Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


goklumpen

Recommended Posts

Jeg har lest litt om seperasjonsangst for hunder og det kan minne meg om Oscar og hvordan oppfører seg når jeg går fra han hjemme. I flg naboen bjeffer/uler han hysterisk i opptil en halvtime etter at jeg har gått. Min rutine er å lufte han skikkelig, kaste ut litt godbiter før jeg går. Han kjenner mine signaler for når jeg skal gå.. spes når vi har gått tur sitter han og ser på at jeg tar av meg sko og jakke. Når jeg har gjort kan han f.eks finne leker etc. Hvis jeg ikke gjør det stresser han litt. Han får lov å være i sofaen. Han sover i sin egen seng på sovrommet, men i løpet av natta hopper han opp i senga mi. Han fotfølger meg i leieligheten.

Når har jeg begynt å gjøre om på vanene våre, jeg bestemmer når han får være i sofaen, løfter han ned fra senga når han hopper opp (så lenge jeg merker at han er der). Setter meg på sovrommet i noen minutter og lukker døra så han er alene i stua (er det riktig?). Når jeg går fra han legger jeg ikke ut godbiter, men han får når jeg kommer hjem. Er dette lurt? I dag startet vi treningen med at jeg gjør som jeg pleier, men gir ikke godtbiter når jeg går, står utenfor døra i noen minutter- går inn når det er stille, roser med godbit. venter litt og går ut igjen. Venter litt lenger, går tilbake etc. Jeg går ikke inn hvis han bjeffer. Idag gikk det veldig fint. Han hadde bare 3 bjeff og ellers stille. Sto utefor max 10 minutter. Men senere i kveld skal jeg prøve lenger.

Når han er med på jobb står han i line, når jeg går og han ikke ser meg piper og/eller bjeffer han.

Oscar er snart 2 år og har vært alene hjemme i over 1 år. men er ofte med meg på jobben.

Noen som har andre gode råd for trening? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min , Misty, har spearesjons angst.

Hun er nok hakket mer ekstrem enn din hund. Hun kan rett og slett ikke være alene uansett. Det begynner med at hun skriker, uler og hyler som en gal. Dette er noe hun kan gjøre i oppimot en time. Etter dette så stresser ho seg opp og blir destruktiv. Hun ødlegger ALT som kan ødelegges. Gulv tepper, dørkarmer, aviser, puter, ledninger osv. Når hun var på det helt ekstreme så gjorde hun i fra seg innendørs og tråkket det utover.

Løsningen på dette ble alene trening. 2 minutter alene i et egent rom (i dette tilfellet toalettet oppe, da det er der det er minst ting å ødlegge), oppførte ho seg bra så førte det til godbit lek og morro. Dette er noe vi har gjort siden November, og nå kan hun faktisk være på doen (sammen med den andre hunden vår da) alene en helt natt - Mot at hun får ha et fast sovested(yndligs teppet) og leker + vann.

Vi må alltid være bestemte, hver eneste gang hun skal være alene, f.eks når vi er i butikken og ikke kan ta henne med så skal hun være inne på rommet "sitt". men hvis vi skal være borte over tid, f.eks i selskap må vi ha noen til å være "barnevakt for henne".

Dette funker iallefall på Misty, kanskje det funker på din hund også?:hmm: Hadde det ikke vært for at far min er i mot hundebur, hadde jeg vent henne til bur fra starten av .. Da hadde nok ikke ting vært som de er nå... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...