Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Bambings

Recommended Posts

Hei! Jeg er førstegangseier av en Shetland Sheepdog valp (dvs, jeg har hatt Sheltie før, men fikk ham som 4-åring...)

Jeg lurer derfor på hvordan jeg skal gå frem for å gjøre ham mest mulig trygg på omverdenen.

Han er nå 9 uker gammel, og helt trygg hjemme hos oss etter å ha vært her en uke. Ute er han ikke like trygg..han boffer litt når fremmede går forbi, men halen går..så det er nok litt lekenhet også. Likevel vil jeg jo ikke at han skal fortsette å bjeffe på fremmede når han blir eldre!

Har planer om å ta ham med på valpekurs når han har blitt litt eldre, men er det noe jeg kan gjøre før det`?

Mvh Sol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har vi med oss valpene overalt hvor vi kan.Det er noe jeg har gjort med mine kull også,da jeg er opptatt av at de er trygge og sosiale individer før kjøper overtar.Bånd,bil,gater,skog,og folk er ikke ukjent og skal ikke være det.Men om det er det så får man starte med en gang.

Mine små 9 uker gml valper har vert med på store og små turområder på dager uten folk og med folk.

Disse turområdene inneholder store og små tipier,søppeldunker,trehusker,benker og til tider barnehage flokker med et dyrevennlig vesen,selvsagt.Her får de inspisere alt de måtte ønske uten bånd.De rygget litt da vi kom til en steinvarde,men jeg latet som ingenting og gikk rundt den,nært på siden av og stoppet for en røyk.Ikke noe dullesnakk og "den er ikke fali ser du lille venn" bare helt enkelt vanlig oppførsel.Reaksjonen var minimal.

Vi bor ved en barnehage,og skole.Skolegården består av grusbaner,store trapper,fotballbane med store mål,gress,busker og trær,store lekestativ og husker.Her har de fått løpe og leke fritt etter skole tid,og i skoletid der barn har klappet og lekt.Samt.barn på søndagstur med mor på lekeplassen.

Så har vi hatt dem langs veien der vi vadrer på fortauet,spaserer over overgangsfeltet,går i undergrunnen og utforsker litt fremmede eiendommer,samt mixen på hjørnet,og det som måtte stå av skilt og båssdunker rundt der.

Vi hadde ikke noe koseuke på hjemmebane,hunden blir med poå livet med en gang.Det har den ikke vondt av.

Vi gikk nede ved sjøen i ulendt terreng,der det var steiner og utfordringer med sjøvann som lå igjen i putter,slik at de måtte prøve seg selv ved å hoppe over,velge vei osv..Vi gikk som ingenting og overlatet tenkingen til dem,uten og mase og si kom.Men da de kom fikk de ros og skikkelig kos!

Så gikk vi over småbekker (30 cm bredde) med og uten bru,der de kunne hoppe eller finne brua.

Så har vi vandret i boligfelt,og på fremmede skolegårder.

Vi oppsøker stadig nye tursteder,nye gater ,nye utfordringer.Etter litt over en uke er valpene kjempetrygge i de fleste omgivelser.

Vi er så "heldige" at vi har veiarbeid med meiselmaskin på utsiden som bråker fra før 7 til etter 4.

Denne passerer vi sammen med gravemaskien som står på siden.Og oransje gjerder og masse rare ting som ikke var der for noen dager siden.Dette går helt fint.Til og med i action med meisel.Selv om jeg personlig hater den lyden.

De har også fått besøke barnehagen med innhold der de igjen er blitt invitert...både de 2 små og den store.Med andre ord..de har oplevd mange miljøer på kort tid,og de skal oppleve dem ofte fremover.

Jeg vil anbefale deg og bruke fantasien og ta hunden med deg på ulike steder.

Vi har også trufet en del rolige voksne hunder de har kunnet hilse på,og leke med.

Utvid horisonten,begynn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så "heldige" at vi har veiarbeid med meiselmaskin på utsiden som bråker fra før 7 til etter 4.

Denne passerer vi sammen med gravemaskien som står på siden.Og oransje gjerder og masse rare ting som ikke var der for noen dager siden.Dette går helt fint.Til og med i action med meisel.Selv om jeg personlig hater den lyden.

Det må jo kun være hundeeiere (valpeeiere) som blir glad for slikt :D Selv har jeg vært kjempe glad for at de driver å sprenger rett her borte! jeg får god varsling før smellet også med den lange tuuuuutelyden... så da får jeg begynt å leke med valpen før det smeller... Så nå sover hun seg gjennom alle smell :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene! Vi har ikke hatt noen koseuke hjemme, det er ikke sånn å forstå..han har til og med vært med og hilst på kollegene mine på jobben (liten bedrift, kjøreskole med til sammen 6 ansatte..) Mente bare at det er kun hjemme han har blitt helt trygg på på dette tidspunkt...

Jeg har lagd litt lyd her inne med vilje, dvs satt på tørketrommel, fått samboer til å støvsuge mens vi lekte osv.. så han reagerer ikke på lyder inne lenger :D

Biler er fortsatt litt skumle, men det går rette veien så lenge jeg later som ingenting. I begynnelsen rygget han bakover og satt seg, men nå kikker han bare litt på dem. Er egentlig det med forbipasserende som bekymrer meg litt, fordi han boffer.. det er jo ikke alle steder jeg kan slippe ham løs og la ham ta det i sitt eget tempo, så da later jeg bare som ingenting og går forbi dem jeg også..er dette riktig? Jeg vil i alle fall ikke tvinge ham til noe...

Det er jo greit med naboer som jeg kjenner og som har tid til å stå og prate med meg til valpen selv tar kontakt...for han er interessert, men nye mennesker er visst skumle..

Skulle gjerne tatt ham med for å møte rolige voksne hunder, men han har midd, og trenger en behandling til om en uke...så jeg vil ikke ta risikoen å smitte noen..

Jeg levde med en veldig nervøs sheltie i 8 år, så jeg vil gjerne gjøre dette riktig.. ;)

Silje: Jeg bor i Sandefjord..men navnet mitt er Solveig, og kallenavnet er Sola :D Synd, for et treff hadde vært veldig hyggelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...