Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye betyr det?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Min ene hund har en liten tannfeil. Han skal ha saksebitt, men de to midterste fortennene i overkjeven ligger akkurat på kanten av de nederste. Resten er over kneika. Det er snakk om 1 fattig mm. Han er straks 2 år gammel og tennene har endret seg helt fram til nå.

Vil dette kunne endre seg enda mer? Altså korrigeres?

Grunnen til at jeg spør har jo selvsagt med utstilling å gjøre. Rent praktisk sett betyr det overhodet ingenting for meg. Hvor nøye er dommeren på en så liten feilstilling? Resten av bikkja er jo perfekt :icon_confused:

20319_s.jpg

Skrevet

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Om det kan endre seg etter at hunden har fylt to år? Jeg tviler, men andre har kanskje andre erfaringer? I hvert fall er det sånn at underkjeven vokser seinest, så egentlig bør du vel håpe på at den ikke forandrer seg mer.

Skrevet

Jeg stiller en del selv, er ikke spesielt erfaren enda, men har jo stilt noen ganger da. Jeg tror det beste du kan gjøre er å lese rasestandaren og se hva som står om tenner og bitt på din rase. Når tannfeilen på din hund er så liten som den er tror jeg at jeg ville tatt den med på en utstilling sog fått ringskretær til å avtale et tidspunkt der dommeren som dømmer din rase kan gå over din hund og gi en kritikk på hund, vis han sier det er ok ville jeg bare stillt atl jeg ville uten å bekymre meg så mye om tannfeilen. Vis du vai ha en dommer til å se på din hund, pass på at det er en rase dommer og ikke n som dømmer øvrige raser!

Lykke til! Håper du kan få stille din hund også, det er kjempe kjekt! :icon_confused:

Skrevet

Som Bardmand sier her, det kommer ann på dommeren. Enkelte dommere får ikke med seg tannfeil (!) Her snakker vi av fremtrende grad.. Skulle ikke vært mulig, men joda, finnes nok eksempler. Dersom man kommer over en "normal" dommer tror jeg ikke en slik minimal feil ville sagt noe.

Men kommer du første over en av de som skal "grave" der inne, kan det hende de finner ut at. Nei, dette går ikke. Men ville nok prøvd! :icon_confused: Om 2 dommere hadde sagt at det var for ille er det kanskje det. Eller du har hatt max uflaks, men så er dte nå i en slik konkurranse, desverre..

Skrevet

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Jeg ville som Femidotten (for et nick! :icon_confused:) prøvd å stille. Men ville ikke gitt opp etter kun to dommere. Men etter en 3-4 der alle plasserer hunden dårlig med eneste begrunnelse i tannfeilen ville jeg nok ikke betalt for flere utstillinger.

Skrevet

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Skrevet
Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Veldig godt eksempel på forskjellen på dommere!

Skrevet
Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :icon_confused: )

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Skrevet

Takker for svar! Det har blitt kommentert av 2 dommere før, og da så det "verre" ut enn nå. Det har hele tiden endra seg til det bedre uten manipulasjon fra min side. Får kanskje prøve å dytte litt i kjeften hans da? Hadde dette vært i USA så hadde det vel endt opp med tannregulering hvis eieren hadde vært gæern nok (og gud skje lov så er jeg noenlunde i lodd :icon_confused: )

Stabijhoun er ikke kjent med å ha bittfeil så dette er bare en uheldig sak som Amigo har fått. Egentlig en fillesak - han kunne jo hatt HD eller det som verre er. Så det betyr lite sånn sett!

Men grunnen til at jeg spør om dette i forhold til utstilling er at han må ha minst to 2.premier etter fylte 2 år for å kunne få tittelen Norsk viltsporchampion. Han har 3x1 pr. i blodspor og eneste som mangler er altså "skjønnhetsbiten" logik.png Veldig dumt dersom en liten bittfeil skal hindre ham i å få en brukstittel - heia Norge (Sverige har visst tatt vekk utstillingskravet).

Skrevet
Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :P )

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Ja jeg er glad jeg ikke er dommer ;) Og det er heller ikke opp til meg hvem dommeren plasserer opp. Det er ikke spesifisert at tannmangel er en diskvalifiserende feil, så de kan veie det opp mot andre feil som de ønsker.

Innenfor sheltie er det spesielt noen saker som det ønskes at det legges vekt på i bedømmingen, noe som er tatt opp på dommerkonferanser og møter. Tannmangel er desverre blitt en mer utbredt feil blandt sheltier, som jeg håper kan rettes opp i avlsarbeidet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...