er så utrolig vanskelig om dagen..

Og jeg føler jeg blir mindre og mindre verdsatt av di rundt meg..

Samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer..

Tilogmed sagt jeg kan flytte ut..Men han vil ikke det..¨

Så han er jo klar over problemene det måtte medføre... :whistle:

Men det som gjør det så vanskelig er at folk jeg trodde jeg kunne betro meg til, alltid svikter..

Og derfor er det vanskelig å prøve å prate med folk..

Jeg har aldri noe eksakt svar på HVA som feiler meg..Men noe er det..

Og det er hardt :P

Ja jeg er arbeidsledig,og har søkt sosialkontoret,men dem nekter å hjelpe..

Er dem så vrange at jeg må bli narkoman, for å få noe som helst hjelp`?

Det er så slitsomt å bli dårlig hver gang man har hatt en fin kveld..

Nettopp fordi at den fine kvelden MÅ ta slutt... :P

Skrevet
Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :whistle: Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Skrevet
Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :P Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Jeg vet åsså at man må være under behandling,men har vurdert å sende papirene nå,sånn at dem har dem til jeg begynner behandling :P

Inkasso er bare ET av mange store problemer for tiden..

Og, Øyvind er bare helt utrolig :P Men samtidig sliter det åsså på meg at han er så snill..

Skjønner? Ting går bare oppiopp... :unsure:

Det er igjennom fastlegen jeg får hjelp..¨

Gikk jo til lege 2-3ganger i uke før,fordi jeg var så dårlig..

Nå er det verre,vil jeg si selv da...

Men jeg får ikke gjort noe mer enn bare å vente...

Ikke er det lett å ringe fastlegen heller...

Når man ikke har noe å ringe for... :whistle:

Skrevet
Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :whistle:

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det gjør jeg virkelig! Men jeg tror allikevel at det er smart av deg å fokusere på deg selv og dine problemer nå.. Du må la deg selv få lov til å ha en dårlig dag, og det er vanskelig med en ung og superaktiv Schæfer i hus. Den sjansen vil komme senere også, garantert, men nå må du prioritere andre ting. Få orden på følelsene dine, få behandling og hjelp. Deretter komme deg ut i jobb så du blir litt mer selvstendig, da vil selvfølelsen også øke. Og DA kan du heller få hund.. Hva med å alliere deg med faren din eller andre i nærheten som har hund, og lage en avtale om at du lufter/passer den fast en eller to dager i uka? Så kommer du deg ut og får et nettverk uten å måtte ha det utrolig store ansvaret det er å ha hund..

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Vet hvordan det pengelens-greiene er, og det å måtte låne penger til teite småting som bind, og ikke kunne kjøpe NOE man absolutt ikke TRENGER...og en samboer som betaler ALT..

Glad jeg har fått jobb nå, fattigdom er et *******...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...