Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini - en bitteliten Collievalp


Frisbee
 Share

Recommended Posts

Mini

mini.jpg

oktober 2004-april 2005

Å komme så langt at jeg kan fortelle om Lille Mini har tatt meg halvannet år. Få personer var så heldige å få tid til å bli kjent med henne, jeg var så heldig å være den som kjente henne best.

Mini var en bittebitteliten Collievalp som hang på armen min eller hang etter meg hele sitt liv.

Noe var galt i kroppen hennes, og det merket vi første gang da hun var tre uker. Men det så det ikke ut til at Mini merket. Vi trodde heller ikke at det var så alvorlig at det aldri ville gå over. Til tross for dette, og sin lille størrelse så det ikke ut til at Mini hadde noen problemer med tilværelsen. Hun var en glad, lykkelig og kosete valp, og hun hadde de nydeligste øynene jeg noen gang har sett. Så ut som om hun kunne se rett inn i sjela di... Hun lærte seg å sitte å gi labb, var med på trening noen ganger og så sent som hennes siste dag var hun med å løp på jordet med de andre hundene.

Mini var født i ett kull på syv, hvorav fire av dem hadde den samme feilen som Mini. Mini var den minste, og en som stod meg nærmest. Hun var også den som var frisk lengst...

I dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kom meg gjennom den vinteren/våren. Lå enten i valpebingen eller på sofaen ved siden av bingen. Sov ikke en hel natt tror jeg.

Da Mini var 7 mndr tok jeg valget om å la henne slippe. Jeg så tegnene hos henne som jeg hadde sett hos kullsøsteren vi hadde avlivet noen uker tidligere. Hun skulle ikke få oppleve å bli dårlig slik søsteren hadde blitt.. Verste jeg har vært med på. Hun sovnet stille og rolig inn i armene mine, der hun hadde liggi så mye, i april 2005. Var ikke ute av senga på en mnd etter det.

Hun lærte meg enormt mye om meg selv og til tross for at hun var så bitteliten og kun ble 7 mndr, så vil hun alltid være en stor del av meg.

Det var kortversjonen av historien om Mini.

My little one

My little one, This poem is for you

You died only seven months old

I never knew life could be that cold

Letting you go is the hardest thing I'll ever do

You were special right from the start

For you I'd even try to turn the tide

If that would keep you on this side

your mystery eyes stole my hart

The hardest thing was when you died

I never gave up, this you shall know

But I loved you so much I let you go

I can promise you, I really tried

I'd give anything to have you here again

I remember those days that were bright

We made it through the darkest night

You taught me alot my dearest friend

About keep on fighting when all is sad

You taught me to do what I had to

Who I am today is because of you

I found the strength I never knew I had

Little friend please show me the way

Give me faith when I loose hope

Whisper gently when I cannot cope

And I will make it through the day

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...