Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg dritt lei...

Martine

Av Martine,
i Alt mulig

Recommended Posts

Martine Grand Master

Martine

Skrevet
Skrevet

Jeg har vært mye syk i det siste, og får ikke slappet av nok. Har et utrolig stort press på meg hjemme, på skolen, og på fotballen. Har blitt mobbet MYE, og sliter derfor med en god del ting. Eneste personen jeg føler meg trygg sammen med er kjæresten min. Foreldrene mine "klikker" for den minste ting, og det har de gjort lenge. På skolen blir jeg bare dårligere og dårligere, og jeg går i 10. så det er viktig med gode karakterer, men jeg deltar ikke like mye i timene som før, nettopp pga all mobbingen. Jeg er sliten hele tiden, orker nesten ingenting...

Måtte bare få ut noen tanker!

Mirai Grand Master

Mirai

Skrevet
Skrevet

Ta pause fra fotballen dersom du syns det er mer press enn morro, og snakk med rådgiver på skolen om problemene dine der. Ingenting vil endre seg om du ikke tar tak i det :icon_confused: Har vært der, så jeg vet det ikke er lett. Men det finnes faktisk en løsning.

Shilamon Community Regular

Shilamon

Skrevet
Skrevet

Velg videregående med omhu og GLED deg:)

Fikk et helt annet liv på videregående, fra masse mas, stress og utilpasshet med "gamle gjengen" gikk jeg over til å bli "kul" og ha det kjempe bra i 3 år.

Min teknikk på ungdomskolen ble å koble ut på skolen, var med i timene med gadd ikke å prøve å sosialisere meg med klassen. Var så heldig å bo i Oslo, så da var det lett å finne andre miljøer å ha vennene i.

Å skrive dagbok har hjulpet meg masse, du får ned vonde tanker (uten å måtte "brette deg ut" eller vise "svakhet", som er min største laster. skal klare alt selv) får ting "ut" og du kan ende opp med å få orden og perspektiv i/på ting. Fokuser også her på positive ting i livet ditt. Du sier jo selv at du har en kjæreste du føler deg komfortabel med og har det fint sammen med. Bruk tid på sammen med kjæresten og om du føler deg åpen for det kan kjærester være en utrolig støtte:)

Og så har du vel en liten vofs? En som alltid er glad for å se deg? Som gjerne blir med på tur? som gjerne gir en klem eller leker?

Har vært mobbet hele barne og ungdomskolen, men skal ikke si at min vei hjelper alle for jeg har lært meg å bli tøff. Vet det ikke er noe for alle...

Føl deg fri til å sende meg en PM om det er noe jeg kan hjelpe deg med.

-sheriff- Enthusiast

-sheriff-

Skrevet
Skrevet

Jeg vet hvordan det er å slite... For et år siden flyttet jeg ut fra eksen som jeg har vært sammen med i 5 år og her begynner *******.

Flyttet først til pappa og bodde der til jeg fant leilighet. Han er periode dranker og har sliti en del i oppveksten med han...når han er edru er han verdens snilleste da bare så det er sagt.

I flytte lasset var 2 hunder, 1 katt og meg. samtidig med dette ble jeg ferdig utdannet og satt da uten jobb etter lærling tiden og med alle utgiftene selv.

Bilen ble sendt til verksted og der har den stått siden, da regningen ble på 12000 kr og det egentlig var en bytte jobb mellom pappa som er lakkerer, men etter en krangel satt de pris på jobben istedet.

oppdaget at mange av vennene mine dolket meg i ryggen etter bryddet med eksen og jeg søkte en mindre heldig venne gjeng med mye tull...

Begynte å store penge problemer og fra å ikke noen gang ha fått en purring en gang så sitter jeg med inkassoer på mangfoldige med tusen kr.

Bodde samtidig med dette i en halvferdig leilighet som jeg ikke trivdes i.

Begynte å fly ute med venner natten lang og opnet ikke posten min engang for visste jeg ikke hadde penger til å betale regningene.

Så i juni i fjor satt jeg på knea ved siden av et totalvraket menneske som hadde krasjet i rundkjøring med motorsykkel, dette var også en av mine beste kamerater. Jeg var akkurat ferdig på jobb i bar og kl var 4 på natten. jeg var på vei ut til han for der var de fleste og hadde nash, men han måtte en tur ut for å ordne noe og når jeg kjørte mot der han bodde så jeg at det hadde vært en ulykke. det var bare 2 mennesker til stedet når jeg stoppet og da jeg nærmet med fikk jeg se hvem det var... satt da altså og så livet til verdens beste gutt (og det var han) forsvinne. husker det som det skulle vært i går men jeg er på en måte glad for at jeg fikk de siste ordene med han.

etter det ballet det seg på med psykiske problemer og jeg slet med denne opplevelsen lenge og gjør det vel litt ennå. Jeg har vært så nære man kan komme tror jeg å gi opp livet, men var så bestemt på at det ikke skulle knekke meg.

Jeg er bare 21 år men jeg har vokst utrolig mye på det og har blitt veldig sterk, selvom jeg fortsatt sliter med problemer. Jeg har ikke tenkt å gi opp og fortsetter å kjempe.

Ikke la andre folk få æren av å knekke deg for det har de faktisk ikke kapasitet til med mindre de er noen for for guder eller noe...Hev deg over det og tenk bare hvor mindreverdige de gjør seg selv, dette vil de selv få merke jo eldre de blir...sett deg selv i første rekke og gjør ting som er best for deg...ikke la deg overkjøre og bli presset til ting du føler du ikke er i stand til å klare...

Hvis du merker du er sliten nå så gjør noe med det.

Nå var jeg veldig åpen her men ingen ting som er hemmelig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Pondus
      Alene hjemme

      Av Pondus · Skrevet

      Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • chalte
      rottwailer skal få en Bichon Havanais inn i huset

      Av chalte · Skrevet

      Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • chalte
      Alene hjemme

      Av chalte · Skrevet

      Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • simira
      Alene hjemme

      Av simira · Skrevet

      Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Pondus
      Alene hjemme

      Av Pondus · Skrevet

      Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...