Gå til innhold
Hundesonen.no

Felix


Aya
 Share

Recommended Posts

En junidag 2006 hentet vi lille store Felix i Egersund. Han var en av tre valper, eneste gutten i kullet.

babyF.jpg

Han var en tøff og herlig liten krabat, han bestemte seg fort for at han skulle være min og omvendt.TurmedFelixogIngvild024.jpg

Han var en aktiv valp (rimelig slitsomt innimellom), og vi hadde en veldig fin sommer sammen.

StevneiSandefjord24.jpg

Vi hadde blant annet en skikkelig fin langtur på heia sammen med Trine og Silje, den siste skikkelig turen før han ble halt.

IMG_2326FelixLite.jpg

IMG_2313Felixlite.jpg

Men med høsten kom haltingen, og vi var hos flere dyrleger.. Nr en sa strekk i ryggen, nr to sa prolaps og nr tre+veterinærhøyskolen sa det jeg fryktet mest- HD. Vi hadde en rolig høst, Felix måtte holdes i ro for å prøve å få ned betennelsen i hofta.

Vinteren kom og Felix ble voksen. Han haltet fremdeles, men vi hadde en herlig julehelg på fjellet hvor han gikk ut og inn som han ville. Det var herlig å se hvor godt han trivdes. Vi hadde mange fine turer denne vinteren, blant annet på Hellestøe-stranden utenfor Stavanger.

felix6-1.jpg

felix3.jpg

Men med våren ble han dårligere og dårligere, han klarte ikke lenger å gå ned trapper eller bratte bakker. Han ble mer stresset, begynte å bite litt på bein og hale.

Den 28. Februar ble han veldig skremt under kveldslufting, av en hissig mann som sparket etter han. Felix ble redd, og løp rett inn i piggtråd. Resultatet var store flenger og sår langs beina. Da sa vi stopp. Felix hadde hatt nok vondt i sitt korte liv, han fortjente å få slippe nå.

Tidlig Fredag 02/03 dro vi til dyrlegen, og tok nye røntgenbilder. Han var enda ikke gammel nok til å få bildene sendt inn til offisiell avlesning, men vår kjære dyrlege kikket på de selv. Han viste oss hoftene til en frisk hund, i forhold til Felix sine, og det var helt tydelig at det var sterk HD. En D eller en E ville nok blitt resultatet hos NKK.

Min kjære lille gutt sovnet rolig inn i armene mine klokken ni. Nå har du fått fred, alle dine smerter er borte, det er vi som er igjen som sitter med smertene. Du var en humørspreder av rang, og hadde alltid mange ting fore. Hvem skal nå angripe tv'en hver gang Tele 2 sender reklamen med den kortvokste som hogger ved? Hvem skal løpe to runder rundt huset hver gang du kommer hjem fra biltur? Hvem skal hilse meg med uling når jeg kommer hjem fra skolen?

Jeg savner deg sånn Fix'en min. Jeg elsker deg skatt. Nå må du leke med fetteren din og gjete englesauene på den andre siden. Verden er et tommere sted uten deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...