Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hatt besøk av en hundetolk ?


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Er kjempe spent jeg også,

jeg har ikke noe konkret problem med hunden min slik som de andre jeg vet om har brukt henne hadde,

men jeg er så nysgjerrig og har fått troen på henne etter de tilfellene jeg har sett.

Hun vil ikke vite noe om hunden før hun kommer, hun har ikke møtt hunden min ennå og ville bare vite hva hun het. Hun fortalte at hun sa til eierene at de ikke skulle røpe noe om hundens problem eller hvordan hunden er før hun begynte å tolke.

Første gangen hun møtte hunden til trener`n min fortalte hun at noe hadde skjedd i valpekassen når hunden var 3 uker som hadde mye med aggresjonen til hunden å gjøre. Trener`n min ringte oppdretter og fikk dette bekreftet, når valpen var 25 dager gammel hadde det skjedd noe med valpen.

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Skeptisk? Ja. Om det burde bli forbudt? Nei. Hadde nok ikke brukt penger på det selv, men om andre vil gjøre det er jo opp til dem selv. Vi velger selv hva vi vil bruke penger på.

Så lenge disse personene ikke kommer med anbefalinger som skader hunder. Både med hensyn på treningsmetoder, ernæringsråd og at dette blir brukt i stede for veterinærmedisin. Da tar jo hverken hunder eller eiere skade av det.

Skrevet

Har ikke noe dirkte problem med Mike jeg heller, men hvis jeg kan hjelpe han med å få det bedre på en eller annen måte, så selvfølgelig er det verdt et forsøk.. Og kanskje det med at han er så sint på andre hunder... og hvordan hans syns generelt han har det.. hva han liker og ikke liker!

Gleder meg veldig! Husk å send meg nr, for da kan jeg ringe å bestille en time i morgen!

Skrevet
Skeptisk? Ja. Om det burde bli forbudt? Nei. Hadde nok ikke brukt penger på det selv, men om andre vil gjøre det er jo opp til dem selv. Vi velger selv hva vi vil bruke penger på.

Så lenge disse personene ikke kommer med anbefalinger som skader hunder. Både med hensyn på treningsmetoder, ernæringsråd og at dette blir brukt i stede for veterinærmedisin. Da tar jo hverken hunder eller eiere skade av det.

Sorry - jeg mener det burde vært forbudt å svindle folk, jeg da...

Skrevet

Personlig så heller jeg nok litt over til den negative siden.... Selv om jeg vet om flere som har evner som vitenskapen ikke kan forklare.... Men å kunne snakke med hunden, og få den til å snakke tilbake? njei... litt søkt for meg.... (litt sånn Gry Jannicke Jarlum, og hennes "samtaler" med romvesen...)

MEN nå skal vi jo ikke sååå mange hundre år tilbake i historien da man ble oppfattet som gal om man trodde jorden var rund.... Så man skal aldri si aldri...

Skrevet

Jeg er og mer enn skeptisk til dette...

At det finnes folk med evner de fleste ikke innehar (eller har klart å "trene" frem) kan jeg gå med på, men å kommunisere med dyr på denne måten, synes jeg er helt absurd. Og ennå verre er det, som flere har sagt før meg, at man liksom kan utdanne seg til dette...

Jeg husker at jeg for moro skyld var hos en spådame på et tivoli når jeg var en 15-16 år. I utgangspunktet trodde jeg ikke en skit på det, men skulle gjøre det for gøy. Overraskelsen ble derfor stor, når ting hun sa stemte... :shocked: I ettertid har jeg jo skjønt at dama var god til å komme med påstandene som gjorde at hun fikk veilledning av meg, og i tillegg var god til å lese mine reaksjoner på det hun sa... Tror vel kanskje disse dyretolkene i bestefall har de samme egenskapene, er gode menneske-kjennere og -lesere. Har evnen til å lese dine reaksjoner på sine påstander, som som regel kommer veldig forsiktig til å begynne med...

Skrevet
Sorry - jeg mener det burde vært forbudt å svindle folk, jeg da...

Men da kan vi starte å forby ganske mye her i verden egentlig. Det er jo veldig stor forskjell på hva vi trur på her i verden. Noen trur på disse dyretolkene, andre trur på diverse relgioner av forskjellige slag. Ser ikke helt forskjellen egentlig. Begge deler trur man på noe/noen som man ikke kan bevise fysisk.

Skrevet
Jeg er og mer enn skeptisk til dette...

At det finnes folk med evner de fleste ikke innehar (eller har klart å "trene" frem) kan jeg gå med på, men å kommunisere med dyr på denne måten, synes jeg er helt absurd. Og ennå verre er det, som flere har sagt før meg, at man liksom kan utdanne seg til dette...

Jeg husker at jeg for moro skyld var hos en spådame på et tivoli når jeg var en 15-16 år. I utgangspunktet trodde jeg ikke en skit på det, men skulle gjøre det for gøy. Overraskelsen ble derfor stor, når ting hun sa stemte... :shocked: I ettertid har jeg jo skjønt at dama var god til å komme med påstandene som gjorde at hun fikk veilledning av meg, og i tillegg var god til å lese mine reaksjoner på det hun sa... Tror vel kanskje disse dyretolkene i bestefall har de samme egenskapene, er gode menneske-kjennere og -lesere. Har evnen til å lese dine reaksjoner på sine påstander, som som regel kommer veldig forsiktig til å begynne med...

Og så er det utrolig hva man kan finne ut om folk (og fe) på 3 uker da :D - særlig i disse tider hvor gud og hvermann har egen hjemmeside/blogg...

Skrevet

Forskjellen med det her og en spådame på tivoli er vel at tolken noterer og skriver hele tiden uten å snakke med eier, eier trenger ikke å være i samme rom engang og får ihvertfall ikke høre noen ting før seansen er over.

Skrevet

Verden vil bedras - og som vanlig fører damene an... på en måte som gjør meg en smule flau. Blir svært lettet på vegne av kvinnekjønnet når kunnskapsrike og vettuge folk som Belgerpia, Lotta, 2ne med flere uttrykker sterk skepsis, de også.

Dette er 2007-utgaven av troen på hekser og troll, ispedd en solid dose med kunnskap om MENNESKELIG psykologi og eiere som lever seg helt inn i bikkja og føler, føler, føler... såvel som sikkert greie kunnskaper om HUND. Jeg kan også treffe en hund uten å vite filla om den, se an eier og se an hund, og treffe rimelig presist - og hadde jeg vært en fantasifull sjel med lilla gevanter og den rette måten å uttrykke meg på, kunne jeg da sikkert klart å lage noe hokus pokus ut av dette... istedenfor bare realitetene.

Og SPILLER det noen rolle hvordan bikkja hadde det i barndommen, når hele vitsen med hundehold er at hunder lever i nuet, lærer av erfaringer de pådrar seg underveis, ikke kan samtaleterapeutiseres som folk, men derimot at dyktige folk kan behandle det som er NÅ - og få hunden bedre? Og ærlig talt, trenger man noen til å FORTELLE en eier at hunden er ulykkelig, ikke har det bra etc, ja, så sier det mer om eieren enn det gjør om "hundetolken".

Særlig det at ALLE skal kunne lære dette, "ta frem evnene i seg selv". Blæ.

Jepp, jeg kan tro at noen mennesker har litt sterkere følsomhet enn andre for visse ting, eller har varmere hender, at positive tanker er bra for kreft, eller at ditten eller datten KAN være mulig, men IKKE på den måten det er snakk om her - hvor man også går utover arten hunds begrensninger, og snakker om hundene som om de var mennesker. Bare dét gjør disse til sjarlataner i mine øyne. Eller kanskje de er flinke til nettopp å please eierne?

Nei, bruk pengene - for betalt skal de pikadø ha, og det er IMOT andre synske/folk med spesielle evners praksis - til noe fornuftigere, som å gå til dyktige dyrleger, atferdsfolk, etc. Det kan nok mange hunder trenge. Og mange eiere kan trenge litt mer selvinnsikt, og se hva de gjør litt feil i forhold til å forsterke atferd hos hunden. Da kan det være nyttig med noen utenfra som "ser en", men ikke på det nivået vi snakker om med hundetolker gitt...

Skrevet
Forskjellen med det her og en spådame på tivoli er vel at tolken noterer og skriver hele tiden uten å snakke med eier, eier trenger ikke å være i samme rom engang og får ihvertfall ikke høre noen ting før seansen er over.

Det er i såfall litt opp og ned... Denne tolken jeg har hørt om, gjorde det nettopp slik spådama på tivoli gjorde det... Masse "smalltalk". Noen gjør det jo t.o.m over tlf :D

Skrevet
Det er i såfall litt opp og ned... Denne tolken jeg har hørt om, gjorde det nettopp slik spådama på tivoli gjorde det... Masse "smalltalk". Noen gjør det jo t.o.m over tlf :D

- Jeg er overhodet ikke godtroende eller naiv, men fryktelig skeptisk og hadde ikke giddet å brukt opp tiden min til å være på foredrag med henne dersom hun fortalte hun kunne "spå" over telefon, men jeg har sett resultater av det hun har jobbet med og er overbevist på at noe har skjedd.

Skrevet

En god selger kan selge sand i Sahara... som det heter.

Og så tilpasser man virkeligheten. Sjekket for eksempel litt på Ailo Gaups sjamanside. Og gjett hva - selv om sjamaner tradisjonelt alltid har vært menn, har man vært markedsrettet nok til å si kjekt at "nå retter kvinnene opp ubalansen fra historisk tid", fordi det store flertallet av dagens interesserte som skal tromme seg i vei inn i sjamanismen nettopp er kvinner.

Så "brått" får en religiøs greie der menn har nær hatt enerett på å være sjamaner, bare lagt om hele løpet. Selv om sjamaner på mer urreligiøse steder i Afrika og blant indianere fortsatt skal være menn. Men blås i det, så lenge det er kvinner som betaler for å gå sjamankurs i Vesten idag.

Markedsrettet hekseri og trolldom - det er tingen!

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er blandt skeptikere i denne sammenhengen. Jeg har liten tro på at hunders hukommelse går tilbake til sped-stadiet, de driver vel ikke med regresjons hypnose/ terapi på hunder, eller?

Men at det er mye vi ikke vet; det er sikkert.

Her er en historie for de som tror på "følsomme hendelser":

En alaska husky klarte å komme seg ut av halsbåndet og rømte fra oppstallingsplassen, hun hadde vært søkk vekk i 4 dager, da eierene ringte en reikihealer de kjenner. Over telefonen fikk de beskjed om å sette seg ned etter at samtalen var ferdig og da skulle de visualisere for seg hunden og liggeplassen dens. De skulle konsentrere seg begge to og tenke på hunden i 20 min. Da skulle healeren telepatisere reiki til hunden. Som sagt så gjort. Dagen etter sto de opp, da lå hunden på teppet sitt. Etter 5 døgn på frifot, tilfeldigheter eller healing...

Skrevet

Man går visstnok ikke tilbake i hundens hukomelse, men i energien dems og man får opp bilder.

Uansett.. om det gir meg noe eller ei finner jeg snart ut, skal hjem fra jobb og ta besøket imot snart,

jeg er ihvertfall åpen for muligheter at det er mye mellom himmel og jord og jeg har råd til å betale noen 400 kr så dette ser jeg frem imot med spenning.

Skrevet

Det er hauger og lass av folk her i klubben som har vært hos hundetolk med sine hunder, og en stund vurderte jeg det også med mine. Flere har opplevd å ha hunder som er syke, men som dyrlegen ikke finner ut hva som er galt med, kommet til dyretolken og hunden har fortalt om hvor smertene er og hvordan de føles. Dyrlegene fant først ut av to tilfeller i klubben etter at eieren hadde tatt dem til dyretolk.

Jeg endte vel med å ikke dra fordi jeg ikke var sikker på om jeg vil vite hva hundene tenker om meg, og fordi jeg syntes det virket som om disse dyretolkene var veldig opptatt av stress og smerter, og fant noe med alle (noe jeg fant bittelitt mistenkelig..)

Avgjørelsen tok jeg når jeg leste på hjemmesiden til vedkommende at det 1. ikke var nødvendig å komme hjem til henne - h*n kunne kommunisere med hunden på avstand :rolleyes: og 2. man måtte ikke avlyse timen, fordi hundene visste at de skulle få snakke og det ville være hjerteknusende for dem å ikke få lov til det...

Litt OT - Nå har man jo sagt mye rart om all ny vitenskap som har dukket opp de siste tiårene da, men det er vel få her som vil hevde per i dag at de ikke tror på akupunktur, f.eks?

Skrevet

Jeg og en venninne prøvde dyretolk på hunden hennes. Og det var en litt annerledes opplevelse.

Først spurte hun en del om hunden, og vi fortalte at hunden var en omplasseringshund - noe som stemmer. Den kom først til min venninne da den var 4 mnd gammel.

Dama kunne fortelle hvor forferdelig den hadde hatt det de to første mnd før den kom til henne. Det var derfor den var så utagerende mot andre hunder, fordi den hadde hatt det vondt hos de som eide den før min venninne fikk han. Han var visst slått og hadde blitt trakassert av andre hunder. Han var også etterlatt i mange mange timer alene, derfor gikk han i sofaen når han var alene hjemme, fordi han var redd.

At hunden bodde hos en kamerat av min venninne og meg, hvor den levde i sus og dus hos en eier som forgudet den, men som desverre omkom i en bilulykke, det er nå så. Man må vels nesten tro på denne hundetolken. :D

Det hele var latterlig artig. For dama dreit så på draget at halve kunne holdt. De vet å stille riktige spørsmål og legger opp tplkningen etter det. Når man da svarer noe som de kan plukke i og gjøre om til en mening, så hiver de seg over dette og forteller så mye rart om bikkja at halve kunne holdt. Det var tider det var vrient å holde latteren vekke.

Jeg har jobbet som spådame faktisk, så jeg vet hvordan man lurer folk. La tarot kort og kunne fortelle masse om folk. Det man tengte var å stille de rette spørsmålene, så kunne man snakke folk etter munnen. Litt kjærlighet, mystikk osv - og kunden ble fornøyd.

Er så enig så enig med de som sier at dette er bortkastede penger. Verden vil bedras.

Skrevet

Sikkert mange useriøse der ute, men dra nå ikke alle over en og samme kam da..

Er jo sikkert for en grunn hun ikke vil at jeg skal si noe om hunden før hun har tolket henne ferdig,

hun vil jo ikke vite noe om hundens historie, om den har noe problem/atferdvansker eller noe annet.

Skrevet
Jovisst - jeg tror at enkelte har litt odde evner - men seriøst - jeg tror ikke ett skvatt på at folk faktisk kan utdanne seg til å få evner liksom..........

Man kan ikke ta kurs i å bli synsk liksom..

Ja, faktisk. Dyretolker har jeg ikke vært borti, men andre ting kan jeg litt og hvert om. Greia er at alle er født med en slik evne. Evnen er ikke mer hokus pokus enn intuisjon, magefølelse, you name it. Samme sak, men mange navn, Blir som med alle andre evner; hos noen er den godt utviklet fra barns ben av, mens andre må trene for å bli gode. Og noen vil aldri bli helt suverene uansett hvor mye man trener. Saken er at alle kan bli bedre. Og trene må faktisk klarsynte og healere også. Trene og trene for å bli flinkere, og for å holde det vedlike. Jo mer man trener, jo lettere kommer man i det stadiet som gjør klarsynthet mulig - koble hjernehalvdelene sammen og jobbe i en hjernefrekvens som tilsvarer det vi alle har når man sover en lett søvn - bortsett fra at man er våken.

Så du kan faktisk gå på kurs, og jeg vil anbefale deg å gjøre det hvis du er skeptisk. Det er mye du ikke vet om deg selv og dine evner, det skal jeg love deg. :D

Men selvsagt er ikke alle seriøse, og derfor er det viktig å orientere seg godt og sjekke referanser og SELV følge magefølelsen/intuisjonen.

Skrevet

Skulle gjerne fått en sånn en hjem hit selv jeg, sånn at jeg kunne få begrunnet min skepsis litt bedre. Det er nok i hovedsak psykologi de driver med, men "two can play that game", jeg skulle nok klart å plante noen falske ideer og se om vedkommende bet på. En god test kan jo være å fortelle at det er en omplasseringshund, når det ikke er det, eller fortelle om problemer man overhodet ikke har, og så se løgnene komme rennende...

Det største problemet jeg har med disse er at noen av dem er veldig flinke til å uttale seg om helse. Eiere med gamle eller syke dyr har fått beskjed av "dyretolker" om de skal avlives eller ikke. <_<

Da har det gått for langt!

Det jeg har ledd best av må være dama som snakket med Keiko, og isbjørnen som var bekymret for den globale oppvarmingen. :D:D

Skrevet

Men hva er "intuisjon" for eksempel? Eller "den sjette sans", det som gjør at noen snur i tide, så og si? Rene overnaturlige følelsen, kan det virke som? Men kanskje det EGENTLIG er at det er underbevisstheten vår som fanger opp mer enn vi MERKER at vi gjør....?

Jeg leste en bok som het "Blink" - om en som skrev om det han kalte intuisjonens kraft. Hans påstand var at den delen av hjernen som tar slike snarveier - de som gjør at du "vet - kalles det adaptive ubevisste, og studiet av denne typen beslutninger er et av de viktigste nye feltene innen psykologien.

Sammenlign det med en slags diger datamaskin, som raskt og uten at du sjøl merker det behandler en stor del av de dataene du trenger for å fungere som menneske. Det er nærmest derfor vi har overlevd som art; at vi har utviklet en annen type beslutningsapparat som er i stand til å gjøre lynraske vurderinger basert på minimale mengder informasjon, skriver han.

Og joda, han er fullt inneforstått med at vi har en inngrodd skepsis mot denne typen intuitiv forståelse, og at vi lever i en verden der det tas for gitt at den beste beslutningen er den som drøftes lenge og vel. Hans tanke er at avgjørelser foretatt på noen sekunder ofte kan være bedre enn de vel overveide og vektede, selv om det er umulig å begrunne dem.

OG HER ER POENGET - det er ikke "flaks", heller ikke "føleri" eller "hekseri" eller whatever som gjør at intuisjonen vår kan si oss mye, mener han: Det er derimot resultatet av at hjernen i løpet av noen få sekunder har analysert komplekse situasjoner, og valgt ut og fokusert på de viktigste faktorene. Men selv vet vi ikke hvor førsteinntrykkene våre kommer fra og heller ikke nøyaktig hva de betyr, så vi forstår ikke hvor skjøre de er. Å ta vår evne til intuitiv forståelse på alvor vil si at vi må ta hensyn til de nesten umerkelige påvirkningene som kan endre eller forvrenge det underbevisstheten gir oss, skriver Gladwell i boken.

Han bruker et eksempel:

Brannmannen som beordret sine kolleger kjapt ut av et brennende hus, og berget livet deres bare sekunder før gulvet kollapset. Selv tror det skyldes at han har en sjette sans som varsler fare - han "bare visste" at noe var galt, og føler jo nærmest seg i kontakt med sine egne overnaturlige evner.... ikke sant.

Men forfatterens forklaring er slik:

Brannmennene trodde det brant på kjøkkenet, mens det i virkeligheten brant i kjelleren under dem. I brannmannens tilfelle hadde hjernen hans registrert en rekke ting uten at han var bevisst det: Brannen viste et unormalt mønster, den var varmere enn normalt, den var stille. Alt dette hadde hans innebygde "datamaskin" registrert. Han valgte å reagere på det han følte, uten å nøle og diskutere det med de andre - dermed berget han livene deres.

Ikke så morsomt, kanskje - men en bedre forklaring i mine øyne.

Verden vil bedras, vi ser det vi ønsker å se - og særlig gjennom kombinasjonen litt dårlig samvittighet og føleri overfor stumme hunder.

Har man råd til å gjøre dette OGSÅ, så sett igang - men bare ikke forvent at jeg skal slutte å le.... MEN: Å bruke dette som førstelinje-helsesjekk er direkte forkastelig. Man går til veterinær først, ikke til noen som avstandskonverserer hunden din.

Skrevet

Så vi har hundetolker her i Norge også? Trodde det bare fantes på den andre siden av dammen...

Har vondt for ikke å le av det må jeg innrømme, har vært borti noen riktig festlige tilfeller på basenji-lista jeg er med på.. en som hadde en veldig vanskelig basenji og kontaktet hundetolk - og fikk beskjed om at basenjien var snurt fordi ingen brydde seg om å gi komplimenter til henne for hennes vakre ører! Problemhunden ville bli mønsterhund bare man passet på å skryte av ørene dens! :D

Eller basenjien som egentlig var schizofren - den var "2-in-one" - og eier måtte lære seg å se hvilken av de 2 som var "fremme" i øyeblikket.. den ene likte veldig godt katter og ønsket at eier skulle kjøpe katt til den..

Vel, folk får gjøre som de vil - hundetolker skal også leve - men litt skeptisk er jeg for jeg synes det virker som et slags "føleri-orgie" hvor eier kan ende opp som "dottesnillist" og dermed bidra til feks usikre hunder og/eller bortforklaringer av utageringer og agresjon ("Den hadde det så grusomt som valp skjønner du" eller "Nå er den egentlig ergerlig på meg for den synes jeg svikter den når jeg drar på jobb, så nå prøver den å spise din hund for at jeg skal gi han oppmersomhet - og det må jeg selvfølgelig overse")

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...