Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd til gode potesokker


Recommended Posts

Overskriften sier vel i grunnen alt. Jeg er på jakt etter gode potesokker til min border collie. Når hun løper med vennene sine, slites både poter og klør til hun blør. Derfor trenger jeg noen skikkelige solide sokker, og gjerne noen som går litt høyt opp på labbene så hun ikke løper dem av seg! :o

Noen som har noen gode tips??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først av alt, hva med å jobbe med herding av labbene? Å løse problemet på sikt vil vel være å foretrekke?

Sørg for at de ikke er tørre, følg med på sår og sprekker smør ved behov og bygg opp gradvis på hardere underlag.

Ellers finnes det mye fine potesokker, bomullsokker er veldig greit. troll hundeustyr har noen som ikke koster all verdens, får du med deg noen flere kan du jo sikkert få rabatt også.

Fleece er jeg ikke så glad i selv, da disse lett tar til seg vann og annet snusk, blir tunge og kan gi sårhet.

Om du er fingernem og har god tid kan du jo sy selv med slitesterk stoff og borrelås, da får du dem tilpasset bikkja også:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til alle!

Nirm: er disse fra Nes Sledeverksted høye nok syns du?? Fleece kan jeg ikke tenke meg at holder.Det er snakk om hard slitasje...'

Donnygutten: disse har jeg prøvd, og de varte en fire-fem kvelder før ALT var slitt vekk, og hun var på asfalten igjen. Men de varte lenger enn de fleste andre sokkene jeg har prøvd på henne!

Shilamon: selvsagt prøver jeg å ta vare på labbene hennes på flere måter. Hvorfor går du ut ifra at jeg ikke gjør det? Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på å sy selv.... Og enig med deg, fleece er ikke tingen. Bomull har vi vel ikke prøvd, men det virker kanskje litt "enkelt"??

Har tittet litt på RuffWear sine, men syns de virker litt lave! Noen erfaringer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De går litt opp på labben ja. Nirm sine glir litt ned, men de detter ikke av for det. Selv i lek. Trur han skulle hatt en størrelse mindre egentlig. De holdt en uke i fjellet i sommer uten problemer. Jeg har en sokk av samme type, men av ukjent merke, som har holdt i mange år (helt til de ødela borrelåsen...).

Fleecen bruker vi på snøføre bare. Trur ikke de holder så lenge på barmark. Men Nirm blør i labbene om det blir for kaldt, så da må vi pakke de inn. Og på de har holdt nå i ett år. Bruker samme type på Bogar (han kladder noe helt utrulig...), og har ikke hatt problemer med sårhet, unødvendig våte sokker eller noe.

Og Shilamon. Enkelte hunder lar seg ikke herde labber på faktisk. På Nirm har jeg vel prøvd det meste som finnes av kjærringråd, salver, tips, triks og gud veit hva. Han blir like sårbeint uansett, og han blør i kaldt vær. Og da er det vel bedre å gå til innkjøp av sokker enn å la hunden stadig bli sårbeint i forsøk på å herde de en gang til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, kanskje jeg skal prøve meg på de med elgskinn da! Takk for tipset!

Du, den borderen din likner veldig på en jeg kjenner. Er den bror til en Brutus?? Ser at du linker til Thea og My på sidene, og hun hadde jo Brutus tidligere! Ser dessuten at du nevner Olix på schæfersiden, og den hunden kjenner jeg også ganske godt! Om det ikke finnes flere Olix'er da...?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld for at det kom ut feil. Jeg regner vel egentlig med at du tar vare på labbene til hundene dine, ellers hadde sikkert ikke lagt til emne her heller:) Så beklager at det hørtes ut som om jeg mente du ikke tok vare på hunden din, var ikke ment sånn.

Det enkle er ofte det beste?

Iallefall funker bomullsokker kjempebra på sledehunder, og her er det snakk om hard bruk. Hvorfor kjøpe dyrt når enkelt lett kan være billigere? Og like fint?

Men et godt poeng er at de kan slites fortere, kjenner andre som bruker elgskinnsokkene og er kjempefornøyd.

Og angående herding av labber tar jeg det til meg, og beklager om jeg vriket veldig "bedreviter". Min erfaring er at herding er mulig, men ser ut til at jeg ikke har vært borti de tilfellene der dette ikke gjelder.

Og ja Nirm, det er nok mye bedre å bruke sokker enn å prøve å here labben enda en gang å påføre den skade. Men jeg synes fortsatt man bør prøve mye før man går til å bli avhengig av sokker, dette fordi en hund burde kunne bruke labbene sine (tross alt derfor de har fått dem). Men ser poenget med at det ikke er vits å påføre hunden unødig lidelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
unnskyld for at det kom ut feil. Jeg regner vel egentlig med at du tar vare på labbene til hundene dine, ellers hadde sikkert ikke lagt til emne her heller:) Så beklager at det hørtes ut som om jeg mente du ikke tok vare på hunden din, var ikke ment sånn.

Det enkle er ofte det beste?

Iallefall funker bomullsokker kjempebra på sledehunder, og her er det snakk om hard bruk. Hvorfor kjøpe dyrt når enkelt lett kan være billigere? Og like fint?

Men et godt poeng er at de kan slites fortere, kjenner andre som bruker elgskinnsokkene og er kjempefornøyd.

Og angående herding av labber tar jeg det til meg, og beklager om jeg vriket veldig "bedreviter". Min erfaring er at herding er mulig, men ser ut til at jeg ikke har vært borti de tilfellene der dette ikke gjelder.

Og ja Nirm, det er nok mye bedre å bruke sokker enn å prøve å here labben enda en gang å påføre den skade. Men jeg synes fortsatt man bør prøve mye før man går til å bli avhengig av sokker, dette fordi en hund burde kunne bruke labbene sine (tross alt derfor de har fått dem). Men ser poenget med at det ikke er vits å påføre hunden unødig lidelse...

Heia!

Hvis du sikter til langdistansehunder (AHer) når du skrive at din erfaring er at de fleste hunder sine labber kan herdes vil jeg ikke si at det er helt representativt i forhold til alle rasehunder. For det første så er akkurat det med gode labber noe som blir lagt vekt på i avlen av alaskan huskyer, det er det i liten grad på rasehunder. De fleste rasehunder blir heller ikke brukt så hardt at det trenger å være et viktig moment i avlen. Pluss at AH'er som har veldig dårlige labber rett og slett ikke kan brukes i spann og derfor blir solgt til familiehunder hvor de antagelig ikke blir brukt så hardt at det blir nevneverdige problemer med labbene. Og nei, det er ikke alle hunder sine labber som kan herdes. Det krever bl.a. at du kan øke herdinga gradvis. Og voldsom løping er vanskelig å øke gradvis - fortell nirm at han må ta det rolig i leken til labbene er herda om noen mnd :rolleyes: . Så det er nok ikke alltid så lett. Ihvertfall ikke når labbeproblemet allerede er der. Og det er ikke usannsynlig at svake labber ligger i genene, og da er det lite man kan gjøre. Selvfølgelig rett kosthold, prøve å herde osv, men når det ikke funker er det bare å innse at sokker er det eneste som hjelper.

Ellers vil jeg også si at helt enkle sokker som brukes av hundekjørere (f.eks. sånne de har her http://www.troll-hundefor.no/) er såpass billige at det går ann å kassere dem når de er utslitt. Jeg har ihvertfall veldig gode erfaringer med dem (og tilsvarende typer) gjennom hundekjøringa, og de holder ganske mange mil (avhengig av føre) før de er utslitt. Har du problemer med sokker som sklir av kan det enten rett og slett være du som ikke setter de rett på (ganske stramt og brett inn kanten, ikke la den ligge som en krøll som kan gnage) eller du kan prøve tilsvarende sokker med strikk i borrelåsen. Men prøv elgskinnssokker, kanskje det er mer slitesterkt. Men jeg tviler på at du finner noen sokker i det hele tatt som holder voldsom lek på asfalt. Ellers vil jeg nå anbefalle å ikke leke på asfalt i det hele tatt da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre sånn at det er mange bc'er med dårlige poter. (de er jo avlet til å løpe på gress-sletter) Småtte sliter også veldig med dette. Det var værst i fjor vinter da vi trente mye på asfalt eller grus. Prøvde mye forskjellige sokker men hun slet de ut på noen få timer (varierte på tykkelsen). Nå var Småtte ekstrem på det å spinne rundt og da. Men sliter fortsatt med sprekker i potene.

post-485-1173223019_thumb.jpg

Etter ett par timers trening. Ble en lang pause etter dette :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og angående herding av labber tar jeg det til meg, og beklager om jeg vriket veldig "bedreviter". Min erfaring er at herding er mulig, men ser ut til at jeg ikke har vært borti de tilfellene der dette ikke gjelder.

Og ja Nirm, det er nok mye bedre å bruke sokker enn å prøve å here labben enda en gang å påføre den skade. Men jeg synes fortsatt man bør prøve mye før man går til å bli avhengig av sokker, dette fordi en hund burde kunne bruke labbene sine (tross alt derfor de har fått dem). Men ser poenget med at det ikke er vits å påføre hunden unødig lidelse...

Selvfølgelig er det best med hunder som ikke trenger sokker og alt annet dill dall, men noen av oss har gitt opp rett og slett. Det er begrensa hvor mange år man skal prøve å herde hundelabber.

Nirm er 5 år. Han kommer aldri til å få sterkere labber, så i stede stapper jeg på sokker. Veldig kalde dager så starter potene å sprekke og blø. Og da er det jo bedre å ha på han fire sokker, enn å enten stenge han innendørs, eller la han gå og blø (selv om jeg tviler han blir så lei seg om jeg stenger han inne i -10 grader, da vil han helst sove foran vedovnen...).

Jeg kjøpte inn sokker til fjorårets fjelltur heldigvis, og selv der ble han sårbeint, enda det ikke var så mye hardt underlag der. Annet enn en grusvei her og der, og så stier. Så det ble sokker på bakbeina i en uke.

Om jeg sammenlikner potene hans med Vida sine, så er hans puter veldig myke i forhold. Hun har kraftige, solide tredeputer, mens hans er på en måte "babymyke". Det ytterste laget av putene er synlig mye tynnere enn Vida sine også.

Det blir det samme med kladding om vinteren. På noen hunder er det ikke "bare" å klippe kort nok. Jeg klarer ikke å klippe pelsen mellom tærne til Bogar kort nok om vinteren, og burde nok ha barbert de. Noe jeg garantert må dope han ned for... Så da ble sokker om vinteren et alternativ for han.

Det er dessverre sånn at det er mange bc'er med dårlige poter. (de er jo avlet til å løpe på gress-sletter) Småtte sliter også veldig med dette. Det var værst i fjor vinter da vi trente mye på asfalt eller grus. Prøvde mye forskjellige sokker men hun slet de ut på noen få timer (varierte på tykkelsen). Nå var Småtte ekstrem på det å spinne rundt og da. Men sliter fortsatt med sprekker i potene.

Etter ett par timers trening. Ble en lang pause etter dette :icon_confused:

Blir hun fortere sår på det hvite på tredeputene enn det sorte? Nirm blir det. Går det i stykker noe, er det oftest på det hvite. Kan jo bare være en tilfeldighet da. Par ganger etter tur i band, så har han prestert å flerre opp store stykker av den største puta (våt asfalt er drepen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir hun fortere sår på det hvite på tredeputene enn det sorte? Nirm blir det. Går det i stykker noe, er det oftest på det hvite. Kan jo bare være en tilfeldighet da. Par ganger etter tur i band, så har han prestert å flerre opp store stykker av den største puta (våt asfalt er drepen...)

Det har jeg faktisk ikke tenkt på, men det er jo der hun som oftest får sår ja. Og sprekkene kommer i det svarte <_< Kan jo ha en sammenheng :icon_confused:

Hva med dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Dette har jeg faktisk ikke lagt merke til. Men Bira får ikke bare sår og sprekker på tredeputene, men hun sliter klørene så mye at hun blør fra dem også! Altså 5 blødende klør og et par såre tredeputer og det kan man jo da gange med fire labber! Legger jo igjen et blodspor i skogen som sikkert skaper mange spørsmål for vanlige turgåere....! Stakkars hund...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I det siste hundesport tror jeg det var (finner ikke akkurat nå) produkttipset, de potesokkene har jeg hatt og brukt på flere hunder i mange år. De er gummierte med et lag "asfalt-aktig" såle. De har egne fasonger til forbein og bakbein. Det er samme typen som politiet bruker. Jeg har vært veldig fornøyd både med slitasje og tilpasning. De sitter som støpt på min schäfer i hvertfall. Det eneste er at nå som mine er snart ti år, begynner festereimene og gå heden, men ikke noe som litt plasterteip ikke fixer :) De er dyre, men vel verd pengene. Kan også brukes med tynn sokk inni.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
I det siste hundesport tror jeg det var (finner ikke akkurat nå) produkttipset, de potesokkene har jeg hatt og brukt på flere hunder i mange år. De er gummierte med et lag "asfalt-aktig" såle. De har egne fasonger til forbein og bakbein. Det er samme typen som politiet bruker. Jeg har vært veldig fornøyd både med slitasje og tilpasning. De sitter som støpt på min schäfer i hvertfall. Det eneste er at nå som mine er snart ti år, begynner festereimene og gå heden, men ikke noe som litt plasterteip ikke fixer ;) De er dyre, men vel verd pengene. Kan også brukes med tynn sokk inni.

Lykke til!

Hvilket merke er det? Link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...