Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er livredd for at det er hai OVERALT. I ferskvann, i basseng, i saltvann.. Dessuten tør jeg ikke dusje med øynene igjen, for er så redd for at det står noen utenfor når jeg åpner de igjen (takk til sambo som skremte livet av meg en gang). Jeg er også veldig redd for varulver :rolleyes: og prøver å unngå hytteturer o.l. rundt fullmåne (*ler*). Jeg er også redd for diverse skrekkfilmfigurer (Hannibal Lecter f.eks). Trallala:p

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg er livredd mørket.... og det hadde vært greit om jeg kanskje bare var redd det utendørs...

Men står jeg opp på natten så må jeg skru på lys, sånn tilfelle det har kommet inn noen røvere...

Jeg blir livredd om Trond "tøffer" seg i bilen. Spinner litt og slikt. Da hopper jeg ut av bilen, selv om den er i fart. :rolleyes:

Skrevet
Jeg er livredd mørket.... og det hadde vært greit om jeg kanskje bare var redd det utendørs...

Men står jeg opp på natten så må jeg skru på lys, sånn tilfelle det har kommet inn noen røvere...

Jeg blir livredd om Trond "tøffer" seg i bilen. Spinner litt og slikt. Da hopper jeg ut av bilen, selv om den er i fart. :rolleyes:

Uff, ja, jeg er skikkelig mørkredd jeg og. Er ikke fullt så redd for at Hannibal skal komme og spise meg midt på dagen liksom. Haiskrekk har jeg igrunn døgnet rundt:p *ler*

Skrevet

Sprøyter!! Jeg blir kvalm av tanken på at jeg skal stikkes :hug: Om jeg ikke får forberedt med på det så blir jeg litt (mye) hysterisk. Jeg vet at det ikke gjør noe særlig vondt, jeg vet at det er fort ferdig og jeg vet faktisk akkurat hvor og hva dem stikker meg med..... men jeg blir helt irrasjonell når det kommer til dette.

Heldigvis har jeg ingen problemer med å stikke andre :ahappy: Ettersom det kommer med yrke mitt så er det veldig bra da...

Skrevet

Frykt er ganske merkelig, egentlig.. Man VET at visse ting ikke er noe farlig - men likevel kan man bli skikkelig livredd! Kanskje nettopp derfor man kaller det irrasjonelt...

Husker jeg var på en super ferie på St.Martin (Karibien) - og vi svømte rundt i havet og koste oss fælt.

Så fikk jeg låne dykkermaske, snorkel og svømmeføtter - og vips så kom jeg på en liten ting..

VIL jeg egentlig vite hva som svømmer rett under meg?? Hva OM det skulle komme en kjempefisk - hai, delefin eller hvasomhelst som jeg sikkert ikke kunne kjent igjen uansett..

Mistenker jeg var litt ung når jeg så Haisommer første gangen, for akkurat DER og DA skjønte jeg at jeg neppe kom til å bli noen vettug dykker. Holdt på å drukne når det gikk opp for meg - selv med små akvariefisk nede der på bunnen..

Ble skikkelig, skikkelig redd, og synes at det å sette seg på stranden hørtes ut som langt mere fristende idè, ja...

Irrasjonelt fordi at det funker neppe særlig bra med strutse-løsningen: "det man ikke ser finnes ikke"...

(Men det føles bedre i hvertfall!)

Susanne

Skrevet
Jeg er livredd mørket.... og det hadde vært greit om jeg kanskje bare var redd det utendørs...

Men står jeg opp på natten så må jeg skru på lys, sånn tilfelle det har kommet inn noen røvere...

Ja, jeg å, selv på mitt eget rom/kjøkken/bad ovs...

Jeg hater på sommeren når jeg bader i sjøen på hytta, jeg er hele tiden sikker på at de store krabbene skal komme på beina mine, og brannmaneter, HELT hysterisk! :ahappy:

Skrevet

tør ikke lukke øynene i dusjen :ahappy:

Sett litt for mange skrekkfilmer tror jeg.. Så tør jeg ikke være alene hjemme flere uker etter at jeg har sett en skrekkfilm.

Skrevet

Jeg er livredd for brennmaneter(har svømt på dem 3 -4 ganger)! De jeg skal bade med synes nok jeg er litt hysterisk - jeg må lenge stå å sjekke om det er noen brennmaneter i nærheten, og om det er det, bader jeg IKKE før den er langt unna. Dessuten vil jeg at andre skal gå ut i vannet før meg, eller svømme rett foran meg om vi skal svømme et stykke.

Etter å ha satt meg i en maurtue og ikke merket det før jeg var full av maur, har gjort at jeg har fått skrekken for maur også - de ekle små krypene.. får en skikkelig ekkel følelse i kroppen når jeg skriver om dem nå..

Dessuten er jeg veldig redd for å bli alvorlig syk, som å få kreft eller hjernhinnebetennelse,men det er jo ikke akkurat noe jeg går rundt å tenker på :ahappy:

Skrevet

-Jeg er husredd og mørkredd. Mørkredd både inne og ute.

-Jeg er redd for å gå i skogen for meg selv.

-Redd for elger :ahappy:

-Klaustrofobi,jeg klarer aldri å gå inni ei snøhule eks.

-Syns det er ekkelt å gå tur når det er lyst,føler at alle ser på meg.

-Småkryp som plutselig kommer frem.

-Er skikkelig lettskremt så jeg ser ikke skrekkfilmer for meg selv.

:hug:

Guest Just me!!
Skrevet

Blodsnakk, sprøyter o.l. Får seriøst krampe i..fingeren :ahappy:

Liker ikke skrekkfilmer. Er også redd for hai, men samtidig superfacinert av dem :hug:

Skrevet

Jeg er husredd.

Klarer ikke å gå ute sent på kveld uten hund alene(når det er mørkt)

Når jeg bader i innsjø, eller havet på sommern så tenker jeg jeg alltid at tenk om der ee noe under meg nå

Skrevet

hmm... mørkredd, flyskrekk (å jeg som skal ut å fly i juni :hug: ) høydeskrekk, stå med ryggen til i dusjen, kremt er redd for å gå ut når Timon er hjemme alene i tilfelle noen skulle bryte seg inn og ta han :ahappy: ... kommer ikke på mer men er nok masse til :o

Skrevet

Mrannmaneter har jeg alltid vært livredd for! Særlig før første gang jeg brant meg.. Tralala

Jeg er også veldig mørkredd, men har blitt flinkere til å takle det etter hvert. Jeg er også, som Ingvild (Aya), drit redd for å lukke øynene mine når jeg dusjer i frykt for at det skal stå noen utenfor...

Skrevet

I likhet med SusanneL så klarer jeg ikke dykkemaske for jeg vil ikke se alt det ekle som er under meg, samt frykten for å se et eller annet komme mot meg. Etter jeg lærte at slanger kunne svømme, har jeg stort sett holdt meg på land og jeg liker ikke å gå i skogen på sommerstid - ihvertfall ikke utenom stier. Hvis det noen gang vil skje at en slange svømmer mot meg, da drukner jeg før den når frem. De gangene jeg tør å bade, svømmer jeg oppå (bokstavlig talt) ryggen til sambo. :ahappy:

Så slanger og dypt vann gjør meg litt betenkt, ja.

Skrevet
I likhet med SusanneL så klarer jeg ikke dykkemaske for jeg vil ikke se alt det ekle som er under meg, samt frykten for å se et eller annet komme mot meg. Etter jeg lærte at slanger kunne svømme, har jeg stort sett holdt meg på land og jeg liker ikke å gå i skogen på sommerstid - ihvertfall ikke utenom stier. Hvis det noen gang vil skje at en slange svømmer mot meg, da drukner jeg før den når frem. De gangene jeg tør å bade, svømmer jeg oppå (bokstavlig talt) ryggen til sambo. :ahappy:

Så slanger og dypt vann gjør meg litt betenkt, ja.

æsj kan slanger svømme ! :shocked: Nå har jeg enda en ting å være redd for :rolleyes:

Skrevet

Min største frykt er høyder. Å hoppe fra stupetårn og sånt :unsure:

Og at noen står utenfor vinduet og titter inn når det er mørkt ute :ahappy: Har sett litt for mange skrekkfilmer der det skjer.

Edderkopper (uansett størrelse) og slanger er jeg livredd for:p

Skrevet
æsj kan slanger svømme ! :shocked: Nå har jeg enda en ting å være redd for :rolleyes:

Slanger kan svømme, men ikke bite mens de svømmer (iallefall gjelder det hoggormen). Åhja, jeg glemte jo helt høyder. Jeg har en historie med å spy og nesten svime av på fjellturer (jeg har en fjellglad familie), og russeknuta med å sitte tre timer i et tre var helt utelukket. Jeg er igrunn redd for ganske mye:p

Skrevet

Jeg er livredd edderkopper :ahappy: Tanken på de lange beina som tusler rundt, UÆÆ! :hug:

Engang da jeg var på fjelltur, på slutten av sommeren, skulle vi sove i telt nær et vann. Det KRYDDE av stankelbein der, hvis jeg skulle hente noe i sekken så krøp de fram! Grusomt! Det værste var da vi skulle legge oss. Alle lå i soveposer og på sånne tynne liggeunderlag, selvfølgelig rett på bakken i selskap med ALLE edderkoppene! Har aldri hatt det så fært, bare tenk frykten din kravlende rundt deg en hel natt! Gjett om jeg lå godt gjemt i soveposen :fear:

Skrevet

Jeg er redd de fleste innsekter, lukke vinduer når det er mørkt ute(redd for å se et skummelt ansikt), sprøyter, tannlegen*grøss*, til tider mørkredd, liker ikke å bade der jeg ikke står i bunn er redd store skumle "monstre" i vannet. Har aldri vert så redd som når jeg dykket i Tyrkia og ble etterlatt alene og uten balanse nede på 9 meters dyp et par minutt mens dykkelæreren hentet en annen person, men det er vel kanskje ikke irrasjonell frykt? Skal likevell gjøre det i år også :ahappy:

Guest Just me!!
Skrevet

Å, stemmer det.. Skrålende brunkremberter med høyhæla sko og altfor store vesker skremmer meg litt de og. :ahappy:

Skrevet

Jeg har også denne redselen for om det er noe under meg i vannet av og til.

Edderkopper takler jeg ikke,og heller ikke nattsvermere med de svære hårete hodene sine,USJ! Får panikk om en sånn kommer i nærheten.

Er ganse mørkredd også,så jeg går ikke i skogen dersom løypene ikke er opplyst.

Ganske normale redsler med andre ord,og egentlig ikke farlig i det hele tatt,men det hjelper ikke,jeg takler det ikke :rolleyes:

Skrevet

jeg er redd for:

-mørket

-å lukke igjenn øyene i dusjen

-skogen om kvelden

-å se ut av vinduet i mørket

-hytter

-klegg

-frykt for å sove alene (men hakke noe annet valg enn å sove med bikkja^^)

-husredd

-døden

-sosser ^^

-berter (æsj)

-virus

-kreft

Skrevet
Jeg er livredd mørket.... og det hadde vært greit om jeg kanskje bare var redd det utendørs...

Men står jeg opp på natten så må jeg skru på lys, sånn tilfelle det har kommet inn noen røvere...

Me too!

Og disse flyvende stankelbeina...

Det er da ikke irrasjonelt :ahappy:

-Er skikkelig lettskremt så jeg ser ikke skrekkfilmer for meg selv.

Jeg ser ikke skrekkfilmer at all, jeg :hug:

Jeg er også, som Ingvild (Aya), drit redd for å lukke øynene mine når jeg dusjer i frykt for at det skal stå noen utenfor...

Hvordan greier dere å dusje uten å lukke øynene? Jeg er redd for shampoo i øynene...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...