Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsnerver hos hunden


starlight

Recommended Posts

Vet det finnes en annen tråd for ustillingsnerver, men da hos menneske..

Problemet mitt er vel mere det at hunden min bare "blokkerte" alt. Kontakttreningen som til vanlig er veldig bra, var plutselig fraværende, og hun trodde hun var trekkhund i ringen. Har noen tips for hvordan jeg skal få henne mer oppmerksom/gå fint?

Og tips til hvordan hun ikke skal være redd dommeren? Ja, rasen er jo naturlig skeptisk, min kanskje ekstra. Vi miljøtrener i høy grad, jeg kaster meg omtrent over folk for at de skal se på tenner osv, men jeg vet ikke helt om det hjelper.

Nå har vi bare vært på en utstilling, så jeg skal ikke lage for stort drama av dette, det er vel kanskje naturlig å være litt redd første gangen, samtidig som at "mor" hadde nervøst sammenbrudd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips kan jo være å melde seg på et utstillingskurs. Selv om det i utgangspunktet ikke er noe "hokus-pokus" å stille ut, kan det være bra trening for både deg selv og hunden å sette seg i slike situasjoner.

Du kan jo også bli med noen andre som har utstillingstrening, den lokale hundeklubben din, eller noen her på sonen eller evt noen andre du kjenner. Der vil jo man både trene løping, håndtering etc.

Og om du har en naturlig "engstelig" hund, pass på å støtt den i pressede situasjoner, dette er like nytt for den som det er for deg, og da er det viktig at du er der for den...

Jeg er sikker på at med litt mengdetrening på dette, så går det nok strålende!!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på den om å trene utstilling med andre.

Har selv vært der med en fjern hund (iJuniorhandling! :) )

Men det er vel bare å vende hunden til det, er vel ikke noe simsalabim dit, desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nå ikke at det er så mange reserverte shelties lenger jeg da.. Men mitt beste tips er å la så mange som mulig håndtere hunden hjemme hos dere, også på bordet. Også bør du ta den med på så mange utstillinger som mulig uten å stille ut, men la hunden bi vant med omgivelsene. Trening i byer osv. er nok heller ikke så dumt. Og tipset om ringtrening eller utstillingskurs er selvfølgelig ikke dumt :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...