Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye betyr det?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Min ene hund har en liten tannfeil. Han skal ha saksebitt, men de to midterste fortennene i overkjeven ligger akkurat på kanten av de nederste. Resten er over kneika. Det er snakk om 1 fattig mm. Han er straks 2 år gammel og tennene har endret seg helt fram til nå.

Vil dette kunne endre seg enda mer? Altså korrigeres?

Grunnen til at jeg spør har jo selvsagt med utstilling å gjøre. Rent praktisk sett betyr det overhodet ingenting for meg. Hvor nøye er dommeren på en så liten feilstilling? Resten av bikkja er jo perfekt :icon_confused:

20319_s.jpg

Skrevet

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Om det kan endre seg etter at hunden har fylt to år? Jeg tviler, men andre har kanskje andre erfaringer? I hvert fall er det sånn at underkjeven vokser seinest, så egentlig bør du vel håpe på at den ikke forandrer seg mer.

Skrevet

Jeg stiller en del selv, er ikke spesielt erfaren enda, men har jo stilt noen ganger da. Jeg tror det beste du kan gjøre er å lese rasestandaren og se hva som står om tenner og bitt på din rase. Når tannfeilen på din hund er så liten som den er tror jeg at jeg ville tatt den med på en utstilling sog fått ringskretær til å avtale et tidspunkt der dommeren som dømmer din rase kan gå over din hund og gi en kritikk på hund, vis han sier det er ok ville jeg bare stillt atl jeg ville uten å bekymre meg så mye om tannfeilen. Vis du vai ha en dommer til å se på din hund, pass på at det er en rase dommer og ikke n som dømmer øvrige raser!

Lykke til! Håper du kan få stille din hund også, det er kjempe kjekt! :icon_confused:

Skrevet

Som Bardmand sier her, det kommer ann på dommeren. Enkelte dommere får ikke med seg tannfeil (!) Her snakker vi av fremtrende grad.. Skulle ikke vært mulig, men joda, finnes nok eksempler. Dersom man kommer over en "normal" dommer tror jeg ikke en slik minimal feil ville sagt noe.

Men kommer du første over en av de som skal "grave" der inne, kan det hende de finner ut at. Nei, dette går ikke. Men ville nok prøvd! :icon_confused: Om 2 dommere hadde sagt at det var for ille er det kanskje det. Eller du har hatt max uflaks, men så er dte nå i en slik konkurranse, desverre..

Skrevet

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Jeg ville som Femidotten (for et nick! :icon_confused:) prøvd å stille. Men ville ikke gitt opp etter kun to dommere. Men etter en 3-4 der alle plasserer hunden dårlig med eneste begrunnelse i tannfeilen ville jeg nok ikke betalt for flere utstillinger.

Skrevet

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Skrevet
Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Veldig godt eksempel på forskjellen på dommere!

Skrevet
Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :icon_confused: )

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Skrevet

Takker for svar! Det har blitt kommentert av 2 dommere før, og da så det "verre" ut enn nå. Det har hele tiden endra seg til det bedre uten manipulasjon fra min side. Får kanskje prøve å dytte litt i kjeften hans da? Hadde dette vært i USA så hadde det vel endt opp med tannregulering hvis eieren hadde vært gæern nok (og gud skje lov så er jeg noenlunde i lodd :icon_confused: )

Stabijhoun er ikke kjent med å ha bittfeil så dette er bare en uheldig sak som Amigo har fått. Egentlig en fillesak - han kunne jo hatt HD eller det som verre er. Så det betyr lite sånn sett!

Men grunnen til at jeg spør om dette i forhold til utstilling er at han må ha minst to 2.premier etter fylte 2 år for å kunne få tittelen Norsk viltsporchampion. Han har 3x1 pr. i blodspor og eneste som mangler er altså "skjønnhetsbiten" logik.png Veldig dumt dersom en liten bittfeil skal hindre ham i å få en brukstittel - heia Norge (Sverige har visst tatt vekk utstillingskravet).

Skrevet
Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :P )

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Ja jeg er glad jeg ikke er dommer ;) Og det er heller ikke opp til meg hvem dommeren plasserer opp. Det er ikke spesifisert at tannmangel er en diskvalifiserende feil, så de kan veie det opp mot andre feil som de ønsker.

Innenfor sheltie er det spesielt noen saker som det ønskes at det legges vekt på i bedømmingen, noe som er tatt opp på dommerkonferanser og møter. Tannmangel er desverre blitt en mer utbredt feil blandt sheltier, som jeg håper kan rettes opp i avlsarbeidet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...