Gå til innhold
Hundesonen.no

Vee Pia


Martine

Recommended Posts

Høsten 2005 møtte jeg henne første gang. Red en liten tur på henne, jeg skulle bli forrytteren hennes. Var hos henne noen helger etter første møte, og koste meg veldig. Hun var den beste hesten jeg noen gang hadde møtt! Så måtte hun settes bort på helfor, og en jente i Aurskog fikk henne. Jeg savnet henne, gråt masse. Etter to uker fikk jeg vite at hun måtte settes bort til en annen, fordi de ikke passet sammen. Jeg fikk overtalt foreldrene mine, og 8. desember 05 kom hun "hjem", til Hauger gård i Maridalen. Tror aldri jeg har vært så stolt...Da eieren tok henne ut av hengeren, og alle stod å så på. En fjording var kommet til stallen, en SPREK fjording. For det var hun...Hun nærmest travet ned til stallen hun skulle stå i. Eieren av stallen, pappa, eieren til Pia og faren hennes ble med ned. Første gangen jeg red henne etter at hun kom dit, var to dager etter. Hun var helt ødelagt! Løp ut, skøyt ut skulderen, og var ikke helt god... Men,men, tenkte jeg..."Dette blir bare en utfordring, jeg klarer det!" Og det gjorde jeg. Etter en stund var hun helt fin igjen, men bare når jeg red henne. Hun kastet av nesten alle som satte seg oppå henne, og som red henne da jeg ikke var tilstede. Når jeg var der var hun snill som et lam! Hadde det så utrolig bra sammen med henne, hun hjalp meg gjennom vanskelige perioder. Før sommerferien 06 fikk jeg vite at hun måtte selges...Jeg hadde ikke muligheten til å ha henne mer, og koste meg gjennom resten av sommeren. Jeg meldte oss på rideleir, og noen dager før vi skulle dra så begynte jeg å pakke. Jeg skulle på hytta til dagen før rideleiren, og eieren hennes hadde henne de to dagene. Plutselig fikk jeg en tlf av eieren...Pia var solgt! Hun skulle dra samme dagen. Jeg begynte å gråte...Jeg visste ikke hvor hun skulle, og fikk ikke en gang sagt ha det til henne...

Savner deg, jenta mi... Tenker på deg!

Snill som et lam!

Savner deg...:icon_redface:

Farris, sa du?!

Mmm!

Jeg er gaal!

En av de siste turene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...