Gå til innhold
Hundesonen.no

En kvinnelig hundefører er...


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

*En kvinnlig hundförare är:

Svår att vara till lags. Smeker gärna den raggiga hunden men ber maken gå

och raka sig.

Fenomenal på att komma på när hennes hundar är födda och kan rabbla

registreringsnumret både fram och baklänges. Däremot hennes barn, mans

födelsedagar eller bröllopsdag kommer hon på en vecka efter de inträffat.

En social stjärna med fantastisk konversationsförmåga förutsatt att festen

ges av en hundkollega. Annars somnar hon i ett hörn av soffan, eller

ursäktar sig med att hunden behöver ses till och åker hem för 1 timmes

spårträning.

Ekonomiskt sinnad. Slösar inte pengar på festklänningar och högklackade skor

utan handlar kammobrallor och kängor på överskottsbolaget. Finns inte en

zoobutik som hon inte varit inne i, för att hitta de bästa kopplen,

spårlinor och apporter.

En kulinarisk perfektionist. Hon blandar till hundens egen matskål med

perfekt avvägda vitaminer och tillsatser medan familjen får snabbmat från

mikron.

En perfektionist på alla sätt. Finns inte en hundbok ute på marknaden som

hon inte läst. Har synpunkter och ideer på allt från klickerträning, till

hur man skall få hunden att inte bakspåra.

Fenomenal på att packa bilen. Lyckas lätt få in två barn, två hundburar (med

hundar i), 2 utställningstält, 4 hopfällbara stolar, kylväska, 1 flak komage

på burk, puffat ris, makaroner, extrakläder, 1 låda vit Donelli och sig

själv i kombin.

Lätt att klä. Förutom hundkläderna att gå i hemma behövs bara en snygg topp,

ett par jeans och ett par gympadojor.

Fotograferar gärna. Inramade vackra fotografier av olika hundar pryder hela

hemmet. Korten av make och barn är några skrynkliga semesterbilder

nertryckta i plånboken.

Utrustad med ett selektivt luktsinne. Lider av lukten av cigarr men känner

inte om hela köket stinker av färsk komage.

En hängiven föreningsmänniska. Sitter med i styrelsen för den lokala

Brukshundklubben, är även aktiv inom disktrikt och rasklubben. Alla

föreningar som har orden hund, bruks eller utställning med i namnet är

intressant för henne.

Utbildar sig snabbt till instruktör, tävlingsledare och domare. Detta för

att då kan hon diskutera ännu mer hund och problemlösningar med

likasinnande.

Rädd om familjens fritid. Hon befriar maken från att klippa gräsmattan genom

att sätta staket runt den och låta hundarna förvandla den till lera När nytt

hus skall inköpas, mäter hon upp tomten så hon kan göra om den till

appellplan eller utställningsring.

En mästare i konversation. Pladdrar på i timmar om nyaste vaccinet,

avmaskning, senaste reglerna, för och nackdelar med skall på sökhundar.

Tyvärr ofta i telefonen. På Internet sitter hon ofta sent in på nätterna på

olika hundsidor och forum, där hon delger sina funderingar och ideer till

andra kvinnliga hundförare. Manliga hundförare göre sig inget besvär att

komma in.

Lätt att göra glad. En ny skyddsärm, spårlina, Arrak jacka eller hopfällbara

stolar gör att du vinner hennes hjärta.

Kärvänlig på ett något annorlunda sätt. Om hon klappar dig på huvudet och

säger "du är en fin kille", tro´t eller ej men hon menar att hon älskar dig

-----------------------------------------------------------------------

Jeg kjenner meg litt for mye igjen i dette..... :rolleyes:

Skrevet

Hadde skrevet det lange innlegget med fine quoter og sånt, også måtte det bli tull <_<

Men ihvertfall.. Jeg er flink på datoer, så jeg husker en hel haug av de, både bursdager og andre merkedager i større eller mindre grad (bare spør Margrete.. hehe) Også skal jeg ikke si noe om at jeg husker bursdagen til ene lillebroren til eksen fordi han hadde bursdag på samme dag som Gubbelille :rolleyes:

Jeg ga linken til denne til min av og på-kjærste gjennom 6 år, og han påsto at det var mye som stemte.. Og når jeg sa at jeg hadde faktisk TO penkjoler, så sa han "Åja?".. Og jeg må jo innrømme at de er fortsatt pene, de penkjolene, til tross for at de er minst 10 år gamle (de er heldigvis klassiske, og går ikke av moten.. hehe), så de er vel ikke akkurat mye brukt? hehe :icon_redface:

Og jeg har bilder av barna mine på veggen, ikke hundene - de bildene ligger for øyeblikket i en pappeske i påvente av å bli hengt opp.. hehe - De får mat og, faktisk.. Men det er kanskje mest fordi det ikke har kommet tørrfor til barn enda? *kremt*

Så nei, jeg kjenner meg ikke igjen.. Eller? hehe

Skrevet

Heldigvis kjenner jeg meg ikke helt igjen i alt, men jeg har vel møtt et par som passer beskrivelsen. Morsomste (skjønt, irriterende dumt også) var en hjemmeside for en kennel som presenterte sønnen i huset slik: "NN er født tre dager etter at "Pippi" ble Best in Show." Da himler jeg litt med øynene, ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...