Gå til innhold
Hundesonen.no

avlsperre på valper man selger

Inustaff

Av Inustaff,
i Debattkjelleren

Recommended Posts

Argyr Veteran

Argyr

Skrevet
Skrevet
Ja - la oss debattere DET - hvorfor skulle ikke en oppdretter ønske (og prøve) å ha "full kontroll" med sine valper og linjer? (Nå kjenner ikke jeg en eneste oppdretter som har klart det - ei heller ønsket det - men er det noe rart om en oppdretter gjerne vil ha koll på hva som skjer med valpene de har satt til verden?)

Nei, det er ikke det spor rart at oppdrettere ønsker å "ha koll på" sine linjer og valper, jeg tenkte mer i retningen "MIN! BARE MIN!". :rolleyes:

Altså at det ikke er snakk om å forhindre avl på mindre gode individer, men tvert om forhindre at andre "får kloa" i dine gode linjer. Og som de fleste vel vet, så er ikke alltid årsaken til det at "de andre" har dårlige hunder, men heller at man har et dårlig forhold av en eller annen grunn (f.eks. at "den andre" er din bitre konkurrent).

Jeg blir matt av den dobbeltmoralen som ofte rammer oppdrettere - på den ene siden skal de være "seriøse" - hvilket innebærer at man forventer og krever at de skal stille opp til enhver tid med råd og dåd mht valpen (og det gjør de seriøse gjerne!) hele dens liv, vi skal dele kunnskaper og kjennskap til linjer, sykdommer, svakheter og styrker om hunden og linjene, vi skal ha åpne dører og kriseberedskap for hunden enten det dreier seg om problemer med ferieavvikling eller samlivsbrudd og elendighet - men vi skal for guds skyld ikke blande oss oppi hvordan hunden blir fulgt opp og stelt (hd-røntget og sjekket), og vi skal ikke mene noe eller blande oss inn når valpekjøperen som bare ville ha en kosehund til familien plutselig finner ut at han så gjerne ville bli oppdretter likevel?!

Kan noen forklare meg logikken?

Vel, dette går vel igjen på seriøsitet. Man forventer at en seriøs oppdretter oppfører seg slik du snakker om, og man forventer også at en seriøs valpekjøper hører på fornuft. Problemet dukker jo opp når det viser seg at en av partene ikke er så seriøse som man trodde.

Jeg er helt enig i at oppdrettere generelt sett mangler rettigheter, samtidig er jeg litt skeptisk til å gi dem noen, når man ser hvor mye rart som foregår rundt omkring.

Ta for eksempel punktet om å hente hunden tilbake vederlagsfritt dersom den blir mishandlet eller vanskjøtt, eller bare ikke behandlet slik oppdretter vil, som en del oppdrettere faktisk har i kontrakten.

Jeg skulle gjerne sett at oppdretteren til hunden som står i en meter kjetting foran huset dag ut og dag inn, kunne dratt og hentet den. Jeg ser helst IKKE at oppdretteren kan dra og hente valpen som tilhører noen oppdretter har blitt uvenner med. Og det skal godt gjøres å få det ene uten det andre.

Det er nå engang sånn at "solgt er solgt" - på en måte er det forferdelig trist å behandle en hund som en vare, på den annen side så HAR faktisk valpekjøper betalt for det de kjøper, og da tilhører det dem.

Jeg mener på ingen måte at det er feil av oppdrettere å "blande seg inn" når valpekjøper plutselig finner ut at de skal avle på hunden sin, men man har jo ingen garanti for at man blir hørt.

Det er oppdretters oppgave å finne kjøpere som kan stoles på.

Men alle kan selvsagt gjøre feil, og hvis man ikke tar sjansen på det, får man lage fôravtaler eller medeieravtaler, da. JEG ville ikke kjøpt hund fra en slik oppdretter, da det er umulig å vite hvorfor det gjøres på denne måten, og jeg synes ikke oppdrettere som tviholder på sitt avlsmateriale eller på forhånd antar at du kommer til å gjøre noe komplett idiotisk (men likevel selger deg valp) nødvendigvis er så sympatiske. Jeg foretrekker uansett oppdrettere som stoler på egen vurderingsevne.

Dette er forøvrig grunn nummer én til at oppdrett ikke tiltaler meg; å overlate sine søte små, som man har lagt ned så mye arbeid og kjærlighet i, til andre mennesker. Og så skal man sitte der i ti-femten år og håpe på det beste... Tror jeg ville blitt sittende med hele hurven selv! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Tallyho
      Stress i bil

      Av Tallyho · Skrevet

      Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • simira
      Stress i bil

      Av simira · Skrevet

      Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...