Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine to kar...


SusanneL

Recommended Posts

Skrevet

Hei Akvarister!

Synes det er hyggelig med slike fora - så jeg får vel være litt mere "med" her også, ikke bare inne på hundeforumet..

Mine to kar, ja..

Min akvaristkarriære startet på begynnelsen av 2002. Riktignok hadde jeg da hatt gullfisker (x antall) i en liten bolle, samt et lite /30 liter) panorama akvarium med kampfisker, gullfisker (slørhaler) og noen maller i (til litt forskjellig tid)..

Jeg skjønte jo etterhvert at det selvsagt ikke var noen gode forhold for fiskene et slikt lite kar, så jeg kjøpte meg et 180 liters Juvelakvarium i Mars 2002.

Startet med Kardinaltetraer, Guppy, et par Sølvhaier, en Pleco (kjøpt som Ancistrus..). Var så i årene som kom innom noen Molly'er (morsomme og pene fisker!), en gjeng Ancistruser, ryggsvømmer malle (Synodontis), Scalarer... Greide å få prikkesyken, en zillion snegler, grønne alger, sorte alger, etc. etc..

30-literen hadde noen slørhaler en stund, så noen kampfisker igjen, etc.. Sånne enkle og små fisker , men neppe særlig godt tatt hånd om av meg, da de døde stadig vekk... (Godt man ikke har samme forholdet til hundene sine!)

I Mars 2003 kjøpte jeg nok et kar - et på 105 liter. Drev oppdrett av Molly'er der en stund - men kjære vene så mye unger det blir! Så man er jo bare nødt til å la foreldrene spise dem opp etterhvert (og det var jo ekkelt!). Kvittet meg med alle Mollyene (ga de bort).

Inspirert av Vipsens innlegg om å sette igang et akvarium igjen (etter en restefiskperiode), så begynte jeg med nettopp DET forrige helgen.

Dvs mine kar har jo vært oppegående hele tiden, med fisk oppi - men det har grodd så fryktelig igjen av planter og alger, så det var veldig usikkert hva jeg egentig hadde av fisk oppi der... (Slemme meg.. Men til mitt forsvar så sjekker jeg vannverdiene regelmessig - og de har vært supre hele tiden, og god mat har de fått!)

Men det var jo spennende å se hva som dukker frem når man begynner å rote nedi der, da.. Fisker man ikke har sett på nærmere ett år (og trodde var døde) som plutselig er der likevel, og sånn...

Kardinaltetraene mine har stortrivdes i karet sitt - selv om jeg ikke har sett stort til de. Der levde ALLE de 7 jeg også talte for over ett år siden (har ikke kjøpt noen nye - så det er nok de samme...).

Så nå i oppussingens ånd har jeg de siste dagene kjøpt litt flere fisker, og nå ser karene ut slik:

180 liter

1 Scalare (ensom majestet som ikke har sett en artsfrende på over ett år, stakkars),

1 Pakistanbotia (som hadde to kompiser opp til et par uker siden) og

nyinnkjøpt i dag: 4 Ancistruser.

M.a.o. - MEGET god plass til alle sammen!

Underlag: Grov akvariegrus, sorte, hvite og gule stener (dvs lys bunn).

Planter: En god del nyinnsatt Javabregne (har aldri fått til den i dette karet - men den gror som ugress i det andre karet mitt)

"Pynt" : en lavastein med hull i og en rot.

Planen er å kjøpe inn noen flere Pakistanbotia'er (de trives bedre når de er flere), også noe annet.. Stort og med litt farge på, som går bra med en Scalare... Tips?? Flere Scalarer? Perlegurami?

105 liter

7 Kardinaltetraer (+ 10 nyinnkjøpte i dag som ikke er "løse" der ennå),

6 Ottocincluser,

2 Corydoras Sterbai (kjøpt for et par dager siden - og jeg trodde jeg hadde et par fra før),

1 sort neontetra ("rest" av et stim på 10 jeg kjøpte i 2002..).

Jeg HÅPER å finne en Peckoltia Vittata oppi der (når jeg får ryddet skikkelig) - nesten maken Vipsen's tigerpeckoltia - bare litt blassere i fargen.. Den ble forresten kjøpt som Ancistrus (JEG visste jo hva det var..) for 39,- av en uerfaren dyrebutikkselger (sikkert bare en brøkdel av prisen den skulle ha kostet).. Men den er veldig sky, og det er flere gode gjemmesteder i karet - så lett for den å være "borte" i månedsvis.. Kanskje en grunn for at Vipsens heter "Skybert"...

Da kan jo min hete Mållgan (Skyberts navn på svensk..)

For ikke lenge siden så jeg også en Ancistrus oppi der, men den har jeg ikke sett nå de siste ukene.. (Og de pleier jo å være synlige, da!)

Underlag: rødbrunt elvegrus (fikk med akvariet) ikke så store steiner, men veldig lekkert.

Planter: Fortsatt javabregner som vokser villt...

Pynt: En sten fra Loch Ness (ja, der uhyret lever), et par andre steiner (alle skal vekk, hadde jeg tenkt) og en liten rot.

Har en stor rot til overs - dvs den ligger til vask og tørk akkurat nå (for å drepe grønnalger som sitter på). Tror den blir fin oppi dette karet.

Plan - tja... Vet ikke helt - Kardinaltetraene er SÅ lekre når de svømmer rundt der alene - så jeg tror kanskje bare jeg vil ha ennå flere av de.. (Eller være snill med "svartingen" min og kjøpe noen artsfrender til han.. hun...DEN)

Men, nå skal jeg slippe oppi litt fisk i karene mine - så ha en fortreffelig lørdag kveld alle sammen!

Susanne

Skrevet

Dette høres jo skikkelig flott ut! Gleder meg til å se bilder av karene og fiskene dine. :angry:

Noe få tips/forslag:

Til 180 literen:

- siden 180 liter er for lite for scalarer og du har sansen for sort neon så hvorfor ikke spørre i butikken om du får bytte scalaren din inn en god stim med sortinger? Eller inni et par perleguramier?

- hva med noen regnbueciklider? Passe størrelse til å ha flere av og nydelige farger.: http://akvaforum.no/profile.cfm?id=1085

- eller andre apistogramma (sør-amerikanske dvergciklider)? Her er det jo mye fint og fargerikt å velge mellom som passer størrelsen på karet ditt: http://akvaforum.no/resultat.cfm?criteria=...ma&what=all

Til 105 literen:

- en stor stim med kardinaler er jo et syn i seg selv, spesielt når de får god størrelse, så hvorfor ikke utvide stimen med 10 til?

- kjøp 3-4 c. sterbaier til da disse så absolutt bør holdes i en gruppe på minimum 5-6 individer.

Hvis ikke rota de er for stor for kjelene dine kan du koke den i 10 min. - da får du drept det som er av alger på den.

Skrevet

Tusen takk for svar begge to.

Gode forslag Colliegirl - og definitivt noe å tenke på!

105literen:

Ja - flere Kardinaler skal oppi der, det er helt sikkert. Må ha fått med en for mange fra butikken i går, da jeg nå kan telle 18 av dem (og 7 av dem er dobbelt så store som de andre - så de er klart de "gamle").. Hadde for en stund siden noe mellom 20 og 30 - og da karet er ganske mørkt (dypt og sort bakvegg) og hadde massevis av planter, var det utrolig lekkert med alle disse nærmest selvlysende fiskene.

Og også et klart ja til flere Sterbai. Jeg trodde at jeg hadde minst en (kanskje 2) fra før - derfor kjøpte jeg bare 2 nå sist. Kjøper 2-3 til når jeg er i nærheten av shop'n neste gang (de hadde ikke Sterbai der jeg var i går).

Jeg FANT Peckoltian min, da (ble sånn barnslig glad av det) - det hadde jeg faktisk ikke trodd skulle skje... Jeg har ikke sett den på flere måneder..

Den har det riktignok ikke noe strålende akkurat NÅ - da alle dens gjemmesteder er ute av karet for "vask".. Så nå kan man faktisk se den godt - og det er jo hyggelig (for meg!).

180literen:

Glemte at jeg hadde to Pakistanbotiaer i 105 literen, så de flyttet jeg nå over til den ensomme botiaen i 180 literen - og det var riktig så rørende å se den ensomme bli skikkelig "glad" (?) over å få kompiser igjen. De har ikke vært mer enn 10 cm ifra hverandre siden de ble gjenforent (opprinnelig kjøpt sammen, men puttet 3 i hvert kar)...

Tydelig at også fisker kjenner igjen sine artsfrender, og de som liker å være sammen faktisk GJØR det.

Er ikke sikker på om jeg egentli vil kvitte meg med Scalaren min (selv om den kanskje har litt lite plass) - det er jo den eneste fisken jeg har som man faktisk har et visst "forhold" til.. Den er en sånn som kommer imot når man går bort til karet, og sånn..

Og så sparsomt befolket det er der akkurat nå så har den i alle fall god nok plass for tiden.. Men ja, jeg revurderer tanken på å skaffe flere av dem (DET blir nok trangt).

Hadde Perleguramier sammen med den samme Scalaren for et par år siden, og det fungerte i alle fall helt fint.

Får se hva jeg gjør..

Men nå skal jeg replante litt og se om jeg kan få kokt rota' til algene går bort.. Takk for tipset!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...