Gå til innhold
Hundesonen.no

Fylte analkjertler


Recommended Posts

Skrevet

Den siste uken har jeg lagt merke til at Chica har akt seg med rumpa bortover gulvet. Noen ganger setter hun i gang et bjeff eller knurring, akkurat som hun blir irritert på det som gjør at hun må ake seg bortover sånn. Det er heller ikke særlig populært at vi prøver å se hva det er, og at vi tar på rumpa hennes(Vi lurer på om løpetiden er på vei, og vet at hun ikke ligger at vi titter bak der, hvis hun har/skal få det..det har vi erfart før).

Kan det bety at hun har fylte analkjertler? Hva kan jeg i så fall gjøre med dette? Noen som har erfaring?

Skrevet

Ja, det er mest sannsynelig fylte analkjertler :baby: Vet det ligger på nettet hvordan man skal gjøre det, så det går ann å gjøre det selv. Men du kan også dra til vetrinær å få gjort det.

Det lukter for øvrig ikke veldig godt :baby:

Skrevet

Analkjertlene kan du tømme selv. Husk hansker og stå på siden, for det kan

sprute, og det lukter ikke akkurat parfyme :baby:

Man kan tømme fra utsiden, uten å gå inn: Ta godt tak i halen, løft den rett

opp, slik at bena nesten letter fra bakken. Da vil man "brekke" ut

analområdet. Ca. en cm. under analåpningen, og ut til sidene, vil en kunne

kjenne fyllte analkjertler fra utsiden. Det kjennes ut som myke klinkekuler

omtrent. Da kan man klemme fra utsiden - opp mot analåpningen. Man kan på en

måte sammenligne det med å klemme ut innmaten av en drue,dog når man holde

"åpningen" oppover.

Om ikke dette fungerer, må du inn i åpningen med en finger (hansker på

apoteket). Bruk den fingeren som passer - tommelen er ganske grei å ta tak

med inni. Da kjenner du hva du skal gjøre. Er omtrent som å ha en drue

mellom fingrene. Du kan ikke unngå å kjenne kjertlene når du har en finger

inni, og kjenner mot fra utsiden.

Skrevet

Okay! Tusen takk for svar og god beskrivelse.. Jeg skal få skaffet meg hansker, og så skal jeg prøve selv!

Gjør det vondt for hunden å ha fylte analkjertler egentlig?

Er det noe alle hunder må gjennom? Dette behøver ikke være noe alvorlig, som betennelse?

Skrevet

Noen hunder er mere utsatt for det enn andre.

F.eks min toller har vært plaget av det hele livet. og han ga aldri tegn før det var skikkerlig betent og vondt. Så vi måtte sjekke regelmessig. Men etter at vi fant ut han hadde allergi og han ble satt på vom så har han ikke hatt noen problemer.

Altså det hadde antagelig sammenheng med hva han fikk i seg (som han ikke tålte) + at avføringen da ikke var hard nok så kjertlene da fikk tømt seg selv.

Så lenge de ikke er betente eller det har gått hull så er det ikke så vondt for hunden, men de fleste hunder synes det er ubehagerlig.

Hvis du synes du ikke får det til ordentlig eller hunden hyler/viser at det er vondt så anbefaler jeg å ta en tur til veterinær så man får tømt og renset ordentig, og evetuelt sette hunden på antibiotika hvis det tyder på betennelse.

Lykke til. De andre glemte å nevne at i tillegg til hansker så kjøp neseklype også:baby:

Skrevet

Hvis du ser på analåpningen som en klokkeskive så ligger kjertlene som om klokken var 16 og 19, der klemmer du.

Jeg foretrekker å stikke en finger inn for da får jeg tømt dem skikkelig. :baby:

Skrevet

Hvordan gikk det?? ^_^ Tassen har hatt dette flere ganger og vi har gått til veterinæren! Kjekt å lese hvordan man faktisk kan gjøre det selv:)

Skrevet

Er ikke meninga å ødelegge tråden, men har et lite spm ang dette, så spør her istedetfor å lage en ny tråd :baby:

Om en hund får betente analkjertler, eller må få de tømt, hvorden gjør man det hos veterineren? Om jeg noen gang måtte gjort det så hadde rex ALDRI latt det skje. Hva vil de gjøre da? Er det mulighet til å dope han ned da?

Er det vanlig å operere bort disse hos hunder som sliter veldig med betente analkjertler?

Skrevet

Vil vel tro at veterinæren i samarbeid med en annen veterinær og assistent ville klart å få tømt kjertlene hans også. De har jo litt greie på hvordan de gjør ting med umulige hunder. Men hadde det vært plent umulig måtte de ha dopet han - noe som ikke er så veldig bra da.

Dersom analkjertlene er betente til stadighet, så blir de operert.

Skrevet

Tassen's analkjertler er blitt operert bort nå :baby: Skjedde så utrolig ofte.. Nå har han det kjempefint!:baby: Men greit å vite hvordan man gjør det da, til neste Tibbe kommer!:D

Skrevet
Vil vel tro at veterinæren i samarbeid med en annen veterinær og assistent ville klart å få tømt kjertlene hans også. De har jo litt greie på hvordan de gjør ting med umulige hunder. Men hadde det vært plent umulig måtte de ha dopet han - noe som ikke er så veldig bra da.

Dersom analkjertlene er betente til stadighet, så blir de operert.

Det som er et problem :S Så håper jeg aldri får det problemet her.

Han måtte dopes ned litt (han ble sløva ned) når vi skulle ta stingene etter kastreringa. Høres feil ut, men han liker ikke sånt å blir litt bitete av seg. (jobber med å få han tryggere til at man skal kunne ta på kroppen hans), og "munnkurven" får han av på et sek. Men men, trenger ikke ta sorgene på forskudd. Får satse på at dette ikke blir noe problem.

Merket noe en gang (lukta en del), men da hadde han hvert løs i magen en stund, men når han ble bra gikk det over. (møkka er vel med på å få det ut?!).

Skrevet
Er ikke meninga å ødelegge tråden, men har et lite spm ang dette, så spør her istedetfor å lage en ny tråd :P

Om en hund får betente analkjertler, eller må få de tømt, hvorden gjør man det hos veterineren? Om jeg noen gang måtte gjort det så hadde rex ALDRI latt det skje. Hva vil de gjøre da? Er det mulighet til å dope han ned da?

Er det vanlig å operere bort disse hos hunder som sliter veldig med betente analkjertler?

Ebbe hadde veldig problemer med analkjertlene. Jeg fikk dyrlegen til å tømme de. De første gangene ble det gjort uten å dope han ned. Han syns det var fryktelig vondt og hylte. Det endte med at han krøp seg sammen bare han så veterinæren tok på seg gummihansker. Da begynte vi å dope han ned så det ikke skulle være så vondt for han. Etterhvert måtte vi inn en gang i mnd for å dope ned og tømme, så da ble de operert bort.

Skrevet
Hvordan gikk det?? ^_^ Tassen har hatt dette flere ganger og vi har gått til veterinæren! Kjekt å lese hvordan man faktisk kan gjøre det selv:)

Vi prøvde å gjøre det i går! Vi klarte ikke å kjenne noen ting(nå har hun jo veldig mye pels der og..). Dessuten var hun svært lite begeistret for at vi skulle ta og titte bak der. Hun har/skal få løpetid nå, og er hoven og hun prøver å skjule det, for hun blir helt hysterisk om vi legger henne på ryggen, løfter bakbeina eller tar langt nede på magen, noe hun ikke reagerer på til vanlig.

Er det forresten valig at tibber får fylte analkjertler? Har ikke lest noe om det før..

Møkka er med på å tømme analkjertlene ja. Derfor hunder med løs mage må tømmes "manuelt" oftere enn andre.

Men Chica har vanligvis ikke løs mage, og hun har ikke hatt det i det siste heller, så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun skulle hatt fylte analkjertler? Kan det være en annen grunn til at hun driver og aker sånn?

Skrevet

Har samme problemet selv. Har prøvd å tømme, men får det ikke til. Kjenner det er noe der, men får ikke noe ut. Håper på at de har tømt seg noe sjøl. Og hvis ikke det er bra igjen på mandag får vi ta en tur til dyrlegen..

Noen som veit arveligeten av dette? Til nå har jeg ikke funnet noe om at det er arvelig. Men at det har med fór osv å gjøre..

Skrevet

Hei,

Mener å ha hørt at enkelte hunder får lettere tilstoppa og betente kjertler av enkelte fôrtyper. Verdt å prøve å skifte fôr om problemet kommer igjen og igjen, før man opererer. Hunder er jo like forskjellige som oss :P

Og så det er sagt, sørg for å gjøre slikt ute. Det er vemmelig hva det lukter :P

Skrevet

Tror faktisk dette er ganske så normalt på tibber. Vi måtte til veterinæren en gang i måneden - før vi oppererte dem vekk. Nabo kona med 3 tibber har også alltid det problemet :P

Skrevet

Vanligvis trenger ikke en veterinær å dope ned hunden. Eier stiller seg overskrevs med hunden mellom knærne og holder dermed hodet til hunden bort fra veterinæren mens h*n holder på.

Sofus synes ikke dette er noe særlig å skryte over, han liker det veldig lite. Men han finner seg i det (noe jeg også mener at han bør kunne gjøre). Men så er han også godt vant til at jeg har pillet på ham over alt fra han kom i hus *ler*

Jeg har selv tømt på Sofus selv. Det Renate sa over her om å klemme der kjertlene sitter er ikke bra å gjøre.. Da kan du risikere at presset på kjertlene blir så stort og er de betente nok, kan de sprekke. Og da sitter du plutselig med risiko for en akutt operasjon på hendene istedenfor. Skal du tømme dem selv, så gjør du som Alucinor sier, men husk at du tar tommel og pekefinger og skyver dem innmot kjertlene... forsiktig, sånn at du "dytter" ut evt. analsekret (eller hva man nå skal kalle det :P). Man skal ikke bruke "makt" på kjertlene, for da kan de som sagt sprekke.. Vær forsiktig og "snill".

Bytte av fôr er også en god ting å forsøke seg på, men det er ikke alltid det funker. Kan være at det beste for en hund er å få dem operert bort, men da igjen, bare hvis de er et konstant problem.

Sofus tømmer dem faktisk selv med tungen (uuuuugg)- noe som jeg egentlig ikke er glad for fordi han gjør det i sofaen MIN, men dog, de tømmes iaf :P

Skrevet

Puddelen jeg hadde før, tømte jeg alltid analkjertlene på. Jeg fikk beskjed av oppdretter at jeg skulle gjøre det, så jeg gjørde det hver gang jeg skulle dusje han. Det var aldri noe problem å tømme de, jeg trodde alle skulle tømme de. Han hadde jo mye diare så han kunne jo ikke tømme de selv, så der var altid noe. Bajas sine kjertler derimot, har jeg veldig problemer med å tømme. Jeg får det liksom ikke til. Når jeg fikk han, var kjertlene store! Og han vet eter veterinæren. Vi må nok snat bestille en time igjen.

Hundene er jo forskjellige, og noen er lette å tømme og andre ikke. Ikke press hardt! Da er det MYE bedre å gjøre det hos dyrlegen. Lykke til!

Skrevet

Dersom hundene ikke har problemer med de, skal man ikke drive å tømme de selv. Men la naturen gå sin gang.

Her i huset er det gjort kort prosess på den delen med analkjertlene. Bogar sine ble tetta igjen av en svulst, de to andre hadde betennelser som kom tilbake flere ganger. De to yngste kom seg veldig fort etter operasjonen, og Nirm deltok på helgekurs et par dager før han tok stinga (med veterinærens "velsignelse"). Det er forøvrig en operasjon som går på forsikringa.

Skrevet
Dersom hundene ikke har problemer med de, skal man ikke drive å tømme de selv. Men la naturen gå sin gang.

Her i huset er det gjort kort prosess på den delen med analkjertlene. Bogar sine ble tetta igjen av en svulst, de to andre hadde betennelser som kom tilbake flere ganger. De to yngste kom seg veldig fort etter operasjonen, og Nirm deltok på helgekurs et par dager før han tok stinga (med veterinærens "velsignelse"). Det er forøvrig en operasjon som går på forsikringa.

Det "Nirm" sier her er meget viktig.. IKKE tøm dem med mindre det virkelig er et behov for det! Ellers lager man et behov, for å si det slik...

Skrevet
Sofus tømmer dem faktisk selv med tungen (uuuuugg)- noe som jeg egentlig ikke er glad for fordi han gjør det i sofaen MIN, men dog, de tømmes iaf :angry:

Fytte katta, kunne bare ikke la være å kommentere det he he. Den der lukta er det desidert verste jeg vet. Så her i huset er dette gubbens jobb å gjøre :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...