Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg dritt lei...


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært mye syk i det siste, og får ikke slappet av nok. Har et utrolig stort press på meg hjemme, på skolen, og på fotballen. Har blitt mobbet MYE, og sliter derfor med en god del ting. Eneste personen jeg føler meg trygg sammen med er kjæresten min. Foreldrene mine "klikker" for den minste ting, og det har de gjort lenge. På skolen blir jeg bare dårligere og dårligere, og jeg går i 10. så det er viktig med gode karakterer, men jeg deltar ikke like mye i timene som før, nettopp pga all mobbingen. Jeg er sliten hele tiden, orker nesten ingenting...

Måtte bare få ut noen tanker!

Skrevet

Ta pause fra fotballen dersom du syns det er mer press enn morro, og snakk med rådgiver på skolen om problemene dine der. Ingenting vil endre seg om du ikke tar tak i det :icon_confused: Har vært der, så jeg vet det ikke er lett. Men det finnes faktisk en løsning.

Skrevet

Velg videregående med omhu og GLED deg:)

Fikk et helt annet liv på videregående, fra masse mas, stress og utilpasshet med "gamle gjengen" gikk jeg over til å bli "kul" og ha det kjempe bra i 3 år.

Min teknikk på ungdomskolen ble å koble ut på skolen, var med i timene med gadd ikke å prøve å sosialisere meg med klassen. Var så heldig å bo i Oslo, så da var det lett å finne andre miljøer å ha vennene i.

Å skrive dagbok har hjulpet meg masse, du får ned vonde tanker (uten å måtte "brette deg ut" eller vise "svakhet", som er min største laster. skal klare alt selv) får ting "ut" og du kan ende opp med å få orden og perspektiv i/på ting. Fokuser også her på positive ting i livet ditt. Du sier jo selv at du har en kjæreste du føler deg komfortabel med og har det fint sammen med. Bruk tid på sammen med kjæresten og om du føler deg åpen for det kan kjærester være en utrolig støtte:)

Og så har du vel en liten vofs? En som alltid er glad for å se deg? Som gjerne blir med på tur? som gjerne gir en klem eller leker?

Har vært mobbet hele barne og ungdomskolen, men skal ikke si at min vei hjelper alle for jeg har lært meg å bli tøff. Vet det ikke er noe for alle...

Føl deg fri til å sende meg en PM om det er noe jeg kan hjelpe deg med.

Skrevet

Jeg vet hvordan det er å slite... For et år siden flyttet jeg ut fra eksen som jeg har vært sammen med i 5 år og her begynner *******.

Flyttet først til pappa og bodde der til jeg fant leilighet. Han er periode dranker og har sliti en del i oppveksten med han...når han er edru er han verdens snilleste da bare så det er sagt.

I flytte lasset var 2 hunder, 1 katt og meg. samtidig med dette ble jeg ferdig utdannet og satt da uten jobb etter lærling tiden og med alle utgiftene selv.

Bilen ble sendt til verksted og der har den stått siden, da regningen ble på 12000 kr og det egentlig var en bytte jobb mellom pappa som er lakkerer, men etter en krangel satt de pris på jobben istedet.

oppdaget at mange av vennene mine dolket meg i ryggen etter bryddet med eksen og jeg søkte en mindre heldig venne gjeng med mye tull...

Begynte å store penge problemer og fra å ikke noen gang ha fått en purring en gang så sitter jeg med inkassoer på mangfoldige med tusen kr.

Bodde samtidig med dette i en halvferdig leilighet som jeg ikke trivdes i.

Begynte å fly ute med venner natten lang og opnet ikke posten min engang for visste jeg ikke hadde penger til å betale regningene.

Så i juni i fjor satt jeg på knea ved siden av et totalvraket menneske som hadde krasjet i rundkjøring med motorsykkel, dette var også en av mine beste kamerater. Jeg var akkurat ferdig på jobb i bar og kl var 4 på natten. jeg var på vei ut til han for der var de fleste og hadde nash, men han måtte en tur ut for å ordne noe og når jeg kjørte mot der han bodde så jeg at det hadde vært en ulykke. det var bare 2 mennesker til stedet når jeg stoppet og da jeg nærmet med fikk jeg se hvem det var... satt da altså og så livet til verdens beste gutt (og det var han) forsvinne. husker det som det skulle vært i går men jeg er på en måte glad for at jeg fikk de siste ordene med han.

etter det ballet det seg på med psykiske problemer og jeg slet med denne opplevelsen lenge og gjør det vel litt ennå. Jeg har vært så nære man kan komme tror jeg å gi opp livet, men var så bestemt på at det ikke skulle knekke meg.

Jeg er bare 21 år men jeg har vokst utrolig mye på det og har blitt veldig sterk, selvom jeg fortsatt sliter med problemer. Jeg har ikke tenkt å gi opp og fortsetter å kjempe.

Ikke la andre folk få æren av å knekke deg for det har de faktisk ikke kapasitet til med mindre de er noen for for guder eller noe...Hev deg over det og tenk bare hvor mindreverdige de gjør seg selv, dette vil de selv få merke jo eldre de blir...sett deg selv i første rekke og gjør ting som er best for deg...ikke la deg overkjøre og bli presset til ting du føler du ikke er i stand til å klare...

Hvis du merker du er sliten nå så gjør noe med det.

Nå var jeg veldig åpen her men ingen ting som er hemmelig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...