Gå til innhold
Hundesonen.no

Info om Degus


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg skikket på gnagerne i dyrebutikken her hin dagen, og da så jeg disse utrolig pene dyrene!

Det er vell en blanding av ekorn og ørkenrotte, ikke sant?

Lurer på siden ørkenrotter må være i akvarium siden de biter alt mulig i stykker, må disse være det også?

Og ca hvor stort?

Så ut som at de var veldig aktive og hoppet rundt og slikt, så hva trenger de i buret sitt?

Skrevet

Om ikke jeg vet feil, så er Dengus et feil navn( på lik linje som å kalle tamrotter for hetterotter) på dyret Degus.

Degusen er faktisk en egen art, ikke en kryssing av ekorn og ørkenrotte. De er nærmere i slekt med Chinchilla en ørken rotte og ekorn. Degusen er opprinnelig fra Chile, på vest-kysten av andesfjellene (om ikke jeg har lest feil). Deguser har blitt mye brukt i forskning på f.eks Diabetes da dette er en sykdom som ofte rammer degusene.

Degusenes oppførsel kan lett sammenlignes med Ekornets. De er kjappe, nysgjerrige, spiser oppreist på bakbeina og er ekstremt sosiale. Degusene lever hovedsakelig på planter, løv, bark og spesial tilpasset Degus fòr. Ville deguser også spiser opp avlingene til de lokale bøndene - derfor er de nok også betraktet som skadedyr.

Deguser er flokk dyr! I det fri er det flokker fra 10 dyr til som mange som 100 og kanskje mer!.

Dette betyr ar de må holdes enten parvis eller i større flokker. Hunner og hanner bør separeres om ikke man skal drive oppdrett. Skal man ha hann og hunn deguser sammen må man ha max 1 hann i hver flokk da flertall gjør at de sloss om retten til å parre seg.

Deguser er aktive dyr(som sagt) og trenger derfor et stort bur med gode klatremuligheter, F.eks et Chilchilla eller et volière. De må ha mange leker å aktivisere seg med og gjerne også løpehjul. Deguser liker også å få muligheten til å ta sand bad.

Her er en link til en side med MASSE nyttig informasjon om deguser.

Skrevet

Ok, så da var infoen om deguser sant da, slik som jeg fikk vite det av noen som hadde det her i nabolaget for et par år siden.

De sa at det var noe chincilla i den eller noe sånt.

Syns ikke det lignet litt på det i butikken derfor jeg trodde det var blanding av ekorn og ørken rotte.

Men de lignet jo, haha!

Sikkert skrive feil ja.

Tusen takk for svar! :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ingen som har personlige erfaringer?

Eller noen som vet om det er noe innavl av de degusene som er i dyrebutikken?

Er dem som er i dyrebutikken født i fangenskap?

  • 3 weeks later...
Skrevet
Ingen som har personlige erfaringer?

Eller noen som vet om det er noe innavl av de degusene som er i dyrebutikken?

Er dem som er i dyrebutikken født i fangenskap?

Jeg har hatt deguser. Hadde 5 stykker.

Personlig ville jeg heller valgt rotter eller ørkenrotter! Mye kosligere dyr :twitch:

Kontaktsøkende og nysgjerrige.. :P

De dyra vi tar inn kjøper vi fra Sverige. Eller privatpersoner vi kjenner.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Men det som jeg liker så godt med deguser er atte dem er så sprettne. Men siden man kan få ørkenrotter i flere farger så er det noe som er noe bedre med ørkenrotte i forhold til degus.

Lenge til jeg får dette uansett, så jeg har god tid til å velge. Kan ha begge deler jeg :D hehe.

I hvertsitt bur selvfølgelig.

Men er ørkenrotter flokkdyr?

  • 3 months later...
Skrevet
Ingen som har personlige erfaringer?

Eller noen som vet om det er noe innavl av de degusene som er i dyrebutikken?

Er dem som er i dyrebutikken født i fangenskap?

jeg har deguser nå jeg to stykker på 4år :)post-2527-1186859514_thumb.jpg sonic fremst på bilde, Spike bakerst :)

  • 3 months later...
  • 5 weeks later...
Skrevet

Vi hadde to deguser før, men dem døde for en stund siden av alderdom.

Men jeg synes de var veldig koselige, men de satt ikke så lenge i ro i fanget før dem begynte å å rundt for å utforske ting. Men når vi åpnet burdøren så kom dem bort til åpningen for å få mat eller kose. Men kjempe kosne er dem ikke. Komme litt an på hvor tam man får dem. :rolleyes:

Degusene i dyrebutikken er født i fangenskap.

Men de er dyr som er kjappe og gjør artige sprang og vendinger av og til. De liker å klatre opp på ting, så et bur som er høyt er best for dem ^_^

Vet ikke om de er bedre å ha enn ørkenrotte eller rotte, har aldri hatt sånne, så jeg vet ikke.

Lykke til uansett :rolleyes:

  • 7 months later...
Skrevet
Men det som jeg liker så godt med deguser er atte dem er så sprettne. Men siden man kan få ørkenrotter i flere farger så er det noe som er noe bedre med ørkenrotte i forhold til degus.

Lenge til jeg får dette uansett, så jeg har god tid til å velge. Kan ha begge deler jeg :P hehe.

I hvertsitt bur selvfølgelig.

Men er ørkenrotter flokkdyr?

Jeg har hatt 2 ørkenrotter fra før av, og ja de er flokkdyr.. Dem trives best i selskap, ellers kan den fort miste "livslysten" ..

Ørkenrotten og degusen har likhetstrekk. Aktivitetsmessig, nysgjerrige, og vennlige. Jeg har blitt bitt av ørkenrotter før, men aldri aldri av deguser. Ble positivt overrasket over hvor vennlige de er. Men degusen har mer energi enn ørkenrotten vil jeg påstå.

Men vil foretrekke Degus fremfor ørkenrotte for å være ærlig. Syns dem har mer utagerende personlighet, og så ser dem drit tøff ut da :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...