Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


ellish

Recommended Posts

Skrevet
Er enig i at når du tar hunden skå skal du a den så den kjenner det, og det gjør jeg også, jeg tar han aldi havleis, da er du lie langt tenker jeg, hunden skal jo lære noe av det, hvor grensen går. Jeg liker jo selfølgelig min hund berde levende en død jeg også, derfor prøvr jo jeg å lære han litt folkeskikk så vi slipper noen "uhell".

ok, gir meg ikke... skal prøve å forklare en gang til: Straffen og korreksjonen skal være så hard at du aldri mer trenger å utføre den ever! Så vidt jeg har forstått av denne tråden så napper du i øret og i kjetting. Har jeg lest feil?

Ang dette med å like han (border collien min) bedre levende enn død. Det handlet ikke om folkskikk, det handler om en livsfarlig hobby! Å gjete lastebiler er det samme som den sikre død! Folkeskikk kan de lære på en veldig mye mer hyggelig måte.

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
ok, gir meg ikke... skal prøve å forklare en gang til: Straffen og korreksjonen skal være så hard at du aldri mer trenger å utføre den ever! Så vidt jeg har forstått av denne tråden så napper du i øret og i kjetting. Har jeg lest feil?

Ang dette med å like han (border collien min) bedre levende enn død. Det handlet ikke om folkskikk, det handler om en livsfarlig hobby! Å gjete lastebiler er det samme som den sikre død! Folkeskikk kan de lære på en veldig mye mer hyggelig måte.

Ja, jeg skjønner hva du mener og det er ikke ofte jeg må ta han for det samme flere ganger. Jeg napper i ørene, men kjetting bruker jeg ikke. Nei du har nok lest rett, men kanskje ikke helt forstått hva jeg mener:)

For min del er det snakk om folkeskikk for min hund har ikke en livsfarlig hobby, han lærer den på en hygeligere måte, men det som han ikke "vil" lære blir prentet mer inn.

Guest Belgerpia
Skrevet
Ja, jeg skjønner hva du mener og det er ikke ofte jeg må ta han for det samme flere ganger. Jeg napper i ørene, men kjetting bruker jeg ikke. Nei du har nok lest rett, men kanskje ikke helt forstått hva jeg mener:)

For min del er det snakk om folkeskikk for min hund har ikke en livsfarlig hobby, han lærer den på en hygeligere måte, men det som han ikke "vil" lære blir prentet mer inn.

Etter å ha lest alle dine innelgg i denne tråden så sitter jeg å tenker at jeg må ha vært ****** heldig med min egen rottis. Og alle jeg kjenner med rottis må ha vært minst like heldig - for jeg kjenner overhodet ikke igjen noen ting av det du skriver i forhold til NOEN rottis jeg kjenner............

Nå har jeg rett nok tispe, men har kontakt med en del hannhunder - og det er ingen av de eierne som hele tiden napper i hører og bånd for å få kontroll på bikkja. Og det er INGEN av de som ikke VIL lære.......

Du skriver at rottisen er en sta rase, og du understreker det i innlegget over her ved å si at "det han ikke vil lære blir prentet inn" - hva er det for noe tull??

Rottweileren er en ekstremt lærevillig rase, den er utrolig lett å trene, og den tar ting på EKSTREMT få reptisjoner. De er som skapt for shaping - på 17 år har jeg ikke hatt en hund som har vært så enkel å shape. (dvs. den lærer ved å få belønning på rett sted - fritt for korrigering, den må bare tenke selv).

Sånn for ordens skyld - hunder er ikke sta eller egne - dersom en hund ikke utfører en oppgave/adferd når den får beskjed så har den enten ikke forstått, eller den er ikke motivert nok til å utføre den. Begge deler faller tilbake på eier/handler - og dennes evne til å lære hunden å utføre adferd og/eller motivere den til å utføre oppgaven. Det har ingenting med stahet å gjøre - men rett og slett eiers kompetanse.

Det er lett å ty til fysisk inngripen når man ikke når frem med den kompetansen man har - men det er på det tidspunktet det er lurt å oppsøke noen som har kompetansen som kan hjelpe en videre.

Skrevet
Sånn for ordens skyld - hunder er ikke sta eller egne - dersom en hund ikke utfører en oppgave/adferd når den får beskjed så har den enten ikke forstått, eller den er ikke motivert nok til å utføre den. Begge deler faller tilbake på eier/handler - og dennes evne til å lære hunden å utføre adferd og/eller motivere den til å utføre oppgaven. Det har ingenting med stahet å gjøre - men rett og slett eiers kompetanse.

Skal ikke kaste meg inn i rottis-diskusjonen, da jeg helt klart har en oppfatning av at dette er særs krevende hunder (faktisk fått det inntrykket av din også jeg BP...) som ikke passer til gud-og-hvermann...

Men - jeg stusser veeeeldig over generaliseringen din mht hunders personlighet og egenskaper - du mener vel ikke på ramme alvor at alle hunder er like interesserte i å jobbe for eieren sin, og at alt koker ned til riktig forsterker? (I så fall, kan vi være enige om at det er enkelte raser/individer som krever særs utilgjengelige/vanskelig håndterbare forsterkere? Katter i lomma eller rådyr i sekken, f eks?)

*Nysgjerrig*

Guest Belgerpia
Skrevet
Skal ikke kaste meg inn i rottis-diskusjonen, da jeg helt klart har en oppfatning av at dette er særs krevende hunder (faktisk fått det inntrykket av din også jeg BP...) som ikke passer til gud-og-hvermann...

Jovisst Lotta - er min rottis en krevende dame, hun er stor, sterk, aktiv og er ikke så nøye på om møbler står på samme sted osv. - vil hun fram så går hun fram liksom - men hun er uproblematisk å snakke til, trene med osv. - har aldri vært nødvendig å klyper ører osv. for å lære henne nei f.eks. - aldri vært nødt til å røske å rive i henne - hun er lett å få på nett for å si det sånn - og jobber mer enn gjerne 24 timer i døgnet om forsterkeren er god nok (frolic er alt som trengs).....

Men - jeg stusser veeeeldig over generaliseringen din mht hunders personlighet og egenskaper - du mener vel ikke på ramme alvor at alle hunder er like interesserte i å jobbe for eieren sin, og at alt koker ned til riktig forsterker? (I så fall, kan vi være enige om at det er enkelte raser/individer som krever særs utilgjengelige/vanskelig håndterbare forsterkere? Katter i lomma eller rådyr i sekken, f eks?)

*Nysgjerrig*

La meg snu spørmålet ditt??

Mener du at en hund som velger å jakte rådyr eller katt fremfor å komme til eier - er sta eller vanskelig?

Eller handler det om at motiviasjonen for å løpe etter katten/rådyret er så mye høyere? Belønningen er bedre?

Jeg mener at det burde være fullt mulig å lære enhver hund uansett rase - å komme på innkalling i de fleste situasjoner (katter og rådyr er kanskje for enkelte litt i overkant) - UTEN å måtte klype den i øra eller på annen måte påføre den ubehag å straff for å få det til...... Om du skjønner?

Jeg ser ikke at å gi en hund juling vil stoppe den fra å jage rådyr og gjøre at den foretrekker å komme til eier istedet liksom.

Likens mener jeg at det er fullt mulig å lære de fleste hunder det meste om forsterkeren er god nok - det vil nok for en del raser ta lenger tid fordi de kanskje ikke er så interessert i forsterker osv. - men jeg ville voktet meg vel for å kalle hunden STA og EGEN av den grunn.

Det var det jeg reagerte på.

Skrevet
Jovisst Lotta - er min rottis en krevende dame, hun er stor, sterk, aktiv og er ikke så nøye på om møbler står på samme sted osv. - vil hun fram så går hun fram liksom - men hun er uproblematisk å snakke til, trene med osv. - har aldri vært nødvendig å klyper ører osv. for å lære henne nei f.eks. - aldri vært nødt til å røske å rive i henne - hun er lett å få på nett for å si det sånn - og jobber mer enn gjerne 24 timer i døgnet om forsterkeren er god nok (frolic er alt som trengs).....

Men da snakker du om *trening* av typen lydighet, f eks - ikke hvordan hun er å få til å fungere i heimen, om jeg husker riktig - for DA skulle det vel mere til å få henne til å adlyde (kutte ut bråkinga med room-maten) enn en kommando eller frolic-bit?

La meg snu spørmålet ditt??

Mener du at en hund som velger å jakte rådyr eller katt fremfor å komme til eier - er sta eller vanskelig?

Eller handler det om at motiviasjonen for å løpe etter katten/rådyret er så mye høyere? Belønningen er bedre?

Det er i stor grad bare et semantisk spørsmål, synes jeg. Faktum er vel at det for noen hunder/raser er veldig vanskelig (for ikke å si umulig, jfr TonjeMs basenjihistorier) å finne forsterkere som er gode nok til å overvinne hundens trang til å gjøre det den selv vil (jage katter, f eks.)

Jeg mener at det burde være fullt mulig å lære enhver hund uansett rase - å komme på innkalling i de fleste situasjoner (katter og rådyr er kanskje for enkelte litt i overkant) - UTEN å måtte klype den i øra eller på annen måte påføre den ubehag å straff for å få det til...... Om du skjønner?

Jeg ser ikke at å gi en hund juling vil stoppe den fra å jage rådyr og gjøre at den foretrekker å komme til eier istedet liksom.

Det er jeg 100% enig i - juling fører sjelden til noe positivt. Det jeg stusser over er den "blinde" (?) troen på at enhver hund kan lære hva som helst av hvem som helst bare eieren "vil det" sterkt nok.

Likens mener jeg at det er fullt mulig å lære de fleste hunder det meste om forsterkeren er god nok - det vil nok for en del raser ta lenger tid fordi de kanskje ikke er så interessert i forsterker osv. - men jeg ville voktet meg vel for å kalle hunden STA og EGEN av den grunn.

Det var det jeg reagerte på.

I enkelte situasjoner mener jeg at innsatsen beviselig er så høy at dette også i beste fall bare er en teori. (Man kan sikkert lære de fleste hunder å gjøre baklengs salto, men det er ikke sikkert at man får det til, samme hvor mange positive forsterkere og pølsesorter man prøver, hvis du skjønner?)

- OK, hunden er ikke "sta" og "egen", hva er den da?

Guest Belgerpia
Skrevet
Men da snakker du om *trening* av typen lydighet, f eks - ikke hvordan hun er å få til å fungere i heimen, om jeg husker riktig - for DA skulle det vel mere til å få henne til å adlyde (kutte ut bråkinga med room-maten) enn en kommando eller frolic-bit?

...nå var vel det en setting vi ikke hadde trent på - dette med frøkna hun ikke gikk overens med - for jovisst er hun litt "uhøflig" - men jeg tror ikke hun ville blitt mindre uhøflig av klyping i øra osv. (og joda, mat hadde funka det, men konflikten ville nok blitt tatt over på ett annet nivå fordi room-maten hadde matforsvar).

Men rottisen er ingen vanskelig hund å jobbe med, ei heller opplever jeg andre rottiser jeg kjenner som vanskelig - i alle fall ikke i en slik grad at man må bruke fysisk inngripen for å få den til å høre. Og det var mitt poeng her.

Det er i stor grad bare et semantisk spørsmål, synes jeg. Faktum er vel at det for noen hunder/raser er veldig vanskelig (for ikke å si umulig, jfr TonjeMs basenjihistorier) å finne forsterkere som er gode nok til å overvinne hundens trang til å gjøre det den selv vil (jage katter, f eks.)

Joda, jeg tviler ikke på at enkelte raser er vanskligere å motivere enn andre - jeg har selv forsøkt å trene med min brors strihårs dachs - hvilket var greit første runde -men når han fant ut at han kunne en ting så "gadd" han ikke mer..... Enkelte raser er vanskelig å motivere til å repetere....... Den gangen jeg holdt på med min brors dachs meldte jeg pass - jeg gikk tom for ideer - jeg har senere hatt strihårsdach og ihuga jegere uten tro på at de kan lære noe på kurs - og opplevd overraskelsen hos eier når hunden villig repeterer gang på gang for å få en heftig drakamp med en rådyrfot. Den ideen med rådyrfot fikk jeg av en kursdeltager som selv bragte med seg det etter å ha fått beskjed om å finne den ultimate forsterker.

Har siden hatt både rådyrføtter, elgføtter, rypevinger og harelabber i snor på kurs....... alt har fungert aldeles strålende og brått var hverken elghund, beagle eller dachs stae lenger.......

Det er jeg 100% enig i - juling fører sjelden til noe positivt. Det jeg stusser over er den "blinde" (?) troen på at enhver hund kan lære hva som helst av hvem som helst bare eieren "vil det" sterkt nok.

I enkelte situasjoner mener jeg at innsatsen beviselig er så høy at dette også i beste fall bare er en teori. (Man kan sikkert lære de fleste hunder å gjøre baklengs salto, men det er ikke sikkert at man får det til, samme hvor mange positive forsterkere og pølsesorter man prøver, hvis du skjønner?)

- OK, hunden er ikke "sta" og "egen", hva er den da?

Joda, jeg skjønner hva du mener, og er ikke udelt uenig - men jeg vil allikevel påstå at om en hund ikke utfører noe så er det fordi den ikke er motivert - dvs. man har ikke funnet rette forsterker - den er allikevel ikke sta eller egen.

Om hunden ikke er sta eller egen - hva er den da?

Umotivert

Skrevet
Etter å ha lest alle dine innelgg i denne tråden så sitter jeg å tenker at jeg må ha vært ****** heldig med min egen rottis. Og alle jeg kjenner med rottis må ha vært minst like heldig - for jeg kjenner overhodet ikke igjen noen ting av det du skriver i forhold til NOEN rottis jeg kjenner............

Nå har jeg rett nok tispe, men har kontakt med en del hannhunder - og det er ingen av de eierne som hele tiden napper i hører og bånd for å få kontroll på bikkja. Og det er INGEN av de som ikke VIL lære.......

Du skriver at rottisen er en sta rase, og du understreker det i innlegget over her ved å si at "det han ikke vil lære blir prentet inn" - hva er det for noe tull??

Rottweileren er en ekstremt lærevillig rase, den er utrolig lett å trene, og den tar ting på EKSTREMT få reptisjoner. De er som skapt for shaping - på 17 år har jeg ikke hatt en hund som har vært så enkel å shape. (dvs. den lærer ved å få belønning på rett sted - fritt for korrigering, den må bare tenke selv).

Sånn for ordens skyld - hunder er ikke sta eller egne - dersom en hund ikke utfører en oppgave/adferd når den får beskjed så har den enten ikke forstått, eller den er ikke motivert nok til å utføre den. Begge deler faller tilbake på eier/handler - og dennes evne til å lære hunden å utføre adferd og/eller motivere den til å utføre oppgaven. Det har ingenting med stahet å gjøre - men rett og slett eiers kompetanse.

Det er lett å ty til fysisk inngripen når man ikke når frem med den kompetansen man har - men det er på det tidspunktet det er lurt å oppsøke noen som har kompetansen som kan hjelpe en videre.

Jeg sier ikke at jeg røsker han i ørene og halsbandet dagen lang, det er ikke mangen ganger jeg må det(skjeldent det blit mer en to tre ganer i løpet av en uke), så du har nok fått litt feil inntrykk. Jeg sier alltid nei først og av og til to tre ganger før jeg går inn for korrigerer fysisk. Og det er ikke rapp og napp og stygge tiln men holder passe hardt i øre og ser på han og forteller han at det var nok ikke lov du...

rottwileren ER en sta rase. Ja de er lærevillige også, men om han da bestemmer seg for at "det passer ikke meg i dag" så skal det store diskusjoner til for å få han til å ombestemme seg. Om du har opplevd rottweileren som "en hund skapt for shaping" ja, da har du nok vært heldig, for mindretallet av rottiser er vel slik.

At det er eier/handlers feil om hunden ikke gjør som den får beskjed om tror jeg ikke noe på, Jeg vet min hund kan sitt, men det er ike alltid han vil det likevell... Min hund er kjempe motivertnår vi trener alikevell reiser han ser på dekk og bli av og til. Han vet hva det er og kan det! Jeg har jobbet med hund hele mittliv og min tanta og nabo er instruktør så jeg ligger godt ann med kompetansen du snakker om. Min tante som har trent hund hele sitt liv og vært instruktør i 20 år (+) Bruker også fysiks straff om det bare blir tull, uten at noen av de hunden hun har trent eller eid har lidd av den grunn!

Skrevet
Etter å ha lest alle dine innelgg i denne tråden så sitter jeg å tenker at jeg må ha vært ****** heldig med min egen rottis. Og alle jeg kjenner med rottis må ha vært minst like heldig - for jeg kjenner overhodet ikke igjen noen ting av det du skriver i forhold til NOEN rottis jeg kjenner............

Nå har jeg rett nok tispe, men har kontakt med en del hannhunder - og det er ingen av de eierne som hele tiden napper i hører og bånd for å få kontroll på bikkja. Og det er INGEN av de som ikke VIL lære.......

Du skriver at rottisen er en sta rase, og du understreker det i innlegget over her ved å si at "det han ikke vil lære blir prentet inn" - hva er det for noe tull??

Rottweileren er en ekstremt lærevillig rase, den er utrolig lett å trene, og den tar ting på EKSTREMT få reptisjoner. De er som skapt for shaping - på 17 år har jeg ikke hatt en hund som har vært så enkel å shape. (dvs. den lærer ved å få belønning på rett sted - fritt for korrigering, den må bare tenke selv).

Sånn for ordens skyld - hunder er ikke sta eller egne - dersom en hund ikke utfører en oppgave/adferd når den får beskjed så har den enten ikke forstått, eller den er ikke motivert nok til å utføre den. Begge deler faller tilbake på eier/handler - og dennes evne til å lære hunden å utføre adferd og/eller motivere den til å utføre oppgaven. Det har ingenting med stahet å gjøre - men rett og slett eiers kompetanse.

Det er lett å ty til fysisk inngripen når man ikke når frem med den kompetansen man har - men det er på det tidspunktet det er lurt å oppsøke noen som har kompetansen som kan hjelpe en videre.

Ja, du har tispe, og forskjellen mellom hannhund og tispe innen rasen kan være ganske stor. En stor, bestemt og sta (umotivert?) hannhund som vet hva han vil, kan være ganske vanskelig å holde styr på hvis man ikke er svært bestemt og sta selv - og noen ganger må gå inn å være fysisk med.

Om hunden min får beskjed om å legge seg, noe hun kan, så driter jeg i om hun er motivert eller ikke, hun skal, så enkelt er det. Hvis ikke blir det korreksjon. En hund skal kunne fungere i hverdagen, uten en haug med forsterkere for hånd. Også utenfor lydighetsringen mener jeg.

Skrevet
Ja, du har tispe, og forskjellen mellom hannhund og tispe innen rasen kan være ganske stor. En stor, bestemt og sta (umotivert?) hannhund som vet hva han vil, kan være ganske vanskelig å holde styr på hvis man ikke er svært bestemt og sta selv - og noen ganger må gå inn å være fysisk med.

Om hunden min får beskjed om å legge seg, noe hun kan, så driter jeg i om hun er motivert eller ikke, hun skal, så enkelt er det. Hvis ikke blir det korreksjon. En hund skal kunne fungere i hverdagen, uten en haug med forsterkere for hånd. Også utenfor lydighetsringen mener jeg.

Forguder måten du sier ting som du mener det! Ja det er stor forskjeld på tispe og hannhund innen denne rasen, og det er ikke så lett for en som har tispe å si at sånn er det med en hannhund. Jeg kan ikke si at sånn er det med en tispe for vi har aldri hatt det, jeg har hatt mye omgang med tisper i mange år, men det betyr ikke at jeg kommer til å fortelle folk at slik er din hund.

Enig i det du sier. Det er ike alltid hundene er så glad for å gjøre som de får beskjed om men de må det alikevell av og til. Min hund hadde nok likt å sitte med bordet når vi spiser og sugle, men det har han ikke lov til. Da skla han ligge i stuen eller i gangen, sånn er det!

Men nå må vi ikke glemme at denne tråden handler om fysisk straff!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...