Gå til innhold
Hundesonen.no

Argumenter mot "bur"-bruk


Ingvild

Recommended Posts

Tinka ligger i en binge på natta og når hun er hjemme alene. Den er på to-tre kvm og hun har fint plass til å strekke på seg og flytte på seg om hun blir for varm. Allikevel gir det jo ikke den samme bevegelsesfriheten som hun får om hun hadde hatt hele huset å være i.

La meg først si en ting: Ja, det kan sammenlignes med å ligge i bur - men det er ikke det samme. Hadde hun ligget i bur hele natta og de timene hun er hjemme alene, hadde jeg gått med konstant dårlig samvittighet, men jeg syns det er ok å la henne ligge der hun ligger.

Så til saken: Jeg vil jo helst la henne få gå løs i hele huset, men dette vil ikke la seg gjøre da hun antageligvis er hundesonens verste matvrak (noe de som har møtt henne ikke vil ha særlig problemer med å bekrefte). Hun har ingen problemer med å åpne den øverste skuffa i benken, nappe ut et brød og ete brødet med plastpose og allting. Kjøkkenet er delvis åpent, og det vil være vanskelig å sperre det av. Mine foreldre er dessuten negativ til å sette inn en barnegrind e.l. der, fordi de mener at det vil bli upraktisk. Greit nok, det har jeg prøvd å argumentere mot dem nok ganger til at jeg ikke gidder å begynne med det igjen.

Derimot har jeg nå kommet med et forslag om å sperre av midtveis i trappa, slik at hun får kontoret, badet, gangen (den er stor) og en trappeavsats å bevege seg på, noe som er mer enn nok for frøkna. Foreldrene mine begynner å komme på gli, men de er fremdeles litt skeptiske - derfor trenger jeg noen gode argumenter som kan overbevise dem.

Og jeg vil ikke starte enda en diskusjon om hvorvidt burbruk er riktig, en diskusjon som også høyst sannsynlig ville ha inneholdt drittkasting fra "begge sider". Jeg er er fast bestemt på at jeg vil gi Tinka mer plass å bevege seg på, men jeg trenger noen siste argumenter i bakhånd.

Foreldrene mine er særlig "bekymra" for at hun skal åpne dørene til soverommene og "ta seg til rette" der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Det blir nok litt vanskelig å øke plassen gradvis. Dels fordi planløsninga i huset ikke tilsier det, og dels fordi jeg ikke tror at foreldrene mine setter pris på å få merker etter barnegrinder i hele underetasjen. :)

Vi har allerede satt på krok til budøra (der hvor tørrfôret og godbitlageret hennes er), og dette kan vi jo selvsagt gjøre på de to aktuelle rommene også.

Vi er ikke redde for at hun skal gjøre fra seg inne (dessuten får hun en god luftetur på morgenen), og heller ikke for at hun skal begynne å ødelegge sko og møbler... Det er hun ikke interessert i rett og slett, har aldri vært det. Det verste som kan skje om hun har underetasjen å bevege seg på, er at hun undersøker papirkurven på kontoret, og det får vi bare tåle.

Allikevel er foreldrene mine skeptiske av en eller annen grunn, og jeg er derfor ute etter noen velformulerte ord som kan overbevise dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...