Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare kallenavn på dyra dine?


Rottis jentå

Recommended Posts

Har du rare kallenavn på dyra dine? Det har jeg! Du kan jo skrive de her da...

Jeg kaller ofte min rottweiler for potch eller babes, noe rart, men det er litt snålt synes jeg.

Mine hpooer kaller jeg ofte for mammen eller jentå, og vallakene kaller jeg for papps eller gutten min...

Mangen avdyra går også under navnet "vaseskit" når de gjør noe rart eller teit...

Dette er vel ikke av de mest vanlige kallenavnene på dyr, men jeg stnes de er litt tøffe jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Kalle navn på hundene har i hvert fall jeg :rolleyes:

Tassa:

Taz- På treninger

Tassa liiiten- Kos

Mamma sin baby

Rotte

Gobben:

Gob- På trening

Gobblus

Ikke minst så har jeg en spesiell stemme når jeg "snakker med han", da blir det Gååbben :P Ikke så lett å forstå, må bare høres :P

( Rottisjentå du har jo hørt det :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vel egentlig ingen "rare" kallenavn på Mira, men det gikk i: snuppa, tuppelura, lille grisen, tjukka og go-jenta-te-mamsen-sin :P Selvfølgelig sagt i"baby-prate-stemme" (eller noe sånt... :rolleyes: )

Chinchillaen derimot går under navnene "klompeluren", "bebisen" og "lille mannen" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahaha ja baby stemmen må jeg alltid bruke. utenom trening :P Timon han heter også: mon, gutten til mamma, monnedimon, midd, middimon, tullegutten.... tja.. han har da forstått at han også heter mon og gutten til mamma for det reagerer han på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja gullet har mange kallenavn og det ser ut som det bare blir fler :P

Balder blir kallt:

Rabalder

Baldero

Babbi

Body(når han har på seg refleksvesten han fikk til jul med Body guard trykk på)

Ball

Baluba

Søsteren min kaller han Balle, noe jeg ikke liker <_< Han har jo ikke baller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund gikk under navnene: Knaskerot, bube, snaffe, snatt, lille mannen og ole.

Buster, valpen min går stort sett under navnet Bebis og lulu..

Vet ikke hvorfor, kallenavnene bare dukker opp i munnen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yrjassen, bassa, tassa, snuppa, snuskeruska :P , poffen, boffeloffen og masse masse mer. Kaller henne igrunn det som faller meg inn, og noe har bare festet seg. Babystemmen er flittig brukt. Jeg blir varm i hjertet når hun ser på meg med dådyrøynene sine og da kommer det ene og det andre kallenavnet. :P Selvfølgelig sagt med en hengiven stemme. Kjært barn har mange navn. Når Yrja har gjort noe dumt, blir hun derimot ikke kalt bare pene ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zizco: Lus, ZIZC!! (da gjør han noe galt..), gubbjævel (da er han sur og knurrer til alt som måtte finne på å være i veien) + ett par reale banneord om han finner ut at han er døv!

Faro: Elgen, kalven, han er å lus når jeg sier lus til Z følger Faro med. Det er liksom fellesnavn det.

Lus er godord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å kalle Millie:

MillieMiin

Fru Larsen (Når hu sitter i sofaen som et menneske.)

Reven

Tjukka :P

Bølla

Elvern (11'ern) Tollern, ikkesaant! :P

Millie Vanilla

Snuppa Mii

Sier Milo innimellom også av en-eller-annen merkelig grunn. :P

Sikkert maasse mer jeg ikke kommer på nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar: Bobo, Bobosen, Bobbi, Mr B (engelsk uttalelse), Bog (uttales Båug)

Nirm: Nim, Nimme, Nimmen. Han blir kaldt både kalven og ponni av enkelte da.

Vida: Vidaen, Vidasen, Vi (det het hu da jeg fikk hu), tispeskinn

Ikke så veldig spesielle. Forrige schäfertispa mi hadde et par kallenavn som tulleruska virvelvind, og traktor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal si det var mange navn av mange varrianter her! Mange søte også da :P

Som mange sier her: Kjært barn har mange navn, og jeg tror det stemmer ganske bra i mange tilfeller :P Oppdaget i dag når jeg var ute med min at, drittsekk og vims også var i heftig bruk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..

Dina - frk. Dinersen, frk. Fryd (frøken-navnene kommer av at hun er ei snerpe :P ) Dronninga, purkeskinnet, tjukka og megga..

Emma - hun heter vel mest Em nå om dagen, men kalles også emmijem, ems, busemaja, susseguri, uhemma, dilemma og vesla :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har egentlig for mange jeg på Blaze:

Lille Furie, Primadonna, RødeJævel, snuppeduppa, gull jenta, kelpie-**** (fikk vist ikke skrive det ordet, men det begynner på F) for øyeblikket så er Tjukken og Bolla høyt på listen

Veien er kort fra hat til kjærlighet når mann ser dem navnene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...