Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Bambings

Recommended Posts

Hei! Jeg er førstegangseier av en Shetland Sheepdog valp (dvs, jeg har hatt Sheltie før, men fikk ham som 4-åring...)

Jeg lurer derfor på hvordan jeg skal gå frem for å gjøre ham mest mulig trygg på omverdenen.

Han er nå 9 uker gammel, og helt trygg hjemme hos oss etter å ha vært her en uke. Ute er han ikke like trygg..han boffer litt når fremmede går forbi, men halen går..så det er nok litt lekenhet også. Likevel vil jeg jo ikke at han skal fortsette å bjeffe på fremmede når han blir eldre!

Har planer om å ta ham med på valpekurs når han har blitt litt eldre, men er det noe jeg kan gjøre før det`?

Mvh Sol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har vi med oss valpene overalt hvor vi kan.Det er noe jeg har gjort med mine kull også,da jeg er opptatt av at de er trygge og sosiale individer før kjøper overtar.Bånd,bil,gater,skog,og folk er ikke ukjent og skal ikke være det.Men om det er det så får man starte med en gang.

Mine små 9 uker gml valper har vert med på store og små turområder på dager uten folk og med folk.

Disse turområdene inneholder store og små tipier,søppeldunker,trehusker,benker og til tider barnehage flokker med et dyrevennlig vesen,selvsagt.Her får de inspisere alt de måtte ønske uten bånd.De rygget litt da vi kom til en steinvarde,men jeg latet som ingenting og gikk rundt den,nært på siden av og stoppet for en røyk.Ikke noe dullesnakk og "den er ikke fali ser du lille venn" bare helt enkelt vanlig oppførsel.Reaksjonen var minimal.

Vi bor ved en barnehage,og skole.Skolegården består av grusbaner,store trapper,fotballbane med store mål,gress,busker og trær,store lekestativ og husker.Her har de fått løpe og leke fritt etter skole tid,og i skoletid der barn har klappet og lekt.Samt.barn på søndagstur med mor på lekeplassen.

Så har vi hatt dem langs veien der vi vadrer på fortauet,spaserer over overgangsfeltet,går i undergrunnen og utforsker litt fremmede eiendommer,samt mixen på hjørnet,og det som måtte stå av skilt og båssdunker rundt der.

Vi hadde ikke noe koseuke på hjemmebane,hunden blir med poå livet med en gang.Det har den ikke vondt av.

Vi gikk nede ved sjøen i ulendt terreng,der det var steiner og utfordringer med sjøvann som lå igjen i putter,slik at de måtte prøve seg selv ved å hoppe over,velge vei osv..Vi gikk som ingenting og overlatet tenkingen til dem,uten og mase og si kom.Men da de kom fikk de ros og skikkelig kos!

Så gikk vi over småbekker (30 cm bredde) med og uten bru,der de kunne hoppe eller finne brua.

Så har vi vandret i boligfelt,og på fremmede skolegårder.

Vi oppsøker stadig nye tursteder,nye gater ,nye utfordringer.Etter litt over en uke er valpene kjempetrygge i de fleste omgivelser.

Vi er så "heldige" at vi har veiarbeid med meiselmaskin på utsiden som bråker fra før 7 til etter 4.

Denne passerer vi sammen med gravemaskien som står på siden.Og oransje gjerder og masse rare ting som ikke var der for noen dager siden.Dette går helt fint.Til og med i action med meisel.Selv om jeg personlig hater den lyden.

De har også fått besøke barnehagen med innhold der de igjen er blitt invitert...både de 2 små og den store.Med andre ord..de har oplevd mange miljøer på kort tid,og de skal oppleve dem ofte fremover.

Jeg vil anbefale deg og bruke fantasien og ta hunden med deg på ulike steder.

Vi har også trufet en del rolige voksne hunder de har kunnet hilse på,og leke med.

Utvid horisonten,begynn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så "heldige" at vi har veiarbeid med meiselmaskin på utsiden som bråker fra før 7 til etter 4.

Denne passerer vi sammen med gravemaskien som står på siden.Og oransje gjerder og masse rare ting som ikke var der for noen dager siden.Dette går helt fint.Til og med i action med meisel.Selv om jeg personlig hater den lyden.

Det må jo kun være hundeeiere (valpeeiere) som blir glad for slikt :D Selv har jeg vært kjempe glad for at de driver å sprenger rett her borte! jeg får god varsling før smellet også med den lange tuuuuutelyden... så da får jeg begynt å leke med valpen før det smeller... Så nå sover hun seg gjennom alle smell :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene! Vi har ikke hatt noen koseuke hjemme, det er ikke sånn å forstå..han har til og med vært med og hilst på kollegene mine på jobben (liten bedrift, kjøreskole med til sammen 6 ansatte..) Mente bare at det er kun hjemme han har blitt helt trygg på på dette tidspunkt...

Jeg har lagd litt lyd her inne med vilje, dvs satt på tørketrommel, fått samboer til å støvsuge mens vi lekte osv.. så han reagerer ikke på lyder inne lenger :D

Biler er fortsatt litt skumle, men det går rette veien så lenge jeg later som ingenting. I begynnelsen rygget han bakover og satt seg, men nå kikker han bare litt på dem. Er egentlig det med forbipasserende som bekymrer meg litt, fordi han boffer.. det er jo ikke alle steder jeg kan slippe ham løs og la ham ta det i sitt eget tempo, så da later jeg bare som ingenting og går forbi dem jeg også..er dette riktig? Jeg vil i alle fall ikke tvinge ham til noe...

Det er jo greit med naboer som jeg kjenner og som har tid til å stå og prate med meg til valpen selv tar kontakt...for han er interessert, men nye mennesker er visst skumle..

Skulle gjerne tatt ham med for å møte rolige voksne hunder, men han har midd, og trenger en behandling til om en uke...så jeg vil ikke ta risikoen å smitte noen..

Jeg levde med en veldig nervøs sheltie i 8 år, så jeg vil gjerne gjøre dette riktig.. ;)

Silje: Jeg bor i Sandefjord..men navnet mitt er Solveig, og kallenavnet er Sola :D Synd, for et treff hadde vært veldig hyggelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...