Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


goklumpen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest litt om seperasjonsangst for hunder og det kan minne meg om Oscar og hvordan oppfører seg når jeg går fra han hjemme. I flg naboen bjeffer/uler han hysterisk i opptil en halvtime etter at jeg har gått. Min rutine er å lufte han skikkelig, kaste ut litt godbiter før jeg går. Han kjenner mine signaler for når jeg skal gå.. spes når vi har gått tur sitter han og ser på at jeg tar av meg sko og jakke. Når jeg har gjort kan han f.eks finne leker etc. Hvis jeg ikke gjør det stresser han litt. Han får lov å være i sofaen. Han sover i sin egen seng på sovrommet, men i løpet av natta hopper han opp i senga mi. Han fotfølger meg i leieligheten.

Når har jeg begynt å gjøre om på vanene våre, jeg bestemmer når han får være i sofaen, løfter han ned fra senga når han hopper opp (så lenge jeg merker at han er der). Setter meg på sovrommet i noen minutter og lukker døra så han er alene i stua (er det riktig?). Når jeg går fra han legger jeg ikke ut godbiter, men han får når jeg kommer hjem. Er dette lurt? I dag startet vi treningen med at jeg gjør som jeg pleier, men gir ikke godtbiter når jeg går, står utenfor døra i noen minutter- går inn når det er stille, roser med godbit. venter litt og går ut igjen. Venter litt lenger, går tilbake etc. Jeg går ikke inn hvis han bjeffer. Idag gikk det veldig fint. Han hadde bare 3 bjeff og ellers stille. Sto utefor max 10 minutter. Men senere i kveld skal jeg prøve lenger.

Når han er med på jobb står han i line, når jeg går og han ikke ser meg piper og/eller bjeffer han.

Oscar er snart 2 år og har vært alene hjemme i over 1 år. men er ofte med meg på jobben.

Noen som har andre gode råd for trening? :innocent:

Skrevet

Hunden min , Misty, har spearesjons angst.

Hun er nok hakket mer ekstrem enn din hund. Hun kan rett og slett ikke være alene uansett. Det begynner med at hun skriker, uler og hyler som en gal. Dette er noe hun kan gjøre i oppimot en time. Etter dette så stresser ho seg opp og blir destruktiv. Hun ødlegger ALT som kan ødelegges. Gulv tepper, dørkarmer, aviser, puter, ledninger osv. Når hun var på det helt ekstreme så gjorde hun i fra seg innendørs og tråkket det utover.

Løsningen på dette ble alene trening. 2 minutter alene i et egent rom (i dette tilfellet toalettet oppe, da det er der det er minst ting å ødlegge), oppførte ho seg bra så førte det til godbit lek og morro. Dette er noe vi har gjort siden November, og nå kan hun faktisk være på doen (sammen med den andre hunden vår da) alene en helt natt - Mot at hun får ha et fast sovested(yndligs teppet) og leker + vann.

Vi må alltid være bestemte, hver eneste gang hun skal være alene, f.eks når vi er i butikken og ikke kan ta henne med så skal hun være inne på rommet "sitt". men hvis vi skal være borte over tid, f.eks i selskap må vi ha noen til å være "barnevakt for henne".

Dette funker iallefall på Misty, kanskje det funker på din hund også?:hmm: Hadde det ikke vært for at far min er i mot hundebur, hadde jeg vent henne til bur fra starten av .. Da hadde nok ikke ting vært som de er nå... ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...