Gå til innhold
Hundesonen.no

avlsperre på valper man selger


Inustaff

Recommended Posts

Ja - la oss debattere DET - hvorfor skulle ikke en oppdretter ønske (og prøve) å ha "full kontroll" med sine valper og linjer? (Nå kjenner ikke jeg en eneste oppdretter som har klart det - ei heller ønsket det - men er det noe rart om en oppdretter gjerne vil ha koll på hva som skjer med valpene de har satt til verden?)

Nei, det er ikke det spor rart at oppdrettere ønsker å "ha koll på" sine linjer og valper, jeg tenkte mer i retningen "MIN! BARE MIN!". :rolleyes:

Altså at det ikke er snakk om å forhindre avl på mindre gode individer, men tvert om forhindre at andre "får kloa" i dine gode linjer. Og som de fleste vel vet, så er ikke alltid årsaken til det at "de andre" har dårlige hunder, men heller at man har et dårlig forhold av en eller annen grunn (f.eks. at "den andre" er din bitre konkurrent).

Jeg blir matt av den dobbeltmoralen som ofte rammer oppdrettere - på den ene siden skal de være "seriøse" - hvilket innebærer at man forventer og krever at de skal stille opp til enhver tid med råd og dåd mht valpen (og det gjør de seriøse gjerne!) hele dens liv, vi skal dele kunnskaper og kjennskap til linjer, sykdommer, svakheter og styrker om hunden og linjene, vi skal ha åpne dører og kriseberedskap for hunden enten det dreier seg om problemer med ferieavvikling eller samlivsbrudd og elendighet - men vi skal for guds skyld ikke blande oss oppi hvordan hunden blir fulgt opp og stelt (hd-røntget og sjekket), og vi skal ikke mene noe eller blande oss inn når valpekjøperen som bare ville ha en kosehund til familien plutselig finner ut at han så gjerne ville bli oppdretter likevel?!

Kan noen forklare meg logikken?

Vel, dette går vel igjen på seriøsitet. Man forventer at en seriøs oppdretter oppfører seg slik du snakker om, og man forventer også at en seriøs valpekjøper hører på fornuft. Problemet dukker jo opp når det viser seg at en av partene ikke er så seriøse som man trodde.

Jeg er helt enig i at oppdrettere generelt sett mangler rettigheter, samtidig er jeg litt skeptisk til å gi dem noen, når man ser hvor mye rart som foregår rundt omkring.

Ta for eksempel punktet om å hente hunden tilbake vederlagsfritt dersom den blir mishandlet eller vanskjøtt, eller bare ikke behandlet slik oppdretter vil, som en del oppdrettere faktisk har i kontrakten.

Jeg skulle gjerne sett at oppdretteren til hunden som står i en meter kjetting foran huset dag ut og dag inn, kunne dratt og hentet den. Jeg ser helst IKKE at oppdretteren kan dra og hente valpen som tilhører noen oppdretter har blitt uvenner med. Og det skal godt gjøres å få det ene uten det andre.

Det er nå engang sånn at "solgt er solgt" - på en måte er det forferdelig trist å behandle en hund som en vare, på den annen side så HAR faktisk valpekjøper betalt for det de kjøper, og da tilhører det dem.

Jeg mener på ingen måte at det er feil av oppdrettere å "blande seg inn" når valpekjøper plutselig finner ut at de skal avle på hunden sin, men man har jo ingen garanti for at man blir hørt.

Det er oppdretters oppgave å finne kjøpere som kan stoles på.

Men alle kan selvsagt gjøre feil, og hvis man ikke tar sjansen på det, får man lage fôravtaler eller medeieravtaler, da. JEG ville ikke kjøpt hund fra en slik oppdretter, da det er umulig å vite hvorfor det gjøres på denne måten, og jeg synes ikke oppdrettere som tviholder på sitt avlsmateriale eller på forhånd antar at du kommer til å gjøre noe komplett idiotisk (men likevel selger deg valp) nødvendigvis er så sympatiske. Jeg foretrekker uansett oppdrettere som stoler på egen vurderingsevne.

Dette er forøvrig grunn nummer én til at oppdrett ikke tiltaler meg; å overlate sine søte små, som man har lagt ned så mye arbeid og kjærlighet i, til andre mennesker. Og så skal man sitte der i ti-femten år og håpe på det beste... Tror jeg ville blitt sittende med hele hurven selv! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...