Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten børjar bli stor


Anders

Recommended Posts

Skrevet

Hejsan!

Min GD-valp har precis kommit in i puberteten, han har børjat att då och då lyfta benet och hans attityd mot andra hundar børjar bli tuffare. Jag har fått honom ungefær dit jag vill ha honom i lydnad før ganska længesen och har inte jobbat så mycket med sånt på ett tag. Men nu misstænker jag att man får børja hålla øgonen øppna och huvudet alert før nu førændras han sækert mycket.

Så jag tænkte ligga steget føre honom och høra efter lite vad ni hær har råkat ut før några førændringar hos era hundar nær dem kom in i puberteten? Framfør allt då ni som har han-hundar.

Vad kan jag førvænta mig?

Å hur tycker ni man ska reagera på de olika situationerna før att få honom "tillbaka" så snabbt som møjligt?

Jag tænker på saker som inkallning, bråk med andra hundar och allt annat som en unghund kan få før sig...

Skrevet

Klart det blir forandringer :icon_confused:

Maaaange av dem..., det skulle jo bare mangle. Veldig vanlig er jo at mange, i motsetning til deg, ikke tenker på at mors lille gull (eller fars) skal bli stor, og så kommer det brått på - og det blir ofte veldig klart hva som mangler, og som man kunne lagt inn fra tidlig valpestadie av.

Det som bør være på plass av innlærte ting, er jo en god innkalling - det er alfa og omega. Da kan du kalle ham vekk fra andre hunder han ikke bør møte, du kan få ham vekk fra situasjoner der du forutser at det kan bli bråk eller knuffing, og stoppe at leking utvikler seg til noe mer av en måle krefter-greie.

Jeg liker også å ha en "gå unna"-kommando, der hannhunden må gå ut av situasjonen - om ikke helt bort til meg. Og så følger jeg godt med, og bruker den tidlig nok.

Det andre er at det lønner seg utrolig godt å ha god kontakt - en hund som er INTERESSERT i å ha kontakt med deg. En GD kan kanskje ikke bli som en gjeterhund, men folk med særere raser enn det har likevel greid å jobbe frem en god kontakt - ikke for lydighetskonkurranser og lignende sin del, men for å ha en god kommunikasjon i hverdagen. At hunden "sjekker" med deg rundt ting - som en naturlig greie, da når du lettere inn med det du ber den om også. Hvis hunden din er like interessert i deg og det du gjør (som da bør være endel festlige ting), som i andre hunder gjør at du ikke får en som blir manisk opptatt av alt det morsomme andre hunder gjør - og som kan bli et problem når morsomhetene går over i mer alvor.

Og så bør du ha på plass et visst grunnleggende lederskap... eller hva du kaller det... at du kan stoppe den, si et "nei" som betyr nei. Det kan også læres inn på positivt vis, at neiet betyr mer et "stopp det du holder på med uansett" enn det er "FYYYY", slik mange bruker det.

Ellers: Alle hunder TØR mer, jo eldre de blir. Små valper er ofte "snille" fordi de ikke tør så mye, de er forsiktige, som valper skal være, prøver seg pent frem, er ydmyke. Når de vokser, så tør de mer og mer - og det fortsetter ganske lenge egentlig! Helt frem til to-tre årsalderen, og for den saks skyld mye lenger også, kan hunders psyke fortsette å endre seg - noe er veldig tydelig, andre ting er umerkelige, men skjer.

Så skal de finne sin plass, heter det seg. Men hunder som treffes ute, HAR ikke bruk for å finne sin plass - de er ingen flokk, de skal "bare" kunne omgås uten bråk.

Jeg fulgte Belgerpias gamle råd, hun har hatt mange flere hannhunder enn jeg før: Jeg holdt min unge hannhund borte fra jevngamle hanner med samme hormongreiene, frem til ting hadde roet seg. Å leke "herjelek", der de begynner å leke seriøst med hverandre, to jevngamle hanner - går gjerne over til at de lener seg litt på hverandre med hodene, at de "steiler" mot hverandre, forstadier til slåssing. Lar man hunden holde mye på slik, så "trener" den seg til å bruke denne atferden. Derfor fikk min helst gå med eldre, stabile hanner som ikke gadd ta ham alvorlig - eller yngre hanner og tisper. Han fikk heller ikke mase hemningsløst på tisper og ri, noe som er greit å ha nå; han kan kalles inn fra løpske tisper, han vet at "litt er alt". For mange hannhunder som skal "eie" samme tispe kan også bli bråk, hvis de går av hengslene.

Du har en stor hund, som mange mindre hunder av størrelse vil kunne synes er skummel. Pass deg så han ikke erfarer at størrelsen gjør at han kan "skremme" andre, eldre hunder - har kjent store hunder som har "våknet" opp for det faktum, og blitt noen terrorister.

Ros ALL positiv atferd, alt han gjør for å unnvike, dempe etc. Unngå ALL negativ atferd, altså slåssing, fordi det lærer dem at en slåsskamp = en veldig kjekk og rask måte å gjøre opp på. Følg godt med, stopp alt TIDLIG. Skal du omgås andre hunder, prøv å GÅ tur sammen med dem - ikke stå. Da blir det en friere omgang, og ikke den statiske greia som fører til at mange hunder ender med å barke sammen til tider...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...