Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hatt besøk av en hundetolk ?


Jane

Recommended Posts

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar
Tror at om jeg hadde vært trådstarter, ville jeg nå ha lagt fram resultater av blodprøve og navnet på medisinen som ble forordnet...

Om det ikke gjøres er muligens historien for fantastisk...... :D

Jeg lever fortsatt godt med et åpent sinn, men sluker ikke alt som blir lagt fram :D

Det er synd at hele denne tråden utartet seg slik og om folk tror jeg juger så er det helt greit,

jeg har overhodet ingen behov for å overbevise eller legge ut på nett ovenfor en gjeng ukjente folk

om hva jeg og min vetrinær har pratet om mht leververdien og hvilke behandlingsmetoder og etterkontroller jeg skal på.

Det viktigste for meg er at hunden min blir frisk og verdiene i kropen hennes kommer i balanse.

Jeg har lagt ut alt for mye allerede og ser nå at det er dumt å være for åpen på nettet, takk for all støtte på pm :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bikkja visste sjøl at den hadde lave leververdier? Eller var tolken ikke bare en tolk men også en omvandrende biokjemisk diagnosemaskin? Hmm...

Av erfaring så må jeg vel si at tull med lever og sånt kan gjøre en litt øm rundt der, liksom.. Og det var neppe innbillning, jeg visste ikke at det kunne tøyses sånn med levra mi da :D

Vedr homeopati (ja. dægern - det var vanskelig å stave ja..), så er jeg skeptisk - ikke så mye om å "tro" på det eller ei (skjønt jeg er hellig overbevist om at også tro er involvert i ganske mange tilfeller der). Nei, jeg er skeptisk hvis det virker. For såvidt jeg vet går ikke homeopatiske midler under legemiddel-loven. Legemiddel-loven er streng med enorme krav til virkning, bivirkninger, effektivitet, renhet, sammensetning og dosering. Og det synes jeg er bra når det gjelder medisiner. At slike midler ikke er underlagt legemiddel-loven er helt OK hvis de ikke virker, men hvorfor skulle man bruke dem da? Det er hvis de virker at det begynner å bli skummelt. For hva med konsentrasjonen av aktiv virkestoff - når konsentrasjonen i sånt et blad kan variere ettersom planten har vokst i en vestskråning eller sør skråning, hvor man ikke har noe som helst kontroll på hva annet grafs er med i planten, og hvor det kan være kryssvirkninger med andre ting. Feks så jeg i Aftenposten at Johannesurt måtte endelig ikke brukes av folk med hjertesykdommer - homeopater er jo ikke leger - kan de diagnostisere feks en eventuell annen lidelse som gjør at man feks ikke bør bruke Johannesurt. Eller misteltein er kreftfremkallende (Ekador hva det heter for noe) - hvilket ihvertfall viser at den potensiellt kunne brukes som cellegift siden virker muterende (ja, det var den tradisjonelle medisinen som påviste at misteltein er kreftfremkallende, de drev og testet den nettopp for å finne frem til eventuell ny cellegift).

Datteren min hadde kreft, og en av cellegiftene hun fikk het Vinchristin (nydelig navn, ikke sant? Det var også en av de snilleste cellegiftene, hadde bare døvhet og nerveskader som bivirkning..) Den ble visstnok utvunnet av barken fra en tretype i Amazonas. Virkestoffet ble så tatt ut av barken, det ble renset godt - veldig godt - slik at man kunne få rent virkestoff ut og dermed dosere riktig. Dette hadde jo vært et livsfarlig homeopatisk preparat!

Jeg forstår ikke hvorfor det er så gjevt med all homeopatien jeg.. medisiner vil jeg skal være kontrollerte og sikre - ikke et slags oppkok av gressplen eller litt skau som man ikke har kontroll på hva er oppi! Det er jo ikke slik at legevitenskapen ikke bryr seg om naturmedisinen - de gjør jo det - men de sjekker det ihvertfall godt ut, uten en masse synsing på veien!

hehe - Jeg tror ikke det er "et slags oppkok av gressplen eller skau", uten at jeg skal påberope meg å ha veldig peiling på homeopatmedisiner.. Men jeg tror det er en kontroll på sånt og, og at man går noen år på skole og blir godkjent, før man får leke medisinmann :D

De gangene jeg/vi har vært hos homeopat, har vi blitt sendt dit av fastlegen. Med datteren min var jeg der for å behandle astmaen hennes - for hun var astmaallergiker hun, ifølge skolemedisinen.. Homeopaten foreslo at vi dro til øre/nese/hals-spesialist istedet, og guess what? Etter å ha fjernet mandler OG polypper, så har ikke datteren hatt hverken astma eller allergi.. Og ikke vært hos homeopat flere ganger..

Man blir også - som kroniker - gjort oppmerksom på at man kan ha hell i å teste ut naturmedisin av fastleger og spesialister (jeg har ihvertfall blitt det) fordi det KAN virke, og OM det virker, så gir det meg neppe lungekollaps og nyresvikt, som medisinene tradisjonell behandling foreskriver.. Så sant ikke disse legene mine egentlig prøver å ta livet av meg da, og foreslår alternativ medisin for å påskynde prosessen :D

Men det er ingen tvil om at tro kan flytte fjell, nei.. Og for min del så er det ett fett om behandlingen funker fordi jeg vil den skal funke, eller funker fordi det faktisk funker.. Så lenge det funker.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med datteren min var jeg der for å behandle astmaen hennes - for hun var astmaallergiker hun, ifølge skolemedisinen.. Homeopaten foreslo at vi dro til øre/nese/hals-spesialist istedet, og guess what? Etter å ha fjernet mandler OG polypper, så har ikke datteren hatt hverken astma eller allergi.. Og ikke vært hos homeopat flere ganger..

Men altså... ehhhhh... da var det jo ikke homeopatien som gjorde datterbarnet friskt ? Men vanlig skolemedisin... :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså... ehhhhh... da var det jo ikke homeopatien som gjorde datterbarnet friskt ? Men vanlig skolemedisin... :D .

Sa vel ikke at det var homeopatien som gjorde datterbarnet friskt? Jeg sa at det var homeopaten som foreslo noe så simpelt som problemer med mandlene, fremfor skolemedisinens oppheng i at det MÅTTE være astma og allergi.. Vi hadde jo hund, må vite.. Kan ikke være annet enn astma og allergi da..

Og datterbarnet gikk på astmamedisiner i et år hun, og ble testet for allergener med ujevne mellomrom.. Må ha vært svært bittert for spesialisten at hun hadde færre allergener i blodprøvene sine, enn hva vanlig var? Men å se etter andre årsaker for tette neser og stadige halsbetennelser, sånt gjør man ikke.. Man har bestemt seg for at barnet har astma og allergi, og da har det det, samme hva undersøkelsene EGENTLIG sier..

Men jo da, det var helt enkel skolemedisin som kurerte barnet til slutt.. Vi måtte bare innom en heksedoktor først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål: Kan hunden selv FØLE at den har lav leververdi, og så KOMMUNISERE det til dyretolken?

Jeg tror eneste bildet MINE hunder har av en lever, er at jeg sier "leverpostei" med litt blid stemme... og da ser de nok for seg den smilende ungen på boksen, kjenner jeg dem rett.

Nei, null overbevist av feelgood-historien, og slutter meg til skeptikerne.

Og jeg føler meg ikke truet - men jeg synes en del hunder har en god del å frykte. Det er ikke uten grunn av den svenske kennelklubben, som er et meget oppegående fagmiljø, for noen år gikk ut og advarte mot siste nytt på alternativfronten - det å "snakke med dyr" for å finne årsaken til adferdsproblemer eller sykdom. Og hvorfor gjorde SKK så?

JEPP, akkurat: Fordi hunder har vært alvorlig syke, og ikke blitt tatt med til veterinær. I stedet har eier gått til en dyretolk eller dyrekommunikatør, som de også kaller seg.

JODA, eierne synes ofte at dyret "blir bedre", noe som fagsjefen i veterinærforeningen mener kan forklares med at behandlingen kan få en slags placeboeffekt på eieren. De ser det de ønsker å se - at dyret virker "bedre".

Men i motsetning til oss har ikke hundene noe valg - derfor mener også den norske veterinærforeningen at det må tas særlige hensyn. Der i gården bekymrer man seg når behandling av dyr skjer uten faglig samråd med veterinær, både av faglige årsaker og fordi det ekstra ansvaret overses. En del alternative behandlere har kunnskaper på et begrenset område, og da risikerer man at andre forhold i dyrets sykdom overses. Har dyret for eksempel en infeksjonssykdom som gir vondt i ryggen, og man behandler "ryggplagen" uten å oppdage infeksjonen, kan det i verste fall være livstruende - mens man i beste fall er like langt.

Jeg tror det er mange som sier som de pleide å si i innledningen til "X-files":

I wanna believe...

I mellomtiden velger jeg å tro på de dyktige veterinærene, alternativmedisinerne som har spesiell kompetanse på dyr, og atferdseksperter. Sammen tror jeg de kan få like mye ut av hunden min, som den kan selv.

Og helt ærlig: Hvis en hund VET den har vondt i beinet, og VET årsaken til det - i følge eksemplet herfra så veterinæren nærmest kan diagnostisere etter hundens anvisninger, hvorfor "glemmer" det dumme dyret det da, og flyr seg enda mer halt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og helt ærlig: Hvis en hund VET den har vondt i beinet, og VET årsaken til det - i følge eksemplet herfra så veterinæren nærmest kan diagnostisere etter hundens anvisninger, hvorfor "glemmer" det dumme dyret det da, og flyr seg enda mer halt?

:D

Veldig bra inlegg...

Og hvorfor er hunder så himla gode til å skjule lidelsene sine, hvis det de egentlig vil er å fortelle om det, og å få hjelp...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må først si at jeg er skeptisk til slike ting. Jeg har forøvrig en venninne som fusker litt i faget, og jeg har gjennom henne fått en liten innføring i hva det går ut på. Det jeg skriver her er ikke et forsvar for dyretolker og det er heller ikke et uttrykk for min personlige mening, men en (helt amatørmessig) forklaring på noen av tingene som blir tatt opp i denne tråden. Så om noen mener at det jeg sier her er svada og vissvass, så kommer ikke jeg til å forsvare det og påstå at det faktisk ER slik.

Jeg ser at flere her reagerer på at hundene snakker/tenker menneskespråk. Dyretolkene mener ikke at dyrene går rundt og tenker tanker i ord på samme måte som vi mennesker gjør. Men de mener at alle levende vesener har en sjel/sinn/ånd/whatever som kommuniserer med hverandre på et annet plan enn det vi (mennesker) gjør til daglig. De mener også at dyrene er flinkere til denne formen for kommunikasjon enn oss, fordi de ikke har det verbale språket som kommer i veien. Når dyrene "snakker" til tolkene, gjør de ikke det med menneskeord, men de formidler sanseinntrykk og følelser. Det er tolken som omformer dette til menneskespråk.

Når en hund f.eks "vet" at den har lave leververdier, tror jeg ikke at tolken mener at hunden går rundt og tenker bevisst på dette. Så vidt jeg vet, er tanken bak at alle ubevisst selv vet hva som feiler oss og at tolken går inn og mentalt kontakter det aktuelle individet på dette planet. Synske/healere bruker også dette når de skal finne ut hva som er i veien med mennesker.

Kanskje er dette mulig - kanskje ikke. Men jeg tror at vi mennesker på langt nær har avdekket og funnet en forklaring på alle verdens fenomener. Bare se på moderne fysikk (relativitetsteorien, kvantemekanikken, osv. osv..) Jo mer de finner ut, jo mer bisarr ser verden ut, og jo mer innser vi hvor lite vi egentlig vet. Når alt kommer til alt, vet vi ikke filla om hva vi selv, verden rundt oss og universet består av eller hvordan det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT - Nå har man jo sagt mye rart om all ny vitenskap som har dukket opp de siste tiårene da, men det er vel få her som vil hevde per i dag at de ikke tror på akupunktur, f.eks?

Nå er vel akupunktur en over totusen år gammel vitenskap, så selv om det ikke har vært populært i vesten før i de siste tiårene så er det vel litt drøyt å kalle det nymotens tull? :icon_fun:

Ellers så snakker jeg med hugolille hver dag på kosetimen vår, og jeg tror fullt og fast på at jeg kjenner hans humørsvingninger. At noen kan ha egenskaper utover normalen kan så hende, men jeg får litt pigger av at noen lever av dette..

(Hvis de kan snakke med hunden sin så kunne de kanskje forklart den diverse lydighetsting og sånt, og fått verdens lydigste hund uten å trene? Hundetrenere i hollywood tjener relativt bra tror jeg?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund f.eks "vet" at den har lave leververdier, tror jeg ikke at tolken mener at hunden går rundt og tenker bevisst på dette. Så vidt jeg vet, er tanken bak at alle ubevisst selv vet hva som feiler oss og at tolken går inn og mentalt kontakter det aktuelle individet på dette planet. Synske/healere bruker også dette når de skal finne ut hva som er i veien med mennesker.

Må vel bare oppklare jeg og da, for jeg sa vel ikke at jeg KJENTE at jeg hadde lavere leververdier? Det var ihvertfall ikke det jeg mente.. Jeg VISSTE ikke at jeg hadde lavere leververdier jeg heller, før det ble "bevist" med en blodprøve, men da fikk jeg bekrefta at det "ugget" jeg kjente i det området, ikke var rein skjær hypokonderi - noe man lett går og tror når man har en hel haug med diffuse greier her og der.. Poenget var altså at man kan kjenne at det er noe tull med levra, uten å nødvendigvis vite at det er det sikkert.. Ihvertfall når det gjelder mennesker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke lese hele tråden som har blitt herpet av alle som på død og liv skal ytre meningene sine om hva de tror er sant eller ikke.

Men jeg fikk med meg historien din Jane, og syns det er utrolig fascinerende. Jeg kommer til å få noen til å snakke med hunden min etterhvert, det bestemte jeg lenge før jeg fikk hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får jo besøk av den samme tolken Jane brukte og gleder meg skikkelig, hun kommer 1. mars

Har skrevet liste på ting jeg lurer på, så er litt forberedt! Blir så spennende!

Oi så moro!! ;) Send meg gjerne en pm når hun har vært der hvis du vil fortelle! :wub: Skjønner godt hvis ikke du vil gå ut med det her..... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg gjøre! Sender dere PM ja, legger ikke det ut her, for vet hvordan reaksjonen kan bli :rolleyes:

Blir så spennende, er så mye jeg lurer på! Hun virket kjempekoselig hvertfall, eneste hun ville vite var navnet til Mike, og det var det. 400 inkl. kjøringen fra Fredrikstad (ca 1 times kjøring) Syns ikke det er dyrt i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal trø så varsomt som eg kan. Eg er født med evner til å snakke med alle slags levende vesner og hører alt. Det er jobben min. Eg trur mykje av dei som seier at dei er dyretolk gjer det for pengar. Trur også at det er svært individuelt kva den enkelte kan og ikkje kan. Nokre som ikkje er dyretolkar kan seie dei er det, for å lure pengar av andre, så er det dei som seier dei er dyretolkar og som verkeleg er flinke.

Så er det dei som meg som er født med evnene og jobbar med dette for å hjelpe dyr og mennesker.

Mennesker som gjer dette for kun økonomiske grunner har eg ikkje mykje til overs for.

Skal du ha ein slik jobb må det være eit brennande ønske om å hjelpe dyra til eit friskare, tryggare og betre liv fysisk og mentalt. For å klare det bør du helst ha erfaring og evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal trø så varsomt som eg kan. Eg er født med evner til å snakke med alle slags levende vesner og hører alt. Det er jobben min. Eg trur mykje av dei som seier at dei er dyretolk gjer det for pengar. Trur også at det er svært individuelt kva den enkelte kan og ikkje kan. Nokre som ikkje er dyretolkar kan seie dei er det, for å lure pengar av andre, så er det dei som seier dei er dyretolkar og som verkeleg er flinke.

Så er det dei som meg som er født med evnene og jobbar med dette for å hjelpe dyr og mennesker.

Mennesker som gjer dette for kun økonomiske grunner har eg ikkje mykje til overs for.

Skal du ha ein slik jobb må det være eit brennande ønske om å hjelpe dyra til eit friskare, tryggare og betre liv fysisk og mentalt. For å klare det bør du helst ha erfaring og evner.

En venn av meg som bor østafjells fikk tolket hunden sin av en dame på vestlandet, via telefon (det kan selvsagt være mange synske hundedamer i distriktet, og jeg har aldri vært interessert i å vite hvem det var...) - hun fortalte at dyret de snakket om (omplasseringshund, tilfeldigvis) var blitt misforstått, mishandlet og sparket hos sine tidligere eiere og hadde skjelettskader som følge av dette (i tillegg til omfattende psykiske problemer, selvsagt...). Veterinæren røntget hunden fra snute til halespiss og fant ikke et eneste tegn på traume, noe sted (ifølge hundehviskeren så hadde den til og med brudd i ryggen...)

Riktignok var "telefonhviskingen" gratis (bortsett fra tellerskrittene da), men jeg synes det er hinsides at man tillater seg å spre rykter og komme med påstander om konkrete, fysiske overgrep mot en hund man aldri har sett.

Driver du med slikt?

--------------

Jane, du har ingen grunn til å føle deg "misforstått" eller "uthengt" - du påstår at en "hundetolk" har påvist leverproblemer på hunden din, og nekter å fortelle hvordan veterinæren har verifisert dette. Dersom du ville ha noen troverdighet igjen, eller i det minste la "tolken" komme fra dette med æren i behold, så burde du forstå at det smarteste å gjøre var å fortelle oss hva veterinæren har funnet... Svaret var kanskje ikke så enkelt da du ringte tilbake til veterinæren på fredag kveld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest på siden din, og det høres jo bra ut det - med dyrene du snakker med, og hvordan du har hjulpet dem, og fått skeptiske eiere til å tro.

Men hvorfor spør du ikke da din egen bengalkatt om hvor lenge hun skal fortsette å hyle fordi hun har løpetid? Jeg mener... hvis dyr kan fortelle deg hvor de har vondt, hvem de liker, hva eier burde gjøre med dem, hvorfor kan du ikke da kommunisere med din sikkert fortvilte hunnkatt?

Du har jo stilt spørsmål om dette på kattesonen, og jeg begynner helt ærlig å lure litt. Ting må henge litt sammen ifølge MIN bok... og da får jeg også tvil om det øvrige. Kan man hjelpe andres dyr, men ikke sine egne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var ikke meg, synd du var så uheldig med dyrehviskeren.

Ja jeg holder på med sånt, men er seriøs og da.

det der hørtes helt på viddene ut.

Er det mulig ??

Jeg har lest på siden din, og det høres jo bra ut det - med dyrene du snakker med, og hvordan du har hjulpet dem, og fått skeptiske eiere til å tro.

Men hvorfor spør du ikke da din egen bengalkatt om hvor lenge hun skal fortsette å hyle fordi hun har løpetid? Jeg mener... hvis dyr kan fortelle deg hvor de har vondt, hvem de liker, hva eier burde gjøre med dem, hvorfor kan du ikke da kommunisere med din sikkert fortvilte hunnkatt?

Du har jo stilt spørsmål om dette på kattesonen, og jeg begynner helt ærlig å lure litt. Ting må henge litt sammen ifølge MIN bok... og da får jeg også tvil om det øvrige. Kan man hjelpe andres dyr, men ikke sine egne?

Jo man kan hjelpe alle dyr, men løpetid er sånt som bare må gå sin gang.. desverre...

*Dobbeltpost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var ikke meg, synd du var så uheldig med dyrehviskeren.

Ja jeg holder på med sånt, men er seriøs og da.

det der hørtes helt på viddene ut.

Hei!

Som seriøs aktør i bransjen, hva vil du si kjennetegner seriøsitet hos de ulike Dyretolkerne/hviskerne?

Jeg mener, det er jo utrolig vanskelig for en "vanlig" dødelig å skille klinten fra hveten her. Har dere noen form for kvalitetssikring innad i bransjen som kan hindre kunder i å bli lurt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Som seriøs aktør i bransjen, hva vil du si kjennetegner seriøsitet hos de ulike Dyretolkerne/hviskerne?

Jeg mener, det er jo utrolig vanskelig for en "vanlig" dødelig å skille klinten fra hveten her. Har dere noen form for kvalitetssikring innad i bransjen som kan hindre kunder i å bli lurt?

Det er desverre mange useriøse i denne jobben, og eg skulle gjerne ha skilt ut de useriøse like mye som deg.

Den kvalitets sikringen vi har er at vi står i DNH.

Det Norske Healerforbundet. http://www.healing.no

Det er den kvalitetsikringa me har. Du bør også sjekke ryktet til denne healer/ dyrehvisker før kontakt.

Se også Brønnøysund registeret, og er personen registrert der er han / hun nok seriøs.

http://www.brg.no

Lykke til.

Det er synd at det er så mange useriøse der ute som bare gjør denne jobben for penger. Skulle ønske det var enda bedre kvalitets sikring, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var ikke meg, synd du var så uheldig med dyrehviskeren.

Ja jeg holder på med sånt, men er seriøs og da.

det der hørtes helt på viddene ut.

Er det mulig ??

Som sagt - det var ikke min hund som ble "tolket" - men en kjenning på østlandet. H*n fortalte nettopp at den aktuelle hundehviskeren var fra Voss og hadde hatt annonse i Hundesport (tenk DET!!)...

Kanskje jeg skal titte i gamle utgivelser og se om jeg klarer å finne annonsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...