Gå til innhold
Hundesonen.no

Kulturoppgave


Maria

Recommended Posts

Jeg skal skrive en 3siders oppgave om kultur i samfunnskunnskapen på skolen. Jeg kan velge om jeg vil sammenligne kulturer, bli bedre kjent med en kultur (sub- mot- eller hovedkultur, spiller ingen rolle) eller om jeg vil gjøre noe annet ut av det. Hovedtema er i alle fall kultur. Noen har valgt samene, andre har valgt tvangsekteskap.

Har noen forslag til hva jeg kan skive om? Jeg er sent ute som vanlig, så jeg må levere oppgaven førstkommende fredag. :S

Jeg har tenkt litt på Maoriene på New Zealand, eller "hundemennesker" vs. "ikke-hundemennesker"..

Noen som ar edre forslag? Kom gjerne med dem! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et "enkelt" emne er jo subkulturen homofili. Kan ta for seg hetrofile vs homofiles rettigheter (ekteskap, adopsjon osv). Der har du jo noen debatter som er veldig aktuelle i nyhetsbildet i dag for slik å gjøre det dagsaktuelt.

Kjønnsrollemønster i Norge i dag er et annet spennende tema synes jeg. Fedres vs mødres rettigheter (mor får alle rettigheter, far må sloss for dem ved samlivsbrudd).

F eks :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med røykere vs ikke-røykere?

Røykekulturen er jo en egen greie, og blir ofte betegnet som den nye pariah kasten i samfunnet, (om de er det er en annen sak....)

Jeg glemmer ikke da jeg studerte på UiO, og røykerene alltid sto flokket rundt "Vennligst ikke røyk" skiltet rett foran inngangen til bygningen vår.. Man skulle tro at universitetsstudenter kunne lese.. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to! :hmm: Nå fikk jeg noe å tenke på gitt. setter meg ned onsdag og jobber med saken, så da får vi se hva jeg bestemmer meg for. Oppgaven får bli som den blir.. ;) Men takk for ideer!

Skal si ifra når jeg har somlet meg til å bestemme meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg begynt å skrive oppgaven.. Temaet jeg falt på var "Amerikanisering"..

Problemstillingen går på Hvordan og hvorfor USA har stor kulturell påvirkning på andre land osv.

Har noen forslag til gode poenger å ha med er det bare åposte dem her :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema :icon_redface: Jeg syns det er interessant å se hvordan folk i Norge og i resten av verden suger til seg amerikansk kultur gjennom TV og film. Folk har begynt å feire Halloween og Valentines Day her i Norge. Norske ungdommer som har vokst opp i overflod i trygge hjem, streber etter å etterligne amerikanske ghettokulturer som Hip Hop osv (Ikke noe galt i det, bare interessant). Mange ser fremdeles opp til USA som et forbilde, til tross for at vi i Norge har bedre sosiale systemer, har bedre tilgjengelig utdannelse for alle og langt færre folk som lever i fattigdom. Henger "drømmen om Amerika" igjen fra den tiden Norge var et fattig land? Eller har vi importert den på nytt gjennom Hollywood? Har den "gått ut på dato" eller har de fremdeles noe å tilføre oss?

En annen interessant problemstilling er jo hvordan USA forsøker å innføre (påtvinge) demokrati og amerikanske verdier i land som Afghanistan og Irak, og hvorfor dette er så vanskelig å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...