Gå til innhold
Hundesonen.no

Tromsø eller Trondheim?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ja, hvor skal jeg flytte til høsten? Skal studere, men er ikke helt sikker på hvor. Har vært ganske bestemt på Tromsø en stund, har mange gode venner der og det er jo en trivelig by. Også har de vinter i Tromsø. Men, så har jeg begynt å tenke litt på Trondheim i det siste også. Blei plutselig litt usikker. Hvor har jeg lyst til å bo de neste tre åra? Noen sonenfolk som kan hjelpe meg litt på vei?

Så, dette er den store muligheten for trøndere og tromsøfolk til å slå et slag for byen sin :rolleyes: . Hva er bra/mindre bra med Tromsø og ditto med Trondheim? Hvordan er byen, studentmiljøet, hundemiljøet osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

TRONDHEIM!! :P

Masse avslag og rabetter for studenter(tror jeg), byen er vakker, og hundemiljøet flott! :P

Syns iellfall at hundemiljøet her i Trondheim vokser jeg... Hundetreff, hundeskoler, hundearrangement osv... :P

Vi har forresten vinter i marka i Tr.heim også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke trønder men nordlending, og av den grunn burde jeg kanskje slå et slag for Tromsø men sviker som jeg er så vil jeg anbefale Trondheim :P Jeg liker trøndelag veldig godt. Det er utrolig fint om vinteren, og mer stabilt vær enn det jeg er vant til (er andøyværing). Jeg er ikke så kjent i Tromsø så burde kanskje ikke si noe men Trondheim er en fin by, og på en måte angrer jeg på at jeg ikke søkte meg inn der når jeg skulle begynne på høgskole. Har hørt at studentmiljøet er veldig bra der, men jeg vet ikke om det stemmer. Nei bli trønder du også :icon_fun:

(må vel nevne at jeg er "trønder" i helger og ferier, og om et års tid på heltid :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
TRONDHEIM! eh, fordi.. jeg har søkt der

Hehe, for et argument! Hva skal du studere der da?

Ja, hittil ganske enstemmig, men hva har trondheim som ikke tromsø har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg slå et lite slag for Tromsø, regner med at alle andre vil komme med argumenter for Tr.heim.

Tromsø har natur, mye fin natur. Du trenger ikke dra langt for å finne flotte turmuligheter, både om sommeren og om vinteren. Vi har ordentlig og stort sett stabil vinter, med masse snø, noe som gir gode skimuligheter. Driver du med for eksempel telemark(eller annen form for toppturer) så er Tromsø perfekt. Fjell i alle himmelretninger, med masse skikjøringsmuligheter. Tromsø er den perfekte friluftsbyen, men masse muligheter; skikjøring, padling, klatring, fjellturer osv.

Selve byen ser ikke så veldig pen ut, men skinnet kan bedra. Det er utrolig mange koselige kafeer, spiseplasser og uteplasser. Tromsø har et yrende uteliv for den som måtte ønske det. Tromsøværinger sies å være åpne og inkluderende, om det er sant er en annen sak. Tromsø er liten nok til å ikke føle seg alene, men stor nok til å stikke seg bort i mengden.

Studentmiljøet i Tromsø sies å være utrolig bra. Jeg går ikke på universitetet, skal begynner der til høsten. Fordelen med å studere i Tromsø er at det ikke er så utrolig mange studenter her og man får bedre oppfølging av foreleserne.(dette er ting jeg har hørt fra studenter på UiT)

Det er et bra hundemiljø i byen. Tromsø hundeklubb har et stort treningsområde ved klubbhuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trondheim er jo rett og slett en større by - med alle fornøyelsene det medfører (og foreløpig med få ulemper - vi har forholdsvis lite av "storbysyndromene" som f.eks Oslo).

Vi har litt kortere/lysere vinter, og det må jo være bra.

Men for all del - jeg kan garantere trivelige folk både her og i Tromsø :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Nå skal jeg slå et lite slag for Tromsø, regner med at alle andre vil komme med argumenter for Tr.heim.

Tromsø har natur, mye fin natur. Du trenger ikke dra langt for å finne flotte turmuligheter, både om sommeren og om vinteren. Vi har ordentlig og stort sett stabil vinter, med masse snø, noe som gir gode skimuligheter. Driver du med for eksempel telemark(eller annen form for toppturer) så er Tromsø perfekt. Fjell i alle himmelretninger, med masse skikjøringsmuligheter. Tromsø er den perfekte friluftsbyen, men masse muligheter; skikjøring, padling, klatring, fjellturer osv.

Selve byen ser ikke så veldig pen ut, men skinnet kan bedra. Det er utrolig mange koselige kafeer, spiseplasser og uteplasser. Tromsø har et yrende uteliv for den som måtte ønske det. Tromsøværinger sies å være åpne og inkluderende, om det er sant er en annen sak. Tromsø er liten nok til å ikke føle seg alene, men stor nok til å stikke seg bort i mengden.

Studentmiljøet i Tromsø sies å være utrolig bra. Jeg går ikke på universitetet, skal begynner der til høsten. Fordelen med å studere i Tromsø er at det ikke er så utrolig mange studenter her og man får bedre oppfølging av foreleserne.(dette er ting jeg har hørt fra studenter på UiT)

Det er et bra hundemiljø i byen. Tromsø hundeklubb har et stort treningsområde ved klubbhuset.

Jepp, det er det inntrykket jeg har av Tromsø jeg og. Men hundemiljøet kjenner jeg ikke noe til da. Er forresten ikke universitetet jeg skal begynne på, men høgskolen (lærer).

Trondheim er jo rett og slett en større by - med alle fornøyelsene det medfører (og foreløpig med få ulemper - vi har forholdsvis lite av "storbysyndromene" som f.eks Oslo).

Vi har litt kortere/lysere vinter, og det må jo være bra.

Men for all del - jeg kan garantere trivelige folk både her og i Tromsø :P

Vel, nå er jeg veldig glad i både vinter og mørketid jeg da, så det er faktisk gode argumenter for Tromsø :P

Er det Nidaros Brukshundklubb som er i Trondheim? Flere? Tromsø trekkhundklubb eller no sånt, men de driver vist mer med nordisk stil. Linker til hundeklubber e.l. i Trondheim?

Men tusen takk for innspill alle sammen og kjør på med argumenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tromsø, helt klart. Bare tanken på å høre trøndersk hver dag er vel god nok grunn til å velge noe annet? :rolleyes: hehe

Sommerene er jo bare helt fantastiske i Tromsø og det yrer av studenter og trivelige folk. Naturen kan heller ikke sammenlignes med Trondheim. Fjell, saltvann og midnattsol. Fjell, saltvann og masse snø. Syns det er himmelriket på jord, jeg.

Men så er jeg halvt tromsøværing også da, og selv om jeg ikke er oppvokst der, så ligger Tromsø mitt hjerte nærmest. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerene er jo bare helt fantastiske i Tromsø og det yrer av studenter og trivelige folk. Naturen kan heller ikke sammenlignes med Trondheim. Fjell, saltvann og midnattsol. Fjell, saltvann og masse snø. Syns det er himmelriket på jord, jeg.

I Trondheim er det både flere studenter og trivelige folk. Sånn i rene tall altså :P

Saltvann har vi mer enn nok av nedi fjorden her. Og der er ikke akkurat paddeflatt i egnen her heller...

Vi har riktignok ikke midnattsol og masse snø om sommeren - men hver sin smak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke åssen været er i Tromsø, bare for å ha sagt det, men det regner forbausende mye i Trondheim.. Det gjorde ihvertfall det ifjor når jeg bodde der.. Selv bergenserne syns det regna mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia Trondheim! Hehe. Jeg har søkt NTNU til høsten og ser virkelig frem til det :P Det er jo så mange studenter der så jeg tror du får høre en del andre dialekter enn trøndersk! Trondheim er i hvert fall kjent for sitt gode studentmiljø! :P

(Dessuten er det UKA til høsten! :P )

Jeg veit ikke åssen været er i Tromsø, bare for å ha sagt det, men det regner forbausende mye i Trondheim.. Det gjorde ihvertfall det ifjor når jeg bodde der.. Selv bergenserne syns det regna mye :P

Pøh! Broren min klager støtt over at det ikke regner! Den andre broren min fikk forøvrig sjokk da han kom hjem til Bergen hvor det var drittvær og regn 85 dager på rad tidligere i år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I selve byen er det ikke nødvendigvis vinter hele vinteren (selv om det har ligget snø på bakken nesten hele januar og februar?), men man trenger ikke å gjøre annet enn å ta bussen opp til Estenstadmarka, Bymarka eller marka rundt Vikåsen/Reppe før man finner snø og fine skispor.

Det er mange studenter er (ca 20 000), og det er dermed en del som foregår for og av studenter. Studentersamfundet, UKA, isfit osv. Jeg er jo ikke student selv, men jeg har fått inntrykk av at Trondheim er en av de byene med best studentmiljø.

Trondheim er større enn Tromsø, og har dermed et større spekter av tilbud av forskjellige slag, enten det gjelder kino, teater, kafeer, utesteder, butikker, kollektivtrafikk eller andre ting. Samtidig har ikke Trondheim blitt en "skummel og kald" by, derimot er det masse trivelige og glade mennesker som bor her.

I tillegg til de Christine linket til, har vi også Trondheim Hundeskole. De arrangerer ulike kurs ganske ofte, og har miljøtrening hver mandag (med møtetrening, forholde seg rolig etc). Om man vil trene mer konkurranserettet er nok Nidaros Brukshundklubb den rette klubben. De har fritreninger en gang i uka, og i tillegg kan man trene på banen deres ellers også. Nå på vinteren tror jeg de trener ute på Tiller et sted (buss nr 46 eller 47 burde vel gå dit), mens på sommerhalvåret har de en egen bane som ligger fint til ved Jonsvannet. Dit går buss nr 11, også går det maxitaxi med hyggelig sjåfør som kjører deg helt bort til banen.

Dessuten er det også flere raseklubber som arrangerer treninger av forskjellige slag, og det er også mulig å møte opp med en annen rase der - i alle fall hos noen. Retrieverklubben arrangerer lydighetstrening hver onsdag, og det er svært lett å komme seg dit med buss. Det koster tjue kroner hver gang, og alle som vil kan møte opp.

Forøvrig er det også langt flere soniser her i Trondheim enn i Tromsø! Vi er flere som møtes hver tirsdag for å gå tur (hundetreffet), og i tillegg har vi treninger og turer med jevne mellomrom.

Det arrangeres flere utstillinger og lp- og agstevner her i Trondheim enn i Tromsø. Selv om det ikke er så mange som på Østlandet, blir det alltids litt om man er villig til å ta buss/tog en-to timer for å komme dit.

Hmm... Hva mer kan jeg si? Vi har mange flotte turområder i Trondheim, som det er lett og raskt å komme seg til med buss (f.eks. Ladestien, stien i Stokkbekkdalen, Estenstadmarka, Bymarka osv). Om du kjører slalåm, telemark eller snowboard så går det buss til og fra Vassfjellet både på hverdager og i helgene. Det er fint her om sommeren, med mange ting som skjer av martnaer og arrangement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg veit ikke åssen været er i Tromsø, bare for å ha sagt det, men det regner forbausende mye i Trondheim.. Det gjorde ihvertfall det ifjor når jeg bodde der.. Selv bergenserne syns det regna mye :P

Hm... det var et minus med Trondheim. Regn er kanskje det eneste været jeg ikke liker <_< . Meeen, jeg har ikke latt været stoppe meg før, så noe avgjørende argument blir det nok ikke :P

I selve byen er det ikke nødvendigvis vinter hele vinteren (selv om det har ligget snø på bakken nesten hele januar og februar?), men man trenger ikke å gjøre annet enn å ta bussen opp til Estenstadmarka, Bymarka eller marka rundt Vikåsen/Reppe før man finner snø og fine skispor.

Det er mange studenter er (ca 20 000), og det er dermed en del som foregår for og av studenter. Studentersamfundet, UKA, isfit osv. Jeg er jo ikke student selv, men jeg har fått inntrykk av at Trondheim er en av de byene med best studentmiljø.

Trondheim er større enn Tromsø, og har dermed et større spekter av tilbud av forskjellige slag, enten det gjelder kino, teater, kafeer, utesteder, butikker, kollektivtrafikk eller andre ting. Samtidig har ikke Trondheim blitt en "skummel og kald" by, derimot er det masse trivelige og glade mennesker som bor her.

I tillegg til de Christine linket til, har vi også Trondheim Hundeskole. De arrangerer ulike kurs ganske ofte, og har miljøtrening hver mandag (med møtetrening, forholde seg rolig etc). Om man vil trene mer konkurranserettet er nok Nidaros Brukshundklubb den rette klubben. De har fritreninger en gang i uka, og i tillegg kan man trene på banen deres ellers også. Nå på vinteren tror jeg de trener ute på Tiller et sted (buss nr 46 eller 47 burde vel gå dit), mens på sommerhalvåret har de en egen bane som ligger fint til ved Jonsvannet. Dit går buss nr 11, også går det maxitaxi med hyggelig sjåfør som kjører deg helt bort til banen.

Dessuten er det også flere raseklubber som arrangerer treninger av forskjellige slag, og det er også mulig å møte opp med en annen rase der - i alle fall hos noen. Retrieverklubben arrangerer lydighetstrening hver onsdag, og det er svært lett å komme seg dit med buss. Det koster tjue kroner hver gang, og alle som vil kan møte opp.

Forøvrig er det også langt flere soniser her i Trondheim enn i Tromsø! Vi er flere som møtes hver tirsdag for å gå tur (hundetreffet), og i tillegg har vi treninger og turer med jevne mellomrom.

Det arrangeres flere utstillinger og lp- og agstevner her i Trondheim enn i Tromsø. Selv om det ikke er så mange som på Østlandet, blir det alltids litt om man er villig til å ta buss/tog en-to timer for å komme dit.

Hmm... Hva mer kan jeg si? Vi har mange flotte turområder i Trondheim, som det er lett og raskt å komme seg til med buss (f.eks. Ladestien, stien i Stokkbekkdalen, Estenstadmarka, Bymarka osv). Om du kjører slalåm, telemark eller snowboard så går det buss til og fra Vassfjellet både på hverdager og i helgene. Det er fint her om sommeren, med mange ting som skjer av martnaer og arrangement.

Hoho! Det kaller jeg skikkelig reklame! Tusen takk :Laugh: Der trakk du Trondheim ett lite hakk opp på skalaen :P . Men jeg har ihvertfall inntrykk av at hundemiljøet er større der enn i Tromsø. Og det er et stort pluss i mitt lille hode. Hm... nei, får gå i tenkeboksen noen mnd til søknadsfristen går ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...