Gå til innhold
Hundesonen.no

epilepsi


Recommended Posts

Hei har noen spørsmål ang. epelepsi?'

Skjønner at det er ting man noen gang ser på hunden.

Men hvordan konstanterer en vetrinær epelepsi og hvilke tester bruker man for å påvise dette?

Noen erfaringer der ute?

Bare nysgjerig?

mvh '

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en am.cocker med epilepsi for endel år siden.

Da var det i alle fall ingen tester/prøver man kunne ta for å med sikkerhet konstantere dette. Det ble diagnostisert kun utifra symptomene/anfallene. (Og ved kraftige anfall er man ikke mye i tvil om hva det er hunden har)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har en hund som får anfall så blir den undersøkt for å utelukke andre grunner enn epilepsi. Det finnes ikke noen tester for å påvise at det er epilepsi, men man utelukker andre årsaker. Som f.eks. svulst i hodet eller vannhode. Da Ebbe begynte å få anfall tok vi ct for å sjekke om han hadde svulst. Det hadde han ikke, heller ikke vannhode. Anfallene fortsatte , men ble dempet da vi testet med epilepsi medisin (fenemal).

Da vi trappet opp på medisinene ble anfallene så å si borte. Da fikk han diagnosen Epilepsi.

Han får nå to piller om morgen og en om kvelden, og da har han bare svake anfall noen få ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Gammel tråd men..

Vi hadde ei Groenendael tispe som fikk epilepsi, litt over ett år gammel. Hun døde en mnd unna to årsdagen sin :D

Hun ble plutselig rar en dag (jeg var ikke hjemme). Stresset og hoppet oppi sofaen til mamma. Gikk rundt å pep. Så fikk hun et anfall. Etter tester på dyreklinikken trodde de det var kalsium mangel(?). Men hun fikk flere anfall, og oftere.

Gikk på medisiner. Ble tynn og pistrete i pelsen, og oppførselen hennes var ikke lik seg. Ble nesten litt agressiv.

Den dagen hun ble avlivet var jeg bort på skolen. Mamma ringte og sa at Zenta hadde hoppet ned trappa. Hun hadde kommet seg igjennom sprinklene øverst i trappa, og falt/hoppet ned to meter. Var tannmerket overalt. Og det er TYNT mellom sprinklene. Hun hadde trolig fått et anfall mens hun var alene, og blitt redd :D

Mamma tok avgjørelsen, og tok henne med til legen. Det var ingenting mere vi kunne gjøre :D Hun kunne få alt fra 0-3 anfall pr dag.. Zenta hadde det ikke godt stakkars. *snufse*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka min har epilepsi. Hun fikk diagnosen først og fremst ved å utelukke andre årsaker til anfallene. Så det ble en del prøver og greier. Hun var en turr hos en neurolog på vet. høgskolen, selvom diagnosen allerede var stillt av hennes vanlige vterinær.

Når man ikke kunne finne noe annet galt med henne, så var det ikke så mye tvil om hva anfallene hennes var. Skrev også log over anfallene hennes (klokkeslett, hvor kraftig, hvor lenge, situasjon osv osv).

Hun blir faktisk 6 år i januar. Var det vel ingen som trodde da hun var på sitt verste! men fenemal og kaliumbromid fungerer godt på henne.:D Det kommer anfall nå og da, men nå takler vi det ganske bra, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Da Ebbe var under utredning fikk jeg ihvertfall beskjed om at det ikke var mulig å se forandringer ved hverken CT, MR eller andre prøver. Jeg forstod det som at epilepsi er en diagnose for anfall som dem ikke finner andre årsaker til. Det de kan se er luftlommer rundt hjernen (tror jeg det var) som kan forårsake anfall,men da får de vel ikke diagnosen epilepsi...? Det er en stund siden nå, så jeg husker ikke helt nøyaktig.

Ebbe fikk ihvertfall diagnosen etter at de ikke fant noe annet som kunne forårsake anfall og etter at han hadde stadig flere kraftige anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...