Gå til innhold
Hundesonen.no

Voldtekter i Oslo fortiden


Kristina

Recommended Posts

Man er nødt til å tenke litt lenger enn flere her gjør.

Det å mene at man skal kunne gå kledd slik man vil, der man vil, i Oslos gater, dreier seg ikke om å gjøre seg til et lett bytte, eller ignorere realitetene.

Det handler om at det ikke er KVINNENES ansvar å sørge for at de ikke blir voldtatt. Det er SAMFUNNETS. Enkelt og greit. Norge skal liksom være et velferdssamfunn, der staten tar vare på befolkningen. Det er de som har sviktet, ikke ofrene. Selvsagt er det lite lurt å sprade rundt i miniskjørt i beruset tilstand midt i Oslo sentrum en lørdagskveld, men du SKAL KUNNE gjøre det. Og det er det det handler om, å ikke stilltiende godta at friheten innskrenkes.

Det er også viktig å skille mellom ulike typer voldtekt. Angrepsvoldtekt (voldtektsmann og offer har ikke kommunisert med hverandre overhodet), type 2 angrepsvoldtekt, som jeg velger å kalle det ("gjerningsmann kjent i mindre enn 24 timer" - her havner taxivoldtekter, nachspiel-voldtekter, "date-rape" og tilogmed voldtekter som innebærer at angriperen har spurt hva klokka er, og om du vil bli med ham hjem), og voldtekt der offer og gjerningsmann virkelig kjenner hverandre (altså ikke noen offer har snakket tilfeldig med i løpet av en kveld).

Mitt råd er å bevæpne seg, og ha en plan for hva du skal gjøre om du blir overfalt.

En penn kan gjøre mye skade, om den stikkes i halsen eller øyet. Et annet triks, om du allerede er kontrollert, er å stikke tomlene i øynene på angriperen (virkelig mose dem inn) - det er det få mennesker som står ut.

Ellers kan man jo gå med kniv, eller diverse andre våpen (loven hindrer ikke at du blir voldtatt, så det blir litt dumt å la være å beskytte seg på grunn av den samme loven).

Jeg vil ikke nødvendigvis anbefale selvforsvarskurs, der er det gjerne mye vissvass som viser seg å ikke fungere når det gjelder, jeg vil heller anbefale en nærkampsport som er "aktuell", i forhold til hvordan angriperne ter seg. Grappling (en form for bryting) kan sikkert lønne seg.

Ellers har jeg sett en del filmer på nettet, av Bas Rutten (tror jeg?), som man kan lære mye nyttig av. Man må bare bære over med hans brutalitet (det er bare demonstrasjonsfilmer, men han formaner vel til å bruke det til mer enn å redde livet)...

Jeg er hundre prosent enig med deg Argyros. Jeg synes det er tåpelig av jenter å drikke seg sanseløse på byen uansett, ja av både gutter og jenter, for man åpner for ting og trår over grenser man aldri ville krysset dersom man var edru eller bare brisen. Passe på drinken sin, og ikke gå alene noen steder er og gode regler. Jenter som blir voldtatt sliter ofte masse med skyldfølelse, og det blir ikke noe bedre av at folk insinuerer at det er deres feil, eller at de er delvis skyldige selv, fordi de har lite klær på eller ble med fremmede på nachspiel. UANSETT hva man har gjort rettferdiggjør det ikke voldtekt. Og jeg føler at noe er riv ruskende galt dersom jeg må kle på meg (hypotetisk selvsagt, kan vel være jeg bruker termodress på byen) fordi jeg ikke vil bli voldtatt. Et nei er et nei, uansett om man ble med en gutt hjem og lovte han sex, uansett om du blottet puppene på baren, uansett om du satt deg inn i en fremmed bil eller ble med fremmede på nachspiel. Klart man skal beskytte seg selv, men ikke ved å innskrenke sin frihet. Derimot kan man komme langt ved å fjerne slike fordommer som halvparten av dere her inne sitter med, så flere tør å anmelde. Jo flere som blir anmeld, dess flere blir dømt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg av dem som mener noen ber om det, men jeg står på mitt og mener det er dumskap å utsette seg for fare hvis man kan unngå det. Klart det ikke er noen unnskyldning god nok som kan rettferdiggjøre voldtekt, eller drap, eller ran for den saks skyld, men av den grunn lar man f.eks være å sprade rundt i visse bydeler andre steder i verden. Man VIL gjerne være fri nok til å gå ubekymret gjennom Rio de Janeiro på nattestid (som er en av verdens farligste byer), men man gjør det ikke hvis man er allminnelig klok. Her er det ikke snakk om skyld det som diskuteres, det diskuteres hva som kan gjøres for å unngå å være i faresonen og da er det ganske enkle forhåndsregler man kan følge selv om man gjerne VIL være trygg nok til å la være.

Jeg har møtt så mange jenter som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Ofte barbeint, full, forlatt av vennene og dømmekraft lik null. En jente var så desperat etter å komme seg hjem at hun satte seg inn i en fremmed bil - håper virkelig at det var ordentlige folk hun tilfeldigvis traff, men hvem vet... Forlat aldri en full venninne i byen, ihvertfall. Er man flere kan man gjøre mye og allikevel være trygg, men er man på egen hånd blir man lett utsatt for feil folk.

Det er dette jeg mener også. Man ber ikke om det. Men prøv å heller unngå det.

Selvom (som noen sier) at samfunnet har ansvaret så kan ikke jeg gå å vente på at de skal sjerpe seg, jeg vil unngå ting som øker faren, for MIN skyld. Uansett om politi steller seg opp i gatene, patruljerer og følger med. Jeg vil fortsatt tenke fornuftig og få meg litt ut av faresonen.

Og om ei blir voldtatt ville jeg aldri sagt "det var din skyld". Selvfølgelig skal ikke dette skje, men fortsatt bør man tenke fornuftig og oppføre/kle seg til det. Unngå smug, unngå å gå alene osv osv. Alt dette skal være ganske frivillig, men vi lever i 2007 og da bør man tenke mer over det. Uansett straff, uansett hvor mange politifolk som går ute, uansett hva. For det vil ikke bli 100% trygt, det er det ingen steder idag. Samme om du reiser til si Ibiza, du vil gjerne kle deg som du vil, feste som du vil, og vil også kunne det å gå alene uten at noen skal bry seg, eller gjøre deg noe. Men det vil ALDRI skje. Desverre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jenter! Tiden er kanskje inne til å tenke på om ikke 8 mars burde få en oppsving. Jeg blir med på å gå under parolen: TA NATTEN TILBAKE! :ninja:

Det skulle vært en selvfølge at man fikk gå i fred hvorsomhelst og nårsomhelst! Vi er da hverandres medmennesker og ikke minst medsøstre! :D

Våkn opp alle ungjenter som er hverandres værste fiende! Støtt hverandre og hold sammen mot galskapen! Ikke la noen syke mannfolk med et forvridd maktbehov styre hvor dere går og hva dere gjør! Hold sammen, vær stolte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som læreren min fortalte oss i dag er at hvis vi skal være så uheldige å bli offer for en slik grusom handling prøv og få dratt ut hår fra personen (med hårsekkene) og klor som bare det i f.eks ansiktet. Dermed har man dna og er lett og vinner i retten 100% sikkert hvis man finner gjerningsmannen.. synes det var litt smart jeg.. hadde sikkert biti og klype og slått og det som var jeg hadde noen prøvd å voldta meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet tips kan være at man har noen man kan ringe til dersom man må gå alene, en som man hele tiden kan informere om hvor man befinner seg.

Det pleier jeg å gjøre, og midt vanlige "telefonoffer" er mamman min :D Hun pleier også å ringe meg når hun går alene eller kjører alene.

Og jeg syns det er synd at det skal være et syn om at jenter bør ta haugevis med forhåndsregler. Selvfølgelig skal man passe på seg selv (og hverandre), men man har ikke et ansvar når man blir voldtatt. Det er ikke jenten sin feil uansett om hun har "bydd seg frem" og hun skal tørre å anmelde forholdet uten å få slengt tilbake at du ba jo nærmest om det. Slike holdninger gjør voldtekter enda mer ødeleggende enn de allerede er med at jentene får enda mer skyldfølelse og havner i et skummelt tankemønster om at "det kanskje var min feil? Jeg hadde kanskje fem cm for kort skjørt så jeg kan bare skylde meg selv?" Hører dere ikke hvor feil det blir?

Det er jo ikker rart så fryktelig mange jenter kvier seg for å anmelde en voldtekt. og da særlig voldtekt som skjer i forbindelse med fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Domus Atletica, like ved forskningsparken, arrangeres det selvforsvarskurs for jenter. Instruktøren er knall dyktig, og kurset er relativt billig, - anbefales!

Forøvrig, i sin tid studerte jeg viktiomologi, dvs læren om hvorfor noen mennesker blir ofre for en forbrytelse, hvordan livstil, sosial økonomiske forhold o.l innvirket på risiko for å bli offer.

Om voldtekt viser forskning at det handler mest om makt, og de aller fleste voldtektene blir begått av kjente, dvs venn, samboer, kjæreste etc. Det er ytterst sjelden "gal mann i buskene" hopper frem og voldtar, men som vi ser i Oslo nå, desverre så hender det.

Voldtekstmenn av typen "gal man i buskene" går oftest etter de som ser mest forsvarsløse ut, de som ser ned i bakken, har dårlig holdning (ikke rak rygg), den som ser mest distrahert ut.

Bare ved å rette ryggen, ha blikket fram, og ha tillit til kroppen din (vite at du kan løpe fort, rope høyt, kunne selvforsvarsteknikker), ser du sterkere ut.

Det skal ikke være sånn at vi jenter må tenke på sånne ting, men sånn er det altså blitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er nødt til å tenke litt lenger enn flere her gjør.

Det å mene at man skal kunne gå kledd slik man vil, der man vil, i Oslos gater, dreier seg ikke om å gjøre seg til et lett bytte, eller ignorere realitetene.

Det handler om at det ikke er KVINNENES ansvar å sørge for at de ikke blir voldtatt. Det er SAMFUNNETS. Enkelt og greit. Norge skal liksom være et velferdssamfunn, der staten tar vare på befolkningen. Det er de som har sviktet, ikke ofrene. Selvsagt er det lite lurt å sprade rundt i miniskjørt i beruset tilstand midt i Oslo sentrum en lørdagskveld, men du SKAL KUNNE gjøre det. Og det er det det handler om, å ikke stilltiende godta at friheten innskrenkes.

Nemlig! Takk! Og man kan gjerne kutte ut den holdninga om at man nesten ber om det sjøl og, bare fordi man er "dum"..

Man bør selvsagt forholde seg til hvordan verden egentlig er - selv i Norge. Nå som det er en "voldtekstbølge" er det lov å prøve å ta vare på seg selv, om ikke noe annet. For det er nå en gang sånn - samme hvor feil JEG syns det er - at blir man overfalt og voldtatt, så møter man på holdninga om at man kan skylde seg selv, noe jeg syns er veldig rart, for voldtekt er vel den eneste kriminelle handlingen man kan utsettes for, hvor offeret blir stilt til ansvar (intended or not). Man sier ikke til f.eks en som har blitt ranet at man kan skylde seg selv? Eller en som blir slått ned i ei bakgate? Man antyder det ikke engang, fordi det er liksom ikke noe å diskutere, man skal ikke rane eller slå ned folk.. Mens voldtekt.. Nei, da blir det sånn "jammen, se hva hun hadde på seg da? Og hvor hun gikk hen? Det er jo ikke noe rart hun ble voldtatt". Den holdninga er vemmelig..

- Og det kan da ikke være morsomt å være mann heller, om de skal "unnskyldes" for sånne overgrep fordi at de ikke har selvkontroll nok til å la være om de ser litt bar hud, liksom?

Når det er sagt, så bør jenter være forsiktige. Ikke gå alene, ikke drikk deg så full at du ikke har kontroll, prat med noen i telefonen om du er alene, ha noe du kan forsvare deg med i umiddelbar nærhet (nøkkel eller penn kan som før nevnt være forholdsvis effektivt).. Og ta vare på hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun jeg nevnte lengre oppe hadde jo falt på isen også kom 2 menn og hjalp hun opp også voldtok de henne.. synes ikke akkurat dette er hennes skyld.. hun dro rett tilbake til de hun hadde vært på besøk hos og ringte politiet da..

Hvis en blir voldtatt (det være seg mann eller dame), så er det aldri vedkommendes skyld, enkelt og greit.

Nemlig! Takk! Og man kan gjerne kutte ut den holdninga om at man nesten ber om det sjøl og, bare fordi man er "dum"..

Man bør selvsagt forholde seg til hvordan verden egentlig er - selv i Norge. Nå som det er en "voldtekstbølge" er det lov å prøve å ta vare på seg selv, om ikke noe annet. For det er nå en gang sånn - samme hvor feil JEG syns det er - at blir man overfalt og voldtatt, så møter man på holdninga om at man kan skylde seg selv, noe jeg syns er veldig rart, for voldtekt er vel den eneste kriminelle handlingen man kan utsettes for, hvor offeret blir stilt til ansvar (intended or not). Man sier ikke til f.eks en som har blitt ranet at man kan skylde seg selv? Eller en som blir slått ned i ei bakgate? Man antyder det ikke engang, fordi det er liksom ikke noe å diskutere, man skal ikke rane eller slå ned folk.. Mens voldtekt.. Nei, da blir det sånn "jammen, se hva hun hadde på seg da? Og hvor hun gikk hen? Det er jo ikke noe rart hun ble voldtatt". Den holdninga er vemmelig..

- Og det kan da ikke være morsomt å være mann heller, om de skal "unnskyldes" for sånne overgrep fordi at de ikke har selvkontroll nok til å la være om de ser litt bar hud, liksom?

Når det er sagt, så bør jenter være forsiktige. Ikke gå alene, ikke drikk deg så full at du ikke har kontroll, prat med noen i telefonen om du er alene, ha noe du kan forsvare deg med i umiddelbar nærhet (nøkkel eller penn kan som før nevnt være forholdsvis effektivt).. Og ta vare på hverandre!

Veldig bra sagt, 2ne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste (heldigvis) sier, er voldtekt noe som er 100 prosent overgripers ansvar. Om jenta har flørtet, vært lettkledd, antydet "noe mer" etc. har ingen ting å si - et nei SKAL respekteres.

Voldtekt er den mest primitive form for maktmisbruk, og det er en fallitterklæring for en mann å ty til den mest dyriske og minst menneskelige handlingen man kan tenke seg.

Samtidig diskuterer man to ulike ting. Én ting er skyldspørsmålet - og der bør ethvert fornuftig menneske ha en klinkende klar mening. En annen ting er diskusjonen om man overhodet skal ta forholdsregler.

Ja, det er en innskrenking av friheten, men det opplever vi alle sammen på alle mulige områder. Dersom jeg blir slått ned uprovosert på byen vil jeg ha meg frabedt at andre sier jeg kan takke meg selv - samtidig vet jeg at idiotene finnes. Derfor veier jeg alltid mine ord i drosjekø, jeg stirrer ikke for lenge på enkelte typer, jeg blander meg ikke inn i småkjekling mellom ukjente. Det er en innskrenkning av min frihet, men jeg har ikke tenkt å gi dem lillefingeren av den grunn. Og det betyr OVERHODET ikke at jeg på noen som helst aksepterer de som slår ned folk eller tar noe som helst ansvar for at jeg blir slått ned. Det handler om å være realist og å ta vare på seg selv - så får man ta den moralske, politiske og økonomiske kampen parallellt.

Jeg skjønner at det er feil å kreve at folk skal innrette seg utskuddene - det bør ikke være noen plikt. Men jeg mener helt ærlig at det er stahet på grensen til dumskap å være så prinsipell at man overhodet ikke tar forholdsregler (og da snakker jeg ikke om at man ikke skal flørte, ikke skal drikke og ikke kle seg "luftig" - men at man varsler hvor man er, helst ikke går alene og at man gjerne har en plan for hvordan man kan forsvare seg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så redd for å bli voldtatt at jeg ikke går alene i det hele tatt. Blir kjørt til skolen av foreldre, og kjæresten kommer å henter meg/møter meg når jeg skal hjem fra skolen. Når jeg går med hundene er jeg egentlig ganske trygg, for cockeren skremmer de fleste! Knurrer og bjeffer, men må liksom stå litt bak meg, sånn for sikkerhets skyld...:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...