Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Det gjør jeg også :rolleyes: UANSETT!

En ting jeg kom på, blir litt mer som mitt værste mareritt, å miste ALLE tenna. Drømt dette flere ganger at jeg mistet alle tennen, og jeg griner nesten når jeg våkner, fordi jeg tror det er sant :icon_confused:

Det er ekkelt å drømme. :P

Jeg låser aldri dodøra når jeg er alene hjemme, for jeg er redd den kan gå i vranglås og at jeg ikke kommer meg ut igjen Har et vindu jeg kan klatre ut og en annen dør å gå ut da, men det hjelper liksom ikke helt.... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
- Den merkeligse frykten er vel frykten for ting som sitter tett i tett.

Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg ser for meg masse sånne orme/insekt egg som ligger tett i tett, og jeg får helt hetta av det. Spesielt når de ligger inni sår o.l på dyr. Og når jeg ser små ting som ligger tett i tett så tenker jeg med en gang på det...

*Kremt*... ikke for å være ekkel her nå, men jeg MÅÅÅ jo da bare fortelle om den gangen jeg jobba i kommunen og fikk telefon om en container som lukta så ille. Jeg dro med meg en kar og reiste ut for å se hva dette var. Containeren var full av avfall etter elgjakta, men den hadde blitt stående litt lenge, og noen luringer hadde også stappa en del annet avfall oppi... Da vi åpna containeren var den levende ! Det var fullt av maggot (sånne flue-larver) over alt, og det var som et hav av dem liksom. Og det stinka død (bokstavelig talt selvsagt) og pine. Jeg måtte bare brekke meg... Vi måtte dra ut all søpla som var kasta oppi containeren og fikk jo da fullt av maggot over oss også !! YÆKK sier jeg bare - men det ville sikkert vært et eldorado for en isfisker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til da jeg så en film her om dagen... Er fryktelig redd for baller som kommer mot meg! Og da snakker jeg om baller man kan sparke/sprette uten at eieren får vondt! :icon_redface:

Har fått helt noia! Begynte nesten å grine en gang en ball ble sparket over en fotballbane i min retning! Var livredd! Kaster meg bare ned på bakken! Det er rett og slett grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til da jeg så en film her om dagen... Er fryktelig redd for baller som kommer mot meg! Og da snakker jeg om baller man kan sparke/sprette uten at eieren får vondt! :icon_redface:

Har fått helt noia! Begynte nesten å grine en gang en ball ble sparket over en fotballbane i min retning! Var livredd! Kaster meg bare ned på bakken! Det er rett og slett grusomt!

Jeg hater også baller! Da jeg var liten, fikk jeg en ball midt i pusta (som vi kaller det.. på brystet liksom) og jeg mista pusten. Har alltid vert redd baller, og før når jeg hadde litt flær guttevenner, synest de det var så gøy å kaste baller på meg! Først var jeg redd og gjemte meg, og når de hadde kasta, gjorde jeg dobbelt så mye tilbake! Da var jeg sint! Men det synest gutta var gøy. Godt at noen koser seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...