Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hmmm.... min mest irrasjonelle frykt?

VEPS!!!

VEPS

Jeg får åndenød, panikkangst og full pakke om jeg blir innestengt i samme rom som en veps.

Og jeg har lyst til å DENGE alle som sier "den gjør ikke noe om du bare sitter stille og ikke bryr deg" - Jeg er vel for f... ikke dum - jeg er redd.......... *sukk*

Det skal sies at jeg med årene har blitt bittelitt bedre, jeg skriker ikke lenger av mine lungers fulle kraft og løper uten mål og mening i den retning jeg mener er best i forhold til å bli forfulgt av noe som sier bzzzz (og på den tiden spilte det ingen rolle om E18 var i veien). Redselen gjelder nå mere bare veps og en og anne bie - humler har jeg etterhvert forstått at jeg har mer kontroll på. Etter å ha bodd alene - uten noen til å redde meg utviklet jeg etterhvert en "vepsen eller meg holdning" - dog må drapet planlegges i en vepsefri sone - hvilket tidvis kan være problematisk når du har 75kvm stue og helst skulle holde øye med vepsen samtidig som du planlegger ned til minste detalj i ett vepsefritt rom.

Når drapet er planlagt skal gjerningen utføres - hvilket avhenger av at det stripete kreket setter seg lagelig til i ett vindu og aller helst ikke kryper oppunder persiennen. Drapsvåpenet er som minstekrav minimum på størrelse med ett A4 ark - og av en slik tykkelse at det ikke bare dasker borti - Den store Norske Hundeboka er ett supert våpen - ellers funker også Hundesport og andre ukeblader av en viss kvalitet. Belgerbladet blir for spinkelt.

Så venter man på rett tidspunkt - trekker pusten dypt og holder den - lister seg innpå bakfra og klæææsj - skvosjer man vepsen mot vinduet - det er veldig viktig at den er behørlig skvosjet - veps har en lei tendens til å stå opp fra det døde om de ikke er litt maltrakterte - og da kryper de jo rundt og er farligere enn noensinne.........

Om veps blir for nærgående utendørs, så løper jeg - dog ikke lenger så langt og uten mening - men sånn at jeg får den litt unna og kan veive villt og uhemmet etter den og kanskje med litt flaks få kakket den i bakken sånn at den kan skvosjes under skoen.

Annet enn det er jeg relativt frisk tror jeg..... dog er jeg mørkredd - jeg aner seriøst ikke hva eller hvem jeg venter skal overfalle meg på gårdsplassen i mørten - tross alt - jeg bor ikke på ett sted der det er særlig utbredt å gå kveldstur liksom - og jeg har vel sett folk om kvelden 3 ganger iløpet av 7 år så noen overhengende fare er det neppe - men av og til får jeg sånn "uuuu noen kommer i mørten" følelse og da må mannen være med å ordne bikkjer for kvelden *ler*

Er jeg hjemme alene får rottweiler Dilla audiens på soverommet om natten - de andre bikkjene er totalt ubrukelig.

.......og så kjører jeg ikke Karuseller, men det er ikke frykt tror jeg - det har noe med kontroll å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Hmm. Er det noe annet da? Jeg går aldri i skogen når det er mørkt, tør rett og slett ikke. Aner ikke hva jeg ser for meg, at noen kommer og tar meg tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Jeg og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror det med bussen eller egentlig tog også er litt angstpreget. Jeg MÅ sjekke hvordan stoppkanppen(eller den som henger i taket er), og hvor de er, og tenker litt (hva om de ikke fungerer).

Jeg sitter med hjertet i halsen og får hjertebank når det nærmer seg holdeplassen jeg skal av. :D og tro meg, det er ikke mye gøy.

Hehe, jeg fikk ialfall beskjed om at dette var angst :o Måtte ta bussen alene i ett år og trykke på knappen! var sikker på at den ikke funket.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får hysterisk panikk dersom noen kommer etter meg med en mark eller en snegle. Jeg blokker helt ut og beveger meg raskest mulig motsatt vei, gjerne løpende. Det er noe med de beinløse, slappe, slimete greiene jeg rett og slett ikke takler.

Samme her! Jeg hater mark over alt på jord, og jeg får en dårlig følelse i magen bare av å skrive om dem. Jeg er litt flau over det, men jeg har faktisk begynt å gråte hysterisk over at noen løp etter meg med en mark. :D Jeg klarer meg fint så lenge jeg vet de ikke vil komme i kontakt med meg, men når jeg ikke har kontroll over hvor de er i forhold til meg, da friker jeg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

- Mørket

- Innsekter

- Tang!!

- Og mye mer som jeg ikke trenger å nevne :D

Har iallefall fått det for meg at jeg må teste meg selv hele tiden..Må gjøre ting jeg er redd for å gjøre, og ting som kan være skummelt, bare fordi jeg ikke tør... Sånne ting som å klatre opp på hytte taket å hppe ned fra mønet...Uten å sjekke om det er is eller litt snø jeg lander på. Sånnt er utroolig viktig for meg, fordi jeg må bare teste grensene. Sist helg så ville veninna mi kjøre ned et bratt heng på slalom, men jeg turte ikke... Var livredd... Dermed ble det førsted heisen opp, og hive seg utfor henget. Jeg har gjort en del dumme ting for å teste meg selv, og det er kanskje ikke så rart at jeg skader meg mye? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg fikk ialfall beskjed om at dette var angst :D Måtte ta bussen alene i ett år og trykke på knappen! var sikker på at den ikke funket.. :D

Det er nok litt mer med det å gjøre ja. Men men, det skal ikke være lett, og folk må virkelig tro jeg er rar om de hadde kunnet lest eller hørt tankene jeg har på bussen, spes med engang jeg kommer på bussen, og når jeg nærmer meg holdeplassen (nærmer meg og nærmer meg, :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-bli overrasket/kveppet uten forvarsel

Det er noe av det verste jeg vet. Har en bror som synes det er veldig festlig.

Ellers er det ikke mye jeg er veldig redd for egentlig, men stokkmaur det synes jeg er veldig ekkelt. De er svære og biter/klyper. På hytta har vi en del stokkmaur og når jeg skal legge meg er jeg alltid redd for at de små krypene skal kravle opp i senga mi og klype/bite.

http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1052044547.54

http://www.skadedyrkontroll.biz/TSK_tonsberg/skadedyr.html

*grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og litt sånn skrekk for at ting ikke skal fungere, alt fra stoppeknapper på buss, til døråpneren på tog og til innsjekking på fly. Men det tror jeg er mer sånn flink pike greie, det er så ekkelt om jeg ikke får det til og alle ser det og ler.. Det er bare tåpelige tanker i mott hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svingdører.. :baby:

Skogen når det er mørkt ute! Fysj!

Danskebåten! Eller..! Det å lene seg over rekkverket på danskebåten, stå på kaia å kikke opp på sånne store båter! Offameg, får vondt i magen bare ved å tenke på det... :baby: alt er liksom så skremmende stort! Har hatt masse mareritt om det!

Insekter, spesielt edderkopper *grøss* og sånne flygende stankelbein!

Havet! Har jo litt med dette med store båter å gjøre! Liker ikke å hoppe ut i/være i vannet der det er så dypt at jeg ikke ser bunnen!

Enkelte bruer er jeg også redd for, men dette har vel også dette med hav/store båter frykten å gjøre!

Er vel mye mer (jeg er et lite nervevrak!) men det er dette jeg kommer på nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DERFOR er man redd for å bade i alle slags saltvann (og ferskvann og bassenger og): http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=156266

Hihi jeg har badet i Tysfjorden flere ganger.

Ang irrasjonell frykt så har jeg ingen. Alle mine er fullstendig rasjonelle fortenk -_- Eller jeg er pissredd for ål og gjedde men har lyst å svømme med haier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi jeg har badet i Tysfjorden flere ganger.

Ang irrasjonell frykt så har jeg ingen. Alle mine er fullstendig rasjonelle fortenk -_- Eller jeg er pissredd for ål og gjedde men har lyst å svømme med haier :P

Skumle ålen.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skumle ålen.... :P

De er ekle å fæle, og etter å ha vært vitne til en av mammas traumatiske opplevelser når hun skulle ta ål av kroken så får jeg gysninger bare med tanken på ekle fiskeslangefortidsmonstingene. Men haier er fortsatt utrolig vakre og fascinerende.. hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt er ganske merkelig, egentlig.. Man VET at visse ting ikke er noe farlig - men likevel kan man bli skikkelig livredd! Kanskje nettopp derfor man kaller det irrasjonelt...

*klippet*

Susanne

Ja, du er inne på noe der.. min irrasjonele frykt fra tidligere år var altså vampyrer... jah, ganske så teit.. På den ene siden er det jo ikke farlig fordi de ikke finnes - men når du er hysterisk nok så er det jo den andre siden, hvor du girer deg selv opp med at "eh, selv om folk sier at de ikke finnes, så er jo ikke akkurat det så sikkert ":P Så i mange år kunne jeg ikke ligge med bar nakke, dynen måtte være "låst" rundt hodet mitt slik at ingen vampyr skulle fly forbi og se min smekre nakke :P *ler*

Heldigvis, så har jeg vel roet meg på denne frykten nå, men fy flate så mange år akkurat det tok. Jeg var godt opp i tyveårene før det ga seg..

Nå er vel bare den irrasjonelle frykten for at noe skal gripe tak i meg når jeg svømmer på dypet (altså IKKE i basseng... men i ferskvann o.l.). Da kjenner jeg at det hele snurper seg sammen. Men jeg har bitt tennene sammen og sagt til meg selv at oddsene for at et spøkelse (som tidligere seff er blitt drept og dumpet i vannet) skal våkne opp og dra meg ned er fryktelig liten *ler* Så jeg svømmer alltid minst en gang ut på det dypeste, nok til at jeg føler at jeg har utfordret meg selv !

Det Ida nevner om frykten for at noe skal skje barna.. vel, føler at den dessverre ikke er så irrasjonell.. Den har jeg også. Men jeg forsøker å holde det godt for meg selv, slik at det ikke skal farge tøtto sitt syn på verden. Men, hun er nok klar over at det dessverre ikke er bare snille mennesker på denne jorden. Uten at det har skjedd noe med henne altså. Det er jo tross alt det vi har media her for *ironi*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg...

Jeg liker ikke være steder med masse ukjente folk. Jeg skulker skoleturer, kanskje fordi jeg må ta bussen i to timer sammen med mye folk. Merkelig nok har jeg bodd på internatskole i to år, men likte meg aller best inne på rommet sammen med typen (xen selfølgelig :P ). Jeg vet ikke hvorfor eller akkuratt hva jeg reagerer på, men jeg vil ikke. Jeg er kristen og tror egentlig jeg ville likt meg på møter å slikt, men jeg klarer ikke å møte opp fordi det er så mange overhyggelige folk! Hadde jeg hatt et par kjente og resten lot meg være, hadde det kanskje gått fint...

Tidligere har leg lakt ut en tråd om kurs el trening. Det tok meg 6 år før jeg møtte opp på trening, så de tjente endel på meg som betalte medlemskontigent men aldri møtte opp...

Jeg kjenner dette sliter litt på meg, fordi det virker som jeg driter i vennene mine, men jeg vil ikke det. Akkuratt som om jeg føler de har en forhåpning til meg hele tiden... Jeg drikker å fester veldig lite, fordi jeg hater å tenke over alt det domme jeg sa kvelden før. Jeg liker meg heller ikke full. Jeg lager en unnskyldning for meg selv, at hunden ikke liker å være hjemme alene så lenge. Jeg vet jo egentlig at hunden har det helt greit uten meg i noen timer på kvelden.

kjenner jeg irriterer meg over meg selv, men klarer liksom ikke å hoppe i det heller... :P slitsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg er LIV redd for å tråkke i grumsete vann hvor jeg ikke ser bunn. F.eks på en badestrand med masse grums i bunnen så svømmer jeg heller OPP på land, enn å gå de siste meterne. Hvis jeg ser f.eks på animal planet, disse som tråkker rundt i sumper osv så får jeg skikkelig vondt i beina.

- Hater vått papir. Hader konsistensen,lukten og måten det blir oppløst på. *PJUKE*

- Liker ikke frosker/padder. De er GRUSOMT ekle

- Den merkeligse frykten er vel frykten for ting som sitter tett i tett. F.eks her om dagen skulle jeg spise et rundstykke og når jeg snur det så er det MASSE solsikkefrø i bunnen som ligger tett i tett. Jeg får brekninger og blir dårlig.

En annen gang skar jeg en tomat i to, og i midten lå det MYE frø tett i tett, og da bare kastet jeg den fra meg og gikk. Det er UFYSELIG ekkelt!!

Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg ser for meg masse sånne orme/insekt egg som ligger tett i tett, og jeg får helt hetta av det. Spesielt når de ligger inni sår o.l på dyr. Og når jeg ser små ting som ligger tett i tett så tenker jeg med en gang på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

larveeegg og sånt liksom?

:angry:

Egentlig, så er jeg litt skeptisk til sånne redsler av alt mulig rart. Redsel er ofte en lært atferd, tror jeg. Hvor man feks har andre i familien som har vært livredde ting når man har vært liten, også har det smitta over, og man blir automatisk redd, hvis noen skjønner?

Jeg var før redd for edderkopper, uten grunn egentlig, jeg hyla og skreik osv. Men så bestemte jeg meg for at det var så ****** pysete å være redd for en så liten ting, så det gikk over. Og nå har jeg holdt taranteller på hånda osv.

Jeg var også mørkredd før, men så nekta jeg meg selv å være redd, fordi jeg nekter å innfinne meg med at friheten min blir innskrenka pga en dum redsel jeg ikke har noen grunn for. Så nå kan jeg fint gå turer med Lunah i mørket, på kvelden osv på steder uten gatebelysning.

Det var befriende igrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låser do-døren selv om jeg er alene hjemme, og VET jeg kommer til å være det hele dagen. Tror jeg hadde gjort det om selv jeg var aller siste mennesket på planeten... paranoiiiiiid :(

Det gjør jeg også :rolleyes: UANSETT!

En ting jeg kom på, blir litt mer som mitt værste mareritt, å miste ALLE tenna. Drømt dette flere ganger at jeg mistet alle tennen, og jeg griner nesten når jeg våkner, fordi jeg tror det er sant :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låser do-døren selv om jeg er alene hjemme, og VET jeg kommer til å være det hele dagen. Tror jeg hadde gjort det om selv jeg var aller siste mennesket på planeten... paranoiiiiiid :(

jeg er stikk motsatt jeg, takler ikke å ha låst dodør... tilfelle jeg ikke klarer å få den opp igjen :icon_confused:

Noe Ingvild fikk oppleve når hun bodde her forrige helg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...