Rasehatere.

[Enlivan]

Enten man er på trening i hundeklubber, leser på forum eller bare treffer på folk ute på tur, så møter man rasehatere.

De irriterer meg grenseløst!!

At folk som eier hunder selv av ymse raser, skal stå der å fortelle meg at min hund (i mitt tilfelle Dobermann) er farlig og nervøs! De kan gjerne stå , mens de diskuterer denne farlige hunden, å tviholde på sin egen aggresive sak, men som ser så uendelig søt ut med masse pels og store øyner. Men min er far'li?!?!

Det er skremmende å se hvor lett hundfolk dømmer andre, uten å ha noen som helst "gyldig" grunn.

De liker ikke rasen, ville ikke hatt slik selv, og da kommer det flust av nedlatende kommentarer. De har kanskje sett en gjerne to tvilsomme Dobermann engang, og da må man jo skjønne at slik er jo ALLE!

Er hundefolk så uvitende?? Da er det faktis skremmende at de har hund selv! For innsikt i dyr, og deres oppførsel det har de ikke. At dyr kan være forskjellig, og at vi faktisk har litt å si vi eiere også på hvordan "poden" blir, det vet de nemlig ingenting om.

Selv om du selv ikke like en rase av forskjellige grunner, så vis litt respekt for andre!

[Shilamon]

dessverre har tidligere bruk ødelagt ryktet til mange kjempe ålreite raer (i hendene til rett folk riktignok, men det gjelder vel de fleste raser?).

Kjenner ikke så mange dobermaner, men kjenner en del rotweilere. Disse hundene har, i likhet med doberman, gjerne ryktet på seg for å være "farlige" hunder. Så langt har jeg møtt bare snille rotweilere. Eneste "slemme" episoder må være Shira som var stallhund. Hun løpe gjerne opp og ned stallgangen å bjeffet på hestene som maste under fôring, men hvor slemt eller farlig er vel det? (dette endte forøvrig i veggen for Shira da en hest takket nei til å bli mast på, uten at hun ble noe nevneverdig hissig av det:).

Møtt en rotweiler som bet, og det var en 8 uker gammel valp som antakleig klødde i tenna;)

Dessverre har folk lett for å tenke best om seg selv og sin rase, det er jo litt av moroa med hund. Hvordan man gjerne tilfeldig blir hekta på en rase, men man bør alikevel akseptere at din rase kanksje ikke er noe for naboen og at naboen sin rase heller ikke passer deg?

Er aktiv på et fuglehundforum også. Her for Gordonsetteren pepper så det griner etter. Etter at gordon setteren har blitt en populær rase har det dessverre blitt mye useriøs avl. MEn betyr det at alle individer av rase er små, nervøse hunder, med manglende jaktteknikk, hd, kloløsning og tyroxin (?) mangel? Tviler på det, mine gordonbekjentskaper er iallefall flotte og trivelig jakt og familiehunder, med god fysikk og et godt hode.

Man må bare innse at folk mener forskjellig og ikke rakke ned på andre fordi de mener forskjellig.

(P.S flotte farger på bikkjene dine, men kanskje litt lite pels? ;P... tog du an?)

[Enlivan]

(P.S flotte farger på bikkjene dine, men kanskje litt lite pels? ;P... tog du an?)

hihihi..... Eg tog han...

Jeg har skjønner godt at "smaken er som baken" når det gjelder det meste, også hunderaser. Men vi synes alle best om vår egen "stygging", og jeg blir lei meg når folk rakker ned på rasen min. Iallefall når de ikke kjenner til den.

Å dømme en hund etter utseende, er galt! Eller å dømme den etter at man har sett en som var "sånn" en gang.

Det er så absolutt raser jeg ikke liker, men jeg må da ikke på død og liv fortelle eieren av denne rasen at de har en ( i mine øyner) grusom hund?

Jeg mener at det handler om å respektere andre.

Har også opplevd at såkalte venninner, rakker ned på rasen min, fordi den ikke oppfører seg som hennes "engel". Hmmmrfffff...

Måtte bare få ut litt frustrasjon. ..

[Aya]

Vel, jeg skjønner faktisk hvordan du har det.. Jeg har BC, en rase som ikke dømmes nord og ned fordi den er "farlig", men fordi alle som en er små stressvrak, nervøse og krypete hunder uten personlighet og som vinner alt av konkurranser fordi de er så lette å trene og hjernevaske.. Jeg har slitt masse med sykdom på mine, og grunnen til at jeg velger rasen gang på gang er nei, ikke fordi jeg er dum, men fordi jeg elsker rasen på godt og vondt. Og da ER det ikke så veldig morsomt å få høre at jeg enten velger rasen fordi jeg vil bli verdensmester i sånn ca alt, eller at de ikke FATTER hvorfor jeg vil ha en sånn jæ*** nervebunt av et stressvrak, som attpåtil nesten helt sikkert kommer til å bli syk. Jeg går da ikke rundt og snakker dritt til folk om deres rasevalg? Men allikevel, de reaksjonene jeg får er nok mye lettere å takle enn det må være for dere som har raser som er "beryktet"..

[Kiara06]

Jeg har BC, en rase som ikke dømmes nord og ned fordi den er "farlig", men fordi alle som en er små stressvrak, nervøse og krypete hunder uten personlighet og som vinner alt av konkurranser fordi de er så lette å trene og hjernevaske..

Kjenner bare 2 BC, og de er jaggu meg ikke uten personlighet. Skikkeli hærlige hunder, litt hypre ja, men det ligger vel til rasen?

Joda, er mange hunder jeg selv ikke ville hatt, emn da ikke fordi jeg ikke kan fordra rasen, men fordi jeg tror ikke jeg kunne taklet dem. Kunne godt hatt en Dobermann, men er ikke sikker på om jeg er rett person til å eie en sånn.

Trives godt med blandingstispa mi(shæfer/flatcoated retriver) og er fornøyd med det. Selv vi har opplevd hatere. På tur møtte vi ei med en irsk setter. På 10 meters hold roper hun som går tur med setteren til meg: "Er det tispe eller hannhund? Rase?"

"Tispe, blanding av shæfer og..." kom ikke lengre. Hun som kom imot røsket med seg hunden sin, den hang som et slips etter, tviholdte den tett inntil seg og krysset veien. Fikk DET stygge blikket av henne da hun gikk forbi. Skulle tro det var ***** sjøl jeg gikk tur med!

Men var morro på Landsskytterstevnet da. Mange soldater som kom og spurte pent om de fikk leke med Kiara. Snakket om at de hadde tjenestegjort med en hund som lignet eller hatt en selv. Ene snakket om gamle hunden sin, han fikk nesten tårer i øynene. "Hun er prikk lik han jo" sa han bare før han spurte om å få kose med henne. Var noen unger der som også var begeistret for henne. Foreldrene derimot var mer skeptisk.

Er det liksom slik at store sorte hunder er mannevonde, så slike skal man holde seg unna? Skulle jaggu tro det.

Eneste er at jeg er redd små hunder. Men dette skuldes at jeg ble angrepet og bitt da jeg var lita..

[Pus]

Er ikke bare mennesker som er "rasister".

Min groenendael satt midt i en rekke med schæferhunder, på felles sitt, med forstyrrelse.

Forstyrrelsen var en mann med sch.hannhund som gikk tett innpå de sittende hundene, både foran og bak.

Da schæferen kom opp bak min svarting kastet han seg over gutten min med tenner og kropp.

Det gikk heldigvis bra, men det var flere enn meg som var svette på ryggen, da.

[marcoograya]

Jeg skjønner godt frustrasjoen over dette.. Har jo Rottweiler og det sier jo sitt.. + da at jeg ikke den største i verden. Og da blir det lita jente med stor farlig hund.. Begynner å bli litt lei av dette.. Det skal være morro å ha hund, ikke plagsomt. Men jeg visste jo dette før jeg skaffet meg rasen, men hadde ingen aning at det var SÅ ille..

Men men.. Det er vel noe vi må overleve:) *sukk*

At hunder er rasister tror jeg ikke noe på, det er vi menneskene som har gjort dem sånn. Marco klikker mongo på shæfere fordi JEG var så dum at han kom opp i en situasjon. Men det har heldigvis godt over nå..Tror ikke hunder bare tenker. Nei nå liker ikke jeg mørke hunder. Det må jo ha skjedd noe før de blir redde eller aggresive!?!

[Shilamon]

fikk høre en historie av en vennine her ikveld.

Hun hadde tidligere to store hunder, en KEMBO malamute og en malamute/huskyblanding. Verdens to snilleste dyr, elsker mennesker og hunder og er utrolig flinke til å signalisere ut til andre hunder hva de mener og føler. Og ikke minst, de er totalt lydige!

Så en vakekr søndag skulle hun ut på tur med disse to og akkurat denne søndagen hadde hun blitt overtalt til å ta turen til Bygdøys fine gåveier. Men den trivelige søndagsturen i solskinnet ble slettes ikke så trivelig alikevel. Vel ute på tur kommer "en finere frue" med sin søte lille hund. Den var løs, de to store i bånd.

En skeptisk hundeeier begynner å kjefte på veninnen min fordi hundene hennes "skremmer" lille dyret, det som virkelig skjer er at lille dyret kommer bjeffende bort til to store hannhunder og begynner å bite på dem (hva er det med at små hunder av og til tror de er store som elefanter?). Vennina mi blir kjeftet huden full fordi en annen hund skriker og skråler men hennes hunder prøver å roe ned situasjoen. Det hele ender med at den stresset frue og stresset hund havner inn i tumulter og damen blir bitt, av sin egen hund.

Moralen? tja, at man ikke skal dømme andre for sine hunder. De "snille" kan likefullt gjøre slemme ting som de "slemme" hundene.

En annen historie (gjenfortalt av en annen, men likefullt..) er om et barn og to hunder på en båt.

Det lå to hunder i en gang med sine eiere på en ferge. Den ene en snill og glad rotweiler som var vokst opp med barn og elsket dem. Den andre en gammel goldendame som hadde møtt nok av barn i sitt liv og var lei. Dette visste hundene og eierne.

Så kom et lite barn, la oss kalle henne Pia, bort for å klappe hundene. Hvilket lite barn vil ikke det? Pia går først mot rotweileren, men når mamma Pia ser det blir hun på kanten til hysterisk og skyver en motvillig Pia over på neste hund. Her prøver eieren til gamle frk Golden å si at hunden ikke liker barn og at Pia ikke bør klappe hunden. Mor Pia vil ikke høre og sier "nei, kom her vennen. Se en snill og rolig golden". Rotweiler eiern prøver å hjelpe med å si at sin hun er grei, men mor Pia vil ikke høre.

Det hele ender med at Pia nesten blir bitt, hadde det ikke vært for at snille frk Rotweiler ser de signalene frk Golden sender ut (som ikke mor Pia ser) og går i mellom.

Moralen her? at skinnet ikke avgjør hva som er på innsiden. (og svart og brunt er fortsatt best:P)

[akela]

Har man en rase som er stor eller kan virke skremmende, og der det dessuten eksisterer endel hunder som IKKE er så bra som det hevdes her... så får man bare finne seg i at andre folk har negative erfaringer, eller har lest avisene, eller bare synes det er skummelt.

Da får man selv prøve å være et godt eksempel med sin hund på at det motsatte finnes.

Når du snakker med folk som gjentatte ganger har fått sine hunder flydd på av schäfere, ja - så blir de redde for ALLE schäfere. Særlig når endel eiere ikke tar hensyn nok. Når man ser den fremveksten av rottweilere som har kommet, av oppdrettere som avler i hytt og pine og selger resultatet på finn.no til hvem som helst, og det på samme tid er 4-5-6 unge hannhunder av rasen i en og samme park, der det nå har begynt å forekomme slåssing/bittskader, ja - da skygger endel folk unna ALLE, fordi man ikke tør å ta sjansen; særlig ikke når avisene da beskriver episoder fra inn- og utland hvor rottweilerne ikke er så snille lenger. Og en svært herjete og ekstremt ulydig dobermann skremte med sin voldsomme og ukontrollerte "lek" (den var ekstremt understimulert) mange av de mindre hundene, og da skjærer kanskje noen eiere alle dobermann over en kam - fordi det er ikke er ålreit å se sin hund bli redd for en stor hund.

En hund av en lett gjenkjennelig rase kan gjøre mye dårlig reklame, og kanskje er den ikke engang "utypisk" eller "dårlig" - den har bare sin rases atferd (enten det er sniking, hang til å dominere, eller "labbete" og hardhendt mobbelek), og så har du en eier som ikke gidder å ta hensyn eller klarer å leve seg inn i ANDRES situasjon.

Det er ikke alle hundeeiere selv som er like flinke til å lese hundespråk, eller som tør å stole på sin vurdering av enkelthunder eller eiernes atferd - og da blir det sånn.

Det er ikke "rasehat", det er redsel - kanskje på vegne av sin egen hund, kanskje eier synes store hunder er skumle sjøl. Det er synd, men sånn har det alltid vært - det gjelder å prøve å ta hensyn når man har store hunder. Når man går ned i hundestørrelse sjøl, så lærer man atskillig om hvordan småhundeiere har det - det er IKKE ålreit når det kommer tilsynelatende intenst stirrende store hunder mot din egen lille hund. Som kanskje ikke bakker unna heller, fordi hvorfor skal en liten hund rygge unna en stor? Hunder kjenner ikke nødvendigvis sin egen størrelse, små hunder lærer bare etterhvert at de kan være maktesløse - mens vemmelige store hunder lærer at de kan mobbe små uten konsekvenser.

Man får ta HENSYN, har man stor hund kaller man den inn når det kommer små og lar hilsingen foregå kontrollert. Kanskje man kan avhjelpe de dårlige ryktene en rase kan få, gjøre sitt lille bidrag - det blir iallfall ikke bedre av å bli fornærmet og sur fordi noen er redd den søte, femti kilos "elsklingen til mor", som "bare" skal leke...

For kanskje har de vært borti tilsvarende femti kilos elsklingen som IKKE bare vil leke?

[ida]

Jeg har et litt omvendt problem, jeg. Som noen av dere vet, er ikke prinsessa alltid så interessert i å hilse på verken folk eller hunder. Hun syns mennesker kan være litt skumle, særlig fremmede som bøyer seg over henne med armen strakt ut. Dette er jo den måten de aller fleste av en eller annen grunn hilser på, så vi øver stadig på dette!

Tolleren er en søt, passe stor og pelset hund, som innbyr til kos og hilsing, men det er altså ikke alle som liker dette. Nå lar jeg stort sett voksne mennesker som spør få lov, prøve å hilse. De fleste tar dårlig instruksjoner på å sette seg ned og la være å strekke frem armen og vente å se om hunden kommer bort av seg selv! Barn er mye lettere å instruere, men jeg er ikke interessert i å ta noen sjangser med fremmede unger, men de hører jo faktisk på et nei, du kan ikke hilse! Fibi reagerer ofte med å sette seg bak meg. Enkelte følger da etter henne for å tvinge sin kjærlighet på den lille prinsessa! Da stopper jeg dem med et kontant, nei. Hun må da få slippe å bli klådd på, hvis hun ikke vil!

Så min hund ser ut som en liten engel, men kan finne på å ha utfall mot folk hun er usikker på. Derfor lar jeg ikke alle helt ukritisk gå bort til henne. Hun er slett ikke alltid snill, og det er mitt ansvar å passe på at det ikke skjer noe som kan skremme andre, selvom ikke alle skjønner dette av seg selv.

[Taz]

Har opplevd at en person, som faktisk hadde 3 hunder selv, som bastant sa at Bull terrier var en aggressiv rase. (inkl. Domino)

For han hadde nemmelig sett litt "røffe" mannfolk gå med den rasen i byn.

[Djervekvinnen]

Har du en kupert hund Rommel? For da skjønner jeg at folk kan være skeptisk. Det har med fordommer å gjøre, og gjerne uvitenhet i tillegg. Jeg har ikke møtt noen som har sagt noe negativt om min hund. Heller det at de spør hvilken rase det er, og virker litt overrasket over at det er en dobermann. Det er nok fordi de fleste har det bildet av at dobermann har ståører og ingen hale. Men derimot hvis jeg prater med noen, og de spør hvilken hund jeg har og jeg svarer dobermann, så får jeg ofte høre: åh har du det? er ikke de sånn aggressiv og farlig? osv.

Som Akela sier, ligger det nok frykt bak. Eller at folk har hatt dårlige opplevelser med rasen. Ser det godt selv. Jeg har ikke såå godt inntrykk av schæfere, og forbinder det med en hund som er busende rett frem og bråkete. Selv om ikke alle er slik.

Men ja, det er lett å bli dømt når man har en av de store "skumle " hundene. Spes. hvis de er kuperte, eller har store naglehalsbånd, kjettinger etc. og er ulydige og bråkete.. Da må man gjøre en god jobb og gå frem som et godt eksempel. Det var et av mine mål da jeg fikk hunden. Og jeg har ingen negative opplevelser, bare positive!

[akela]

Tenkte litt mer... og legger til: En ting er folks umiddelbare reaksjon, altså hva de gjør ved første møte eller lignende, I DET man treffer dem. Der tror jeg mye er vunnet dersom det virker som om man har kontroll, og/eller at man er nøye og passer på så alt er greit, og det virker som om man likevel er avslappet med hundene.

Jeg mener... jeg har en "stor og skummel" hund, og igår var det en vilt fremmed fyr med hundeglad, lite barn som satte bilstolen ned på BAKKEN for at vesla skulle få sagt hei, antakelig fordi han fikk en slags tillit når han så at hundene var lydige og rolige og jeg samtidig var avslappet? Hyggelig møte det

Derimot hvis folk begynner å prate på om hvor fæl en rase er ETTER at det er tydelig at ens egen utgave av arten faktisk ER grei... ja, DA tar jeg gjerne fatt i å si hvor mye eieren har å si, uansett rase..., og hvor mye det gjelder å ta hensyn til andre - uansett rase man har, og at alle raser har sine svin på skogen!

For det er jo et av poengene når man snakker om utsatte raser - altså utsatt for prat - som rottis og schäfer og doberman: At det ER tilfelle at det er en del episoder hvor de dessverre er involvert, og som kan være fra skremmende til direkte farlige. Fordi de er store og kraftfulle og avlet på en måte som gjør at de ikke nødvendigvis viker fra konflikt, så blir konsekvensene større - enn om det hadde vært hunder fra mindre raser (noe som igjen koker ned til eiernes ansvar for hunden, som vanlig).

Men ALLE raser har individer som ikke er helt stødige, og som Ida skriver - er de da "søte", så blir det ikke noe lettere av det; kjente en belger som beit av redsel for folk som var som en "magnet" på klapperne.... det sprutet frem hender og armer overalt, til enhver tid, som "bare skulle klappe". Og igjen - da må man som eier være beredt, og klare å si et nei. Det er ikke alltid like lett, og voksne kan være helt håpløse, i forhold til mange barn vi møter!

Hehe, så er det dette med navn da. Tror det var den svenske Hundsport-skribenten Micke Gustafsson, som også er humanpsykolog, som skrev om en schäfer hun hadde som ungjente som var fra et A-kull - og som hun valgte å kalle Attack ut fra oppdretters forslagsliste. Og hvordan hun en gang ropte på den, og en dame fikk angst - og trodde hun bad hunden angripe! Sånn apropos naglehalsbånd og andre tøffegreier.

[SaraS]

Jeg må ærlig innrømme at jeg er skeptisk ovenfor noen raser. Tror det handler om hunderaser jeg ikke kjenner.

Jeg er ikke skeptisk ovenfor Rotweiler eller Dobberman, men Amstaff synes jeg kan virke litt skumle. Tipper at hvis jeg hadde kjent en snill Amstaff så hadde jeg ikke vært så skeptisk. Jeg er ikke veldig redd dem, men jeg er litt reservert ovenfor dem ja. Når jeg går med hund selv er jeg nesten nervøs for alle andre hunder. (fnis)

[kinems]

Jeg har selv en rase som "alle" har hatt en dårlig opplevelse med. Dessverre er det ikke slik at dette er tatt ut av det blå. Det er det heller ikke med Dobermann, Rottweiler osv.. Det er dessuten populære, storvokste raser med et unikt utseende som de fleste kan identifisere.

Er man da eier av en slik rase, så må man kjenne rasen generelt og sitt eget individ. Man får hente litt av denne innsikten som "de andre" påstås å mangle og være ærlig mot seg selv om hundens svakheter.

Vet man at hunden flyr i fleisen på andre hunder så tar man den ikke med til parken for deretter å si "Jøss.. det har den aldri gjort før", når den slenger Fru. Frantzen's Papillon rundt som ei skurefille. Det er ikke bare slemt mot de andre hundene, men også mot ens egen å sette den i en slik situasjon. Og det aller mest relevante for denne tråden, at man gir folk en grunn til rasehat og frykt.

Man HAR faktisk et større ansvar med stor hund, og matten er enkel.

Store hunder = Store konsekvenser.

Mindre hunder = mindre konsekvenser.

Når det er sagt syns jeg ikke små raser eller deres eiere skal få ture frem som de vil. Ser like mye frynsete eksemplarer av små "uskyldige" raser. Jeg syns absolutt at man som eier av liten rase har samme ansvar. Dessverre slipper disse som oftest unna med at de bare er "søte og tøffe"

Dersom feks en Schäfer vs. Bichon Frise står på hver sin side av gaten og gnelder mot hverandre har jeg ikke noe problem med å forstå hvem som blir synderen i hvermansens øyne. Men selvom man står med den lille eller den store, bør man være klar over at hundene viser nøyaktig samme adferd..

Dette ble kanskje litt mye stor rase VS. liten rase. Men kanskje ikke overraskende er jeg ikke så begeistret for små hunder, selvom jeg i all hovedsak tror det er disses eiere jeg gjerne sliter med. Og slik er det vel andre veien også.. så har man det gående

Fisefrøkner med jålehunder og gærninger med beist ute av kontroll.. er det ikke sånn det er da!?

Vi får vel alle gjøre vårt beste og vise oss fra vår beste side. Store som små..

PS: Ikke alle små hunder er monstre i mine øyne altså.. det fins mangen store hunder i små innpakninger

[Enlivan]

Har du en kupert hund Rommel? For da skjønner jeg at folk kan være skeptisk. Det har med fordommer å gjøre, og gjerne uvitenhet i tillegg. Jeg har ikke møtt noen som har sagt noe negativt om min hund. Heller det at de spør hvilken rase det er, og virker litt overrasket over at det er en dobermann. Det er nok fordi de fleste har det bildet av at dobermann har ståører og ingen hale. Men derimot hvis jeg prater med noen, og de spør hvilken hund jeg har og jeg svarer dobermann, så får jeg ofte høre: åh har du det? er ikke de sånn aggressiv og farlig? osv.

Som Akela sier, ligger det nok frykt bak. Eller at folk har hatt dårlige opplevelser med rasen. Ser det godt selv. Jeg har ikke såå godt inntrykk av schæfere, og forbinder det med en hund som er busende rett frem og bråkete. Selv om ikke alle er slik.

Men ja, det er lett å bli dømt når man har en av de store "skumle " hundene. Spes. hvis de er kuperte, eller har store naglehalsbånd, kjettinger etc. og er ulydige og bråkete.. Da må man gjøre en god jobb og gå frem som et godt eksempel. Det var et av mine mål da jeg fikk hunden. Og jeg har ingen negative opplevelser, bare positive!

Nå har jeg Dobermann "naturell", tidligere hadde jeg fullkupert. Synes ikke det er noen forskjell på reaksjonene på ukupert kontra fullkupert. Har aldri hatt naglebånd, men heller fargerike polstrede bånd, og mange med blomster og mønster. Prøver jo å gjøre jenta så pen som mulig.

Har et godt eksempel på rasediskriminering; Ei venninne av meg har en ukupert brun dobermann. Når hun gikk tur, kom det en dame bort å vil så gjerne hilse på den nydelige Vorsteren!?! Hun hadde drevet med oppdrett av disse i åresvis, og syntes hunden var nydelig og supersøt. Helt til min venninne sa at dette slett ikke var en Vorster, men en Dobermann. Damen så ut som hun hadde fått støt, og trakk til seg hånden, og fortalte venninnen min hvor farlig å upålitelige disse hundene var! Er det mulig??

Akela; Det er veldig lett å skylde på den store hunden hvis det blir gnelder mellom en stor og liten hund, men Dobbissen min ble faktisk angrepet av en Tibetansk spaniel en gang. Den fløy uten forvarsel rett i fjeset hennes, og selvfølgelig sa min ifra at; Det der godtar jeg ikke. Hun brølte tilbake, så så spyttklasen sto, og vet du hva eieren til Tibben sa? Det var jammen på tide at noen satte han (Tibben) på plass. Jeg kunne ha gitt henne en klem. Hun så at det var sin egen hund, til tross for at den var liten og "uskyldig", som hadde feilen.

Nei, slutt å døm raser etter raser. Det finnes himmerlige store forskeller innen en rase! Det er ikke "En for alle, alle for en" her.

Kan til nød skjønne at folk som ikke har hund er slik, men hundemennesker selv, burde vite bedre!!

[Inustaff]

Jeg traff en mann som hadde dårlig erfaring med akita inu.

Selv hadde han en bc,og denne hadde han med seg,og jeg hadde min akita med meg.

Mannen studerte min hund på avstand,og kom nermere.Han spurte om det var "en sånn akita"

Jeg svarte på dette,og hunden satt på siden av meg og kikket rundt i luften..lite interessert i hans hannhund.

Mannen fortalte at hunden hans var blitt angrepet av akita inu 2 ganger,og at han egentlig hadde lite til overs for rasen.

Jeg reagerte ikke på dette,da jeg selv har irritert meg over idioter med akita,og har mislikt disse individene sterkt selv.

Jeg forklarte mannen at rasen var blitt populær blandt kriminelle,og at det ikke er en hund som alle har forutsetning for å "få til".

Mannen syuderte hunden min nøye og kommenterte at han virket rolig og snill.

Da svarte jeg at en akita skal være slik,eller så har man ikke fått den til.

Jeg la selfølgelig til at jeg har hatt både amstaff og akita hanner uten problem,og at alle disse var like greie.

Mannen sa at det var første gang han kunne si at han likte rasen,og at Sams øyne utrykkte aat han var en snill hund.

Han ville i ettertid revurdere sitt lille hat mot Akita,da dette var en flott hund.

Han måtte selvsagt ta på og hilse på hunden..og hadde sin egen med seg nærmere.

Om han gjorde dette for å "teste"vet jeg ikke,men han klappet hunden helt fint og så ut til å leve seg litt inn i dette hilsningsritualet.Sam var ikke interessert i å spise opp Bc`en hans...så da var vel alt greit?

Folk trenger bare å åpne øynene...og dersom man som eier av rasen virker oppegående,og forklarer problematikken...istedetfor å bli skikkelig barnslig irritert og fornermet,så kan det tenkes at de skifter syn.

Skjønner ikke vitsen med å hisse seg over uvitende folk.Opplys dem heller.Som AKela sier...Motbevis det.

[BcChana]

Heisann, jeg skjønner godt hvordan dere som er her har det.

Vi har som sagt 2 border collier og en rottweiler. Har hørt negativt om begge raser.

Det folk har sagt til meg:

Border collien bare står å bjeffer og er konstant stresset at man orker å ha sånne dyr.

Rottweileren er jo en farlig kamphund, skjønner ikke at man vil skaffe seg en sånn hund. De dreper jo barn når de får sjansen.

Vi hadde med rottweiler-gutten vår med på trening en gang og vi møtte en som vi pleier å trene med som har en blandingshund. Samboeren min tok med seg rottisen og gikk bort slik at de fikk hilse (noe de har gjort 1000 ganger før). Plutselig hører vi noen roper: ikke la den hunden få hilse på din hund, de er farlige og angriper så fort de har sjansen, og da har ikke hunden din noen sjanse.

Og dette kom fra en som har vært i hundemiljøet i mangemange år.

Blir litt oppgitt av folk som sier slikt når de er i hundemiljø og i allefall når de har vært det så lenge.

Men det blir som regel slik hvis de bare har vært borti hvisse typer hunder fra før av.

Og jeg blir også litt oppgitt av foreldre i dag, mange lærer jo barna sine at hunder er farlige og at de skal være redd dem. Hvorfor gjør de det liksom?

Hva skal man si om små hunder da? De fleste jeg har møtt har faktisk vært skikkelig skrullete. Men jeg tar ikke alle over en kam fordet og sier at små hunder uansett er kjempe farlige og gale. Det finnes mange små og kjempe snille hunder.

Hva kan man si ?

Mange mennesker har utrolie teite meninger og tanker om andre hunderaser.

Det er ikke noe vi kan gjøre med, sånn er det bare.

[ElZorro]

Slik som flere har nevnt før meg så er det bare visse ting man må ta når man har visse hunderaser. Det burde ikke komme som noen overraskelse at folk blir skeptiske når noen hunderaser (les: Rotwailer, Dobermann, Amstaff osv) blir fremstilt slik som de gjør i media, og når mange av disse rasene tiltrekker seg "feil" folk som fremelsker/synes det tøfft at hunden er "tøff i trynet" (unnskyld uttrykket) og mange folk er da så uheldige å få dårlige opplevelser med disse.

At folk faktisk ikke vet bedre enn å skjære alle disse rasene over en kam synes jeg faktisk ikke er noe å lage noe oppstyr rundt.

[juliek]

Vel, mange folk forstår ikke hva dyrene betyr for oss, men at de ikke respekterer det er ennå verre. Og det verste er når det gjelder "hundefolk" selv. Hvorfor er det lov å snakke stygt om hundevalget andre tar, men ikke om barneoppdragelsen? Vel, mange er sikkert uenige i det også, men jeg synes det er forferdelig irriterende å måtte smile bort kritikk eller forsvare valg jeg tar, "bare fordi det er en hund".

[Shilamon]

fordommer er dessverre en utrolig stor del av et menneske... vi dømmer det meste nord og ned iløpet av en brøkdel av et sekund. Sånn er det også med raser.

De fleste store hundene jeg har møtt er snille og greie, eneste problemet med dem er jo at de er store så det er mer å holde styr på når de vil hilse ol.

Jeg har møtt mange flere "hissig" små hunder. Personlig tror jeg dette kommer av usikkerhet hos hunden og stor "selskap" status. Mange har dessverre disse hundene som tilbehør og kun til kos og da blir de kanskje sånn? Men har også møtt en del små hunder som brukes aktiv til enten lydighet eller annen aktivitet. Disse er utrolig mye roligere, lite stress og hissighet.

[Rabalder]

Er nokså enig i at vi med "store, skumle" hunder bare må godta at folk er redd o.s.v. Men tror jo alikevel at andre hundeeiere ikke drar alle store skumle raser over en kam, spesielt ikke hvis hunden oppfører seg bra og er under kontroll. De fleste jeg møter på blir redd min hund ved første øyekast, men etter en liten stund ser de jo at han bare er snill og grei og det ender opp med at de vil stjele han med seg hjem

Har selv opplevelser med en dame i nærheten som har en miniatyrhud og en nuffe(nå har hun fått seg enda en). Har truffet på henne flere ganger og min hund er ikke interresert i å hilse på hennes hunder og går fint fot, mens hennes bjeffer og styrer.

Denne damer med hunder og to andre hundeeiere kommer mot meg på tur, damen klager til vennene sine høylytt at hun ikke liker min hund, de andre ser på meg og hunden og spør damen hvorfor det? nei uff og vi må snu o.s.v Vennene synes det var tull å snu og fikk henne til slutt til å gå forbi mens hundene hennes bjeffet og nuffen dro henne nesten overende for å hilse på min, store pysa mi blir redd og hopper ut i grøften for å slippe forbi nuffen. Ved slike hendelser synes jeg det er lov å le rått inni seg selv, var jo jeg som burde vert redd hennes hunder som også er store og svarte og som hun ikke har kontroll over.

[Guest 2ne]

Akela; Det er veldig lett å skylde på den store hunden hvis det blir gnelder mellom en stor og liten hund, men Dobbissen min ble faktisk angrepet av en Tibetansk spaniel en gang. Den fløy uten forvarsel rett i fjeset hennes, og selvfølgelig sa min ifra at; Det der godtar jeg ikke. Hun brølte tilbake, så så spyttklasen sto, og vet du hva eieren til Tibben sa? Det var jammen på tide at noen satte han (Tibben) på plass. Jeg kunne ha gitt henne en klem. Hun så at det var sin egen hund, til tross for at den var liten og "uskyldig", som hadde feilen.

Nei, slutt å døm raser etter raser. Det finnes himmerlige store forskeller innen en rase! Det er ikke "En for alle, alle for en" her.

Kan til nød skjønne at folk som ikke har hund er slik, men hundemennesker selv, burde vite bedre!

Nå tror jeg poenget til Akela var mer at konsekvensene er litt større om man har en stor drittal hund, enn om det er en liten drittal hund.. Og det er ikke noe bedre å dra alle småhund-eiere over en kam, enn det er å dra alle storhund-eiere over en..

Jeg hadde en alaska husky jeg - verdens snilleste hund! - og nå har jeg belger.. Det er raser med fordommer, begge to.. Med alaska huskyen ble jeg advart når jeg fikk barn, jeg måtte ikke finne på å slippe hunden i nærheten av barnet, for han kom til å spise det opp! Selv når jeg fikk barn nr 2, og barn nr 1 hadde overlevd i 3 år, advarte folk meg om at han kom til å spise opp babyen - folk i familien, som burde sett og visst at bikkja var snill..

Belgere er jo selvsagt vrak - særlig langhårsvariantene, det er noe alle veit (inkludert en del belger-eiere) - og samme hvor sosial og veltilpasset belger du står med i bånd, så må folk fortelle deg at dette er egentlig veldig aktive og nervøse hunder som kun bør eies av spesielt interesserte.. Sånt kan til tider være litt slitsomt, men jeg pleier å prøve å overse vedkommende og være så høflig jeg kan.. Og kanskje dryppe litt "dette er en familiehund" her og der..

Å forsvare rasevalget mitt, gidder jeg ikke lenger.. Jeg var veldig i forsvar med AH'en, og det var slitsomt å stadig måtte overbevise folk om at han var en grei hund, tross sitt ytre, liksom.. Med belgerene er jeg mer laidback, om folk har lyst til å tro at det egentlig er angstbitere på en god dag man har møtt, så be my guest..

[Enlivan]

Jeg kan godta at folk som ikke hundemennesker, ikke vet bedre. Men vi som har hund, burde vite mye bedre enn som så, at vi tror EN rase er på EN bestemt måte, PUNKTUM.

Fordi en hund har et "skummelt" utseende (hva enn folk definerer for skummel), så kan kanskje tvilen komme den tilgode eller?

Det er desverrre slik at noen raser tilltrekker feil eiere. Kan ofte treffe på folk som gjerne vil ha fullkupert Dobermann, fordi de er så tøffe, men de ville aldri hatt en ukupert. Hmmmrff....

Jeg elsker rasen min, og hater at den får et ufortjent dårlig rykte.

[Havana]

Nei, vi småhundeiere slipper nok ikke akkurat unna fordommer vi heller. Og her er det også ofte andre hundeeiere som kommer med fordommene.

Jeg har flere ganger opplevd storhundeiere som har "gneldret" mot mine hunder (eierne altså) fordi småhunder er jo så gneldrete. Mjauing er også populært. Selvfølgelig føler de seg jo litt teite når hundene ikke gir annen respons enn evt litt logring tilbake .

Jeg har også blitt fortalt at de eneste småhundene som det er noe greie på er dachs fordi de klarer å gå flere timer i skogen (noe andre småhunder selvfølgelig ikke kan... ). Småhunder blir heller aldri renslige, de biter, gneldrer, er uoppdragne, er nervøse, er usikre, kan ikke lære noe, kan ikke brukes til noe og de er jo ikke egentlig ordentlige hunder...

Og det er visst heller ikke forskjeller på raser når det gjelder små hunder. Store raser har selvfølgelig ulike egenskaper. Alle raser under 35 cm mankehøyde har helt lik adferd, bortsett fra strihåret dachs og jack/parson russell som er skikkelige hunder selv om de er små - t.o.m. heterofile menn kan ha dem! Småhundeiere har selvfølgelig valgt sin rase bare fordi den er søt, og de er heller ikke interesserte i hunder utover det at de er søte.