Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


goklumpen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest litt om seperasjonsangst for hunder og det kan minne meg om Oscar og hvordan oppfører seg når jeg går fra han hjemme. I flg naboen bjeffer/uler han hysterisk i opptil en halvtime etter at jeg har gått. Min rutine er å lufte han skikkelig, kaste ut litt godbiter før jeg går. Han kjenner mine signaler for når jeg skal gå.. spes når vi har gått tur sitter han og ser på at jeg tar av meg sko og jakke. Når jeg har gjort kan han f.eks finne leker etc. Hvis jeg ikke gjør det stresser han litt. Han får lov å være i sofaen. Han sover i sin egen seng på sovrommet, men i løpet av natta hopper han opp i senga mi. Han fotfølger meg i leieligheten.

Når har jeg begynt å gjøre om på vanene våre, jeg bestemmer når han får være i sofaen, løfter han ned fra senga når han hopper opp (så lenge jeg merker at han er der). Setter meg på sovrommet i noen minutter og lukker døra så han er alene i stua (er det riktig?). Når jeg går fra han legger jeg ikke ut godbiter, men han får når jeg kommer hjem. Er dette lurt? I dag startet vi treningen med at jeg gjør som jeg pleier, men gir ikke godtbiter når jeg går, står utenfor døra i noen minutter- går inn når det er stille, roser med godbit. venter litt og går ut igjen. Venter litt lenger, går tilbake etc. Jeg går ikke inn hvis han bjeffer. Idag gikk det veldig fint. Han hadde bare 3 bjeff og ellers stille. Sto utefor max 10 minutter. Men senere i kveld skal jeg prøve lenger.

Når han er med på jobb står han i line, når jeg går og han ikke ser meg piper og/eller bjeffer han.

Oscar er snart 2 år og har vært alene hjemme i over 1 år. men er ofte med meg på jobben.

Noen som har andre gode råd for trening? :innocent:

Skrevet

Hunden min , Misty, har spearesjons angst.

Hun er nok hakket mer ekstrem enn din hund. Hun kan rett og slett ikke være alene uansett. Det begynner med at hun skriker, uler og hyler som en gal. Dette er noe hun kan gjøre i oppimot en time. Etter dette så stresser ho seg opp og blir destruktiv. Hun ødlegger ALT som kan ødelegges. Gulv tepper, dørkarmer, aviser, puter, ledninger osv. Når hun var på det helt ekstreme så gjorde hun i fra seg innendørs og tråkket det utover.

Løsningen på dette ble alene trening. 2 minutter alene i et egent rom (i dette tilfellet toalettet oppe, da det er der det er minst ting å ødlegge), oppførte ho seg bra så førte det til godbit lek og morro. Dette er noe vi har gjort siden November, og nå kan hun faktisk være på doen (sammen med den andre hunden vår da) alene en helt natt - Mot at hun får ha et fast sovested(yndligs teppet) og leker + vann.

Vi må alltid være bestemte, hver eneste gang hun skal være alene, f.eks når vi er i butikken og ikke kan ta henne med så skal hun være inne på rommet "sitt". men hvis vi skal være borte over tid, f.eks i selskap må vi ha noen til å være "barnevakt for henne".

Dette funker iallefall på Misty, kanskje det funker på din hund også?:hmm: Hadde det ikke vært for at far min er i mot hundebur, hadde jeg vent henne til bur fra starten av .. Da hadde nok ikke ting vært som de er nå... ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...