Gå til innhold
Hundesonen.no

bedreviter!


Shilamon

Recommended Posts

Vært her en ukes tid nå, blir lett engasjert men synes det er utrolig mye "bedreviter" meninger her uten egentlig mye grunnlag (iallefall ikke som uttrykkes).

Hvorfor er sjokolade og rosiner så farlig? Hvordan kan hunder leve hele livetuten og dø?

Er virkelig den norske veterinærstanden en gjeng med folk uten kunnskap? Eller er vi hundeeiere bare villig til å tenke at vi vet best om vårt?

Og hva er galt med å ta i hunden? Hvorfor blir folk satt i boks for å mene at ulvene er et reelt sammenligningsgrunnlag for hunder?

Hvor tar alle meningene sine fra, og hvordan kan man påberope seg det ene og det andre uten p kunne bygge opp om dette når folk lurer på hvor en har det fra?

Er det en generell holdning at som hundeperson skal man vite, ikke tro? Er man ikke best så er man ikke bra nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"He who is not with me is against me" er det noe som heter. Men det er jo klart at man mener selv at man har rett. Hvis ikke hadde man jo ikke gjort det på den måten selv heller.

Dog kan det være greit å ha i mente at alle hunder og eiere ikke responderer likt på gitte situasjoner. Det finnes ikke mange fasitsvar når det gjelder mennesker og hundehold. Men er man lydhør for andres argumenter blir som regel andre mer lydhør for ens egne argumenter - slik fungerer det i alle fall i den verden jeg lever i til daglig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vært her en ukes tid nå, blir lett engasjert men synes det er utrolig mye "bedreviter" meninger her uten egentlig mye grunnlag (iallefall ikke som uttrykkes).

Tja, det er nå en gang sånn at vi har fått internett - og på internett kan man surfe seg frem til at det meste er dødelig - og står noe på en eller annen hjemmeside i utlandet så spiller det ingen rolle hva andres erfaring og meninger og kunnskaper er - for de kan aldri måle seg med hva som står ute i verden må vite. Har noen skrevet noe som ligner vitenskap - ja, så er det riktig.

For eksempel lever en haug mennesker i den villfarelsen at de vet hva en puppymill er - jada, så en stakkars oppdretter som har mer enn 2 kull i året - eller ikke har alle hundene sine i sengen om natten - de er puppymillere - for sånt har man lest om på internett.

Osv.

Joda - mye sånt, men enkelte ting må man da bare heve seg over tenke sitt om faktisk........ er folk på bærtur og insisterer på å fortsette å gå seg vill blant tyttebær så må de bare få lov liksom......

Hvorfor er sjokolade og rosiner så farlig? Hvordan kan hunder leve hele livetuten og dø?
1. Fordi det står på internett

2. De gjør jo ikke det - de dør til slutt - selv om det ikke er pga. rosinene og druene

Er virkelig den norske veterinærstanden en gjeng med folk uten kunnskap? Eller er vi hundeeiere bare villig til å tenke at vi vet best om vårt?

Animal planet - kjære deg - Animal Planet

Men ... eh.. nei, den norske veterinærstanden er ikke en gjeng uten kunnskap, faktisk er eller i alle fall var - Norge ganske langt fremme når det gjelder utvikling av behandlingsmetoder osv. Men det står ikke på tv - og vises ikke på Animal Planet.

Og hva er galt med å ta i hunden? Hvorfor blir folk satt i boks for å mene at ulvene er et reelt sammenligningsgrunnlag for hunder?
Det er vel ikke helt det at sammenligningen ikke er reell - men det blir en smule feil å si at man "leker ulv" når man oppdrar hunden sin - rett og slett fordi man overhodet ikke klarer å være ulv. Og fordi det faktisk verserer så vanvittig mye SINNSYKE oppfatninger om hvordan ulvemor er til sine valper - med dertil nesten katastrofal behandling av små valper............ Hadde den gjengse oppfatning vært - som sannheten er - at ulvmor slett ikke er noen brutal bølle som rister, biter og knøvler valpene sine i tide og utide - men tvert imot er en tålmodig sjel som tillater ekstremt mye og som skjelden må ty til vold for å oppnå at valpene lystrer - ja, så ville vi vel alle sagt at det er fint å sammenligne med ulv.

Men når ulvemor feilaktig fremstilles som ett brutalt monster - ja, da er det like greit å pense seg vekk fra villfarelsen om at hunden er en forkledd ulv.

Hvor tar alle meningene sine fra, og hvordan kan man påberope seg det ene og det andre uten p kunne bygge opp om dette når folk lurer på hvor en har det fra?

For egen del?

Fra erfaringer med egne og andre hunder i 17 år, men jeg kan da stort sett bygge opp under mine argumenter på en vettug måte.

Er det en generell holdning at som hundeperson skal man vite, ikke tro? Er man ikke best så er man ikke bra nok?

Tja..... det er vel ingen som sier at en hundeperson skal kunne alt - men det er kanskje lurt å la være å gi råd og veiledning om man bare "tror" det man sier er riktig? Mulig det ville bli litt enklere om man lot være å uttale seg om ting man ikke visste noe om - i alle fall når det kommer til konkrete ting som trening, adferd osv.

Ellers synes jeg sonen er en plass som stort sett er som samfunnet forøvrig - sammensatt av forskjellige personer med forskjellig personligheter, forskjellig kunnskapsnivå osv. - og det er da utrolig positivt stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeverdenen er et sted der referanser ofte ikke oppgis, iallfall ikke i første omgang.... :wub:

Men dette internettet er også helt fortreffelig til å finne ut ting... som alle de utrolige gode, innsiktsfulle og også vitenskapelige artiklene som fagfolk legger ut. Eller for å se de konkrete eksemplene på hva en puppymill VIRKELIG er, gjennom dyrevernorganisasjoner - seriøse sådanne - sine dokumenterte besøk ;)

Det er vel egentlig derfor jeg gidder å holde på med å "mene noe" - fordi jeg faktisk ofte søker opp informasjon rundt det, og lærer noe selv hele tiden, eller får underbygget det jeg selv "mener å ha hørt" fra PÅLITELIGE kilder. Tok en liten runde i en annen tråd om det å "alfarulle" hunder og noe som lignet på det - holde en hund nede i et minutt for å vise at den var underlegen når den bet, som beskrivelsen lød - og da er det kjekt å kunne vise til godt underbygde artikler, med fotnoter!, på for eksempel manimal.no. Og så får jeg frisket opp i gammel kunnskap, fylt på med ny, og fått inspirasjon sjøl.

Nettet er veldig kjekt slik, hvis man vet hvordan man søker og kan endel elementær kildekritikk og ser hva som er grove populariseringer.

Dette var jo en innvending mot Canis-bladet i sin tid også; at endel eksperter skrev artikler uten å oppgi referansene sine - for det er jo en hærskare folk som har gått foran dagens eksperter, som bygger sin viten på det mange andre før har forsket på.

Det har vel også vært endel av kritikken mot Turid Rugaas, som har vunnet stort fotfeste blant nyfrelste "dempende signaler løser alle problemer og gir verdensfred"-disipler: At dette er observasjoner og synsing, fordi synsing er det som ikke er underbygd gjennom studier - og fordi dette langtfra er "ny" viten. Derimot har hun gjort en kjempejobb når det gjelder å forståeliggjøre og POPULARISERE stoffet - all ære for det, men hun har ikke "oppfunnet" det... Slike skiller er viktige.

Dette med å "ta" i hunder... vel, nettet er et sted der nyansene lett kan forsvinne. Og det den ene mener å si, kan fullstendig bli misforstått av en annen som har andre forutsetninger - noe a la det Yngvil her inne har som motto, og som virkelig er en festlig observasjon... og veldig sann. Om den ene "tar" i hunden, så kanskje han eller hun gjør det utrolig presis, ikke er sint, gjør det kjapt og uten sterkt "straffeønske", så kan den andre oppfatte det som et ok til å råkjefte på hunden, vise eget sinne (som egentlig gjerne kan komme av frustrasjon, redsel for at hunden skal bli aggressiv eller slem, og frustrasjoner over ikke å få det til), og ta tak i den lenge. Dette bør nesten SEES/VISES, for at det skal komme korrekt frem - derfor blir diskusjoner på nettet ofte vanskelige.... fordi man ikke vet om den andre skjønner nyansene, eller har sans for nyanser i det hele tatt - det blir lett "for eller imot".

Og disse evige ulvene...

Som sagt: Vi er ikke ulver, vi går glipp av de utallige nyansene som ulver viser, vi går fra null til maks uten å vise noe imellom (som hunder OG ulver gjør), og dessuten er ikke ulver hunder, ulveforskning viser varierende resultater alt ettersom ulvene har vært i fangenskap eller ikke, og etter øynene som ser. Jeg elsker å lese om ulver og deres språk, og se heller se etter det i egne hunder - og så lære av hundene, det de måtte gjøre, enn å prøve å direkteoverføre det.

Har du prøvd å lese denne: http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705

Hun skriver veldig artig og nyansert og .... debatterende om mye, og underbygger det dessuten solid - sånn apropos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke lest svarene før meg her da, men...

Jeg må jo si at det hadde blitt et vanvittig kjedelig diskusjonsforum hvis folk ikke hadde egene forskjellige meninger som de står for! Det er jo arti å diskutere. Og man må få ha en menings selv om man ikke kan bevise at man har rett. Men da bør man jo selvfølgelig legge det frem som nettopp sin mening og ikke den fulle og hele sanheten. Og man må ikke la stoltheten seire og være redd for å skifte standpunkt og ta til seg andres meninger og kunnskaper.

Jada, det er en del bedrevitere her. Vi er vel kanskje det alle sammen iblandt når det kommer til ting vi mener vi kan mye om. Men det er også ganske mye kunnskap ute å tasser hos flere her på forumet. Og noen har ikke så mye kunnskap men prøver å late som. Og andre igjen har ikke så mye kunnskap, men er ivrige etter å lære.

Det eneste jeg kan si jeg er helt sikker på er at man aldri blir utlært! Det er stadig noe å lære av andre, og det er ikke bare hvor mange år du har hatt hund som teller, men vel så mye om du er innstilt på å lære. Og litt ydmykhet er heller ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bedreviter" eller ikke..

Jeg synes ikke at det alltid er så kjempeviktig at man må komme med "DET sier den også!" for å understreke hva man synes, tror eller mener.

Det er massevis av ting man bare VET - uten å føle noen stor tilfredsstillelse av aå si at "for det har mamma sagt" - eller "DET har jeg lært på skolen"..

Hvorfor skal man måtte "bevise" en mening - teori eller forslag til en løsning?

Nei, det er jo akkurat DET som er det geniale med slike disk.grupper. Man får høre flere folks antakelser, viten og vilje til å hjelpe. HVEM som har gitt dem akkurat dette rådet er jo fullstendig uinteressant, egentlig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bedreviter" eller ikke..

Jeg synes ikke at det alltid er så kjempeviktig at man må komme med "DET sier den også!" for å understreke hva man synes, tror eller mener.

Det er massevis av ting man bare VET - uten å føle noen stor tilfredsstillelse av aå si at "for det har mamma sagt" - eller "DET har jeg lært på skolen"..

Hvorfor skal man måtte "bevise" en mening - teori eller forslag til en løsning?

Nei, det er jo akkurat DET som er det geniale med slike disk.grupper. Man får høre flere folks antakelser, viten og vilje til å hjelpe. HVEM som har gitt dem akkurat dette rådet er jo fullstendig uinteressant, egentlig..

Susanne

Nei man trenger ikke å bevise hva man tror eller mener. Det er greit å få vite folks meninger om ulike ting uten å måtte slå i bordet med linker. Det er slik det blir debatt av..Men..

Når man kommer med en konkret påstand...så er det påstanden i seg selv som krever dokumentasjon og ikke de som leser det. De kan bare konstantere at uten belegg..ja så er det bare en påstand. Altså er egentlig påstander verdiløse når de ikke blir underbygget. Påstår du f. eks at Jorden er flat..så javel...da påstår du det og deg om det. Men om du skulle kunne legge fram dokumentasjon på at påstanden er rett..ja da ville jeg spisse ørene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

debatt handler om å være uenig, så der er jeg enig med dere;)

En ting er å sammenligne oss selv med ulvene, en annen ting er å sammenligne hundene.

Og jeg tenker nå som så at man gjerne kan ha bestemte meninger og utsagn, uten nødvendigvis dokumentasjon. Man da bør nok argumentene for påstanden være tilsvarende gode.

Man kan godt si at jorden er flar, så lenge man argumenterer godt for hvorfor man mener akkurat det. Tross alt kan bilder fra verdensrommet bare være en hollywoodbløff? hva vet vel vi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan godt si at jorden er flat, så lenge man argumenterer godt for hvorfor man mener akkurat det. Tross alt kan bilder fra verdensrommet bare være en hollywoodbløff? hva vet vel vi?

Men så handler det vel om å klare å holde seg til reelle fakta og klare å ta lærdom også? Om man virkelig trur at jorda er flat, og argumenterer veldig godt for det, så bør man kanskje innse sannheten om at enda ingen har rapportert om å komme til kanten av jorda eller falt utfor, samt alle andre bevis som er lagt fram i den saken? At det kanskje da er på tide å revurdere sin egen oppfatning, og ikke gå rundt og tru på ting som er bevist er feil opp til flere ganger, av flere forskjellige uavhengige "instutisjoner"? I beste fall så bør man ta seg en reise jorda rundt og se om man kommer til kanten, eller om jorda virkelig er rund...

Ikke alt bør man teste ut i virkeligheten på hund da. Det er vel ikke noen vits i å sjekke hvor mye man kan gi en hund av et anntatt skadelig matvare før den blir syk, eller andre metoder/hjelpemidler/etc som kan skade hundene? Ikke det at man trenger å være hysterisk heller, men i enkelte tilfeller så er det jo snakk om også å ta læring av andres feil. Eks den saken der en hund ble kvalt av en fôrpose. Da er det liksom lov å rydde vekk sine egne eller gå til innskaffelse av fortønne....

Selvfølgelig er det ulike meninger som skaper debatt, og det hadde vært veldig kjedelig om alle var enig om alle temaene.

En ting er at man har forskjellige meninger, men enkelte ganger så går det an å ta inn lærdom også. Uten at noen er "bedreviter" av den grunn. Ingen blir ferdig utlærte, og vi skal vel være glade for at de som har store erfaringer innenfor hund, deler av sin kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...