Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hatt besøk av en hundetolk ?


Jane

Recommended Posts

Jag är mest imponerad av tolken. Jag skulle också vilja hitta på nåt sätt att få lite lättförtjänta pengar.

Det är väl egentligen bara att grattulera henne till pengarna.

Å om det får hundägarna att må lite bättre så är väl egentligen ingen skada gjord oavsett om det är lurendrejeri eller...hmm...sant :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Veldig godt poengtert, TonjeM. Og det er DER jeg tror det er mest grunn til å frykte dette - hvis man skal gjøre noe annet enn å le. Allerede er det jo mye bortforklaring av hunders atferd.

Og helt ærlig - så gjelder det å gjøre noe med det man har mellom hendene; drit i barndommen dens, når gjort forlengst er gjort - og jobb med de forutsetningene man har. Ble hunden elendig sosialisert, ja, så hjelper det lite å synes at det er dumt, annet enn at man lærer til neste hund man kjøper. Derimot må man bruke andre virkemidler, som å ha stålkontroll... for å hindre at situasjoner oppstår.

Allerede synes jeg det er nok av eiere som sier ting som "å ja, men det var en sort hund som knurret til ham da han var ni uker gammel, og det var så traumatisk at han derfor angriper alle sorte hunder han ser uansett kjønn, størrelse og situasjon".

Det er faktisk flere skoler innen terapi også; noen som bare maser om den derre barndommen - mens andre gjør noe med den og der man er idag...

Ellers ble jeg fascinert over den som har vært spåkone - hey! Hva med en ny vri: Hundespåkone? Spå din hunds fremtid, om den vil møte en høy og mørk hannhund snart, eller om den vil finne lykken på neste utstilling? DA tror jeg det blir penger da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en ny vri: Hundespåkone? Spå din hunds fremtid, om den vil møte en høy og mørk hannhund snart, eller om den vil finne lykken på neste utstilling? DA tror jeg det blir penger da!

YESSSSS ! En glimrende idè :D. Tenk om noen kunne si hvilke resultater hunden fikk på utstillingene framover - da kunne man jo spart masse penger ved å ikke melde på til utstillingene det ville gå dårlig på... :D.

Jeg hørte forresten et radioprogram for en god stund siden, der en dyretolk skulle tolke en hund på direkten. For å si det sånn: dama lira av seg elementære ting som enhver person med litt hundeerfaring selv kunne "tolket" seg fram til. Denne menneskeliggjøringen av hundenes tanker bidrar vel også til å gjøre det hele lite seriøst i mine øyne.

Men det som tok kaka i det programmet var da dyretolken fikk spørsmål om hun også kunne kommunisere med andre dyr som f eks insekter. Jada - det var ikke noe problem det nemlig. Programlederen lurte da på om hun greide å snakke til myggen slik at de kunne holde seg unna henne om sommeren ? I fullt alvor svarte da damen at nei, dessverre, hennes tolkning kunne bare utføres i forhold til ett og ett individ, og med mygg ble jo det vanskelig siden de var så mange... Herlig ! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag for ettertanke.... det er det virkelig i dag, jeg var så satt ut i går kveld at jeg ikke finner ord.

Uansett hva skeptikerene sier i dag - jeg er overbevisst !

Hun kom til avtalt tid, hilste på meg og på hunden og satte seg i sofaen. Hun ville ikke at jeg skulle si noe om Sara, hun fortalte at noen ganger sleit hun litt med å få hundene til åpne seg, men Sara ville prate og hadde mye å fortelle meg fortalte hun.

Hun åpnet med å spørre meg om jeg hadde en hund til ? Eller om jeg har hatt en hund samtidig som jeg har hatt Sara ? Jeg sa nei.. skjønte med engang hvem hund hun mente men ville ikke gi ledetråder for jeg var fremdeles skeptisk selv på det tidspunktet. Hun fortalte meg at Sara viste henne et bilde av en annen hund som stod så nærme henne og som Sara var avhengig av, kanskje litt for mye avhengig av... Tolken forsatte, mens jeg var stille : Sara forsetter å vise meg bilde av denne hunden som hun føler seg trygg bak, og hun forteller meg at de er i familie, da klarte jeg ikke å holde munn mere og fortalte at søstra mi har kullbroren hennes og de er sammen hver eneste dag og at det stemte det at jeg visste at Sara er veldig avhengig av han.

Tolken forsatte : Sara`s største bekymring er adskillelse fra deg, hun forteller meg at hun nesten aldri er alene hjemme, men hun trenger forsikring om at hun får være med ut når du går i gangen å tar på deg skoene. Sara viser meg et bilde av seg selv i gangen med hodet ned og krum rygg som spørr deg om hun får bli med ? Jeg var stum, det er så riktig! Sara er nesten aldri alene hjemme, men hver gang jeg går i gangen kryper hun nesten etter meg ifrykt for at jeg skal la henne bli igjen. Jeg fikk beskjed av tolken om at jeg måtte begynne å forsikre Sara før jeg gikk ut i gangen for å ta på meg yttertøy at hun skulle være med ut så hun slapp de vonde sekundene i gangen da hun ikke viste om hun fikk være med ut eller ei.

Tolken forsatte : Har Sara forandret atferd de siste mnd mht å være ute alene i hagen ? Jeg sa ikke noe... hun foratte : Sara viser meg bilde av at hun bjeffer når hun er alene i hagen om kvelden ( Bikkja mi har aldri bjeffet før, men siden jul har hun gjort akkuratt dette hver gang hun har vært ute alene ) Tolken forsatte : Sara viser meg bilde av 3 berusete ungdommer som kaster noe etter henne mens hun er alene i hagen, og det er dette som utløste denne frykten for å være alene ute i hagen om kvelden. På dette tidspunktet begynte jeg skikkelig å få gåsehud, 2 juledag hadde naboen min fest og dagen etter fant jeg tomme og knuste ølflasker/ølbokser i hagen min, jeg husker jeg sjekket Sara for kutt i labber fordi hun var ute den potensielle kvelden, alene og i hagen. Og ved senere ettertanke var det i julen dette med bjeffingen og redselen for å være ute i mørket begynte.

Tolken forsatte med å fortelle meg at Sara var bekymret for meg, og spurte meg rett ut om noe svært personlig som jeg ikke orket å skrive om her, men Sara hadde fått med seg alt og tolken fortalte rett ut at Sara viste henne bilde av en søvnløs mamma som ikke fikk sove om nettene og Sara fortalte tolken at dette handlet om et brudd. Noe som stemmer alt for godt...

Ellers var Sara meget positiv og glad i livet, elsket å møte nye mennesker og var fornøyd med trenning og turgåing og var takknemelig for all tiden jeg brukte på henne og forgudet meg over alt på denne jord ( noe som selvsagt er deilig å høre for en hundeeier, men som jeg også viste alt om fra før, hehe..)

Tolken ville ha Sara på fanget og kjenne på kroppen hennes, så sier hun : har du problemer med å få i Sara mat ? Før jeg fikk svart så fortalte hun meg at hun kjente på at Sara ble kvalm og fikk sure oppstøt når hun spiste, og dette var pga alt for lav leververdi. Jeg har alltid hatt problemer med å få henne til å spise og har bare trodd jeg har skjemt henne alt for mye bort med god mat så hun hadde blitt så kresen. Tolken sa til meg at jeg bør sjekke dette opp, for Sara sliter med leveren sin og vil at du skal hjelpe henne, hun vil så gjerne spise.

Tolken takket for seg etter 1.5 time og dro, jeg satt igjen med hjerte i halsen og var skikkelig satt ut.

Det passet veldig godt at jeg hadde time hos vetrinær kl 08.00 i dag for å revaksinere rabies sprøyten, jeg ba vetrinæren ta blodprøve og sjekke leververdiene.

Etter 30 minutter på venteværelse kom vetrinæren ut og hentet meg, hvordan visste du dette sa hun ?

Sara har alt for lave leververdier og hadde kommet til å slite sterkt med dette dersom vi ikke hadde funnet ut av dette før.

Har vært på apoteket og hentet tabletter nå, dette skal hjelpe leveren til Sara og selvsagt gi henne mye bedre apetitt på mat. Jeg fortalte vetrinæren om tolken som hadde vært ho smeg i går og fortalt meg om leveren til Sara, hun ville ha tlf. nummeret hennes og det ga jeg.

Når jeg gikk ut fra kontoret til vetrinæren sier hun ; det er mye mellom himmel og jord vi ikke forstår oss på..

Og det skal være sant og visst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mange som lo og brente folk på bål da det ble påstått at jorden var rund...

Enig med deg. Jeg er overbevist om at det finnes utrolig mange lurendreiere (knis, festlig ord) på området- ikke bare der, men også i form av menneskelig coaching, healing, og kostholdseksperter. Men jeg synes det er litt farlig å dømme nord og ned, for som flere påpeker, det er ikke SÅ lenge siden både akupunktur og moderne medisin var heksekunster og djeveldyrking. For å ikke snakke om astrologi (jorden er selvsagt unoverstets midtpunkt) osv. Jeg er superskeptisk, og ville nok ikke brukt pengene mine på noe sånt, men etter å ha sett hvordan healing kan hjelpe mennesker så er det vanskelig å være så bastant avvisende som jeg var før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers var Sara meget positiv og glad i livet, elsket å møte nye mennesker og var fornøyd med trenning og turgåing og var takknemelig for all tiden jeg brukte på henne og forgudet meg over alt på denne jord ( noe som selvsagt er deilig å høre for en hundeeier, men som jeg også viste alt om fra før, hehe..)

Oppsiktsvekkende! (For ingen av oss andre har noensinne hørt at hunder elsker sin eier samme hva som skjer - og vi har ikke valgt hund som kjæledyr fordi de er menneskets beste venn! :D)

Tolken ville ha Sara på fanget og kjenne på kroppen hennes, så sier hun : har du problemer med å få i Sara mat ? Før jeg fikk svart så fortalte hun meg at hun kjente på at Sara ble kvalm og fikk sure oppstøt når hun spiste, og dette var pga alt for lav leververdi. Jeg har alltid hatt problemer med å få henne til å spise og har bare trodd jeg har skjemt henne alt for mye bort med god mat så hun hadde blitt så kresen. Tolken sa til meg at jeg bør sjekke dette opp, for Sara sliter med leveren sin og vil at du skal hjelpe henne, hun vil så gjerne spise.

Tolken takket for seg etter 1.5 time og dro, jeg satt igjen med hjerte i halsen og var skikkelig satt ut.

Det passet veldig godt at jeg hadde time hos vetrinær kl 08.00 i dag for å revaksinere rabies sprøyten, jeg ba vetrinæren ta blodprøve og sjekke leververdiene.

Etter 30 minutter på venteværelse kom vetrinæren ut og hentet meg, hvordan visste du dette sa hun ?

Sara har alt for lave leververdier og hadde kommet til å slite sterkt med dette dersom vi ikke hadde funnet ut av dette før.

Har vært på apoteket og hentet tabletter nå, dette skal hjelpe leveren til Sara og selvsagt gi henne mye bedre apetitt på mat. Jeg fortalte vetrinæren om tolken som hadde vært ho smeg i går og fortalt meg om leveren til Sara, hun ville ha tlf. nummeret hennes og det ga jeg.

Bare sånn av ren nysgjerrighet; hvilken type blodprøve tok veterinæren på Sara, HVA viste den, og hvilken medisin ble forordnet?

:shocked: WoW, er det mulig?? Er litt satt ut her nå! Og hunvisste ingen ting på forhånd?

Det kan selvsagt ikke Jane svare på... - Men hunden er sikkert lubben og god! *Ironi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det kan sammenlignes med homoapati eller hvadetnåheter. Noen er troende og andre ikke?

--

Per Olav

Det er vel ikke helt sammenlignbart, PO? Man trenger ikke å tro på homeopati for at det skal virke, så vidt jeg veit? :D Jeg har vært svært skeptisk de gangene jeg har vært hos sånt (både homeopati og akupunktur), men har valgt å prøve fordi jeg ikke har hatt noe å tape på det - annet enn noen hundrelapper da.. Jeg var bare barnet selv når jeg var hos homeopat (åssen fader skrives det, egentlig?), og var veldig skeptisk til at det kom til å funke, men mamma dro meg med - OG det funka.. Datterbarnet ble sendt til homeopat av fastlegen, hun var rett under 2 år den gangen, så jeg tror ikke helt hun hadde noen fomening om det kom til å fungere eller ikke heller.. Akupunktur prøvde jeg på en halt og giktisk hund, som neppe hadde noen formening om det kunne fungere eller ikke, og jeg så at det fungerte.. Ingen tvil om at tankens makt er stor, men så mye tankemakt nekter jeg å tro at hunder har :D

Dessuten, homeopati er vel lære om naturmedisin? Altså hvordan planter kan brukes til å helbrede.. Og akupunktur er lære om energibaner i kroppen? Altså kunnskap man kan lese seg til.. Å kunne drive med telepati med hunder, er ikke.. Isåfall skulle jeg likt å se pensum, hvordan de hadde eksamen, og hvordan sensor rettet oppgavene..

Og igjen, jeg tviler ikke på at noen har en større forståelse og følsomhet ovenfor andre levende vesners følelser, men rein skjær tankelesing er jeg stadig skeptisk til, gitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Jane, takk for at du ville dele dette med oss! :D Og flott at dere fant ut av dette med leveren og kan hjelpe Sara før det blir et alvorlig problem! :D

Håper du fikk mye godt ut av samtalen deres! ;)

Hei Marianne ;)

Tanken streifet meg at kanskje det ikke var så lurt å legge ut for mye, for jeg visste jo at jeg kom til å få tilbakemeldinger på at folk vrir seg i latterkrampe og andre barnslige komentarer.

Men det for være dems problem og ikke mitt, det viktigste jeg fikk ut av "samtalen" var selvsagt det med leververdien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marianne :D

Tanken streifet meg at kanskje det ikke var så lurt å legge ut for mye, for jeg visste jo at jeg kom til å få tilbakemeldinger på at folk vrir seg i latterkrampe og andre barnslige komentarer.

Men det for være dems problem og ikke mitt, det viktigste jeg fikk ut av "samtalen" var selvsagt det med leververdien.

Og NÅ har du sjansen til å overbevise en sann skeptiker - HVILKEN leververdi? Hva sa den, og HVORDAN skal den "helbredes"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du være så snill å skrive ned nr og navnet hennes?? Evt sende meg en PM!

Hei Silje,

jeg prøvde å sende deg en PM istad, men den kom kanskje ikke frem ? Da sender jeg en til :D

Og NÅ har du sjansen til å overbevise en sann skeptiker - HVILKEN leververdi? Hva sa den, og HVORDAN skal den "helbredes"?

Jeg har overhodet ikke noe behov for å prøve å overbevise deg, etter alle innleggene dine i denne tråden har du vist oss alle hvor du står mht dette.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marianne :D

Tanken streifet meg at kanskje det ikke var så lurt å legge ut for mye, for jeg visste jo at jeg kom til å få tilbakemeldinger på at folk vrir seg i latterkrampe og andre barnslige komentarer.

Men det for være dems problem og ikke mitt, det viktigste jeg fikk ut av "samtalen" var selvsagt det med leververdien.

Jaja, at de velger å være skeptiske og ikke tro, ja det får være deres sak.. Selvom jeg syns det er synd at det ikke går an å ha litt mer respekt for de som faktisk tror på dette!

Uansett syns jeg det var flott lesning! :D

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, at de velger å være skeptiske og ikke tro, ja det får være deres sak.. Selvom jeg syns det er synd at det ikke går an å ha litt mer respekt for de som faktisk tror på dette!

Uansett syns jeg det var flott lesning! :D

Takk Marianne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, at de velger å være skeptiske og ikke tro, ja det får være deres sak.. Selvom jeg syns det er synd at det ikke går an å ha litt mer respekt for de som faktisk tror på dette!

Uansett syns jeg det var flott lesning! :D

De som "tror på dette" hevder i denne tråden at "tankeleseren" har påvist en fysisk sykdom på hunden - og hevder uten å blunke at dette er verifisert av veterinær, men nekter å fortelle på hvilken måte eller hva som er diagnostisert... Joda, slikt innbyr til respekt... Pøh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har overhodet ikke noe behov for å prøve å overbevise deg, etter alle innleggene dine i denne tråden har du vist oss alle hvor du står mht dette.

Kan du overbevise meg da? For jeg er oppriktig nysgjerrig :D

Og ikke misforstå skepsisen, det er ingen i denne tråden som mener at det ikke er bra at du fant ut at hunden din har en sykdom før det ble alvorlig.. Men det høres rart ut for oss som ikke helt tror på overnaturlige evner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Dessuten, homeopati er vel lære om naturmedisin? Altså hvordan planter kan brukes til å helbrede.. Og akupunktur er lære om energibaner i kroppen? Altså kunnskap man kan lese seg til.. Å kunne drive med telepati med hunder, er ikke.. Isåfall skulle jeg likt å se pensum, hvordan de hadde eksamen, og hvordan sensor rettet oppgavene..

Og igjen, jeg tviler ikke på at noen har en større forståelse og følsomhet ovenfor andre levende vesners følelser, men rein skjær tankelesing er jeg stadig skeptisk til, gitt..

Akupunktur er jo en mangetusenårs vitenskap og at det kan hjelpe mange tror jeg nok. Å blande noen nanoliters plantesaft i destillert vann kan sikkert hjelpe de som tror på slikt, og å bruke penger på tankeoverføring fra hund til menneske er sikkert like greit.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...