Gå til innhold
Hundesonen.no

klubbutstilling med stor cert?


Rottis jentå

Recommended Posts

Når du ser på NKKs terminliste og det står at foreksempel spisshundklubben i sandnes skal ha utstilling, og det står at de deler ut stor cert, er det spisshundene som kan få stor cert då eller er det alle rasene?

Og casib er det stor certet, eller er det to forskellige ting? Kan noen hjelpe meg litt? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det spisshundene som kan få storcert, er jeg ganske så sikker på, cacib er internasjonalt certifikat ikke stor cert;)

ok, tak for svar! Ja casiben er internasjonalt, men på nkks utstillinger har jo jer sett at folk har fått casib og ikke stor cert :getlost: Skjønner det meste av desse tstillingsreglene, men dette går meg over hodet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, tak for svar! Ja casiben er internasjonalt, men på nkks utstillinger har jo jer sett at folk har fått casib og ikke stor cert :getlost: Skjønner det meste av desse tstillingsreglene, men dette går meg over hodet!

Får de Cacib, og ikke stor cert, så er de norske championer, men ikke internasjonale :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de Cacib, og ikke stor cert, så er de norske championer, men ikke internasjonale :)

Men en jeg kjenner fikk casib på en tispe som ikke var verken norsk eller internasjonal champion :) Dette begriper jeg bare ikke! Off...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en jeg kjenner fikk casib på en tispe som ikke var verken norsk eller internasjonal champion :) Dette begriper jeg bare ikke! Off...

Den tispa fikk da sannsynligvis BÅDE cert og CACIB på samme utstilling. CACIB deles ut til den tispe og hannhund som VINNER beste hannhund- eller tispeklasse. Cert deles ut til den beste tispe eller hannhund som ennå ikke har blitt norsk champion - og den tispa du snakker om ble da antakelig plassert som nummer en i beste tispeklasse - og fikk dermed CACIB - og ettersom hun da heller ikke ennå var norsk champion, så fikk hun også cert.

For å si det "enkelt": CACIB er innstilling til internasjonalt championat og deles kun ut på internasjonale utstillinger (NKKs utstillinger). CERT er innstilling til nasjonalt championat (altså norsk championat i Norge) - og for å bli norsk champion må hunden ha minst 3 cert - hvorav ett må være tatt enten på ei NKK-utstilling (altså ei internasjonal utstilling) eller på ei raseklubbutstilling der man har fått lov til å tildele såkalt "stor-cert".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Eller det kan være at certvinner og beste tispe var junior, og ettersom CACIB ikke tildeles til juniorer, så tilfalt det andre beste tispe (som da verken var norsk eller internasjonal utstillingschampion).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tispa fikk da sannsynligvis BÅDE cert og CACIB på samme utstilling. CACIB deles ut til den tispe og hannhund som VINNER beste hannhund- eller tispeklasse. Cert deles ut til den beste tispe eller hannhund som ennå ikke har blitt norsk champion - og den tispa du snakker om ble da antakelig plassert som nummer en i beste tispeklasse - og fikk dermed CACIB - og ettersom hun da heller ikke ennå var norsk champion, så fikk hun også cert.

For å si det "enkelt": CACIB er innstilling til internasjonalt championat og deles kun ut på internasjonale utstillinger (NKKs utstillinger). CERT er innstilling til nasjonalt championat (altså norsk championat i Norge) - og for å bli norsk champion må hunden ha minst 3 cert - hvorav ett må være tatt enten på ei NKK-utstilling (altså ei internasjonal utstilling) eller på ei raseklubbutstilling der man har fått lov til å tildele såkalt "stor-cert".

Takker for god forklaring, skjønner det faktisk nå :) Men CACIB må du har f.x 3 av de også for å bli internasjonal champion eller hvordan er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for god forklaring, skjønner det faktisk nå :) Men CACIB må du har f.x 3 av de også for å bli internasjonal champion eller hvordan er det?

Må taes i flere land, men husker ikke hvor mange og slikt, så det må noen andre svare på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Championatkravene varierer mellom rasene - for å se fullstendig regelverk for akkurat din rase bør du se på www.nkk.no og klikke på regler og retningslinjer.

Brukshunder har endel brukskrav som må oppfylles, og i tillegg få to CACIB i to forskjellige land under 2 ulike dommere.

Men for de fleste raser gjelder flg.: 4 CACIB i tre forskjellige land, tre forskjellige dommere, og det må ha gått minst 12 mndr fra første til siste CACIB.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Championatkravene varierer mellom rasene - for å se fullstendig regelverk for akkurat din rase bør du se på www.nkk.no og klikke på regler og retningslinjer.

Brukshunder har endel brukskrav som må oppfylles, og i tillegg få to CACIB i to forskjellige land under 2 ulike dommere.

Men for de fleste raser gjelder flg.: 4 CACIB i tre forskjellige land, tre forskjellige dommere, og det må ha gått minst 12 mndr fra første til siste CACIB.

Susanne

Okei, tusen takk! Skal sjekke det opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...