Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehatere.


Enlivan

Recommended Posts

Jeg har irritert meg over det samme selv- folk dømmer altfor lett store raser!

Før jeg fikk Phoebe pleide jeg å gå tur med nabohunden, som er en riesenschnauzer. Hun er verdens snilleste hund, som er vokst opp med både katter og små barn. Det finnes ikke noe ondt i henne, og det er ikke mange hunder så er like lydige som henne heller.

Riesenschnauzere er ikke en rase som ser 100% usyldige ut, de kan kanskje se litt "skremmende" ut for folk som ikke har så mye peiling på hund..Men det provoserer meg allikevel at det er så utrolig mange som ikke en gang ville nerme seg henne, fordi de har trodd hun er farlig <_< Har opplevd at mødre har fortalt til ungene sine at de må holde seg unna den store hunden, fordi hun kan bli sint :rolleyes:

Til og med venner av meg er redd for henne, selv om jeg forteller at hun er verdens snilleste, og ville aldri skadet noen!

Nå har jeg en sheltie tispe på 7 mnd, og hun er mye frekkere enn riesenschnauzeren. Phoebe kan begynne å bjeffe på folk uten noen som helst grunn når vi er på tur, men henne ler bare folk av.

Ingen er redd for henne, og foreldre kommer bort til meg å spør om de kan klappe den lille snille hunden (som forresten er ganske skeptisk til fremmede og barn til tider)...noe de fleste aldri ville gjort med riesen tispa jeg passer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Jeg skjønner godt frustrasjoen over dette.. Har jo Rottweiler og det sier jo sitt.. + da at jeg ikke den største i verden. Og da blir det lita jente med stor farlig hund.. Begynner å bli litt lei av dette.. Det skal være morro å ha hund, ikke plagsomt. Men jeg visste jo dette før jeg skaffet meg rasen, men hadde ingen aning at det var SÅ ille..

Men men.. Det er vel noe vi må overleve:) *sukk*

At hunder er rasister tror jeg ikke noe på, det er vi menneskene som har gjort dem sånn. Marco klikker mongo på shæfere fordi JEG var så dum at han kom opp i en situasjon. Men det har heldigvis godt over nå..Tror ikke hunder bare tenker. Nei nå liker ikke jeg mørke hunder. Det må jo ha skjedd noe før de blir redde eller aggresive!?!

Jeg skjønner godt hva du mener. Jer er 17 og har rottweiler, kriseeee!! Ungjnete med stor og farlig hund, det går jo ikke ute blandt folk. Til og med dommere på utstilling har komentert det, på det positive da, at det var kjekt og stilig at ei ungjente hadde så god kustus på en så sånnen hund. Ble litt stolt må jeg si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt hva du mener. Jer er 17 og har rottweiler, kriseeee! Ungjnete med stor og farlig hund, det går jo ikke ute blandt folk. Til og med dommere på utstilling har komentert det, på det positive da, at det var kjekt og stilig at ei ungjente hadde så god kustus på en så sånnen hund. Ble litt stolt må jeg si!

Så bra:):ahappy: Det er jo bare supert:) Jeg har også fått høre at det er bra, men det er som regle bare negative ting man får høre da. Men jeg lar det bare prelle av meg og klistrer meg til det positive. Heldigvis er folk utrolig koselige i Rottweilerklubben her i Vestfold og de har til og med valgt meg som styremedlem. Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg driver å styrer med ett lite prosjekt på dette med Rottweilere i media da. Så får vi se om det kan endre seg, noe jeg tviler på, men da har jeg iallefall prøvd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker dobermanner :hug: .. De er så søte.. Mormoren og farmoren min derimot har er helt annet inntrykk*kremt* :ahappy: .. Jeg har mine intrykk over hunderaser sjølv.. Eg synes blant anna at buhunder er farligere enn dobermanner i blant.. De sure gamle bikkjene der... Glefser og biter.. er ikkje barnevenlige i det hele tatt:P... men uansett om jeg treffer på en buhund så hilser eg som oftest.. Begynner ikkje å klage på rasen og sånn <_< ... For sjølv om en hund er slik i den rasen, så betyr ikkje det at alle er slik.... De fleste hunder er jo så snille så :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... nå ER det jo en ting som må sies, siden så mange her mener at "neida, alle innen en rase er ikke slik eller så", og hevder at det er opp til individet...

Det ER raseforskjeller, også mentalt: Noen raser "fyrer" seg fortere opp, noen har sterkere jaktlyst - noe som også kan komme til uttrykk i lek, noen raser er veldig opptatt av å finne ut hvem som er hvem der andre er mer likegyldige og særlig de unge hannhundene SKAL hele tiden bort og bryske seg litt, noen raser har lettere for å snike og prøv å "skræm" andre, mer usikre?, hunder...

TENDENSENE er der, mens mye også er opp til eier - men da får man pinadø innrømme det.

Jeg har akkurat like dårlig erfaring med akita/GJD, og styrer helst unna, da jeg av erfaring vet at dette ikke er noe jeg helt forstår meg på - og jeg har trent med flere akitaer, der eier har vært veldig klare og ærlige på visse sider ved hundene, sider som jeg ikke tør ta sjansen på at jeg skal utsette hundene mine for når jeg treffer fremmede hunder. Jeg VIL ikke ta sjanser når det er hunder av en rase der jeg gjentatte ganger har sett ting skje, som jeg ikke vil skal skje mine mer eller mer alvorlig, men jeg går heller unna - og går min vei.

Så har jeg truffet to veldig ansvarsbevisste eiere - den ene var også oppdretter, som sa at "ja, endel av hunden er slik og så, vi har sett på det i rasen etc", og vist at de følger med på sine hunder, hadde kontroll etc - så vi gikk tur med dem for at ene hunden her skulle få litt bedre erfaring med akitaer etter å ha blitt flydd på av en hannhund (og dette er en tispe). Og dette har vært svært positive møter, med folk som innser disse sidene - og demper dem/unngår situasjoner, ved å ha kontroll.

Store hunder/små hunder: Jeg har en av hver, og ser godt forskjell på urimelige småhunder, og småhunder som er redde og bjeffer. Min store hund oppfører seg helt annerledes og mer smidig overfor småhunder, enn den gjør for ekle store hunder - fordi hun heller ikke er dummere enn å innse at trusselen er mindre. Og nei, min lille hund trenger ikke å "lære" at enhver stor hund kan banke ham opp, fordi de er større - som eier er det JEG som skal ha kontrollen, og stoppe tilløp til bråk.

For det som kan skje, er at småhunder får ille medfart - hvis de blir redde og begynner å hyle og skrike når en "normal" hannhundkonflikt blir helt i ubalanse på grunn av størrelsesforskjellen. For da kan byttedriften til den andre hunden utløses, noe Runar Næss har skrevet endel om på Canis i sin spalte. Så det går fra normal guttekrangel til noe annet og mye verre. Igjen en grunn til ikke å ta sjanser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk Akela - du klarte IGJEN å si det jeg satt og følte.......

Jeg eier også stor(e) og en liten hund - jeg har faktisk 4 store hunder og en liten - og det er helt utrolig å se hvor mye mer jentene (ja, for gutten er bare bebisen og ikke egentlig stor enda) tolererer av det lille fyrverkeriet før de sier ifra. Og når de sier ifra så foregår det på en helt annen måte enn når de sier fra seg imellom. Det er helt tydelig at de vet at det lille utysket ikke utgjør noen reell trussel og dermed i veldig stor grad velger å overse henne.

Nå ville de heller aldri fått lov til å være brutal med henne, det passer jeg på - men dette er noe de velger helt selv. Radarparet hjemme hos oss er faktisk rottisen og terrierdyret.

Blir egentlig litt skremt inni meg jeg når jeg hører at folk mener at det er greit at deres 40 kilo tunge store hund svarer en liten hund med holdninger som "den fikk som fortjent".

En sunn og normalt fungerende hund skal ikke fly på småhunder - uansett hvor uspiselig den lille er. Det er min oppriktige mening.

Jeg tror ikke mine store hunder er eksepsjonelle på noen måte, jeg tror de er helt normale - og det er helt utenkelig for noen av dem å skambanke den lille uansett hvor ufyselig hun til tider kan være.

Det hender til og med at jeg tenker at hun fortjener bank - men jeg er glad de store er så fornuftige at de ikke gjør det - for hun ville garantert være den tapende part.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Akela - du klarte IGJEN å si det jeg satt og følte.......

Blir egentlig litt skremt inni meg jeg når jeg hører at folk mener at det er greit at deres 40 kilo tunge store hund svarer en liten hund med holdninger som "den fikk som fortjent".

En sunn og normalt fungerende hund skal ikke fly på småhunder - uansett hvor uspiselig den lille er. Det er min oppriktige mening.

Så du mener at en liten hund skal får gjøre akkurat slik det passer den, uten at den blir "satt på plass"?? :unsure:

Nei, ærlig talt.

Tispen min er veldig tolerant med andre hunder. Hun starter aldri noe bråk, men kan si ifra hvis hun blir tatt urettferdig.

Enten hunden veier 5 eller 50 kilo, har den ingen som helst rett til å fly på en annen hund. Det er kanskje derfor mange med stor hund har problemer med miniatyrhund-eiere. (Jeg har ikke det, men folk som ikke ser at et dyr er et dyr, uansett kilo, kan være litt irriterende) De har en tendens til å le av aggresive tendenser mot både mennesker og dyr , tro meg det har jeg sett MYE av!. Siden du bruker mitt utsagn som eksempel, så må jeg nødt til å si; Min hund hadde all rett til å si ifra til denne Tibben, om at det der er ikke lov. Hun bet overhodet ikke,bare brukte "stemmen". Jeg var der og så situasjonen, og vet MYE bedre enn deg, at Tibben fikk som fortjent! :hug:

Hørte en annen historie her om dagen. Det var ei jente som hadde fått seg en Papillon, og fra før hadde hun en Rottweiler. Papillonen bet Rottweileren til blods i snuten flere ganger, uten at Rottweileren gjorde noe som helst tilbake. Men det synes du vel er helt greit du?? Papillonen måtte omplasseres. Nei, små hunder må da også lære seg hvordan man oppfører seg, eller...? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de mener er vel at det er eieren sin oppgave å være i forveien å stanse slik atferd,slik at hundene skal slippe å ordne opp selv.En større hund har lov til å si fra,men her snakker vi vel om store hunder som til slutt får nok og flyr på en liten.Det kan fort bli en farlig situasjon for den lille.

Jeg hadde ikke tolerert en slik oppførsel som du beskriver i eksempelet ditt om rottweileren og papillonen,rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal ikke små hunder få lov til å oppføre seg som idioter bare fordi de er små! Jeg blir også oppgitt når jeg ser folk som lar småhundene sine ture frem uten grenser. (Særlig fordi de gir resten av oss et dårlig rykte :glare: ) Uansett hvilken størrelse man har på sin hund, skal man passe på at hunden ikke er plagsom for andre hunder.

Rommel, sammenlign hva du har skrevet her i disse to sitatene:

Det er skremmende å se hvor lett hundfolk dømmer andre, uten å ha noen som helst "gyldig" grunn. De liker ikke rasen, ville ikke hatt slik selv, og da kommer det flust av nedlatende kommentarer. De har kanskje sett en gjerne to tvilsomme Dobermann engang, og da må man jo skjønne at slik er jo ALLE!

Det er kanskje derfor mange med stor hund har problemer med miniatyrhund-eiere. (Jeg har ikke det, men folk som ikke ser at et dyr er et dyr, uansett kilo, kan være litt irriterende) De har en tendens til å le av aggresive tendenser mot både mennesker og dyr , tro meg det har jeg sett MYE av!.

Jeg regner med at det siste sitatet her bare er uheldig formulert? Når folk snakker nedlatende om rasen din, er det egentlig så mye mer dømmende enn det du selv sier i det nederste sitatet? Ja, det finnes tvilsomme dobermann og ja, det finnes irriterende småhundeiere. Og ja, jeg ser at du skriver i parentes at du ikke har problemer med miniatyrhund-eiere, men du uttaler deg likevel i ganske generelle vendinger. Kanskje mange av de fordommene du har møtt, bare har vært dårlige formuleringer som den siste du kom med? (Eller var det ikke en dårlig formulering?)

Sier ikke dette for å angripe deg, men for å påpeke hvordan ting kan tolkes (og feiltolkes) når man ser det fra et litt annet perspektiv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette synes jeg blir for tullete!

Er folk virkelig så naive at de går til anskaffelse av dobber, rottis, staff o.l og faktisk tror at de ikke vil få reaksjoner både fra hundefolk og "ikke-hundefolk" om at det er en større skepsis til disse type hunder enn hunder av andre (for mange; mindre truende raser)??!

For det første er det da klart at store hunder gjør større skader om de først ikke er helt "gode i hodet" enn de mindre rasene; ergo er det ganske naturlig at folk lettere trekker seg unna disse.

Man vet også at overnevnte raser (m.fl) har ett noe frynsete rykte. Om det så skyldes tallrikhet, dårlig avl, genetisk predisposisjon eller hva tror jeg neppe "mannen i gata" funderer over når han treffer en ute.

Det gjør ikke jeg!

Jeg vil ikke bli angrepet eller bitt av noen hund som helst, enten det er en miniatyr eller en (for å sette det helt på spissen) kamphund, men jeg er selvfølgelig mer anspent om jeg møter på en hissig stor hund enn en hissig liten hund!

Alle hunde-eiere må gjøre sitt aller beste med den hunden de nå engang har valgt seg, og gå foran med ett godt eksempel på at ett harmonisk og trygt liv med hund er fullt mulig.

Vi må ta hensyn til at ikke alle er like glade i hunder som vi selv, vi vet ikke om dyret vi treffer på tur er av det gode slaget uansett størrelse, og da er det vel ikke verre enn å ta våre egne i bånd til vi har fått vekslet noen ord med eier og finner ut om det er greit å la dem løpe og leke eller ikke.

Eller i det minste gjøre så godt vi kan for å tilstrebe dette..

Det blir for dumt for meg å gå hen og kjøpe seg en stor hund slik som en dobber og etterpå bli forskrekket og provosert over at folk faktisk er skeptiske til rasen!

Prøver du å si at du ikke visste dette på forhånd??

Kalle folk for "rasehatere"??!

Er du virkelig så naiv at du ikke visste at dette er noe som følger med når du velger deg en dobber??

Skjærer ikke en eneste rase over en kam eller noe som helst her, men er helt sjokkert over at folk ikke vet nok om rasen sin at de også vet hvilke fordommer som henger rundt dem!

Uansett om det er av det positive eller negative slaget!

Fokuser heller på at nettopp DIN hund ikke bidrar til fordommene, men ikke fortell meg at du ikke visste de var der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker jeg en gang traff en dobermanneier som kjekt sa til meg: Min hannhund tåler ikke hunder som går i bånd, så du må slippe din løs for at det skal gå bra. (jeg hadde tatt min i bånd og gått litt unna, fordi jeg ikke likte oppsynet på den dobermannen som kom)

Da sa jeg at hun vennligst fikk fjerne seg fra parken øyeblikkelig, hvis hun hadde en så utrygg eller ekkel hund at den oppsøkte hunder i bånd og slåss med dem - og at hun som eier ikke kunne kontrollere det.

Og så sa jeg akkurat det jeg mente om en storhundeier som mente at det var helt kurant å la hennes halvaggressive hund "prøve seg" mot min 25 kilo lettere hund som rakk hennes til knærne, bånd eller ikke.

Hun gikk... og det skulle bare mangle.

Kjempeinnlegg Greyt, det er noe med å vite hva man gjør og ikke gå rundt med en haug av fordommer mot dem som ikke måtte slumpe til å like rasen din - eller til og med være så dumme at de er redd den.

Rommel: Det kan jo virke som om du har lett for å skjære mange småhunder over en kam, slik Havana påpeker, som du hevder andre gjør mot din hunderase? Jeg ser ufordragelige småhunder, ja, men jeg ser LANGT flere usikre, redde, utagerende småhunder. Og jeg ser at min store hund faktisk OPPFATTER dem som akkurat det - usikre, og gir dem langt større spillerom enn en tilsvarende ekkel større hund; hvorfor skulle hun ikke det - de er aldri noen reell trussel for henne.

Vi har truffet utagerende småbeist, men når de faktisk innser at nei, ingen har tenkt å fly på dem eller plage dem, når de ikke er ønsket nær dem - så begynner de ikke sjelden å oppføre seg riktig rolig og pent....

Hunder som tukter usikre hunder gjør det neppe av noen oppdragerfunksjon - de er vel såpass midt på dominanstreet selv, at de ikke klarer å gjøre som en god og selvsikker hund, å la noe fare. De som svarer lettest på "ufordragelige hunder" er ofte de som sjøl er usikre eller har noe å bevise...

Og nei, INGEN hund har noe med å sette min hund på plass - fordi hvem vet hvordan det går? JEG som eier skal sørge for at min hund oppfører seg, ved å kalle den ut av situasjoner der det er anspenthet, eller unngå visse situasjoner i visse tider av en hunds oppvekst, særlig når det gjelder hannhunder.

Og har jeg to hunder som jeg ikke klarer å sette grenser for, slik med den papillonen og rottweileren, så må jo noe enten være riv ruskende galt med hundene eller med meg... Vi har hatt mange hunder, og små/mindre sammen med virkelig store raser også. Og de samme reglene gjelder alle: Man OPPFØRER seg...

Hunder som treffer hverandre i en park ER ingen flokk, de skal IKKE behøve å ta stilling til hverandre og rang og ha noen "rett" til å drive opplæring/tukte andre - de skal derimot klare å omgås hverandre for den stunden de treffes. Ikke noe mer. Og sliter to hunder, ja, da får eierne sørge for at det ikke ender i slåsskamp - gjennom å gå en rolig tur sammen, gjennom å sørge for at hundene ikke får jazzet hverandre nok opp, etc, eller kanskje rett og slett gå hver sin vei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo forskjell på å ha reell, velbegrunnet skepsis og for så vidt også fordommer - og til å aktivt oppsøke vedkommende eiere/bikkjer og slenge ut alt man har innabords uten at situasjonen på noen måte tilsier eller krever det.

Nå er jo sånne rekasjoner en av flere grunner til at jeg ikke er interessert i de mest "belastede" rasene. Men dersom jeg, som Greyt nevner, hadde gjort en solid jobb med bikkja og den var et prakteksemplar - og folk likevel hadde følt behovet for å komme bort til oss gjøre et poeng ut av hvor ekkel og farlig den er - hadde jeg blitt lett irritert. Og jeg forsvarer selvsagt ikke bikkjer uten kontroll og som faktisk har en adferd som ikke er helt god.

Jeg har full forståelse for at folk passer ekstra på og gjerne unngår kontakt med enkelte raser (gjør det selv jeg).

Men hvorfor ikke bare gå da, i stedet for å gjøre som enkelte - som på død og liv skal dele sin uoppfordrede mening med deg om DIN hund - som de overhodet ikke kjenner.

Akkurat den biten har med normal folkeskikk å gjøre, synes jeg. Ta gjerne forholdsregler, og syng gjerne ut dersom noe negativt faktisk skjer - men vær også åpen for å gi vedkommende en sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste hundeeiere "sliter" med dette - på godt eller ondt. Og, som Greyt så tydelig sier - dette er jo noe man er (bør) være klar over, og kunne heve seg over..

Hvis man skal gå og irritere seg grenseløst over alle dumme mennesker man møter (hundeeiere eller ander), så vil man nok raskt pådra seg magesår og det som værre er..

Det er venner og kjente som skal suppelere hundeeiere med leke/turkamerater - ikke tilfeldig forbipasserende hundeeiere. Jeg blir ofte helt matt når jeg går på tur og folk skal slippe fram sine små håpefulle (både to- og firebente) bort til "Labbetussen" som den største selvfølge. Og dere kan tro det blir reaksjon hvis "Labbetuss" faktisk oppfører seg som "Cujo" istedenfor - uansett hvor mange ganger man har sagt ifra IKKE slipp bort hunden din hit!

Så vi sliter nok med noe alle sammen, og jeg synes ikke det er det minste rart at de som har raser som titt og ofte er i pressen som "mordere" faktisk møter skepsis ute på tur.

Rasisme - ja absolutt - og veldig tydelig. Forståelig - ja, absolutt.

Og nei, jeg utsetter ikke beviss mine hunder for potensielt farlige situasjoner, så mine hunder får ikke hilse på allskens hunder på tur, verken store eller små. Vi har våre faste lekekamerater, treff, etc - og det holder lenge.

Suze

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra:):D Det er jo bare supert:) Jeg har også fått høre at det er bra, men det er som regle bare negative ting man får høre da. Men jeg lar det bare prelle av meg og klistrer meg til det positive. Heldigvis er folk utrolig koselige i Rottweilerklubben her i Vestfold og de har til og med valgt meg som styremedlem. Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg driver å styrer med ett lite prosjekt på dette med Rottweilere i media da. Så får vi se om det kan endre seg, noe jeg tviler på, men da har jeg iallefall prøvd:)

Som regel er det bare det negative man hører ja, vis folk har noe positivt sier de det jo ikke! Men som du sier, ta til deg det positive, driv vekk det negative:) Så flott at du er med i styre da! Jeg har ikke trufet mange av de i avdeling vestlandet enda, men jeg holder meg mye med mine oppdrettere og de har jo en god finger med i spillet her på denne kanten av landet. Flott at du engasjerer deg for mediaen, der er det flere som burde gjøre! Jeg kan hjelpe jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et litt omvendt problem, jeg. Som noen av dere vet, er ikke prinsessa alltid så interessert i å hilse på verken folk eller hunder. Hun syns mennesker kan være litt skumle, særlig fremmede som bøyer seg over henne med armen strakt ut. Dette er jo den måten de aller fleste av en eller annen grunn hilser på, så vi øver stadig på dette!

Tolleren er en søt, passe stor og pelset hund, som innbyr til kos og hilsing, men det er altså ikke alle som liker dette. Nå lar jeg stort sett voksne mennesker som spør få lov, prøve å hilse. De fleste tar dårlig instruksjoner på å sette seg ned og la være å strekke frem armen og vente å se om hunden kommer bort av seg selv! Barn er mye lettere å instruere, men jeg er ikke interessert i å ta noen sjangser med fremmede unger, men de hører jo faktisk på et nei, du kan ikke hilse! Fibi reagerer ofte med å sette seg bak meg. Enkelte følger da etter henne for å tvinge sin kjærlighet på den lille prinsessa! Da stopper jeg dem med et kontant, nei. Hun må da få slippe å bli klådd på, hvis hun ikke vil!

Så min hund ser ut som en liten engel, men kan finne på å ha utfall mot folk hun er usikker på. Derfor lar jeg ikke alle helt ukritisk gå bort til henne. Hun er slett ikke alltid snill, og det er mitt ansvar å passe på at det ikke skjer noe som kan skremme andre, selvom ikke alle skjønner dette av seg selv.

Jeg har faktisk litt av det samme problemet! Rikke som er sååå liten og sååå søt er jo uimotståelig for veldig mange barn da! Og hun har vært veldig redd tidligere, så hun kan jo fort bli stresset og usikker hvis det blir for voldsomt! Tviler sterkt på at Rikke ville gjort dem noe, men hun kan si i fra og det synes noen er skummelt! Så jeg må passe på når barn vil hilse, fortelle dem at hun ikke vil hilse akkurat nå og slike ting! Det er skikkelig kjipt! Heldigvis er det noen flinke barn i gata her som hilser på Rikke slik jeg har lært dem at de skal gjøre det! Sette seg på huk, la Rikke komme bort, og klappe henne på brystet, ikke hodet! Så det hjelper jo på!

Men må jo også legge ting at mange er jo innmari negative og veit alt om miniatyrhunder å da! Går vel mest i det at de er gneldrete!

Og uansett hva slags erfaringer folk har med de forskjellige rasene, store eller små, så må folk bare skjønne det at alle er forskjellige! Men det er tydligvis ikke så lett det...

Jeg har ikke lest alle innleggene, så håper ikke jeg sier akkurat det samme som noen andre kanskje har sagt! :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter faktisk mest negativ respons på den ene hunden min av folk i raseklubben jeg.. det er ikke måte på hvor stygge og farlige laekens er.. ikke ser de ut som belgere heller visstnok..eh? Neivel, hvordan mener DU en belger skal se ut liksom? :rolleyes: Av andre som ikke har rasen møter jeg overaskende ofte postiv respons. Hadde regnet med å få negative komentarer der og, men de fleste jeg møter synes hun ser dritkul ut og liker henne bedre enn de andre variantene.. selv nå som hun virkelig begynner å se ut som en Laeken og ikke bare en rufsete mallevalp. :baby:

Ad store og små hunder, min første egne hund var en liten hund og hverken da eller nå kunne det falt meg inn å forvente at de store hundene skulle være mer tolerante mot han eller ikke ta han seiøs. Han er og blir tøffere enn toget og han er en naturlig "sjef" uansett størrelsen på hundene rundt. Min exsambo ynder å fortelle om den gangen en hund av en langt større og mer beryktet rase som løpende fra en uteresturant for å ta for seg terriertrynet. Det endte med at den store hunden stakk med halen i mellom bena etter bare sekunders konflikt. Det falt ikke den hunden inn at han var større...Ikke terriertrynet heller åpenbart.. En hund av samme rase men et annet kaliber fløy i bakbeina på Loke for en god stund siden. Den lille feige kjøteren kom løpende og gikk til høylydt angrep på hasene hans. Loke ble oppriktig redd selvfølgelig og hadde han forsvart seg der så hadde jeg forstått det..Han gjorde ikke det, han hoppet på tre ben så fort han kunne derfra i mens jeg jagde utysket. Ganske så maken reaksjon som han ville hatt hvis det var en stor hund, han er ingen slosskjempe denne karen;)

Loke har like stor respekt for små hunder som store, han la seg rett ned for en tøff shippercke i kongsberghallen i 05. Den var eldre, tøffere - og klar over det så Loke la seg så flat han var... En ting er å være forsiktig i lek med små hunder en annen ting er å ikke ta de seriøst... på godt og vondt. Men det er noe med å tilpasse reaksjonen etter størrelsen.. Når hund og katt krangler her så tar ikke bikkjene i for fullt uansett hvor irriterte de er.Men sier tydelig i fra, det gjør de..og det får de lov til. Selv om begge kattene er små av vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gosj, går å irriterer meg over det samme. Det er ei dame vi møter av og til på tur, og en gang så kom vi på temaet dachs da. Og så sier hu liksom sånn: Ja, nei dachsen, den er veldig trasig og en enorm usikker hund, ikke akkurat hva jeg ville sagt var en familiehund altså. Dachsen er jo sååå utrolig fæle mot andre bikkjer også.

Jeg kjente jeg ble rettere forbannet og spurte henne om hun har hatt dachs siden hun kunne alt dette.

-"Åh nei, hun hadde aldri hatt dachs og kom heller aldri til å ha en dachs, hun hadde bare sett noen få på utstilling"

HÆÆ?? Dømte hun nettopp rasen ved å ha sett noen få dachser på utstilling? Jeg blei så sint på henne at jeg bare stod der å så dumt på hu. Så hun spurte meg om hva jeg synes om dachsen, så sa jeg bare det at jeg sitter igjen med en helt annen beskrivelse enn det hun gjorde. Da så hun bare dumt på meg og sa at jeg ikke viste hva jeg pratet om. Så gikk jeg i raseri fra den røya.

Æsj, fysj, aldri døm en rase før du har hatt en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

jeg liker alle raser jeg! ;) selv bakgårdsmikser! ;)

Om jeg ser 1 hund som ikke er spesielt hyggelig, lydig, etcetc, så velger jeg å tro at det er en individsak, og ikke nødvendigvis rasebestemt!

Jeg har møtt flere forskjellige hunder av samme rase opp igjennom årene, og noen har vært tvers igjennom snille, og noen har vært mindre hyggelige. Det er dette som har gitt meg mitt standpunkt.

Idag feks, så jeg en dachs som lekte flott med en rottweiler! og etterpå kom de begge logrende bort til meg for å hilse! De var begge løse, og ifølge eierne var dette deres første møte! kjempekoselig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Bjønnavind skriver, så liker jeg selv alle raser. Selv de skikkelige mix'ene (selv om jeg ikke er helt for "oppdrettet" av slike mikser da!)

Kanskje har jeg møtt på mange rare hunder på tur, som kanskje har gneldret, knurret og bjeffet til både meg og hunden. Selv så bjeffer min hund tilbake hvis han møter en liten hund som knurrer/bjeffer, men han slutter med det hvis jeg sier det.

Men som venninna mi sa en gang:

"Du kan se hvordan hunden er, ved å ta en titt på eierne"

Og det er jo helt sant. Man kan faktisk se hvordan hunden er ved å se på eierne. Hvis man møter slike "gneldrebikkjer" så se på hvordan eieren reagerer. Smiler h*n og bare ler av "den søte hunden" eller gjør h*n noe med det?

Og ansvarsfulle hundeeiere som kanskje har en vanskelig hund, har vett nok til å fortelle hvis hunden deres kan knurre/bjeffe eller gjøre utfall mot andre hunder. For jeg har merket at enkelte hunder liker bare ikke enkelte raser, og det er mye bedre at eieren forteller det, før man merker det på den vonde måten.

Selv møtte jeg på ei hyggelig dame som insisterte på å slippe dem sammen. Selv så har jeg en hund som ikke gjør noe mot andre hunder, hannhund eller tispe. Så vi slapp dem og den andre hunden gjorde et utfall mot Zorro, men han unnverget det og brukte sitt hundespråk for å roe den andre hunden. Den andre hunden ble rolig og de begynte å leke. DA sier dama "sist gang vi slapp han sammen med en liten hund, så klarte han å bite hunden over ryggen slik at de måtte til dyrlegen"

Fint, si det nå!

Selv er jeg litt skeptisk til schæfere, men det er på grunn av dårlige opplevelser med den rasen da jeg var liten. Ble skremt da to løse schæfere, som ville hilse på meg da jeg var liten, kom springende rundt meg da jeg var ute i "mørket". De schæferne mente godt, men de hoppet opp osv. Noe som er veldig skremmende.

Senere har jeg opplevd at andre schæfere har glefset etter meg, og en schæfer kom springende ut fra det løse og begynte å knurre og bjeffe til meg. Jeg stod der bare stivfrosset, for den schæferen flekket virkelig tenner.

Heldigvis kom eieren springende litt senere da, men likevel - hva om han ikke hadde kommet?

Har ikke noe imot schæfere altså! Men jeg må bare kjenne eieren godt først, før jeg kan stole skikkelig på hunden. Synes de er så flotte (og familien vår tenkte på å skaffe en schæfer)

Men at folk har slike rasehat og at enkelte raser har fått på seg dårlige rykter, er bare dumt.

Små hunder er gneldrebikkjer, store er nervøse og kan angripe til enhver tid, de mellomstore er upålitelige +++

... slutt med slike fordommer!

Det er opp til hvert enkelt individ av hund, og eiers oppdragelse, som gjør at hunden blir slik den er! Ikke rasen generellt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg synes det bare er dumt, og hate en rase, fordi den har ett dårlig rykte... Det betyr jo ikke at alle av den rasen er f.eks aggressiv fordi en av den samme rasen var det! Min mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Desverre er det noen raser jeg er skeptisk til, men jeg kommenterer det aldri! Gir hunden en sjanse til å bevise det motsatte.

Men noen idiotiske eiere har desverre gjort sånn at jeg blir litt ekstra var på noen raser. Pittbull og staffer, spesiellt. Syns de er veldig pene, men de har jo det ryktet da ;) Syns det er trist.. Men er rett og slett litt redd ( ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...