Gå til innhold
Hundesonen.no

Argumenter mot "bur"-bruk


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Tinka ligger i en binge på natta og når hun er hjemme alene. Den er på to-tre kvm og hun har fint plass til å strekke på seg og flytte på seg om hun blir for varm. Allikevel gir det jo ikke den samme bevegelsesfriheten som hun får om hun hadde hatt hele huset å være i.

La meg først si en ting: Ja, det kan sammenlignes med å ligge i bur - men det er ikke det samme. Hadde hun ligget i bur hele natta og de timene hun er hjemme alene, hadde jeg gått med konstant dårlig samvittighet, men jeg syns det er ok å la henne ligge der hun ligger.

Så til saken: Jeg vil jo helst la henne få gå løs i hele huset, men dette vil ikke la seg gjøre da hun antageligvis er hundesonens verste matvrak (noe de som har møtt henne ikke vil ha særlig problemer med å bekrefte). Hun har ingen problemer med å åpne den øverste skuffa i benken, nappe ut et brød og ete brødet med plastpose og allting. Kjøkkenet er delvis åpent, og det vil være vanskelig å sperre det av. Mine foreldre er dessuten negativ til å sette inn en barnegrind e.l. der, fordi de mener at det vil bli upraktisk. Greit nok, det har jeg prøvd å argumentere mot dem nok ganger til at jeg ikke gidder å begynne med det igjen.

Derimot har jeg nå kommet med et forslag om å sperre av midtveis i trappa, slik at hun får kontoret, badet, gangen (den er stor) og en trappeavsats å bevege seg på, noe som er mer enn nok for frøkna. Foreldrene mine begynner å komme på gli, men de er fremdeles litt skeptiske - derfor trenger jeg noen gode argumenter som kan overbevise dem.

Og jeg vil ikke starte enda en diskusjon om hvorvidt burbruk er riktig, en diskusjon som også høyst sannsynlig ville ha inneholdt drittkasting fra "begge sider". Jeg er er fast bestemt på at jeg vil gi Tinka mer plass å bevege seg på, men jeg trenger noen siste argumenter i bakhånd.

Foreldrene mine er særlig "bekymra" for at hun skal åpne dørene til soverommene og "ta seg til rette" der...

Skrevet

Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Skrevet

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Skrevet
Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Det blir nok litt vanskelig å øke plassen gradvis. Dels fordi planløsninga i huset ikke tilsier det, og dels fordi jeg ikke tror at foreldrene mine setter pris på å få merker etter barnegrinder i hele underetasjen. :)

Vi har allerede satt på krok til budøra (der hvor tørrfôret og godbitlageret hennes er), og dette kan vi jo selvsagt gjøre på de to aktuelle rommene også.

Vi er ikke redde for at hun skal gjøre fra seg inne (dessuten får hun en god luftetur på morgenen), og heller ikke for at hun skal begynne å ødelegge sko og møbler... Det er hun ikke interessert i rett og slett, har aldri vært det. Det verste som kan skje om hun har underetasjen å bevege seg på, er at hun undersøker papirkurven på kontoret, og det får vi bare tåle.

Allikevel er foreldrene mine skeptiske av en eller annen grunn, og jeg er derfor ute etter noen velformulerte ord som kan overbevise dem.

Skrevet
Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

En liten krok et stykke opp på dørene, så er døra stengt for hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...