Liten børjar bli stor

[Anders]

Hejsan!

Min GD-valp har precis kommit in i puberteten, han har børjat att då och då lyfta benet och hans attityd mot andra hundar børjar bli tuffare. Jag har fått honom ungefær dit jag vill ha honom i lydnad før ganska længesen och har inte jobbat så mycket med sånt på ett tag. Men nu misstænker jag att man får børja hålla øgonen øppna och huvudet alert før nu førændras han sækert mycket.

Så jag tænkte ligga steget føre honom och høra efter lite vad ni hær har råkat ut før några førændringar hos era hundar nær dem kom in i puberteten? Framfør allt då ni som har han-hundar.

Vad kan jag førvænta mig?

Å hur tycker ni man ska reagera på de olika situationerna før att få honom "tillbaka" så snabbt som møjligt?

Jag tænker på saker som inkallning, bråk med andra hundar och allt annat som en unghund kan få før sig...

[akela]

Klart det blir forandringer

Maaaange av dem..., det skulle jo bare mangle. Veldig vanlig er jo at mange, i motsetning til deg, ikke tenker på at mors lille gull (eller fars) skal bli stor, og så kommer det brått på - og det blir ofte veldig klart hva som mangler, og som man kunne lagt inn fra tidlig valpestadie av.

Det som bør være på plass av innlærte ting, er jo en god innkalling - det er alfa og omega. Da kan du kalle ham vekk fra andre hunder han ikke bør møte, du kan få ham vekk fra situasjoner der du forutser at det kan bli bråk eller knuffing, og stoppe at leking utvikler seg til noe mer av en måle krefter-greie.

Jeg liker også å ha en "gå unna"-kommando, der hannhunden må gå ut av situasjonen - om ikke helt bort til meg. Og så følger jeg godt med, og bruker den tidlig nok.

Det andre er at det lønner seg utrolig godt å ha god kontakt - en hund som er INTERESSERT i å ha kontakt med deg. En GD kan kanskje ikke bli som en gjeterhund, men folk med særere raser enn det har likevel greid å jobbe frem en god kontakt - ikke for lydighetskonkurranser og lignende sin del, men for å ha en god kommunikasjon i hverdagen. At hunden "sjekker" med deg rundt ting - som en naturlig greie, da når du lettere inn med det du ber den om også. Hvis hunden din er like interessert i deg og det du gjør (som da bør være endel festlige ting), som i andre hunder gjør at du ikke får en som blir manisk opptatt av alt det morsomme andre hunder gjør - og som kan bli et problem når morsomhetene går over i mer alvor.

Og så bør du ha på plass et visst grunnleggende lederskap... eller hva du kaller det... at du kan stoppe den, si et "nei" som betyr nei. Det kan også læres inn på positivt vis, at neiet betyr mer et "stopp det du holder på med uansett" enn det er "FYYYY", slik mange bruker det.

Ellers: Alle hunder TØR mer, jo eldre de blir. Små valper er ofte "snille" fordi de ikke tør så mye, de er forsiktige, som valper skal være, prøver seg pent frem, er ydmyke. Når de vokser, så tør de mer og mer - og det fortsetter ganske lenge egentlig! Helt frem til to-tre årsalderen, og for den saks skyld mye lenger også, kan hunders psyke fortsette å endre seg - noe er veldig tydelig, andre ting er umerkelige, men skjer.

Så skal de finne sin plass, heter det seg. Men hunder som treffes ute, HAR ikke bruk for å finne sin plass - de er ingen flokk, de skal "bare" kunne omgås uten bråk.

Jeg fulgte Belgerpias gamle råd, hun har hatt mange flere hannhunder enn jeg før: Jeg holdt min unge hannhund borte fra jevngamle hanner med samme hormongreiene, frem til ting hadde roet seg. Å leke "herjelek", der de begynner å leke seriøst med hverandre, to jevngamle hanner - går gjerne over til at de lener seg litt på hverandre med hodene, at de "steiler" mot hverandre, forstadier til slåssing. Lar man hunden holde mye på slik, så "trener" den seg til å bruke denne atferden. Derfor fikk min helst gå med eldre, stabile hanner som ikke gadd ta ham alvorlig - eller yngre hanner og tisper. Han fikk heller ikke mase hemningsløst på tisper og ri, noe som er greit å ha nå; han kan kalles inn fra løpske tisper, han vet at "litt er alt". For mange hannhunder som skal "eie" samme tispe kan også bli bråk, hvis de går av hengslene.

Du har en stor hund, som mange mindre hunder av størrelse vil kunne synes er skummel. Pass deg så han ikke erfarer at størrelsen gjør at han kan "skremme" andre, eldre hunder - har kjent store hunder som har "våknet" opp for det faktum, og blitt noen terrorister.

Ros ALL positiv atferd, alt han gjør for å unnvike, dempe etc. Unngå ALL negativ atferd, altså slåssing, fordi det lærer dem at en slåsskamp = en veldig kjekk og rask måte å gjøre opp på. Følg godt med, stopp alt TIDLIG. Skal du omgås andre hunder, prøv å GÅ tur sammen med dem - ikke stå. Da blir det en friere omgang, og ikke den statiske greia som fører til at mange hunder ender med å barke sammen til tider...