Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet mitt...


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Skrevet
Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :whistle:

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Er du i akutt pengekrise så er sosialkontoret rette sted å henvende seg. Er det de psykiske problemene dine som tiltar så må du henvende deg til helsevesenet, fortrinnsvis via fastlegen din.

(Ingen av alternativene er særlig forenelige med å anskaffe seg ny valp, kanskje?)

Lykke til

Lotta

Skrevet
Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Synd å høre at du sliter sånn, det kan ikke være noe morro.. Jeg vil tro du har krav på sosialstøtte? Hvis du er arbeidsledig, altså.. Først og fremst ville jeg nok avbestilt valpen, for det første har du ikke råd, for det andre tror jeg du trenger å tenke bare på deg selv, og ta hensyn til bare deg selv en periode. Er det mulighet for å skyve frem behandlingen hvis du forteller hvor ille du har det, du må ikke pakke det inn.. Dessuten ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med foreldrene dine, ikke noen beskyldninger og sinne, men si klart og tydelig; jeg føler det sånn når dere gjør sånn.

Lykke til, det skal ikke være nødvendig å ha det sånn som du har det nå!

Skrevet

Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Det er tøft å være psykisk syk, mest fordi symptomene ofte er "usynlige" og det kan være vanskelig for andre å forstå at du virkelig er syk. Håper du prater med samboeren din og prøver å forklare ham hvordan du har det. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, og joda det ER lys i tunnellen :whistle: Håper du ser det selv snart..

Skrevet

Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :P

Bare det at ting er så utrolig vanskelig om dagen..

Og jeg føler jeg blir mindre og mindre verdsatt av di rundt meg..

Samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer..

Tilogmed sagt jeg kan flytte ut..Men han vil ikke det..¨

Så han er jo klar over problemene det måtte medføre... :whistle:

Men det som gjør det så vanskelig er at folk jeg trodde jeg kunne betro meg til, alltid svikter..

Og derfor er det vanskelig å prøve å prate med folk..

Jeg har aldri noe eksakt svar på HVA som feiler meg..Men noe er det..

Og det er hardt :P

Ja jeg er arbeidsledig,og har søkt sosialkontoret,men dem nekter å hjelpe..

Er dem så vrange at jeg må bli narkoman, for å få noe som helst hjelp`?

Det er så slitsomt å bli dårlig hver gang man har hatt en fin kveld..

Nettopp fordi at den fine kvelden MÅ ta slutt... :P

Skrevet
Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :whistle: Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Skrevet
Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :P Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Jeg vet åsså at man må være under behandling,men har vurdert å sende papirene nå,sånn at dem har dem til jeg begynner behandling :P

Inkasso er bare ET av mange store problemer for tiden..

Og, Øyvind er bare helt utrolig :P Men samtidig sliter det åsså på meg at han er så snill..

Skjønner? Ting går bare oppiopp... :unsure:

Det er igjennom fastlegen jeg får hjelp..¨

Gikk jo til lege 2-3ganger i uke før,fordi jeg var så dårlig..

Nå er det verre,vil jeg si selv da...

Men jeg får ikke gjort noe mer enn bare å vente...

Ikke er det lett å ringe fastlegen heller...

Når man ikke har noe å ringe for... :whistle:

Skrevet
Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :whistle:

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det gjør jeg virkelig! Men jeg tror allikevel at det er smart av deg å fokusere på deg selv og dine problemer nå.. Du må la deg selv få lov til å ha en dårlig dag, og det er vanskelig med en ung og superaktiv Schæfer i hus. Den sjansen vil komme senere også, garantert, men nå må du prioritere andre ting. Få orden på følelsene dine, få behandling og hjelp. Deretter komme deg ut i jobb så du blir litt mer selvstendig, da vil selvfølelsen også øke. Og DA kan du heller få hund.. Hva med å alliere deg med faren din eller andre i nærheten som har hund, og lage en avtale om at du lufter/passer den fast en eller to dager i uka? Så kommer du deg ut og får et nettverk uten å måtte ha det utrolig store ansvaret det er å ha hund..

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Vet hvordan det pengelens-greiene er, og det å måtte låne penger til teite småting som bind, og ikke kunne kjøpe NOE man absolutt ikke TRENGER...og en samboer som betaler ALT..

Glad jeg har fått jobb nå, fattigdom er et *******...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...