Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsnerver hos hunden


starlight

Recommended Posts

Vet det finnes en annen tråd for ustillingsnerver, men da hos menneske..

Problemet mitt er vel mere det at hunden min bare "blokkerte" alt. Kontakttreningen som til vanlig er veldig bra, var plutselig fraværende, og hun trodde hun var trekkhund i ringen. Har noen tips for hvordan jeg skal få henne mer oppmerksom/gå fint?

Og tips til hvordan hun ikke skal være redd dommeren? Ja, rasen er jo naturlig skeptisk, min kanskje ekstra. Vi miljøtrener i høy grad, jeg kaster meg omtrent over folk for at de skal se på tenner osv, men jeg vet ikke helt om det hjelper.

Nå har vi bare vært på en utstilling, så jeg skal ikke lage for stort drama av dette, det er vel kanskje naturlig å være litt redd første gangen, samtidig som at "mor" hadde nervøst sammenbrudd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips kan jo være å melde seg på et utstillingskurs. Selv om det i utgangspunktet ikke er noe "hokus-pokus" å stille ut, kan det være bra trening for både deg selv og hunden å sette seg i slike situasjoner.

Du kan jo også bli med noen andre som har utstillingstrening, den lokale hundeklubben din, eller noen her på sonen eller evt noen andre du kjenner. Der vil jo man både trene løping, håndtering etc.

Og om du har en naturlig "engstelig" hund, pass på å støtt den i pressede situasjoner, dette er like nytt for den som det er for deg, og da er det viktig at du er der for den...

Jeg er sikker på at med litt mengdetrening på dette, så går det nok strålende!!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på den om å trene utstilling med andre.

Har selv vært der med en fjern hund (iJuniorhandling! :) )

Men det er vel bare å vende hunden til det, er vel ikke noe simsalabim dit, desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nå ikke at det er så mange reserverte shelties lenger jeg da.. Men mitt beste tips er å la så mange som mulig håndtere hunden hjemme hos dere, også på bordet. Også bør du ta den med på så mange utstillinger som mulig uten å stille ut, men la hunden bi vant med omgivelsene. Trening i byer osv. er nok heller ikke så dumt. Og tipset om ringtrening eller utstillingskurs er selvfølgelig ikke dumt :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...