Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hatt besøk av en hundetolk ?


Jane

Recommended Posts

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar
Ikke helt med her nå..

Han infridde ikke forventningene? Eller var det bare tull alt sammen? Var dette en dyretolk?

Var dette over telefon?

Dette var en dyretolk ja.

Jeg hadde ingen forventninger.

Kan vel si det er tull alt sammen ja ...

Og jeg blir trist. Trist på vegne av de som tror de kan snakke med dyr - lese deres tanker. Og jeg blir trist på vegne av de som lar seg lure og betaler for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært en del inne på et dyrekommunikasjonsforum, der mener man at alle kan snakke med dyr, det krever bare trening.

Man legger inn ett bilde av dyret sitt og så kan de som vil, prøve å kommunisere med det.

Jeg har fått meget presise tilbakemeldinger, ikke snakk om diffuse horoskoper der altså!

Ting de kan finne ut er f.eks. farge på teppe, matskål el. seng,

Yndlingsmat, yndlingsaktivitet, ditt utseende, antall søsken du har, hvordan det ser ut der du bor, sykdom, alder osv ...

Er flest ungdommer på dette forumet, er noen interessert i adr. send meg en PM.

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Jane,

hvordan går det med Saraliten? Det var nå flott at du fikk vite om leververdien hennes. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til slikt, men nysgjerrig også :hug:

Men jeg må innrømme at jeg blir kvalm av måten Lotta svarer deg på! Å påstå at du ikke vil hefte en SnowBoxer en sykdom..! :wallbash: Og ja, Lotta, vi har fått med oss at du ler, du trenger ikke gjenta det en haug med ganger, vi har fått det med oss nå. Le i vei du... :ahappy: Veldig synd at det er slike svar du får på en tråd der du lurer på om noen har erfaringer med en dyretolk, men det er jo ikke noe nytt at enkelte faste bare må synke ned på ett meeget lavt nivå :rolleyes: Men, enkelte er jo Miss Know - it - all... ;)

Håper Sara har det bedre nå, og gleder meg til å treffes igjen i sommer :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempe lyst til å få hunden min tolket. Fordi jeg har lurt så utrolig lenge på hvorfor hunden min skal jage katter, hunder, biler og dra så sinnsykt på tur! Det hadde vært fint om jeg kunne fått svar på dette, så dette skal jeg nok prøve en eller annen gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempe lyst til å få hunden min tolket. Fordi jeg har lurt så utrolig lenge på hvorfor hunden min skal jage katter, hunder, biler og dra så sinnsykt på tur! Det hadde vært fint om jeg kunne fått svar på dette, så dette skal jeg nok prøve en eller annen gang!

Har sendt deg PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempe lyst til å få hunden min tolket. Fordi jeg har lurt så utrolig lenge på hvorfor hunden min skal jage katter, hunder, biler og dra så sinnsykt på tur! Det hadde vært fint om jeg kunne fått svar på dette, så dette skal jeg nok prøve en eller annen gang!

Jeg tror vel heller jeg ville brukt de pengene til noen bøker om atferd på hund, evt. oppsøke en hundeskole eller lignende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hauger og lass av folk her i klubben som har vært hos hundetolk med sine hunder, og en stund vurderte jeg det også med mine. Flere har opplevd å ha hunder som er syke, men som dyrlegen ikke finner ut hva som er galt med, kommet til dyretolken og hunden har fortalt om hvor smertene er og hvordan de føles. Dyrlegene fant først ut av to tilfeller i klubben etter at eieren hadde tatt dem til dyretolk.

Jeg endte vel med å ikke dra fordi jeg ikke var sikker på om jeg vil vite hva hundene tenker om meg, og fordi jeg syntes det virket som om disse dyretolkene var veldig opptatt av stress og smerter, og fant noe med alle (noe jeg fant bittelitt mistenkelig..)

Avgjørelsen tok jeg når jeg leste på hjemmesiden til vedkommende at det 1. ikke var nødvendig å komme hjem til henne - h*n kunne kommunisere med hunden på avstand :rolleyes: og 2. man måtte ikke avlyse timen, fordi hundene visste at de skulle få snakke og det ville være hjerteknusende for dem å ikke få lov til det...

Haha, dagens! :ahappy:

Nei, vet nå ikke helt hva jeg skal tro jeg. Kanskje litt som alternativ medisin, funker for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Humor! hehe..

Jeg har ikke hatt besøk av noen hundetolk, ikke vill jeg hatt heller. Jeg klarer fint å lese hundene mine selv. Healing og massør derimot er en helt annen ting. Healing er jo bare overføring av energi, ikke noe hokus pokus. At hunder har tanker som vi dødelige ikke klarer å lese tror jeg ikke noen ting på. Ingen kjenner MIN hund bedre enn meg. Og det er vi som ser om hunden endrer adfersmønster og kan se om noe er galt, ikke en person som aldri har møtt hunden min.

Pengeslukere kaller vi sånne...

Og ikke en gang prøv å sammenligne Monty Roberts med hundetolker. Det er to vidt forskjellige ting. Jeg har dreve masse med horsemanship og det er ikke det samme. Det å snakke dyrenes språk er ikke det samme som å være dyretolk. Dyrene kan ikke snkke vårt språk, derfor må vi lære oss dyrespråkene. Men å lese tanker.. Nei, latterlig!

Det værste av alt er at disse folka har lange ventelister og tjener rått på dette. Snakket nettopp med en person som drev med dette. Hun hadde flere dyr om dagen og venteliste på 6 mnd. Som mange andre sier.. Bruk heller pengene på en god bok eller ett kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke sprø........

Jeg opplevde en helt sinnsyk greie i juni.Som jeg aldri i livet kommer til å glemme,da dette blir umulig.

Litt innledning:

Min samboer og jeg var på et sted og bygget leilighet som vi skulle bo i.

Samboeren min jobbet i dette firmaet og vi hadde fått tilbud om å bo der og bygge leilighet.

Dette drev vi på med fra mars til midten av juni.

Mannen som eide lokalet vi bygget i og firmaet min samboer jobbet i var på viddene med sterkt misbruk av stoff og virkelig store personlige problemer.

Mannen var stort sett i sin egen verden og vi fikk aldri noe klokt utav ham.

Selv ikke i arbeidssammenheng.Han var ubrukelig som sjef,og medmenneske.Bortevekk.

Han var useriøs,tullete og spøkte bare med vås hele tiden,og han betalte ikke lønn,laget problemer for min samboer da min samboer ble sittende fast med problemer nede i både Tyskland og Irland.Jobbsammenheng.Mannen tok ikke tlf,da min samboer ikke kom av flekken uten bensin(kortet var ugyldig da regningen ikke var betalt)bilen streiket og ferjene som skulle være booket var det ikke

Jeg var forbannet over og bo i en uferdig leilighet i rot.I tillegg til å sitte hjemme å vente 3 uker på en mann som satt fast i gokk,og jeg raste mot denne mannen og min samboer ,da han ikke ville høre på meg.Jeg sa fra dag 1 at dette var rot,og det var ugler i mosen.

Og jeg sa til ham før han reiste:

"skal vedde på at bensinkortet slutter å virke,så stenges tlf pga ubet.regning..i tillegg streiker bilen og du står fast."ikke stol på disse...ikke ta turen dit,og glem at jeg blir med.Tror du jeg er dum?"

"du må være dum som fortsatt tar turer når du har sett problemene bare lokalt,så tør du reise til irland gjennom hele verden først?!"

Jeg hadde je helt rett dessverre.HELT RETT.og hjemme satt jeg uten bad og kjøkken,bare et rom med en seng og sorte sekker med klær.og et toalett,og en vask...Dritforbannet.

Prøvde å ta det opp med sjefen da jeg traff han på tunet..at min mann satt fast i gokk.

Hadde han ikke fått det med seg?!HALLO?

Da typen hadde prøvd å låne tlf til å ringe sjefen for å forklare dette med tlf,bensinen og bilen som stod hadde han ikke fått svar å ringte meg.Jeg lovte å si fra.Fant sjefen,og jeg spurte om han ikke skulle ringe ham..?=Det skulle han visst ikke...

han bare lo og fjollet der han sto og løftet stein i bar overkropp...og sa at han var på et litt annet nivå her i verden,og at typen min kunne prøve å ringe tilbake når han" var landet" og det muligens var bedre vær...(været var nydelig men)

Jeg var rasende og sa at nok er nok.Slutt i den jobben eller så stikker jeg så kan du sitte her med de ***** bortreiste menneskene.Og få trøbbel hver dag.Kos deg.

En natt var jeg med å kjørte lastebil på vei mot stavanger igjen.Det skulle faktisk være andt siste turen.Da typen innså at denne bedriften og sjefen var tullete.

Jeg hadde en syk drøm.Sterk drøm.

Jeg våknet av sjokk og at jeg ikke orket drømme mer og jeg gråt strie strømmer,som jeg aldri før har opplevd selv å gråte.Uansett situasjon.

Jeg klarte ikke å stoppe,og det tok nærmere et halvt minutt eller mer før jeg klarte å forklare hva det gikk i...

Jeg fortalte det etter å ha "landet".Mens jeg selv satt og prøvde å ta tak i hvorfor jeg drømte så rart og hva det var.Hvorfor gråt jeg over en jeg hatet?

Jeg begynte veldig forsiktig da det ville virke rart av meg og drømme om andre menn

(samboers sjef av alle ting liksom) og våkne av å gråte hysterisk og grusomt vondt........

hva troode vel han om det??!

Jeg hadde jo bare sett mannen 2-3 ganger på alle mndr,da han var meget asosial og innestengt person...eller svitchet til å være tullete og gal..men han hadde aldri øyenkontakt med noen.

Han bare kom med svada i luften.Og overanstrengte seg for å være morsom.

Jeg følte at han overkompenserte for noe...og han irriterte meg grenseløst.

MEN..

Nå skal jeg fortelle drømmen slik jeg oppfattet den.

I drømmen så jeg ansiktet hans og det var ingen tvil om hvem det var(spesielt utseende)

,og jeg hørte ham snakke og gråte som et barn.Han jamret seg.og vred seg...

Jeg følte selv en forferdelig smerte inni meg,og han snakket som et fortvilet barn til meg,som om jeg var en "morsfigur".Merkelig at jeg også oppførte meg som en "morsfigur"og var myk og trøstende.

Det var fryktelig blurete og tåkete,og jeg følte meg svimmel og fjern på en spesiell måte av å "være der"...som om å være litt full,men litt svevende,litt livløs men litt tilstede...totalt ubeskrivelig tilstand.

Selv om han "snakket" til meg var ansiktet livløst og ubevegelig i bildet,munnen beveget seg ikke,hørte bare stemmen og så ansiktet helt livløst som en maske...Det virket nesten grått.

Følelsen var så svevende og fjern,og stemmen vekslet fra groggy til hviskende.med bass og uten.

Jeg klarte ikke få tak i alt han sa,men husker at jeg prøvde å røske han ut av virrvarret sitt,og ropte at han måtte "våkne i hodet".Han utrykkte frustrasjon og jeg merket at han hadde gitt opp,det ble stille.

Jeg sa i drømmen at "du må ikke gi opp,hvor er du?",så ble det så fjernt og jeg merket at han forsvant.Selv om jeg følte sterke ting og drømmen varte lenge,var det vanskelig og ta tak i og beskrive alt i ettertid.Det måtte føles der og da...

For her var det snakk om åndelig tale,eller hva jeg skal si...hvor vi kommuniserte og jeg fikk føle hans smerte istedenfor å få det fortalt med bare ord.Jeg følte at han ga meg mer følelser enn ord jeg kunne ta tak i.Føltes som om sjelen hans snakket til meg mens jeg fikk se bilde av ansiktet...se hvem det var.

Følelsene jeg fikk var det som fikk meg til å si de ordene jeg prøvde å trøste med.

Det var fryktelig vanskelig å ta imot disse overveldene følelsene.Jeg følte jeg ville eksplodere.

Selv har jeg opplevd utrolig mye som jeg har måttet komme over,men dette knakk meg sammen,og det var ikke engang mine egne følelser.Det var så uendelig sterkt.Det ble for mye.

Skrikende og vrengende smerte,gråt og fortvilelse.Det rev i meg,men det var ikke MEG.Ikke MITT.

Jeg gråt og gråt og prøvde å "leite "ham tilbake i det svevende fjerne "rommet"

Jeg så etter" bildet "hans og alt jeg så var dette "døde og ubevegelige ansiktet"som hadde sluttet å "snakke og gi meg følelser.det ble mer å mer blurete og grått..han ble fjernere fra meg.

Jeg satt bare igjen med det jeg hadde fått,og det var i grunnen mer enn nok.

Jeg våknet da det "var ferdig".Og som sagt gråt som en gal uten og skjønne hvorfor.

Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle takle denne greia..og måtte prøve å løsrive meg fra det.

Jeg fortalte som sagt det hele til min samboer,og skildret dette med tåken og fjernheten.

Jeg sa at det virket som om han var ruset,men ikke sånn vanlig rus som ved alkohol feks.

Jeg fortalte ham alt mens det var ferskt,selv om jeg følte meg litt dum var det så spesielt at jeg følte at jeg måtte si det.Siden jeg gråt i tillegg.

I øyeblikket var det helt ferskt,og jeg fikk det godt frem,selv om det hele forvirret meg.

Typen var helt stille og hørte på meg...mens han kjørte..

Etter at jeg hadde fortalt det hele tok jeg en røyk og ble liggende i overkøyen i lastebilen og tenke over drømmen.Jeg følte meg dum over at jeg gråt over en mann jeg drømte om..hva trodde vel typen om det?Jeg kunne jo ikke forklare dette...Jeg lå bare der og gråt...det presset sånn på innsiden at jeg bare gapte og ble sprengt i hodet.Det var så mye som måtte ut,men jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av det.

Jeg sovnet av utmattelse,og våknet på morgenen av at tlf ringte.

Typen var ute og losset varene av bilen...og hadde glemt tlf sin.

Jeg så hvem som ringte og tok den.

Det var "lillesjefen",som i grunn bare var ruskompis (Pompel til pilt)i bedriften.

Han var virkelig alvorlig og spurte etter samboeren min...

Jeg sa han var ikke her og spurte hva det var som var galt da han normalt aldri var seriøs eller alvorlig noengang...(denne ungutten hadde jeg snakket litt mer med)

Han fortalte meg at mannen jeg drømte om ble funnet etter å ha kvalt seg selv i garasjen med eksos.

Selvmord .

Han hadde tatt sitt eget liv på det tidspunkte jeg drømte om han...og ble funnet da "lillesjef "kom på jobb om morgenen.

Lillesjef hadde forlatt mannen sent på kvelden.Jeg drømte dette i perioden han styrte på med sin død og sannsynligvis var langt borte i hodet sitt.

Jeg fikk sjokk,og la på.Jeg begynte å gape å virre med hodet,løp ut å lette etter typen og klarte ikke tenke på hvor jeg løp og hvor jeg skulle.Jeg klarte ikke bry meg om noen så meg sånn "helt ute av det"

Jeg skjønte ingenting,samtidig som jeg skjønte ALT.

Tåkete og blurete rundt ansiktet,livløst med ingen bevegelse i tale,smerte,forvirring,fjernhet,sveving...alt det der...

Det var mannen som døde i eksos.

Klart han var fjern,klart han hadde smerte.

Den dag i dag skjønner jeg ikke hvorfor jeg opplevde dette.Jeg slet i flere dager med et "trykk" inni meg og denne smerten som ikke var min.Det rant gjennom meg og jeg brøt sammen i gråt og gråt i 3 hele dager.Fra jeg våknet til jeg sovnet.Jeg fikk ikke puste.Hadde problemer med å fordøye det hele.

Aldri vil jeg forstå hvorfor denne smerten skulle gå gjennom meg.Og hvorfor jeg fikk oppleve dette.

I drømmen "skjønte jeg" hva det var,uten og skjønne det...om det går an,men kunne ikke stoppe det.Da jeg fikk bekreftet det hele på morgenen ble jeg "syk".

Det er mye rart i verden.Noen menneker kan oppta ting og se ting andre ikke kan.

Jeg håper aldri jeg opplever dette igjen.

Av og til tenker jeg at jeg kanskje fikk se dette fordi jeg dømte denne mannen og hadde lagt han for sterkt hat.Jeg så ikke problemene og smerten hans,og jeg kjente ham ikke.Alt jeg så var det han laget av stress og ødeleggelse for oss.

Alt jeg så var en tullete fyr som lurte oss.Jeg hatet ham sykt.Han ødela alt for oss,og vi sliter ennå med etterdønningene skal jeg si dere.

Nå tror jeg ikke at han lurte oss.Jeg har sett at han ikke orket mer og følt endel av problemene.

Han var ødelagt og mente ikke og være slik.Han hadde det forferdelig grusomt på flere områder de fleste ikke kan "overleve."

Kall meg gjerne sprø,men dette var virkelig.

Jeg innså at mennesker ikke alltid handler for å være onde.Eller ikke ordner ting fordi de er late.

Jeg innså at jeg måtte tilgi ham for alt trøbbelet.

Selv om jeg aldri kjente denne mannen følte jeg for å gå i begravelsen.

Etter dette fikk jeg fred.Jeg følte ikke smerte og hjertespreng mere.Det var over.

Det var en lettelse.

De høres sikkert helt sykt ut dette,og jeg kan forsikre om at det er det sykeste og mest forferdelige jeg har opplevd i mitt liv.

Poenget er at sånn kan skje.Til og med med vanlige folk.

Dersom man ikke tror på slike ting får man la være.En dag kan man oppleve noe som setter en i sjokk og gir en noe å tenke på for resten av livet.

Dette var veldig ot,men samtidig ikke.

Hun hundetolk dama kan ha "følt" ting.det er ikke snakk om at hunden visste hva leververdier er...

Det er mye mer mellom himmel og jord enn vi orker å spekulere i.

Jeg er klar over at jeg står i fare for å bli stemplet som gal,men det er vel ikke tilfeldig drøm?Tror dere det?

Har kun fortalt denne opplevelsen til min type,mor og venninner.

De vet jeg ikke er gal..heldigvis..

Det er veldig spesielt,men jeg føler det er en sånn ting som på en måte "beviser"at vi lever i en meget spesiell verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det som står om healing kontra å "snakke" med hundene. Og særlig når jeg skal vedde på at enhver hundetolk med tro på seg selv, glatt ville tatt imot Minadachs som "kunde" - for å gi henne timelange tolkninger av hvorfor en dachs har jaktlyst (hey, litt av en bombe), og hvorfor den drar i båndet.

Klarer man å skrape sammen penger til en hundetolk, klarer man i hvert fall å klare å få sammen penger til å gå gode kurs, og oppsøke fagfolk, og kanskje til og med lese litt om rasen sin og dens jaktlyst.

Dessverre "føler" jeg liksom på meg at hundetolken ville finne noe i barndommen, eller at hunden er blitt skadet av en katt i sitt tidligere liv og er redd dem nå, whatever.

Men "problemene" er veldig greie ting å jobbe med på normal måte, hvis man bare vil ta tak i dem. For det er normale "problemer" som skyldes litt dårlig trening (båndet), og jaktlysten - tja, rasen ER en jakthundrase, og kanskje er den litt understimulert eller har hatt en opplevelse som har trigget dette noe alvorlig.

Minadachs, det finnes gode kurs, det finnes gode fagfolk - og da snakker vi hundefagfolk - og det finnes gode bøker, som du vil ha mye utbytte av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det finnes noen som har evne til å "snakke" med dyr. Men det betyr ikke at jeg anbefaller noen at de skal velge dyretolk framfor dyrelege, et godt hundekurs eller hva det nå måtte være. Hunden blir ikke mer lydig av å være i kontakt med en dyretolker. Jeg mener også man skal være nøye med å velge dyretolker, tror ikke det er alle til å stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hatt besøk av hundetolk og er endel mer ovebevis her ja, hun fikk ingen informasjon om Mike, kun navnte hans, og hun sa så mye som stemte, og svarte bra på spørsmålene mine, tok noen testspørsmål også, og hun svarte rett, dette var helt utrolig og det kom flere tårer i løpet av samtalen, noe var vanskelig å høre, noe var rørende, mye visste jeg jo, og hun kom meg viktige ting. Var det noen som ville ha et referat? Jeg kan evt legge dette ut på hjemmesiden min, så kan dere lese dere som vil.. men vær snill å ikke legg spydige kommentarer om hvor teit jeg er som har gjort dette her og sånt i gjesteboka, send meg heller en PM da, syns du/dere dette er teit, så er det ikke vits å kommentere dette, jeg gjør det for de som er opprikitg intressert i dette og vil vite.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendt deg PM men vet ikke om den ble sendt eller ikke. Men vil hvertfall ha et referat :baby:

Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på hundetolk eller ikke, men vil jo høre andre sine erfaringer. Og jeg skal ikke dømme deg :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil bare si at er det noen som har grunn til å være engstelig for issmeltning så må det jo være isbjørner.. :baby:

jada, det er vel mulig å stille seg åpen for ting en ikke kan forklare, men samtidig kunne være litt skeptisk og ikke ta alle som har ei krystallkule i boden og eget 820 nummer helt bokstavelig uten reality sjekk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hjemmesiden vår www.freewebs.com/cockermike der ligger det på forsiden om besøket vårt. har dere noe negativt å si om tolken eller besøket vårt, så send meg en pm eller mail. ikke legg dette i gjesteboken. Dette er for de som ønsker å vite hva dette besøket gikk ut på, ikke for å drite ut meg som "har sløst" penger på dette. Venligst respekter dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...