Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye betyr det?


jaktlykke

Recommended Posts

Min ene hund har en liten tannfeil. Han skal ha saksebitt, men de to midterste fortennene i overkjeven ligger akkurat på kanten av de nederste. Resten er over kneika. Det er snakk om 1 fattig mm. Han er straks 2 år gammel og tennene har endret seg helt fram til nå.

Vil dette kunne endre seg enda mer? Altså korrigeres?

Grunnen til at jeg spør har jo selvsagt med utstilling å gjøre. Rent praktisk sett betyr det overhodet ingenting for meg. Hvor nøye er dommeren på en så liten feilstilling? Resten av bikkja er jo perfekt :icon_confused:

20319_s.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Om det kan endre seg etter at hunden har fylt to år? Jeg tviler, men andre har kanskje andre erfaringer? I hvert fall er det sånn at underkjeven vokser seinest, så egentlig bør du vel håpe på at den ikke forandrer seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller en del selv, er ikke spesielt erfaren enda, men har jo stilt noen ganger da. Jeg tror det beste du kan gjøre er å lese rasestandaren og se hva som står om tenner og bitt på din rase. Når tannfeilen på din hund er så liten som den er tror jeg at jeg ville tatt den med på en utstilling sog fått ringskretær til å avtale et tidspunkt der dommeren som dømmer din rase kan gå over din hund og gi en kritikk på hund, vis han sier det er ok ville jeg bare stillt atl jeg ville uten å bekymre meg så mye om tannfeilen. Vis du vai ha en dommer til å se på din hund, pass på at det er en rase dommer og ikke n som dømmer øvrige raser!

Lykke til! Håper du kan få stille din hund også, det er kjempe kjekt! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Bardmand sier her, det kommer ann på dommeren. Enkelte dommere får ikke med seg tannfeil (!) Her snakker vi av fremtrende grad.. Skulle ikke vært mulig, men joda, finnes nok eksempler. Dersom man kommer over en "normal" dommer tror jeg ikke en slik minimal feil ville sagt noe.

Men kommer du første over en av de som skal "grave" der inne, kan det hende de finner ut at. Nei, dette går ikke. Men ville nok prøvd! :icon_confused: Om 2 dommere hadde sagt at det var for ille er det kanskje det. Eller du har hatt max uflaks, men så er dte nå i en slik konkurranse, desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Jeg ville som Femidotten (for et nick! :icon_confused:) prøvd å stille. Men ville ikke gitt opp etter kun to dommere. Men etter en 3-4 der alle plasserer hunden dårlig med eneste begrunnelse i tannfeilen ville jeg nok ikke betalt for flere utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Veldig godt eksempel på forskjellen på dommere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :icon_confused: )

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Det har blitt kommentert av 2 dommere før, og da så det "verre" ut enn nå. Det har hele tiden endra seg til det bedre uten manipulasjon fra min side. Får kanskje prøve å dytte litt i kjeften hans da? Hadde dette vært i USA så hadde det vel endt opp med tannregulering hvis eieren hadde vært gæern nok (og gud skje lov så er jeg noenlunde i lodd :icon_confused: )

Stabijhoun er ikke kjent med å ha bittfeil så dette er bare en uheldig sak som Amigo har fått. Egentlig en fillesak - han kunne jo hatt HD eller det som verre er. Så det betyr lite sånn sett!

Men grunnen til at jeg spør om dette i forhold til utstilling er at han må ha minst to 2.premier etter fylte 2 år for å kunne få tittelen Norsk viltsporchampion. Han har 3x1 pr. i blodspor og eneste som mangler er altså "skjønnhetsbiten" logik.png Veldig dumt dersom en liten bittfeil skal hindre ham i å få en brukstittel - heia Norge (Sverige har visst tatt vekk utstillingskravet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :P )

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Ja jeg er glad jeg ikke er dommer ;) Og det er heller ikke opp til meg hvem dommeren plasserer opp. Det er ikke spesifisert at tannmangel er en diskvalifiserende feil, så de kan veie det opp mot andre feil som de ønsker.

Innenfor sheltie er det spesielt noen saker som det ønskes at det legges vekt på i bedømmingen, noe som er tatt opp på dommerkonferanser og møter. Tannmangel er desverre blitt en mer utbredt feil blandt sheltier, som jeg håper kan rettes opp i avlsarbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...