Gå til innhold
Hundesonen.no

bedreviter!


Shilamon

Recommended Posts

Vært her en ukes tid nå, blir lett engasjert men synes det er utrolig mye "bedreviter" meninger her uten egentlig mye grunnlag (iallefall ikke som uttrykkes).

Hvorfor er sjokolade og rosiner så farlig? Hvordan kan hunder leve hele livetuten og dø?

Er virkelig den norske veterinærstanden en gjeng med folk uten kunnskap? Eller er vi hundeeiere bare villig til å tenke at vi vet best om vårt?

Og hva er galt med å ta i hunden? Hvorfor blir folk satt i boks for å mene at ulvene er et reelt sammenligningsgrunnlag for hunder?

Hvor tar alle meningene sine fra, og hvordan kan man påberope seg det ene og det andre uten p kunne bygge opp om dette når folk lurer på hvor en har det fra?

Er det en generell holdning at som hundeperson skal man vite, ikke tro? Er man ikke best så er man ikke bra nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"He who is not with me is against me" er det noe som heter. Men det er jo klart at man mener selv at man har rett. Hvis ikke hadde man jo ikke gjort det på den måten selv heller.

Dog kan det være greit å ha i mente at alle hunder og eiere ikke responderer likt på gitte situasjoner. Det finnes ikke mange fasitsvar når det gjelder mennesker og hundehold. Men er man lydhør for andres argumenter blir som regel andre mer lydhør for ens egne argumenter - slik fungerer det i alle fall i den verden jeg lever i til daglig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vært her en ukes tid nå, blir lett engasjert men synes det er utrolig mye "bedreviter" meninger her uten egentlig mye grunnlag (iallefall ikke som uttrykkes).

Tja, det er nå en gang sånn at vi har fått internett - og på internett kan man surfe seg frem til at det meste er dødelig - og står noe på en eller annen hjemmeside i utlandet så spiller det ingen rolle hva andres erfaring og meninger og kunnskaper er - for de kan aldri måle seg med hva som står ute i verden må vite. Har noen skrevet noe som ligner vitenskap - ja, så er det riktig.

For eksempel lever en haug mennesker i den villfarelsen at de vet hva en puppymill er - jada, så en stakkars oppdretter som har mer enn 2 kull i året - eller ikke har alle hundene sine i sengen om natten - de er puppymillere - for sånt har man lest om på internett.

Osv.

Joda - mye sånt, men enkelte ting må man da bare heve seg over tenke sitt om faktisk........ er folk på bærtur og insisterer på å fortsette å gå seg vill blant tyttebær så må de bare få lov liksom......

Hvorfor er sjokolade og rosiner så farlig? Hvordan kan hunder leve hele livetuten og dø?
1. Fordi det står på internett

2. De gjør jo ikke det - de dør til slutt - selv om det ikke er pga. rosinene og druene

Er virkelig den norske veterinærstanden en gjeng med folk uten kunnskap? Eller er vi hundeeiere bare villig til å tenke at vi vet best om vårt?

Animal planet - kjære deg - Animal Planet

Men ... eh.. nei, den norske veterinærstanden er ikke en gjeng uten kunnskap, faktisk er eller i alle fall var - Norge ganske langt fremme når det gjelder utvikling av behandlingsmetoder osv. Men det står ikke på tv - og vises ikke på Animal Planet.

Og hva er galt med å ta i hunden? Hvorfor blir folk satt i boks for å mene at ulvene er et reelt sammenligningsgrunnlag for hunder?
Det er vel ikke helt det at sammenligningen ikke er reell - men det blir en smule feil å si at man "leker ulv" når man oppdrar hunden sin - rett og slett fordi man overhodet ikke klarer å være ulv. Og fordi det faktisk verserer så vanvittig mye SINNSYKE oppfatninger om hvordan ulvemor er til sine valper - med dertil nesten katastrofal behandling av små valper............ Hadde den gjengse oppfatning vært - som sannheten er - at ulvmor slett ikke er noen brutal bølle som rister, biter og knøvler valpene sine i tide og utide - men tvert imot er en tålmodig sjel som tillater ekstremt mye og som skjelden må ty til vold for å oppnå at valpene lystrer - ja, så ville vi vel alle sagt at det er fint å sammenligne med ulv.

Men når ulvemor feilaktig fremstilles som ett brutalt monster - ja, da er det like greit å pense seg vekk fra villfarelsen om at hunden er en forkledd ulv.

Hvor tar alle meningene sine fra, og hvordan kan man påberope seg det ene og det andre uten p kunne bygge opp om dette når folk lurer på hvor en har det fra?

For egen del?

Fra erfaringer med egne og andre hunder i 17 år, men jeg kan da stort sett bygge opp under mine argumenter på en vettug måte.

Er det en generell holdning at som hundeperson skal man vite, ikke tro? Er man ikke best så er man ikke bra nok?

Tja..... det er vel ingen som sier at en hundeperson skal kunne alt - men det er kanskje lurt å la være å gi råd og veiledning om man bare "tror" det man sier er riktig? Mulig det ville bli litt enklere om man lot være å uttale seg om ting man ikke visste noe om - i alle fall når det kommer til konkrete ting som trening, adferd osv.

Ellers synes jeg sonen er en plass som stort sett er som samfunnet forøvrig - sammensatt av forskjellige personer med forskjellig personligheter, forskjellig kunnskapsnivå osv. - og det er da utrolig positivt stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeverdenen er et sted der referanser ofte ikke oppgis, iallfall ikke i første omgang.... :wub:

Men dette internettet er også helt fortreffelig til å finne ut ting... som alle de utrolige gode, innsiktsfulle og også vitenskapelige artiklene som fagfolk legger ut. Eller for å se de konkrete eksemplene på hva en puppymill VIRKELIG er, gjennom dyrevernorganisasjoner - seriøse sådanne - sine dokumenterte besøk ;)

Det er vel egentlig derfor jeg gidder å holde på med å "mene noe" - fordi jeg faktisk ofte søker opp informasjon rundt det, og lærer noe selv hele tiden, eller får underbygget det jeg selv "mener å ha hørt" fra PÅLITELIGE kilder. Tok en liten runde i en annen tråd om det å "alfarulle" hunder og noe som lignet på det - holde en hund nede i et minutt for å vise at den var underlegen når den bet, som beskrivelsen lød - og da er det kjekt å kunne vise til godt underbygde artikler, med fotnoter!, på for eksempel manimal.no. Og så får jeg frisket opp i gammel kunnskap, fylt på med ny, og fått inspirasjon sjøl.

Nettet er veldig kjekt slik, hvis man vet hvordan man søker og kan endel elementær kildekritikk og ser hva som er grove populariseringer.

Dette var jo en innvending mot Canis-bladet i sin tid også; at endel eksperter skrev artikler uten å oppgi referansene sine - for det er jo en hærskare folk som har gått foran dagens eksperter, som bygger sin viten på det mange andre før har forsket på.

Det har vel også vært endel av kritikken mot Turid Rugaas, som har vunnet stort fotfeste blant nyfrelste "dempende signaler løser alle problemer og gir verdensfred"-disipler: At dette er observasjoner og synsing, fordi synsing er det som ikke er underbygd gjennom studier - og fordi dette langtfra er "ny" viten. Derimot har hun gjort en kjempejobb når det gjelder å forståeliggjøre og POPULARISERE stoffet - all ære for det, men hun har ikke "oppfunnet" det... Slike skiller er viktige.

Dette med å "ta" i hunder... vel, nettet er et sted der nyansene lett kan forsvinne. Og det den ene mener å si, kan fullstendig bli misforstått av en annen som har andre forutsetninger - noe a la det Yngvil her inne har som motto, og som virkelig er en festlig observasjon... og veldig sann. Om den ene "tar" i hunden, så kanskje han eller hun gjør det utrolig presis, ikke er sint, gjør det kjapt og uten sterkt "straffeønske", så kan den andre oppfatte det som et ok til å råkjefte på hunden, vise eget sinne (som egentlig gjerne kan komme av frustrasjon, redsel for at hunden skal bli aggressiv eller slem, og frustrasjoner over ikke å få det til), og ta tak i den lenge. Dette bør nesten SEES/VISES, for at det skal komme korrekt frem - derfor blir diskusjoner på nettet ofte vanskelige.... fordi man ikke vet om den andre skjønner nyansene, eller har sans for nyanser i det hele tatt - det blir lett "for eller imot".

Og disse evige ulvene...

Som sagt: Vi er ikke ulver, vi går glipp av de utallige nyansene som ulver viser, vi går fra null til maks uten å vise noe imellom (som hunder OG ulver gjør), og dessuten er ikke ulver hunder, ulveforskning viser varierende resultater alt ettersom ulvene har vært i fangenskap eller ikke, og etter øynene som ser. Jeg elsker å lese om ulver og deres språk, og se heller se etter det i egne hunder - og så lære av hundene, det de måtte gjøre, enn å prøve å direkteoverføre det.

Har du prøvd å lese denne: http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705

Hun skriver veldig artig og nyansert og .... debatterende om mye, og underbygger det dessuten solid - sånn apropos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke lest svarene før meg her da, men...

Jeg må jo si at det hadde blitt et vanvittig kjedelig diskusjonsforum hvis folk ikke hadde egene forskjellige meninger som de står for! Det er jo arti å diskutere. Og man må få ha en menings selv om man ikke kan bevise at man har rett. Men da bør man jo selvfølgelig legge det frem som nettopp sin mening og ikke den fulle og hele sanheten. Og man må ikke la stoltheten seire og være redd for å skifte standpunkt og ta til seg andres meninger og kunnskaper.

Jada, det er en del bedrevitere her. Vi er vel kanskje det alle sammen iblandt når det kommer til ting vi mener vi kan mye om. Men det er også ganske mye kunnskap ute å tasser hos flere her på forumet. Og noen har ikke så mye kunnskap men prøver å late som. Og andre igjen har ikke så mye kunnskap, men er ivrige etter å lære.

Det eneste jeg kan si jeg er helt sikker på er at man aldri blir utlært! Det er stadig noe å lære av andre, og det er ikke bare hvor mange år du har hatt hund som teller, men vel så mye om du er innstilt på å lære. Og litt ydmykhet er heller ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bedreviter" eller ikke..

Jeg synes ikke at det alltid er så kjempeviktig at man må komme med "DET sier den også!" for å understreke hva man synes, tror eller mener.

Det er massevis av ting man bare VET - uten å føle noen stor tilfredsstillelse av aå si at "for det har mamma sagt" - eller "DET har jeg lært på skolen"..

Hvorfor skal man måtte "bevise" en mening - teori eller forslag til en løsning?

Nei, det er jo akkurat DET som er det geniale med slike disk.grupper. Man får høre flere folks antakelser, viten og vilje til å hjelpe. HVEM som har gitt dem akkurat dette rådet er jo fullstendig uinteressant, egentlig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bedreviter" eller ikke..

Jeg synes ikke at det alltid er så kjempeviktig at man må komme med "DET sier den også!" for å understreke hva man synes, tror eller mener.

Det er massevis av ting man bare VET - uten å føle noen stor tilfredsstillelse av aå si at "for det har mamma sagt" - eller "DET har jeg lært på skolen"..

Hvorfor skal man måtte "bevise" en mening - teori eller forslag til en løsning?

Nei, det er jo akkurat DET som er det geniale med slike disk.grupper. Man får høre flere folks antakelser, viten og vilje til å hjelpe. HVEM som har gitt dem akkurat dette rådet er jo fullstendig uinteressant, egentlig..

Susanne

Nei man trenger ikke å bevise hva man tror eller mener. Det er greit å få vite folks meninger om ulike ting uten å måtte slå i bordet med linker. Det er slik det blir debatt av..Men..

Når man kommer med en konkret påstand...så er det påstanden i seg selv som krever dokumentasjon og ikke de som leser det. De kan bare konstantere at uten belegg..ja så er det bare en påstand. Altså er egentlig påstander verdiløse når de ikke blir underbygget. Påstår du f. eks at Jorden er flat..så javel...da påstår du det og deg om det. Men om du skulle kunne legge fram dokumentasjon på at påstanden er rett..ja da ville jeg spisse ørene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

debatt handler om å være uenig, så der er jeg enig med dere;)

En ting er å sammenligne oss selv med ulvene, en annen ting er å sammenligne hundene.

Og jeg tenker nå som så at man gjerne kan ha bestemte meninger og utsagn, uten nødvendigvis dokumentasjon. Man da bør nok argumentene for påstanden være tilsvarende gode.

Man kan godt si at jorden er flar, så lenge man argumenterer godt for hvorfor man mener akkurat det. Tross alt kan bilder fra verdensrommet bare være en hollywoodbløff? hva vet vel vi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan godt si at jorden er flat, så lenge man argumenterer godt for hvorfor man mener akkurat det. Tross alt kan bilder fra verdensrommet bare være en hollywoodbløff? hva vet vel vi?

Men så handler det vel om å klare å holde seg til reelle fakta og klare å ta lærdom også? Om man virkelig trur at jorda er flat, og argumenterer veldig godt for det, så bør man kanskje innse sannheten om at enda ingen har rapportert om å komme til kanten av jorda eller falt utfor, samt alle andre bevis som er lagt fram i den saken? At det kanskje da er på tide å revurdere sin egen oppfatning, og ikke gå rundt og tru på ting som er bevist er feil opp til flere ganger, av flere forskjellige uavhengige "instutisjoner"? I beste fall så bør man ta seg en reise jorda rundt og se om man kommer til kanten, eller om jorda virkelig er rund...

Ikke alt bør man teste ut i virkeligheten på hund da. Det er vel ikke noen vits i å sjekke hvor mye man kan gi en hund av et anntatt skadelig matvare før den blir syk, eller andre metoder/hjelpemidler/etc som kan skade hundene? Ikke det at man trenger å være hysterisk heller, men i enkelte tilfeller så er det jo snakk om også å ta læring av andres feil. Eks den saken der en hund ble kvalt av en fôrpose. Da er det liksom lov å rydde vekk sine egne eller gå til innskaffelse av fortønne....

Selvfølgelig er det ulike meninger som skaper debatt, og det hadde vært veldig kjedelig om alle var enig om alle temaene.

En ting er at man har forskjellige meninger, men enkelte ganger så går det an å ta inn lærdom også. Uten at noen er "bedreviter" av den grunn. Ingen blir ferdig utlærte, og vi skal vel være glade for at de som har store erfaringer innenfor hund, deler av sin kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...