Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


goklumpen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest litt om seperasjonsangst for hunder og det kan minne meg om Oscar og hvordan oppfører seg når jeg går fra han hjemme. I flg naboen bjeffer/uler han hysterisk i opptil en halvtime etter at jeg har gått. Min rutine er å lufte han skikkelig, kaste ut litt godbiter før jeg går. Han kjenner mine signaler for når jeg skal gå.. spes når vi har gått tur sitter han og ser på at jeg tar av meg sko og jakke. Når jeg har gjort kan han f.eks finne leker etc. Hvis jeg ikke gjør det stresser han litt. Han får lov å være i sofaen. Han sover i sin egen seng på sovrommet, men i løpet av natta hopper han opp i senga mi. Han fotfølger meg i leieligheten.

Når har jeg begynt å gjøre om på vanene våre, jeg bestemmer når han får være i sofaen, løfter han ned fra senga når han hopper opp (så lenge jeg merker at han er der). Setter meg på sovrommet i noen minutter og lukker døra så han er alene i stua (er det riktig?). Når jeg går fra han legger jeg ikke ut godbiter, men han får når jeg kommer hjem. Er dette lurt? I dag startet vi treningen med at jeg gjør som jeg pleier, men gir ikke godtbiter når jeg går, står utenfor døra i noen minutter- går inn når det er stille, roser med godbit. venter litt og går ut igjen. Venter litt lenger, går tilbake etc. Jeg går ikke inn hvis han bjeffer. Idag gikk det veldig fint. Han hadde bare 3 bjeff og ellers stille. Sto utefor max 10 minutter. Men senere i kveld skal jeg prøve lenger.

Når han er med på jobb står han i line, når jeg går og han ikke ser meg piper og/eller bjeffer han.

Oscar er snart 2 år og har vært alene hjemme i over 1 år. men er ofte med meg på jobben.

Noen som har andre gode råd for trening? :innocent:

Skrevet

Hunden min , Misty, har spearesjons angst.

Hun er nok hakket mer ekstrem enn din hund. Hun kan rett og slett ikke være alene uansett. Det begynner med at hun skriker, uler og hyler som en gal. Dette er noe hun kan gjøre i oppimot en time. Etter dette så stresser ho seg opp og blir destruktiv. Hun ødlegger ALT som kan ødelegges. Gulv tepper, dørkarmer, aviser, puter, ledninger osv. Når hun var på det helt ekstreme så gjorde hun i fra seg innendørs og tråkket det utover.

Løsningen på dette ble alene trening. 2 minutter alene i et egent rom (i dette tilfellet toalettet oppe, da det er der det er minst ting å ødlegge), oppførte ho seg bra så førte det til godbit lek og morro. Dette er noe vi har gjort siden November, og nå kan hun faktisk være på doen (sammen med den andre hunden vår da) alene en helt natt - Mot at hun får ha et fast sovested(yndligs teppet) og leker + vann.

Vi må alltid være bestemte, hver eneste gang hun skal være alene, f.eks når vi er i butikken og ikke kan ta henne med så skal hun være inne på rommet "sitt". men hvis vi skal være borte over tid, f.eks i selskap må vi ha noen til å være "barnevakt for henne".

Dette funker iallefall på Misty, kanskje det funker på din hund også?:hmm: Hadde det ikke vært for at far min er i mot hundebur, hadde jeg vent henne til bur fra starten av .. Da hadde nok ikke ting vært som de er nå... ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...