Gå til innhold
Hundesonen.no

epilepsi


Recommended Posts

Hei har noen spørsmål ang. epelepsi?'

Skjønner at det er ting man noen gang ser på hunden.

Men hvordan konstanterer en vetrinær epelepsi og hvilke tester bruker man for å påvise dette?

Noen erfaringer der ute?

Bare nysgjerig?

mvh '

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en am.cocker med epilepsi for endel år siden.

Da var det i alle fall ingen tester/prøver man kunne ta for å med sikkerhet konstantere dette. Det ble diagnostisert kun utifra symptomene/anfallene. (Og ved kraftige anfall er man ikke mye i tvil om hva det er hunden har)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har en hund som får anfall så blir den undersøkt for å utelukke andre grunner enn epilepsi. Det finnes ikke noen tester for å påvise at det er epilepsi, men man utelukker andre årsaker. Som f.eks. svulst i hodet eller vannhode. Da Ebbe begynte å få anfall tok vi ct for å sjekke om han hadde svulst. Det hadde han ikke, heller ikke vannhode. Anfallene fortsatte , men ble dempet da vi testet med epilepsi medisin (fenemal).

Da vi trappet opp på medisinene ble anfallene så å si borte. Da fikk han diagnosen Epilepsi.

Han får nå to piller om morgen og en om kvelden, og da har han bare svake anfall noen få ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Gammel tråd men..

Vi hadde ei Groenendael tispe som fikk epilepsi, litt over ett år gammel. Hun døde en mnd unna to årsdagen sin :D

Hun ble plutselig rar en dag (jeg var ikke hjemme). Stresset og hoppet oppi sofaen til mamma. Gikk rundt å pep. Så fikk hun et anfall. Etter tester på dyreklinikken trodde de det var kalsium mangel(?). Men hun fikk flere anfall, og oftere.

Gikk på medisiner. Ble tynn og pistrete i pelsen, og oppførselen hennes var ikke lik seg. Ble nesten litt agressiv.

Den dagen hun ble avlivet var jeg bort på skolen. Mamma ringte og sa at Zenta hadde hoppet ned trappa. Hun hadde kommet seg igjennom sprinklene øverst i trappa, og falt/hoppet ned to meter. Var tannmerket overalt. Og det er TYNT mellom sprinklene. Hun hadde trolig fått et anfall mens hun var alene, og blitt redd :D

Mamma tok avgjørelsen, og tok henne med til legen. Det var ingenting mere vi kunne gjøre :D Hun kunne få alt fra 0-3 anfall pr dag.. Zenta hadde det ikke godt stakkars. *snufse*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka min har epilepsi. Hun fikk diagnosen først og fremst ved å utelukke andre årsaker til anfallene. Så det ble en del prøver og greier. Hun var en turr hos en neurolog på vet. høgskolen, selvom diagnosen allerede var stillt av hennes vanlige vterinær.

Når man ikke kunne finne noe annet galt med henne, så var det ikke så mye tvil om hva anfallene hennes var. Skrev også log over anfallene hennes (klokkeslett, hvor kraftig, hvor lenge, situasjon osv osv).

Hun blir faktisk 6 år i januar. Var det vel ingen som trodde da hun var på sitt verste! men fenemal og kaliumbromid fungerer godt på henne.:D Det kommer anfall nå og da, men nå takler vi det ganske bra, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Da Ebbe var under utredning fikk jeg ihvertfall beskjed om at det ikke var mulig å se forandringer ved hverken CT, MR eller andre prøver. Jeg forstod det som at epilepsi er en diagnose for anfall som dem ikke finner andre årsaker til. Det de kan se er luftlommer rundt hjernen (tror jeg det var) som kan forårsake anfall,men da får de vel ikke diagnosen epilepsi...? Det er en stund siden nå, så jeg husker ikke helt nøyaktig.

Ebbe fikk ihvertfall diagnosen etter at de ikke fant noe annet som kunne forårsake anfall og etter at han hadde stadig flere kraftige anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...