Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye mat gir dere?


puzn81

Recommended Posts

Jeg har en blandinghund, hannhund, er på størrelse med en pointertispe, er relativt rolig da han er kastrert (vi er mye ute å går, men ellers er han veldig rolig). Han har lett for å legge på seg etter kastrasjon, og dyrlegen sa at jeg skulle redusere foret ca 20%. Jeg har hørt mange forskjellige meninger om hvor mye mat en sånn hund burde ha om dagen, men nå spør jeg dere for kanskje å få ett bedre svar :-) Noen som har peil?

En ting til, jeg har prøvd en del sorter for, ikke alle selvfølgelig, men en del, å det eneste foret hunden min har blitt veldig glad i er foret fra Europris faktisk, men er det bra for ham?? Flere som har prøvd dette foret?

Mvh Elida :-)

post-1891-1173484678_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Når gamla her ble sterilisert byttet jeg til light for ganske raskt for å holde vekten under nogenlunde kontroll uten å drive sulteforing. Hun har veldig lett for å legge på seg.

Nå nærmer hun seg 8 år så nå har hun begynt å få senior for, med litt voksenfor iblandet (4:1 i blandingsforhold ca). Merethe er ca 22,5 kg og får 2dl til frokost og 3dl til kvelds.

Har ikke prøvd Europris foret, Merethe går på Specific Medium Senior og Birk på Mera Dog Agility.

Dersom det er vanskelig å få hunden til å spise annen mat, og han legger på seg lett, kan du jo evnt gi 50-50 med europris-maten og et light for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus er kastrert hannhund (64 cm høy) som veier mellom 24-26 kg. Han får ca 7,5 dl - 1 l mat om dagen, og han er i fin form, verken tykk eller tynn. Han spiser Eukanuba Dermatosis. Han spiser det han vil av tørrfôr, det eneste han får ved siden av er frysetørket sei. Altså ikke tyggeben, fetende godbiter o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei labradortispe som ble sterilisert i desember. Jeg valgte å bare fortsette med den samme fôrtypen og -mengden (Eukanuba Vedlikeholdsfôr, ca 200 gram om dagen). Hun har faktisk gått ned i vekt etter steriliseringa (og det hadde ingenting å si), men jeg følger selvsagt med om hun plutselig skulle veie for lite eller for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er ca. 18 kg, 47 cm og får et helt olivers målebeger om dagen. Hvertfall er det "fasitsvaret". Jeg regulerer etter aktivitetsnivå, inntak av snacks og godbiter, mengde matrester i fòrkoppen og selfølgelig etter hvordan han ser ut/ føles. Han fores på Lone star magnum. Enkelte dager spiser han nesten en kilo mat, andre dager bare et par desiliter. Så jeg kan ikke si vi har spesiellt faste formengder eller rutiner :)

På en dag med lite aktivitet er han også skjelden sulten. På en dag med nokså mye og hard aktivitet går maten alltid fortere ned og mengden øker noe. :icon_redface: Ask fores i hovedsak på ettermidagen /kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rex har godt på 750 g tørrfôr, men etter som kjøttet gikk opp spiser han ikke lenger så mye. Har nå godt ned til 2 kopper tørrfôr (2/3 av 750g) og ca 200 g kjøtt om dagen. Han spiser også rundt 2 tyggebein i uka.

Dette er en tynn setter på 2 år som får en del trim og som er på fetekur. han har nå godt opp fra 20,5 - ca 22 kg. så vi er på vei:) han er 61 cm over ryggen og fôres på en herlig blanding av eukanuba performance og 2 stk hills fôr (husker ikke hvilke).

Gamle bikkja hjemme var feit som en julegris. Setter tispe på 59 cm, sterilisert og med middels aktivitetsnivå. Hun gikk på en kopp eukanuba light om dagen og da holdt hun seg akkurat i riktig form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, mange gode råd her, å takker for det. Jeg gir min 500 gram for om dagen (pluss litt goboter her og der, vanskelig å motstå dådyrøyne!) For litt siden var han på ferie til min mor og far som da gav ham en liter for om dagen, å han har gått opp i vekt nå etter det, så jeg har litt jobb forran meg :-) Der har han heller ikke vært i aktivitet som han er her hjemme. Appetitten hans skøt kraftig i været etter han ble kastrert, er det normalt?? Før rørte han ikke noe av det som sto fram, men nå har jeg til og med tatt ham på fersk gjerning med hodet helt borte i forsekken! Det var litt komisk med det samme, men jeg ble forferdelig paff :-) Flere som har denne erfaringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appetitten hans skøt kraftig i været etter han ble kastrert, er det normalt?? Før rørte han ikke noe av det som sto fram, men nå har jeg til og med tatt ham på fersk gjerning med hodet helt borte i forsekken! Det var litt komisk med det samme, men jeg ble forferdelig paff :-) Flere som har denne erfaringen

Ja, dette er helt normalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...