Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mini

mini.jpg

oktober 2004-april 2005

Å komme så langt at jeg kan fortelle om Lille Mini har tatt meg halvannet år. Få personer var så heldige å få tid til å bli kjent med henne, jeg var så heldig å være den som kjente henne best.

Mini var en bittebitteliten Collievalp som hang på armen min eller hang etter meg hele sitt liv.

Noe var galt i kroppen hennes, og det merket vi første gang da hun var tre uker. Men det så det ikke ut til at Mini merket. Vi trodde heller ikke at det var så alvorlig at det aldri ville gå over. Til tross for dette, og sin lille størrelse så det ikke ut til at Mini hadde noen problemer med tilværelsen. Hun var en glad, lykkelig og kosete valp, og hun hadde de nydeligste øynene jeg noen gang har sett. Så ut som om hun kunne se rett inn i sjela di... Hun lærte seg å sitte å gi labb, var med på trening noen ganger og så sent som hennes siste dag var hun med å løp på jordet med de andre hundene.

Mini var født i ett kull på syv, hvorav fire av dem hadde den samme feilen som Mini. Mini var den minste, og en som stod meg nærmest. Hun var også den som var frisk lengst...

I dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kom meg gjennom den vinteren/våren. Lå enten i valpebingen eller på sofaen ved siden av bingen. Sov ikke en hel natt tror jeg.

Da Mini var 7 mndr tok jeg valget om å la henne slippe. Jeg så tegnene hos henne som jeg hadde sett hos kullsøsteren vi hadde avlivet noen uker tidligere. Hun skulle ikke få oppleve å bli dårlig slik søsteren hadde blitt.. Verste jeg har vært med på. Hun sovnet stille og rolig inn i armene mine, der hun hadde liggi så mye, i april 2005. Var ikke ute av senga på en mnd etter det.

Hun lærte meg enormt mye om meg selv og til tross for at hun var så bitteliten og kun ble 7 mndr, så vil hun alltid være en stor del av meg.

Det var kortversjonen av historien om Mini.

My little one

My little one, This poem is for you

You died only seven months old

I never knew life could be that cold

Letting you go is the hardest thing I'll ever do

You were special right from the start

For you I'd even try to turn the tide

If that would keep you on this side

your mystery eyes stole my hart

The hardest thing was when you died

I never gave up, this you shall know

But I loved you so much I let you go

I can promise you, I really tried

I'd give anything to have you here again

I remember those days that were bright

We made it through the darkest night

You taught me alot my dearest friend

About keep on fighting when all is sad

You taught me to do what I had to

Who I am today is because of you

I found the strength I never knew I had

Little friend please show me the way

Give me faith when I loose hope

Whisper gently when I cannot cope

And I will make it through the day

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...