Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Me too!

Det er da ikke irrasjonelt :ahappy:

Jeg ser ikke skrekkfilmer at all, jeg :hug:

Hvordan greier dere å dusje uten å lukke øynene? Jeg er redd for shampoo i øynene...

Shampoo i øynene er tross alt bedre enn å åpne øynene og se Mr. Psycho eller Hannibal stå utenfor (eventuelt min "kjære" samboer). Jeg ser heller ikke skrekkfilmer.. Etter at jeg fikk mareritt av en teit liten varulvfilm har det bare blitt sånn:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Shampoo i øynene er tross alt bedre enn å åpne øynene og se Mr. Psycho eller Hannibal stå utenfor (eventuelt min "kjære" samboer). Jeg ser heller ikke skrekkfilmer.. Etter at jeg fikk mareritt av en teit liten varulvfilm har det bare blitt sånn:p

Lurer litt på hvordan samboeren din er nå da, siden han går i samme kategori som Mr. Psycho og Hannibal...

Ang haier. Er ekstremt facinert av de, og drømmeferien min hadde vært haisafari. Med dykk i haibur. Problemet der er jo at man må ha på dykkemaske, og det er farlig det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Brennmaneter! Etter å ha blitt skikkelig brent to ganger. Har blitt litt brent mange ganger, men to ganger svømte jeg rett inni og brant store deler av kroppen. Ene gangen ble jeg skikkelig sjuk med feber og oppkast i tillegg. Etter det er jeg livredd brennmaneter! Kanskje ikke så irrasjonelt ettersom det faktisk gjør vondt og jeg blir sjuk da, men allikevel. Svømmer gjør jeg allikevel, men stilen er ganske interessant :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lukke aldri øynene i dusjen, aldri, så redd for at det skal stå noen der da jeg åpner de igjen!

Jeg tør ikke lukke vinduet om natta (når det er veldig mørkt) i frykt om at det skal stå noen der.. :ahappy:

Jeg er kjempe redd brennmaneter, kusina mi ble brent engang og hun ble ganske dårlig etterpå, så før jeg skal uti der det er brennmaneter må jeg titte nøøøye..

Jeg har også litt klaustrofobi, ikke noe gøy.

Jeg ser aldri på skrekkfilmer når jeg er alene for da har jeg mareritt og jeg må passe på å løse dørene, vinduene osv. etter at jeg har sett på skrekkfilmer, oooog om jeg skal se på filmene må jeg vite at jeg skal være med personen jeg ser den med flere dager fremover :hug:

Er det noe mer tro..?! :o hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til vanlig har jeg liksom trodd at neida, JEG er jo ikke redd for noe, men etter å ha lest gjennom alle svarene her så kommer jeg jo på litt ymse fobier eller redsler jeg også... :hug:

Å svømme på dypt vann når man ikke vet hva som er under synes jeg er motbydelig. Dessverre lider da også mine hunder under min skrekk, så våre svømmeturer om sommeren blir ofte litt korte siden jeg IKKE liker å svømme der jeg ikke bånner (merkelig i grunnen siden jeg er gammel svømmer og greier...). Jeg fikk nesten panikk da jeg gikk utfor en marbakke på Sørlandet en gang - og jeg kom meg fort innpå land gitt :o.

Jeg har nok også sett litt for mange jungelfilmer i barndommen. Jeg har nemlig litt skrekken for igler jeg... dessverre så jeg ei igle i det vannet jeg har brukt å bade i - så nå har sommerbadingen en skrekkelig bismak kan man si ;).

Ellers er jeg IKKE veldig tøff i store høyder. For å si det sånn: jeg var sjeleglad for at det var megatjukk tåke da vi var på seksjonstur med jobben og skulle gå til Prekestolen.... ;)

En annen skrekk er å sitte på bil med noen som kjører som svin... sånt drømmer jeg om om natta til og med - at vi råkjører på en veg, og kjører ut i en sving - og selvsagt er det et laaaaangt stup der :ahappy:

Fra jeg var lita jente hadde jeg to "skrekker" i livet: å få MS (multippel sklerose - aner ikke hvorfor, men jeg tror det kan ha noe med at ei dame som hadde MS bodde i et hus mamma og jeg pleide å gå tur forbi, og mamma fortalte med skrekk i stemmen at dama - som vi så i rullestolen sin gjennom vinduet - hadde MS) - og å få diabetes slik at jeg måtte sette sprøyter på meg selv !! Nå har jeg vært så "heldig" at jeg faktisk har fått MS, og jeg får medisiner for dette som skal settes med sprøyte 3 ganger i uka. Det er i grunnen utrolig hva man fikser bare man må ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var nesten godt å lese dette her, troddd mange gansger at jeg er helt teit som er redd for enkelte ting, men her kommer min liste hvertfall!

-Mørkredd så det holder, går aldri alene i mørket! Går greit hvis jeg har med meg Mike, men synger og gauler og skremmer bort det som er av dyr i skogen tenker jeg!

-Sprøyter, svimer av.. må ha lystgass hos tannlegen

-Sitte på med andre i bilen når det er glatt ute, hvertfall samboern som syns det er dritkult å dra i brekket når det er glatt ute.

- elger og grevling!!

-hvis jeg kommer borti noe når jeg svømmer ute i havet, merker at det er noe ved beinet mitt f.eks.

-Hvis noen banker på døra mi om natta

-Lyn og torden

-Redd for å sove alene, har jo Mike, men ekstra ekkelt hvis han våkner om natta og løper mot døra mens han bjeffer.

-Gresshopper, edderkopper, veps, humle, alt av innsekter!! Får helt hetta, hvertfall hvis det sitter en på meg!!

Det var det jeg kom på nå i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem! Bar å lene hodet langt nok bakover!

Knis, akkurat! At man påfører seg selv diverse nakkeskader er en mild komplikasjon ift det å bli spist av Hannibal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Sitte på med andre i bilen når det er glatt ute, hvertfall samboern som syns det er dritkult å dra i brekket når det er glatt ute.

Det der er livsfarlig!! Det vet alle som har kjørt glattkjøringskurs og forsøkt å bremse med håndbrekket. Ikke bare setter man seg selv, men også passasjerer og andre i fare. Fysj!

Mine...

-jeg ser ikke skrekkfilmer, sikker på jeg dør på meg da

-noia for øyne bak gardinene/dørsprekken, og trekker ikke igjen gardinene/lukker vinduer om det først er mørkt ute, tenk om det plutselig stikker inn en hånd?

-går helst ikke i mørket uten hund/ene

-å bli holdt fast for å bli kilt feks (får panikk)

-bli overrasket/kveppet uten forvarsel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-jeg ser ofte under vann med øynene oppe, men aldri i sånne "små" tjern med "fjelle" rundt. Det er ofte grumsete og jeg er redd jeg skal se et lik (kall meg gjerne gal).

-Er jeg alene hjemme gruer jeg meg til å gå ut av dusjen (åpne forrhenget) for jeg er redd noen står der. Men ellers så har jeg som regel øynene oppe.

-Jeg liker ikke å være alene om kvelden. Tør ikke ha vinduer eller gardiner oppe. Låser alltid døra. Og hater å ta tlf da. (sett litt for mye på skrekkfilmer, selvom jeg fortsatt elsker å bli skremt på den måten).

Men helt andre ting:

-ta buss til nye steder(selvom jeg egentlig vet hvor jeg skal gå av),tenk om ikke "plingern" funker(dette tenker jeg på hele tiden når jeg tar buss, er så redd jeg ikke får gått av der jeg skal. Men dette har kanskje litt mer med angst å gjøre)

-Titter alltid rundt meg om jeg er ute om kvelden/natta med rex.

-Brannmaneter (men klarer fint å bade i havet, om noen har sett nøye rundt der jeg skal bade).

Jeg har ofte en drøm hvor noen skal ta meg, men jeg klarer ikke komme meg av flekken, eller løper nesten stillestående, og dette er jeg skikkelig redd for skal skje.

-Jeg har frykt for klypedyr/saksedyr.

-jeg har frykt for å være alene uten noen jeg kjenner. Jeg bryter sammen :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-jeg ser ofte under vann med øynene oppe, men aldri i sånne "små" tjern med "fjelle" rundt. Det er ofte grumsete og jeg er redd jeg skal se et lik (kall meg gjerne gal). Jepp samme her ser også heller ikke inn i grumsete tjern i skogen for der er det lik der! (forestiller meg selvfølgelig diverse a la hvordan gjemme lik best og liknende)

-Er jeg alene hjemme gruer jeg meg til å gå ut av dusjen (åpne forrhenget) for jeg er redd noen står der. Men ellers så har jeg som regel øynene oppe.

Jepp her også jeg er egentlig rdd for å dusje når jeg er alene for hvis jegh lukker baderoms døra så kan det jo være noen i leiligheten vis jeg ikke lukker den så r det jo selvfølgelig en morder ppå badet. -Jeg liker ikke å være alene om kvelden. Tør ikke ha vinduer eller gardiner oppe. Låser alltid døra. Og hater å ta tlf da. (sett litt for mye på skrekkfilmer, selvom jeg fortsatt elsker å bli skremt på den måten). Jepp samme her og bortsett fra at jeg ikke liker å bli skremt på den måten.

Men helt andre ting:

-ta buss til nye steder(selvom jeg egentlig vet hvor jeg skal gå av),tenk om ikke "plingern" funker(dette tenker jeg på hele tiden når jeg tar buss, er så redd jeg ikke får gått av der jeg skal. Men dette har kanskje litt mer med angst å gjøre) jeg har sånn følelse med tog tenk vis jeg går av feil! -Titter alltid rundt meg om jeg er ute om kvelden/natta med rex.

går helst ikke ut i mørket jeg (liten og attpåtill mørkeredd hund :ahappy: )-Brannmaneter (men klarer fint å bade i havet, om noen har sett nøye rundt der jeg skal bade).

Jeg har ofte en drøm hvor noen skal ta meg, men jeg klarer ikke komme meg av flekken, eller løper nesten stillestående, og dette er jeg skikkelig redd for skal skje.

Oh gud er det flere enn meg?? Jeg har hatt denne drømmen siden jeg var i første klasse! Grusom...-Jeg har frykt for klypedyr/saksedyr.

-jeg har frykt for å være alene uten noen jeg kjenner. Jeg bryter sammen :hug: .

Jeg synes at det er rart at ikke vi er bestevenner så like som vi er :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er rart at ikke vi er bestevenner så like som vi er :Laugh:

hehe ja litt spesielt :hug:

Men jeg tror det med bussen eller egentlig tog også er litt angstpreget. Jeg MÅ sjekke hvordan stoppkanppen(eller den som henger i taket er), og hvor de er, og tenker litt (hva om de ikke fungerer).

Jeg sitter med hjertet i halsen og får hjertebank når det nærmer seg holdeplassen jeg skal av. :ahappy: og tro meg, det er ikke mye gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ja litt spesielt :hug:

Men jeg tror det med bussen eller egentlig tog også er litt angstpreget. Jeg MÅ sjekke hvordan stoppkanppen(eller den som henger i taket er), og hvor de er, og tenker litt (hva om de ikke fungerer).

Jeg sitter med hjertet i halsen og får hjertebank når det nærmer seg holdeplassen jeg skal av. :ahappy: og tro meg, det er ikke mye gøy.

Jepp ganske myhe fryktpreget hos meg også. Jeg skulle til drammen en gang og turte ikke å gå og sette meg på settet så jeg satt i ingangsdøra! stakkars konduktøren kom og sa flere ganger du kan godt sette deg ... men de gjorde jeg jo selvfølgelig ikke :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er livredd for at det er hai OVERALT. I ferskvann, i basseng, i saltvann.. Dessuten tør jeg ikke dusje med øynene igjen, for er så redd for at det står noen utenfor når jeg åpner de igjen (takk til sambo som skremte livet av meg en gang).

:shocked:

Jeg kunne ikke sagt meg MER enig!! :ahappy:

Jeg er dødsens LIVREDD hai! Enten det er i norge, basseng, syden eller wherever... Haiskrekk!

I tillegg har jeg "hull-skrekk" :hug: Livredd hull jeg ikke ser enden på! Bortsett fra vannsklier og lignende da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer for irrasjonelt, men jeg er så redd for at det skal skje noe med ungene mine. Hvis ikke Ane tar mobilen når jeg vet at hun er på tur, eller på vei hjem fra jobb, eller absolutt ikke har noen grunn til å ikke ta den, har hodet mitt rukket å tenke gjennom alt det grusomme som kan ha skjedd før hun ringer tilbake. (Det tar som regel to minutter!) Jeg vet jo hvor sykt det er og hvor slitsomt det kan være for ungene, så jeg prøver å ikke vise dem hvor hysterisk jeg er. De vet det jo, likevel! Nå er det nå engang sånn at barn blir store og jeg kan ikke ha full oversikt over hvor de er og hva de gjør hele tiden og ikke vil jeg ha det heller. Jeg er bare redd for bilulykker, stygge menn, at det skal ha skjedd noe med Solo, at huset har brent ned, at hun er kjempelei seg og helt alene og ikke orker ta telefonen (herrregud!). Den minste er jo stort sett innen rekkevidde, men jeg møter henne hvis hun skal gå hjem i mørket, jeg ringer etter henne hvis hun er litt forsinket, jeg får helt hetta hvis hun ikke tar telefonen når jeg er sikker på at hun er hjemme. Joa, drømmemamma! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer for irrasjonelt, men jeg er så redd for at det skal skje noe med ungene mine. Hvis ikke Ane tar mobilen når jeg vet at hun er på tur, eller på vei hjem fra jobb, eller absolutt ikke har noen grunn til å ikke ta den, har hodet mitt rukket å tenke gjennom alt det grusomme som kan ha skjedd før hun ringer tilbake. (Det tar som regel to minutter!) Jeg vet jo hvor sykt det er og hvor slitsomt det kan være for ungene, så jeg prøver å ikke vise dem hvor hysterisk jeg er. De vet det jo, likevel! Nå er det nå engang sånn at barn blir store og jeg kan ikke ha full oversikt over hvor de er og hva de gjør hele tiden og ikke vil jeg ha det heller. Jeg er bare redd for bilulykker, stygge menn, at det skal ha skjedd noe med Solo, at huset har brent ned, at hun er kjempelei seg og helt alene og ikke orker ta telefonen (herrregud!). Den minste er jo stort sett innen rekkevidde, men jeg møter henne hvis hun skal gå hjem i mørket, jeg ringer etter henne hvis hun er litt forsinket, jeg får helt hetta hvis hun ikke tar telefonen når jeg er sikker på at hun er hjemme. Joa, drømmemamma! :D

Syns ikke du er irrasjonell i det hele tatt jeg, Ida.. Tror det der er er foreldre-ting jeg? Og med så mye syke mennesker som det finnes rundt om nå, så er det ikke rart man er redd for ungene sine, liksom..

Jeg er redd for å ringe nødtelefonen når det ikke er nødvendig jeg - høres merkelig ut, sant? Men når er det egentlig så nød at du kan ringe 110, 112 eller 113, liksom?

Datteren min ble for snart 2 år siden igjen på skolen for å vente på broren sin. Nå er hun en skikkelig somlekråke, så jeg ble egentlig ikke bekymra før det hadde gått en times tid (hun brukte alt fra 20 minutter til 3kvarter på veien hjem, alt ettersom hvem hun gikk sammen med osv). Jeg gikk ut og så etter henne, så henne ingen steder, gikk hjem og ringte alle venninnene hennes, ingen hadde sett henne, ringte SFO i tilfelle hun hadde gått innom der, ringte lærerværelset og snakket med læreren henes osv.. Ingen hadde sett ungen!

Jeg hadde ikke så lyst til å varsle alt som er av familie og venner heller, i tilfelle det ikke var noe farlig, men så gikk jeg stadig og tenkte OM hun var kidnappa eller skadd eller lignende, så kunne det hende jeg kasta bort tid, så jeg ringte til slutt til besteforeldre (de bor i nabolaget, både mine foreldre og farens) og faren, og ingen hadde sett henne! Det ble noe veldig til spetakkel, selvsagt, så som et siste forsøk tok jeg bilen og kjørte rundt hele Kløfta her og så etter henne mens en venninne venta hjemme med beskjed om å ringe så fort hun så ungen - så redd har jeg aldri vært i hele mitt liv før!

Jeg var både sint og redd og kjempeletta når hun endelig komhjem, venninna mi ringte akkurat i det jeg skulle til å ringe politiet, og hadde lyst til å både filleriste og knusekose den ***** ungen.. Da hadde vi en laaaaaaang samtale om at sånt gjør man ikke med mammaen sin, altså!

Sånn bortsett fra det så har jeg sprøyteskrekk og tannlegeskrekk. Sprøyteskrekken sitter fortsatt, til tross for at jeg jevnlig går og tar blodprøver pga medisinene jeg går på, og må sette sprøyter på meg selv en gang i uka..

Tannlegeskrekken.. Jeg var hos tannlegen for første gang på 9 år i høst, og eneste grunnen til at jeg gikk da, var at nesten tok livet av meg på våren fordi jeg stappa inn flere og flere smertestillende fordi det ikke hjalp, og til slutt klarte jeg ikke å holde meg våken mer.. Og det føltes ikke som at det gjorde noe, for da ville det ihvertfall ikke være vondt lenger.. Men jeg brukte 3 mnd og litt "mild" overtalelse (de sa de skulle komme og hente meg og kjøre meg til tannlegen sin) fra venner og familie for å i det hele tatt bestille time.. Og da gråt jeg, når jeg sto på kontoret der og sa jeg hadde tannverk og tannlegeskrekk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg er mørkredd.

- Redd for hai. Etter et mindre kjekt møte med hai når jeg var i syden for 10 år siden, er jeg livredd hai (jeg var alene i vannet, når haien kom. Da trodde jeg at jeg skulle dø :D ).

- Redd mørkhudete folk. Vet ikke hvorfor, men sånn er det i hvert fall ( dårlig miljøtrent? :D:P)

- Redd for å bade i ferskvann. Jeg ser jo ikke bunnen... Evt hva som er under meg.

- Insekter liker jeg ikke. Er ikke så veldig redd, bare missliker de.

- Redd slanger/huggorm.

Var dette jeg kom på nå :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke du er irrasjonell i det hele tatt jeg, Ida.. Tror det der er er foreldre-ting jeg? Og med så mye syke mennesker som det finnes rundt

Uff, når jeg leser dette får jeg superdårlig samvittighet ovenfor mine foreldre :D Jeg var og en super-somle, og brukte en gang fire timer hjem fra skolen (var vel en to km:p). Jeg var suuperflink til å drøye og drøye, og det var ikke veldig sjelden at en halvhysterisk og rasende mamma dro meg hjem etter armene (etter å ha lett rundt hele nabolaget). *ler* Når jeg får barn tenkte jeg at jeg skulle kjøpe sånn hundehalsbånd med peiler på, og snike ned i bukselommene deres (eventuelt sy inn i alle klær), så jeg til enhver tid kan vite hvor de er=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er livsfarlig! Det vet alle som har kjørt glattkjøringskurs og forsøkt å bremse med håndbrekket. Ikke bare setter man seg selv, men også passasjerer og andre i fare. Fysj!

Jamen det er jo så gøy :D Bare man kjører i 30 km timen og har en stor, tom parkeringsplass :D

Jeg er redd for brennmaneter, jeg har aldri brent meg ordentlig, men fikk en gang en brennmanet slengt rett i snorklemasken av en bølge. Skvatt forferdelig (brennmaneten kom heldigvis den "riktige" veien så jeg fikk ikke trådene på meg). Derfor måå jeg bare sjekke om det er brennmaneter før jeg kan bade.

Ellers har jeg fått nye ting å bli redd for av å lese denne tråden, aldri tenkt tanken på at det er skummelt å lukke øynene i dusjen. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...