Gå til innhold
Hundesonen.no

"Halelammelse"


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Vida krasha i Bogar på tur i dag, og halen hans ble hengende rett ned og han klarte ikke å bevege på den, annet enn litt ytterst. Denne gangen gikk det fort over, men et par ganger før, så har den blitt "lammet" i et par timer. Det ser jo litt snålt ut da, med tuppen som logrer, og resten av halen bare hengende...

Noen som veit årsak til det? Det er kun han det skjer på. Aldri har jeg sett det på noen andre av hundene mine, selv om de har fått seg en smell (men så er det sikkert ikke noe godt å få en dobbelt så tung bikkje buttende i rumpa...).

Skrevet

Fant dette på Canis. Lammelse i halen kalles ofte for Vannhale:

Jeg har behandlet hunder for vannhale med homeopati - og med vellykket resultat. Det har imidlertid vært individuell behandling ut fra de eksakte symptomer, hundens karaktertrekk, personlighet, tidligere medisinsk historie osv.

Vannhale er jo et fenomen "de lærde" ikke kan gi noe sikkert svar på årsaken til, men det antas at "lammelsen" skyldes utmattelse av visse muskler. Ved undersøkelser har det vist seg at hundene med denne lidelsen har forhøyet nivå av muskelenzymer i sitt blod - noe som tyder på "muskelutmattethet".

Som regel kommer symptomene etter mye halearbeid (veldig glad, svømming, jakt osv.) i kombinasjon med kulde og/eller vann.

Ut fra disse indikasjonene kan det homeopatiske middelet Rhus Toxicodendron C12 være indikert. Det er slett ikke sikkert at dette passer til din hund, men forslaget kommer på rent generell basis. Gi 2 - 3 piller løst i litt vann (1 cm i et vanlig vannglass) 4 x dgl. når symptomene er der. Ved bedring kan du gradvis gå ned på antall doser. Om det ikke blir noen bedring i løpet av 2 - 3 dager, er dette feil middel i forhold til din hund (se nedenfor).

Et annet middel er kompleksmiddelet Treumeel. Det fås kjøpt i dråpeform og er enkelt å gi til hund. Bruk ca 10 dråper 3 - 4 x dgl. - ellers som ovenfor for Rhus Tox.

Begge de homeopatiske midlene får du kjøpt på apotek.

Nå er det jo slik at homeopatiske midler er kraftig fortynnet og det er ikke fare for forgiftninger eller skumle bivirkninger - så du kan trygt forsøke uten å være redd for å skade hunden din. Om Rhus Tox. ikke er riktig i forhold til din hund vil middelet ikke ha noen eller ha dårlig effekt.

Et generelt råd er jo at jo bedre helse hunden har totalt jo mindre er sjansen for at den skal få forskjellige typer plager. Så god fôring, rikelig med antioksydanter, tilskudd av Omega 3 fettsyrer, mosjon, aktivitet, trivsel osv. er generelt viktig for helsen.

Om du forsøker noen av rådene er jeg veldig takknemlig for tilbakemelding - enten det går bra eller det ikke går så bra. Det er litt rart å gi "behandling" over nettet på denne måten - som regel hører jeg lite eller ingenting om hvordan det går med "pasienten".

Uansett - lykke til med hund og hale.... ;))

Vennlig hilsen

Reg. Homeopat NAN MNHL - Dipl. Hundefysioterapeut

Lise Hatledal

www.hundehomeopatene.no

[email protected]

Tlf.: 908 29 448

Dyrenes Storsenter, Sandvika

Link til siden: http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

Skrevet

Ring og hør med vetrinæren din, hvis det gjør vondt så vet jeg vetrinæren anbefaler Rimadyl til det er "liv" i halen igjen. ;)

Skrevet

Det kan høres ut som om hunden din har vannhale, som kan komme av brå temperaturforandringer, som bading i kaldt vann, eller dusjing i varmt vann. Eller om hunden blir ekstremt glad og logrer kraftig.

(Men ettersom hunden din fikk det etter en krasj, så kan det kanskje være et lite brudd?)

Min søsters hund fikk vannhale rundt juletider, etter en dusj, og så kom jeg på besøk og det ble mye logring... Vetten sa at hunden burde holdes i ro i 2-3 dager, da det kan være svært smertefullt for hunden. Hunden klarer gjerne ikke å sitte. Hvis du vil gi noe smertestillende kan du gi kortison. Men det var en ulempe med det, men det husker jeg ikke nå.. Ta en kjapp tlf til din vet.

Hvis du mistenker brudd, bør du i alle fall kontakte veterinær.

Lykke til!

Skrevet

Min hund hoppet opp og falt bakover og landet på rompa. Hun hylte og skrek og halen ble hengende rett ned. Trodde det var brudd, siden hun hylte når vi tok i den. Men det var en forstuelse, og litt opphovning. Etter mange dager gikk det over og hunden kunne logre igjen. Vi lot det gå over av seg selv. Oppdretter trodde det kanskje var oppsamling av væske i halen, og trodde det var wather tail. Men det gikk ivehrtfall over.

Men hvis dette har kommet av selg selv uten noe skade som du vet om, er det nok slik de har beskrevet over.

Skrevet
Hvis du vil gi noe smertestillende kan du gi kortison. Men det var en ulempe med det, men det husker jeg ikke nå

Vil komme med en liten oppfordring:

IKKE anbefal bruk av legemiddler!

Dette er et godt eksempel på en som ikke har kunnskaper nok, men alikevel anbefaler bruk av kortison. Kortison har ikke en eneste smertestillende komponent i seg! At det er en ulempe ved det, er faktisk en bagatellisering!

Det er en grunn til at såkalte "nettdoktorer" har blitt sterkt kritisert.

Skrevet

Tispa mi hadde vannhale for ikke så lenge siden..

Vetten sa det kom av at ho hadde vært ute i snøen for lenge og at halen hadde blitt våt og kald, og at det da hadde blitt vannhale..

Symptomene på henne var da at vi ikke fikk være borti halen hennes og at når/hvis vi kom borti hoppet hun opp og hylte som en stukken gris, rett og slett!

Vi dro til vet. og han konstaterte at det var vannhale og ga henne ei sprøyte.. Hun var slapp resten av dagen/kvelden og neste dag va ho heilt fin! ;)

Skrevet

Takker for svar. :-)

Halen fungerer fint nå. Den går som en propell, og ingen tegn til smerter eller ubehag. Den var bare "ute av drift" en kort periode. Så vi avventer og ser om det skjer noe mer før vi løper til doktoren.

Skrevet

Mallen il venninnen min har hatt dette noen ganger. Da har vi bare skylt halen med varmt vann og massert den. Etter en liten stund har den fungert fint igjen ;)

Skrevet
Vil komme med en liten oppfordring:

IKKE anbefal bruk av legemiddler!

Dette er et godt eksempel på en som ikke har kunnskaper nok, men alikevel anbefaler bruk av kortison. Kortison har ikke en eneste smertestillende komponent i seg! At det er en ulempe ved det, er faktisk en bagatellisering!

Det er en grunn til at såkalte "nettdoktorer" har blitt sterkt kritisert.

Ok, så tok jeg kanskje feil ang. kortison som smertestillende. Og det beklager jeg. Men hvorfor er ikke kortison bra å bruke? Det er jo ikke snakk om langvarig behandling?

Vannhale er en betennelsestilstand i halemusklene, og kortison vil dempe betennelsen. Det var nå dette veterinæren sa, og jeg ser at det er mange som har brukt kortison i behandling av vannhale.

Ja, det var kanskje feil av meg å anbefale bruk av kortison, da jeg ikke er noen veterinær, men jeg skrev også at trådstarter burde ringe veterinæren å høre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...