Gå til innhold
Hundesonen.no

"Halelammelse"


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Vida krasha i Bogar på tur i dag, og halen hans ble hengende rett ned og han klarte ikke å bevege på den, annet enn litt ytterst. Denne gangen gikk det fort over, men et par ganger før, så har den blitt "lammet" i et par timer. Det ser jo litt snålt ut da, med tuppen som logrer, og resten av halen bare hengende...

Noen som veit årsak til det? Det er kun han det skjer på. Aldri har jeg sett det på noen andre av hundene mine, selv om de har fått seg en smell (men så er det sikkert ikke noe godt å få en dobbelt så tung bikkje buttende i rumpa...).

Skrevet

Fant dette på Canis. Lammelse i halen kalles ofte for Vannhale:

Jeg har behandlet hunder for vannhale med homeopati - og med vellykket resultat. Det har imidlertid vært individuell behandling ut fra de eksakte symptomer, hundens karaktertrekk, personlighet, tidligere medisinsk historie osv.

Vannhale er jo et fenomen "de lærde" ikke kan gi noe sikkert svar på årsaken til, men det antas at "lammelsen" skyldes utmattelse av visse muskler. Ved undersøkelser har det vist seg at hundene med denne lidelsen har forhøyet nivå av muskelenzymer i sitt blod - noe som tyder på "muskelutmattethet".

Som regel kommer symptomene etter mye halearbeid (veldig glad, svømming, jakt osv.) i kombinasjon med kulde og/eller vann.

Ut fra disse indikasjonene kan det homeopatiske middelet Rhus Toxicodendron C12 være indikert. Det er slett ikke sikkert at dette passer til din hund, men forslaget kommer på rent generell basis. Gi 2 - 3 piller løst i litt vann (1 cm i et vanlig vannglass) 4 x dgl. når symptomene er der. Ved bedring kan du gradvis gå ned på antall doser. Om det ikke blir noen bedring i løpet av 2 - 3 dager, er dette feil middel i forhold til din hund (se nedenfor).

Et annet middel er kompleksmiddelet Treumeel. Det fås kjøpt i dråpeform og er enkelt å gi til hund. Bruk ca 10 dråper 3 - 4 x dgl. - ellers som ovenfor for Rhus Tox.

Begge de homeopatiske midlene får du kjøpt på apotek.

Nå er det jo slik at homeopatiske midler er kraftig fortynnet og det er ikke fare for forgiftninger eller skumle bivirkninger - så du kan trygt forsøke uten å være redd for å skade hunden din. Om Rhus Tox. ikke er riktig i forhold til din hund vil middelet ikke ha noen eller ha dårlig effekt.

Et generelt råd er jo at jo bedre helse hunden har totalt jo mindre er sjansen for at den skal få forskjellige typer plager. Så god fôring, rikelig med antioksydanter, tilskudd av Omega 3 fettsyrer, mosjon, aktivitet, trivsel osv. er generelt viktig for helsen.

Om du forsøker noen av rådene er jeg veldig takknemlig for tilbakemelding - enten det går bra eller det ikke går så bra. Det er litt rart å gi "behandling" over nettet på denne måten - som regel hører jeg lite eller ingenting om hvordan det går med "pasienten".

Uansett - lykke til med hund og hale.... ;))

Vennlig hilsen

Reg. Homeopat NAN MNHL - Dipl. Hundefysioterapeut

Lise Hatledal

www.hundehomeopatene.no

[email protected]

Tlf.: 908 29 448

Dyrenes Storsenter, Sandvika

Link til siden: http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

Skrevet

Ring og hør med vetrinæren din, hvis det gjør vondt så vet jeg vetrinæren anbefaler Rimadyl til det er "liv" i halen igjen. ;)

Skrevet

Det kan høres ut som om hunden din har vannhale, som kan komme av brå temperaturforandringer, som bading i kaldt vann, eller dusjing i varmt vann. Eller om hunden blir ekstremt glad og logrer kraftig.

(Men ettersom hunden din fikk det etter en krasj, så kan det kanskje være et lite brudd?)

Min søsters hund fikk vannhale rundt juletider, etter en dusj, og så kom jeg på besøk og det ble mye logring... Vetten sa at hunden burde holdes i ro i 2-3 dager, da det kan være svært smertefullt for hunden. Hunden klarer gjerne ikke å sitte. Hvis du vil gi noe smertestillende kan du gi kortison. Men det var en ulempe med det, men det husker jeg ikke nå.. Ta en kjapp tlf til din vet.

Hvis du mistenker brudd, bør du i alle fall kontakte veterinær.

Lykke til!

Skrevet

Min hund hoppet opp og falt bakover og landet på rompa. Hun hylte og skrek og halen ble hengende rett ned. Trodde det var brudd, siden hun hylte når vi tok i den. Men det var en forstuelse, og litt opphovning. Etter mange dager gikk det over og hunden kunne logre igjen. Vi lot det gå over av seg selv. Oppdretter trodde det kanskje var oppsamling av væske i halen, og trodde det var wather tail. Men det gikk ivehrtfall over.

Men hvis dette har kommet av selg selv uten noe skade som du vet om, er det nok slik de har beskrevet over.

Skrevet
Hvis du vil gi noe smertestillende kan du gi kortison. Men det var en ulempe med det, men det husker jeg ikke nå

Vil komme med en liten oppfordring:

IKKE anbefal bruk av legemiddler!

Dette er et godt eksempel på en som ikke har kunnskaper nok, men alikevel anbefaler bruk av kortison. Kortison har ikke en eneste smertestillende komponent i seg! At det er en ulempe ved det, er faktisk en bagatellisering!

Det er en grunn til at såkalte "nettdoktorer" har blitt sterkt kritisert.

Skrevet

Tispa mi hadde vannhale for ikke så lenge siden..

Vetten sa det kom av at ho hadde vært ute i snøen for lenge og at halen hadde blitt våt og kald, og at det da hadde blitt vannhale..

Symptomene på henne var da at vi ikke fikk være borti halen hennes og at når/hvis vi kom borti hoppet hun opp og hylte som en stukken gris, rett og slett!

Vi dro til vet. og han konstaterte at det var vannhale og ga henne ei sprøyte.. Hun var slapp resten av dagen/kvelden og neste dag va ho heilt fin! ;)

Skrevet

Takker for svar. :-)

Halen fungerer fint nå. Den går som en propell, og ingen tegn til smerter eller ubehag. Den var bare "ute av drift" en kort periode. Så vi avventer og ser om det skjer noe mer før vi løper til doktoren.

Skrevet

Mallen il venninnen min har hatt dette noen ganger. Da har vi bare skylt halen med varmt vann og massert den. Etter en liten stund har den fungert fint igjen ;)

Skrevet
Vil komme med en liten oppfordring:

IKKE anbefal bruk av legemiddler!

Dette er et godt eksempel på en som ikke har kunnskaper nok, men alikevel anbefaler bruk av kortison. Kortison har ikke en eneste smertestillende komponent i seg! At det er en ulempe ved det, er faktisk en bagatellisering!

Det er en grunn til at såkalte "nettdoktorer" har blitt sterkt kritisert.

Ok, så tok jeg kanskje feil ang. kortison som smertestillende. Og det beklager jeg. Men hvorfor er ikke kortison bra å bruke? Det er jo ikke snakk om langvarig behandling?

Vannhale er en betennelsestilstand i halemusklene, og kortison vil dempe betennelsen. Det var nå dette veterinæren sa, og jeg ser at det er mange som har brukt kortison i behandling av vannhale.

Ja, det var kanskje feil av meg å anbefale bruk av kortison, da jeg ikke er noen veterinær, men jeg skrev også at trådstarter burde ringe veterinæren å høre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...