Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfasthet


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Som noen kanskje vet venter jeg ei malletispe. Jeg skal ha ei allsidig tispe som skal tåle det aller meste(det er ihvertfall ønsket :)). Jeg har hatt to skuddberørte hunder, og det ønsker jeg ikke igjen. Siden det er ganske hemmende under trening i bruks bla.

Det jeg lurer på er i hvor stor grad vil mine to skuddberørte hunder påvirke valpen?

Jeg har snakket med flere erfarne "hundefolk" om dette. Noen mener at hundene bør holdes adskilt ved feks torden og fyrverkeri. Andre mener at hvis valpen er "bra nok" må/vil den tåle det uten å bli påvirket.

Hva mener dere?

Skrevet

Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

Skrevet
Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

Tusen takk for et langt og utfyllende svar. Jeg skal selvfølgelig snakke med oppdretteren, og må også se an på valpen.

Ønsker gjerne å høre andre sine erfaringer på saken også :)

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har hørt, av en meget erfaren hundemann i Norge, at skuddredsel er veeeeldig smittsomt.

Han satte opp følgende reknestykke

eks 1: 10 hunder i kennel. 1 skuddredd, 9 ikke redde = de 9 ikke redde forblir uredde.

eks 2: 10 hunder i kennel. 2 skuddredd, 8 ikke redde = du risikerer at alle blir berørt/redde.

Skrevet

Vel, mine foreldres hund av rase vorsteh var ekstremt redd for torden og skudd som ble avfyrt når hun ikke var i jaktmodus. Når hun var på jakt, viste hun ingen tegn til å være skuddredd fordi adrenalinet og jaktlysten overskygget frykten. Jeg brakte så en valp inn i huset de første månedene, og var som deg: redd for at eldstehundens redsel skulle smitte. Det gjorde det ikke. Helt uforstyrret lå hun og sov, mens eldstehunden til slutt måtte dopes for egen sikkerhets skyld (nyttårsaften).

Jeg kan ikke helt forklare det, for min logikk tilsier at en yngre hund/valp lærer av de eldre - både på godt og vondt. Men i dette tilfellet har ikke eldstehundens panikk smittet - det lot til å virke som om valpen ikke engang la merke til at tispa oppførte seg annerledes. :yes:

Men risikoen er jo til stede, jeg bare mener at det ikke er noen automatikk i det. Det er med andre ord veldig individuelt, og det tryggeste er nok å skaffe avkom fra linjer som ikke har påvist skuddredsel (ikke bare foreldre, men også generasjonen før der igjen). Bare for å være på en LITT tryggere side. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...