Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hmmm.... min mest irrasjonelle frykt?

VEPS!!!

VEPS

Jeg får åndenød, panikkangst og full pakke om jeg blir innestengt i samme rom som en veps.

Og jeg har lyst til å DENGE alle som sier "den gjør ikke noe om du bare sitter stille og ikke bryr deg" - Jeg er vel for f... ikke dum - jeg er redd.......... *sukk*

Det skal sies at jeg med årene har blitt bittelitt bedre, jeg skriker ikke lenger av mine lungers fulle kraft og løper uten mål og mening i den retning jeg mener er best i forhold til å bli forfulgt av noe som sier bzzzz (og på den tiden spilte det ingen rolle om E18 var i veien). Redselen gjelder nå mere bare veps og en og anne bie - humler har jeg etterhvert forstått at jeg har mer kontroll på. Etter å ha bodd alene - uten noen til å redde meg utviklet jeg etterhvert en "vepsen eller meg holdning" - dog må drapet planlegges i en vepsefri sone - hvilket tidvis kan være problematisk når du har 75kvm stue og helst skulle holde øye med vepsen samtidig som du planlegger ned til minste detalj i ett vepsefritt rom.

Når drapet er planlagt skal gjerningen utføres - hvilket avhenger av at det stripete kreket setter seg lagelig til i ett vindu og aller helst ikke kryper oppunder persiennen. Drapsvåpenet er som minstekrav minimum på størrelse med ett A4 ark - og av en slik tykkelse at det ikke bare dasker borti - Den store Norske Hundeboka er ett supert våpen - ellers funker også Hundesport og andre ukeblader av en viss kvalitet. Belgerbladet blir for spinkelt.

Så venter man på rett tidspunkt - trekker pusten dypt og holder den - lister seg innpå bakfra og klæææsj - skvosjer man vepsen mot vinduet - det er veldig viktig at den er behørlig skvosjet - veps har en lei tendens til å stå opp fra det døde om de ikke er litt maltrakterte - og da kryper de jo rundt og er farligere enn noensinne.........

Om veps blir for nærgående utendørs, så løper jeg - dog ikke lenger så langt og uten mening - men sånn at jeg får den litt unna og kan veive villt og uhemmet etter den og kanskje med litt flaks få kakket den i bakken sånn at den kan skvosjes under skoen.

Annet enn det er jeg relativt frisk tror jeg..... dog er jeg mørkredd - jeg aner seriøst ikke hva eller hvem jeg venter skal overfalle meg på gårdsplassen i mørten - tross alt - jeg bor ikke på ett sted der det er særlig utbredt å gå kveldstur liksom - og jeg har vel sett folk om kvelden 3 ganger iløpet av 7 år så noen overhengende fare er det neppe - men av og til får jeg sånn "uuuu noen kommer i mørten" følelse og da må mannen være med å ordne bikkjer for kvelden *ler*

Er jeg hjemme alene får rottweiler Dilla audiens på soverommet om natten - de andre bikkjene er totalt ubrukelig.

.......og så kjører jeg ikke Karuseller, men det er ikke frykt tror jeg - det har noe med kontroll å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Hmm. Er det noe annet da? Jeg går aldri i skogen når det er mørkt, tør rett og slett ikke. Aner ikke hva jeg ser for meg, at noen kommer og tar meg tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Jeg og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror det med bussen eller egentlig tog også er litt angstpreget. Jeg MÅ sjekke hvordan stoppkanppen(eller den som henger i taket er), og hvor de er, og tenker litt (hva om de ikke fungerer).

Jeg sitter med hjertet i halsen og får hjertebank når det nærmer seg holdeplassen jeg skal av. :D og tro meg, det er ikke mye gøy.

Hehe, jeg fikk ialfall beskjed om at dette var angst :o Måtte ta bussen alene i ett år og trykke på knappen! var sikker på at den ikke funket.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Samme her! Jeg hater mark over alt på jord, og jeg får en dårlig følelse i magen bare av å skrive om dem. Jeg er litt flau over det, men jeg har faktisk begynt å gråte hysterisk over at noen løp etter meg med en mark. :D Jeg klarer meg fint så lenge jeg vet de ikke vil komme i kontakt med meg, men når jeg ikke har kontroll over hvor de er i forhold til meg, da friker jeg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

- Mørket

- Innsekter

- Tang!!

- Og mye mer som jeg ikke trenger å nevne :D

Har iallefall fått det for meg at jeg må teste meg selv hele tiden..Må gjøre ting jeg er redd for å gjøre, og ting som kan være skummelt, bare fordi jeg ikke tør... Sånne ting som å klatre opp på hytte taket å hppe ned fra mønet...Uten å sjekke om det er is eller litt snø jeg lander på. Sånnt er utroolig viktig for meg, fordi jeg må bare teste grensene. Sist helg så ville veninna mi kjøre ned et bratt heng på slalom, men jeg turte ikke... Var livredd... Dermed ble det førsted heisen opp, og hive seg utfor henget. Jeg har gjort en del dumme ting for å teste meg selv, og det er kanskje ikke så rart at jeg skader meg mye? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg fikk ialfall beskjed om at dette var angst :D Måtte ta bussen alene i ett år og trykke på knappen! var sikker på at den ikke funket.. :D

Det er nok litt mer med det å gjøre ja. Men men, det skal ikke være lett, og folk må virkelig tro jeg er rar om de hadde kunnet lest eller hørt tankene jeg har på bussen, spes med engang jeg kommer på bussen, og når jeg nærmer meg holdeplassen (nærmer meg og nærmer meg, :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-bli overrasket/kveppet uten forvarsel

Det er noe av det verste jeg vet. Har en bror som synes det er veldig festlig.

Ellers er det ikke mye jeg er veldig redd for egentlig, men stokkmaur det synes jeg er veldig ekkelt. De er svære og biter/klyper. På hytta har vi en del stokkmaur og når jeg skal legge meg er jeg alltid redd for at de små krypene skal kravle opp i senga mi og klype/bite.

http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1052044547.54

http://www.skadedyrkontroll.biz/TSK_tonsberg/skadedyr.html

*grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og litt sånn skrekk for at ting ikke skal fungere, alt fra stoppeknapper på buss, til døråpneren på tog og til innsjekking på fly. Men det tror jeg er mer sånn flink pike greie, det er så ekkelt om jeg ikke får det til og alle ser det og ler.. Det er bare tåpelige tanker i mott hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svingdører.. :baby:

Skogen når det er mørkt ute! Fysj!

Danskebåten! Eller..! Det å lene seg over rekkverket på danskebåten, stå på kaia å kikke opp på sånne store båter! Offameg, får vondt i magen bare ved å tenke på det... :baby: alt er liksom så skremmende stort! Har hatt masse mareritt om det!

Insekter, spesielt edderkopper *grøss* og sånne flygende stankelbein!

Havet! Har jo litt med dette med store båter å gjøre! Liker ikke å hoppe ut i/være i vannet der det er så dypt at jeg ikke ser bunnen!

Enkelte bruer er jeg også redd for, men dette har vel også dette med hav/store båter frykten å gjøre!

Er vel mye mer (jeg er et lite nervevrak!) men det er dette jeg kommer på nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DERFOR er man redd for å bade i alle slags saltvann (og ferskvann og bassenger og): http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=156266

Hihi jeg har badet i Tysfjorden flere ganger.

Ang irrasjonell frykt så har jeg ingen. Alle mine er fullstendig rasjonelle fortenk -_- Eller jeg er pissredd for ål og gjedde men har lyst å svømme med haier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi jeg har badet i Tysfjorden flere ganger.

Ang irrasjonell frykt så har jeg ingen. Alle mine er fullstendig rasjonelle fortenk -_- Eller jeg er pissredd for ål og gjedde men har lyst å svømme med haier :P

Skumle ålen.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skumle ålen.... :P

De er ekle å fæle, og etter å ha vært vitne til en av mammas traumatiske opplevelser når hun skulle ta ål av kroken så får jeg gysninger bare med tanken på ekle fiskeslangefortidsmonstingene. Men haier er fortsatt utrolig vakre og fascinerende.. hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt er ganske merkelig, egentlig.. Man VET at visse ting ikke er noe farlig - men likevel kan man bli skikkelig livredd! Kanskje nettopp derfor man kaller det irrasjonelt...

*klippet*

Susanne

Ja, du er inne på noe der.. min irrasjonele frykt fra tidligere år var altså vampyrer... jah, ganske så teit.. På den ene siden er det jo ikke farlig fordi de ikke finnes - men når du er hysterisk nok så er det jo den andre siden, hvor du girer deg selv opp med at "eh, selv om folk sier at de ikke finnes, så er jo ikke akkurat det så sikkert ":P Så i mange år kunne jeg ikke ligge med bar nakke, dynen måtte være "låst" rundt hodet mitt slik at ingen vampyr skulle fly forbi og se min smekre nakke :P *ler*

Heldigvis, så har jeg vel roet meg på denne frykten nå, men fy flate så mange år akkurat det tok. Jeg var godt opp i tyveårene før det ga seg..

Nå er vel bare den irrasjonelle frykten for at noe skal gripe tak i meg når jeg svømmer på dypet (altså IKKE i basseng... men i ferskvann o.l.). Da kjenner jeg at det hele snurper seg sammen. Men jeg har bitt tennene sammen og sagt til meg selv at oddsene for at et spøkelse (som tidligere seff er blitt drept og dumpet i vannet) skal våkne opp og dra meg ned er fryktelig liten *ler* Så jeg svømmer alltid minst en gang ut på det dypeste, nok til at jeg føler at jeg har utfordret meg selv !

Det Ida nevner om frykten for at noe skal skje barna.. vel, føler at den dessverre ikke er så irrasjonell.. Den har jeg også. Men jeg forsøker å holde det godt for meg selv, slik at det ikke skal farge tøtto sitt syn på verden. Men, hun er nok klar over at det dessverre ikke er bare snille mennesker på denne jorden. Uten at det har skjedd noe med henne altså. Det er jo tross alt det vi har media her for *ironi*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg...

Jeg liker ikke være steder med masse ukjente folk. Jeg skulker skoleturer, kanskje fordi jeg må ta bussen i to timer sammen med mye folk. Merkelig nok har jeg bodd på internatskole i to år, men likte meg aller best inne på rommet sammen med typen (xen selfølgelig :P ). Jeg vet ikke hvorfor eller akkuratt hva jeg reagerer på, men jeg vil ikke. Jeg er kristen og tror egentlig jeg ville likt meg på møter å slikt, men jeg klarer ikke å møte opp fordi det er så mange overhyggelige folk! Hadde jeg hatt et par kjente og resten lot meg være, hadde det kanskje gått fint...

Tidligere har leg lakt ut en tråd om kurs el trening. Det tok meg 6 år før jeg møtte opp på trening, så de tjente endel på meg som betalte medlemskontigent men aldri møtte opp...

Jeg kjenner dette sliter litt på meg, fordi det virker som jeg driter i vennene mine, men jeg vil ikke det. Akkuratt som om jeg føler de har en forhåpning til meg hele tiden... Jeg drikker å fester veldig lite, fordi jeg hater å tenke over alt det domme jeg sa kvelden før. Jeg liker meg heller ikke full. Jeg lager en unnskyldning for meg selv, at hunden ikke liker å være hjemme alene så lenge. Jeg vet jo egentlig at hunden har det helt greit uten meg i noen timer på kvelden.

kjenner jeg irriterer meg over meg selv, men klarer liksom ikke å hoppe i det heller... :P slitsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg er LIV redd for å tråkke i grumsete vann hvor jeg ikke ser bunn. F.eks på en badestrand med masse grums i bunnen så svømmer jeg heller OPP på land, enn å gå de siste meterne. Hvis jeg ser f.eks på animal planet, disse som tråkker rundt i sumper osv så får jeg skikkelig vondt i beina.

- Hater vått papir. Hader konsistensen,lukten og måten det blir oppløst på. *PJUKE*

- Liker ikke frosker/padder. De er GRUSOMT ekle

- Den merkeligse frykten er vel frykten for ting som sitter tett i tett. F.eks her om dagen skulle jeg spise et rundstykke og når jeg snur det så er det MASSE solsikkefrø i bunnen som ligger tett i tett. Jeg får brekninger og blir dårlig.

En annen gang skar jeg en tomat i to, og i midten lå det MYE frø tett i tett, og da bare kastet jeg den fra meg og gikk. Det er UFYSELIG ekkelt!!

Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg ser for meg masse sånne orme/insekt egg som ligger tett i tett, og jeg får helt hetta av det. Spesielt når de ligger inni sår o.l på dyr. Og når jeg ser små ting som ligger tett i tett så tenker jeg med en gang på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

larveeegg og sånt liksom?

:angry:

Egentlig, så er jeg litt skeptisk til sånne redsler av alt mulig rart. Redsel er ofte en lært atferd, tror jeg. Hvor man feks har andre i familien som har vært livredde ting når man har vært liten, også har det smitta over, og man blir automatisk redd, hvis noen skjønner?

Jeg var før redd for edderkopper, uten grunn egentlig, jeg hyla og skreik osv. Men så bestemte jeg meg for at det var så ****** pysete å være redd for en så liten ting, så det gikk over. Og nå har jeg holdt taranteller på hånda osv.

Jeg var også mørkredd før, men så nekta jeg meg selv å være redd, fordi jeg nekter å innfinne meg med at friheten min blir innskrenka pga en dum redsel jeg ikke har noen grunn for. Så nå kan jeg fint gå turer med Lunah i mørket, på kvelden osv på steder uten gatebelysning.

Det var befriende igrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låser do-døren selv om jeg er alene hjemme, og VET jeg kommer til å være det hele dagen. Tror jeg hadde gjort det om selv jeg var aller siste mennesket på planeten... paranoiiiiiid :(

Det gjør jeg også :rolleyes: UANSETT!

En ting jeg kom på, blir litt mer som mitt værste mareritt, å miste ALLE tenna. Drømt dette flere ganger at jeg mistet alle tennen, og jeg griner nesten når jeg våkner, fordi jeg tror det er sant :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låser do-døren selv om jeg er alene hjemme, og VET jeg kommer til å være det hele dagen. Tror jeg hadde gjort det om selv jeg var aller siste mennesket på planeten... paranoiiiiiid :(

jeg er stikk motsatt jeg, takler ikke å ha låst dodør... tilfelle jeg ikke klarer å få den opp igjen :icon_confused:

Noe Ingvild fikk oppleve når hun bodde her forrige helg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...