Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye betyr det?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Min ene hund har en liten tannfeil. Han skal ha saksebitt, men de to midterste fortennene i overkjeven ligger akkurat på kanten av de nederste. Resten er over kneika. Det er snakk om 1 fattig mm. Han er straks 2 år gammel og tennene har endret seg helt fram til nå.

Vil dette kunne endre seg enda mer? Altså korrigeres?

Grunnen til at jeg spør har jo selvsagt med utstilling å gjøre. Rent praktisk sett betyr det overhodet ingenting for meg. Hvor nøye er dommeren på en så liten feilstilling? Resten av bikkja er jo perfekt :icon_confused:

20319_s.jpg

Skrevet

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Om det kan endre seg etter at hunden har fylt to år? Jeg tviler, men andre har kanskje andre erfaringer? I hvert fall er det sånn at underkjeven vokser seinest, så egentlig bør du vel håpe på at den ikke forandrer seg mer.

Skrevet

Jeg stiller en del selv, er ikke spesielt erfaren enda, men har jo stilt noen ganger da. Jeg tror det beste du kan gjøre er å lese rasestandaren og se hva som står om tenner og bitt på din rase. Når tannfeilen på din hund er så liten som den er tror jeg at jeg ville tatt den med på en utstilling sog fått ringskretær til å avtale et tidspunkt der dommeren som dømmer din rase kan gå over din hund og gi en kritikk på hund, vis han sier det er ok ville jeg bare stillt atl jeg ville uten å bekymre meg så mye om tannfeilen. Vis du vai ha en dommer til å se på din hund, pass på at det er en rase dommer og ikke n som dømmer øvrige raser!

Lykke til! Håper du kan få stille din hund også, det er kjempe kjekt! :icon_confused:

Skrevet

Som Bardmand sier her, det kommer ann på dommeren. Enkelte dommere får ikke med seg tannfeil (!) Her snakker vi av fremtrende grad.. Skulle ikke vært mulig, men joda, finnes nok eksempler. Dersom man kommer over en "normal" dommer tror jeg ikke en slik minimal feil ville sagt noe.

Men kommer du første over en av de som skal "grave" der inne, kan det hende de finner ut at. Nei, dette går ikke. Men ville nok prøvd! :icon_confused: Om 2 dommere hadde sagt at det var for ille er det kanskje det. Eller du har hatt max uflaks, men så er dte nå i en slik konkurranse, desverre..

Skrevet

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Jeg ville som Femidotten (for et nick! :icon_confused:) prøvd å stille. Men ville ikke gitt opp etter kun to dommere. Men etter en 3-4 der alle plasserer hunden dårlig med eneste begrunnelse i tannfeilen ville jeg nok ikke betalt for flere utstillinger.

Skrevet

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Skrevet
Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Veldig godt eksempel på forskjellen på dommere!

Skrevet
Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :icon_confused: )

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Skrevet

Takker for svar! Det har blitt kommentert av 2 dommere før, og da så det "verre" ut enn nå. Det har hele tiden endra seg til det bedre uten manipulasjon fra min side. Får kanskje prøve å dytte litt i kjeften hans da? Hadde dette vært i USA så hadde det vel endt opp med tannregulering hvis eieren hadde vært gæern nok (og gud skje lov så er jeg noenlunde i lodd :icon_confused: )

Stabijhoun er ikke kjent med å ha bittfeil så dette er bare en uheldig sak som Amigo har fått. Egentlig en fillesak - han kunne jo hatt HD eller det som verre er. Så det betyr lite sånn sett!

Men grunnen til at jeg spør om dette i forhold til utstilling er at han må ha minst to 2.premier etter fylte 2 år for å kunne få tittelen Norsk viltsporchampion. Han har 3x1 pr. i blodspor og eneste som mangler er altså "skjønnhetsbiten" logik.png Veldig dumt dersom en liten bittfeil skal hindre ham i å få en brukstittel - heia Norge (Sverige har visst tatt vekk utstillingskravet).

Skrevet
Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :P )

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Ja jeg er glad jeg ikke er dommer ;) Og det er heller ikke opp til meg hvem dommeren plasserer opp. Det er ikke spesifisert at tannmangel er en diskvalifiserende feil, så de kan veie det opp mot andre feil som de ønsker.

Innenfor sheltie er det spesielt noen saker som det ønskes at det legges vekt på i bedømmingen, noe som er tatt opp på dommerkonferanser og møter. Tannmangel er desverre blitt en mer utbredt feil blandt sheltier, som jeg håper kan rettes opp i avlsarbeidet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...