Gå til innhold
Hundesonen.no

hund med voksende hjerte


ElinT

Recommended Posts

Hund på 7år, med voksende hjerte (blitt veldig stort), fare for hjertesvikt ved anstrengelser.

Denne hunden har fortsatt mye energi, og elsker å løpe løs og kose seg. Hvis den ikke får løpe og gå lange turer så trives den ikke. Viser ikke tegn på smerte, men hoster endel (væske i lungene) og peser fort, noe den ikke har gjort tidligere.

Hva ville du ha gjort, latt hunden styre tempoet selv, gå turer som før, løpe løs i skogen og styre det selv, med fare for at hjertet sviktet,

eller ville du ha holdt ned mer i ro, så kanskje den hadde fått et lenger liv?

kort og lykkelig, eller lenger og kanskje halvgodt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort og lykkelig, definitivt! Lille Felix kunne nok ha levd ganske mye lengere enn det han skal få lov til hvis han hadde blitt holdt mer i ro.. Men det er kvalitet og ikke kvantitet som teller når man skal avgjøre hvordan en hunds liv er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt kort og lykkelig... Dessuten TRENGER det ikke bli kort... Mine foreldres hund ble hele 14 år selv med denne diagnosen. (Bichon Frisee) Han var selvfølgelig roligere de siste årene enn han var som 6-7 åring når sykdommen ble oppdaget, men han levde et godt liv, og var med på alt han ville.

Jeg anbefaler deg å følge han tett opp med veterinær, sånn at denne kan slå fast når tiden er inne, så hunden slipper å "dø på egenhånd". I flg veterinæren til mine foreldres hund, kunne det ende med "drukning" pga vannet i lungene, noe som ikke er særlig hyggelig hvis det skjer mens hunden kanskje er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt kort og lykkelig... Dessuten TRENGER det ikke bli kort... Mine foreldres hund ble hele 14 år selv med denne diagnosen. (Bichon Frisee) Han var selvfølgelig roligere de siste årene enn han var som 6-7 åring når sykdommen ble oppdaget, men han levde et godt liv, og var med på alt han ville.

Jeg anbefaler deg å følge han tett opp med veterinær, sånn at denne kan slå fast når tiden er inne, så hunden slipper å "dø på egenhånd". I flg veterinæren til mine foreldres hund, kunne det ende med "drukning" pga vannet i lungene, noe som ikke er særlig hyggelig hvis det skjer mens hunden kanskje er alene.

Han har hatt diagnosen siden han var 1år, og siste månedene har symptomene blitt veldig mye sterkere.

veterinæren sa at han har en begynnende hjertesvikt, så jeg kan risikere at hjertet stanser mens han løper rundt og koser seg i skogen...

Neida, det trenger ikke bli kort, men har merket at han har blitt verre bare siste 2 ukene...

Og bare så det er sagt, så lenge han ikke viser tegn på smerte så får han styre på som han vil, vil heller ha han lykkelig en kort stund enn at han skal begynne å sture. Men interessant å høre andres meninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...