Gå til innhold
Hundesonen.no

En kvinnelig hundefører er...


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

*En kvinnlig hundförare är:

Svår att vara till lags. Smeker gärna den raggiga hunden men ber maken gå

och raka sig.

Fenomenal på att komma på när hennes hundar är födda och kan rabbla

registreringsnumret både fram och baklänges. Däremot hennes barn, mans

födelsedagar eller bröllopsdag kommer hon på en vecka efter de inträffat.

En social stjärna med fantastisk konversationsförmåga förutsatt att festen

ges av en hundkollega. Annars somnar hon i ett hörn av soffan, eller

ursäktar sig med att hunden behöver ses till och åker hem för 1 timmes

spårträning.

Ekonomiskt sinnad. Slösar inte pengar på festklänningar och högklackade skor

utan handlar kammobrallor och kängor på överskottsbolaget. Finns inte en

zoobutik som hon inte varit inne i, för att hitta de bästa kopplen,

spårlinor och apporter.

En kulinarisk perfektionist. Hon blandar till hundens egen matskål med

perfekt avvägda vitaminer och tillsatser medan familjen får snabbmat från

mikron.

En perfektionist på alla sätt. Finns inte en hundbok ute på marknaden som

hon inte läst. Har synpunkter och ideer på allt från klickerträning, till

hur man skall få hunden att inte bakspåra.

Fenomenal på att packa bilen. Lyckas lätt få in två barn, två hundburar (med

hundar i), 2 utställningstält, 4 hopfällbara stolar, kylväska, 1 flak komage

på burk, puffat ris, makaroner, extrakläder, 1 låda vit Donelli och sig

själv i kombin.

Lätt att klä. Förutom hundkläderna att gå i hemma behövs bara en snygg topp,

ett par jeans och ett par gympadojor.

Fotograferar gärna. Inramade vackra fotografier av olika hundar pryder hela

hemmet. Korten av make och barn är några skrynkliga semesterbilder

nertryckta i plånboken.

Utrustad med ett selektivt luktsinne. Lider av lukten av cigarr men känner

inte om hela köket stinker av färsk komage.

En hängiven föreningsmänniska. Sitter med i styrelsen för den lokala

Brukshundklubben, är även aktiv inom disktrikt och rasklubben. Alla

föreningar som har orden hund, bruks eller utställning med i namnet är

intressant för henne.

Utbildar sig snabbt till instruktör, tävlingsledare och domare. Detta för

att då kan hon diskutera ännu mer hund och problemlösningar med

likasinnande.

Rädd om familjens fritid. Hon befriar maken från att klippa gräsmattan genom

att sätta staket runt den och låta hundarna förvandla den till lera När nytt

hus skall inköpas, mäter hon upp tomten så hon kan göra om den till

appellplan eller utställningsring.

En mästare i konversation. Pladdrar på i timmar om nyaste vaccinet,

avmaskning, senaste reglerna, för och nackdelar med skall på sökhundar.

Tyvärr ofta i telefonen. På Internet sitter hon ofta sent in på nätterna på

olika hundsidor och forum, där hon delger sina funderingar och ideer till

andra kvinnliga hundförare. Manliga hundförare göre sig inget besvär att

komma in.

Lätt att göra glad. En ny skyddsärm, spårlina, Arrak jacka eller hopfällbara

stolar gör att du vinner hennes hjärta.

Kärvänlig på ett något annorlunda sätt. Om hon klappar dig på huvudet och

säger "du är en fin kille", tro´t eller ej men hon menar att hon älskar dig

-----------------------------------------------------------------------

Jeg kjenner meg litt for mye igjen i dette..... :rolleyes:

Skrevet

Hadde skrevet det lange innlegget med fine quoter og sånt, også måtte det bli tull <_<

Men ihvertfall.. Jeg er flink på datoer, så jeg husker en hel haug av de, både bursdager og andre merkedager i større eller mindre grad (bare spør Margrete.. hehe) Også skal jeg ikke si noe om at jeg husker bursdagen til ene lillebroren til eksen fordi han hadde bursdag på samme dag som Gubbelille :rolleyes:

Jeg ga linken til denne til min av og på-kjærste gjennom 6 år, og han påsto at det var mye som stemte.. Og når jeg sa at jeg hadde faktisk TO penkjoler, så sa han "Åja?".. Og jeg må jo innrømme at de er fortsatt pene, de penkjolene, til tross for at de er minst 10 år gamle (de er heldigvis klassiske, og går ikke av moten.. hehe), så de er vel ikke akkurat mye brukt? hehe :icon_redface:

Og jeg har bilder av barna mine på veggen, ikke hundene - de bildene ligger for øyeblikket i en pappeske i påvente av å bli hengt opp.. hehe - De får mat og, faktisk.. Men det er kanskje mest fordi det ikke har kommet tørrfor til barn enda? *kremt*

Så nei, jeg kjenner meg ikke igjen.. Eller? hehe

Skrevet

Heldigvis kjenner jeg meg ikke helt igjen i alt, men jeg har vel møtt et par som passer beskrivelsen. Morsomste (skjønt, irriterende dumt også) var en hjemmeside for en kennel som presenterte sønnen i huset slik: "NN er født tre dager etter at "Pippi" ble Best in Show." Da himler jeg litt med øynene, ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
    • Det er veldig stor forskjell på dem. (På norsk skrives forøvrig rasenavn med liten forbokstav) Collie deles i korthår og langhåret, men det er ikke veldig stor forskjell på dem. Begge er myke raser som er avlet et godt stykke bort fra opprinnelsen som gjeterhunder. De er ganske førerorienterte, men krever mindre enn de mest aktive gjeterhundene. De er likevel smarte og aktive, og krever litt mental aktivisering for å trives. Eurasier er en veldig selvstendig rase, kan ha mye jakt, og er krevende å trene og ha løs.  Begge rasene har mye pels, røyter i perioder når de skifter pels, og må børstes regelmessig. Begge rasene har også hatt en del dårlig avl med mye usikkerhet og dårlig mentalitet, men det er lenge siden jeg var aktiv nå så forhåpentligvis har dette bedret seg. Jeg ville uansett vært veldig nøye med oppdretter, foreldrehunder osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...