Gå til innhold
Hundesonen.no

Greyhound blandinger... noen som husker?


Lemen

Recommended Posts

Jeg hjelper til med å se etter valp for min venninne. Hun er mest interessert i blandingsvalp, av ulike årsaker.

Jeg husker at det for en tid tilbake var snakk om en useriøs "oppdretter" på greyhound og schäfer blandinger. Er det noen som husker hvor denne oppdretteren holdt til? Jeg har kommet over en annonse om greyhound blandinger, men er usikker på om det er snakk om samme person, i så fall er det ikke aktuelt. Noen som vet noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hjelper til med å se etter valp for min venninne. Hun er mest interessert i blandingsvalp, av ulike årsaker.

Jeg husker at det for en tid tilbake var snakk om en useriøs "oppdretter" på greyhound og schäfer blandinger. Er det noen som husker hvor denne oppdretteren holdt til? Jeg har kommet over en annonse om greyhound blandinger, men er usikker på om det er snakk om samme person, i så fall er det ikke aktuelt. Noen som vet noe?

Hei,

Jeg husker heldigvis (!) ikke at akkurat dette temaet har vært oppe her på Sonen (har du brukt søkefunksjonen?) - og skal ikke mene så mye om folks valg av blandingshund (selv om det dessverre finnes mange myter om at de er så sunne og friske i forhold til rasehunder, og er "kjekkere" å ha med å gjøre.)

Hvis venninnen din har økonomiske grunner for å velge blandingshund av en "upopulær" sort (som greyhound/schäfer nok må sies å være!) så vil jeg si at det alltid kan være muligheter for å få kjekke, sunne og veloppfostrede rasehunder til en rimeligere pris, f eks pga utstillingsfeil (over-/underbitt, testikkelmangel, etc) - og da er man jo langt tryggere mht temperament og størrelse, utseende og pels SAMT sykdomsproblematikk enn man er med en blandingshund. Dere har helt sikkert tenkt på alt dette, allerede, jeg bare nevner det - da jeg kjenner mange oppdrettere som strever med å finne gode hjem til "ikke-utstillings-valpene" sine. De oppdretterne jeg kjenner av den typen vil selvsagt stille like mye opp for valpene sine når de er flyttet ut, enten de er av "show quality" eller ikke :P...

Så - til saken - styr unna schäfer/greyhound-blandinger - DET hørtes ut til å være en eksplosiv kombinasjon og ikke å anbefale for noen andre enn dem som ønsker seg verdens raskeste angstbiter eller lettbente pyse...

Er det lov å spørre hva venninnen din er mest interessert i mht hund? Turkompis, trening, kløv, familiehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg husker heldigvis (!) ikke at akkurat dette temaet har vært oppe her på Sonen (har du brukt søkefunksjonen?) - og skal ikke mene så mye om folks valg av blandingshund (selv om det dessverre finnes mange myter om at de er så sunne og friske i forhold til rasehunder, og er "kjekkere" å ha med å gjøre).

Hvis venninnen din har økonomiske grunner for å velge blandingshund av en "upopulær" sort (som greyhound/schäfer nok må sies å være!) så vil jeg si at det alltid kan være muligheter for å få kjekke, sunne og veloppfostrede rasehunder til en rimeligere pris, f eks pga utstillingsfeil (over-/underbitt, testikkelmangel, etc) - og da er man jo langt tryggere mht temperament og størrelse, utseende og pels SAMT sykdomsproblematikk enn man er med en blandingshund. Dere har helt sikkert tenkt på alt dette, allerede, jeg bare nevner det - da jeg kjenner mange oppdrettere som strever med å finne gode hjem til "ikke-utstillings-valpene" sine. De oppdretterne jeg kjenner av den typen vil selvsagt stille like mye opp for valpene sine når de er flyttet ut, enten de er av "show quality" eller ikke ...

Takk for svar!

Jeg har forsøkt å søke meg fram til diskusjonen, men det er mange myndeentusiaster her på sonen så jeg får så uhorvelig mange sider å lese igjennom.... :P

Grunnen til at min venninne vil ha en blandingshund er hovedsakelig økonomisk, men også det at hun har en blandingshund fra før av. Hannhunden som hun har er helt spesiell, men jeg tror neppe vi finner noen lik, han er en herlig eventyrmix.

Jeg er helt enig med deg i at rasehunder med utstillingsfeil er et bedre alternativ, da vet du mer hva du får (gemytt, utseende osv), og en seriøs oppdretter med på kjøpet, samt prisen er mer overkommelig. Men for å finne slike valper er det viktig med kontakter i rasemiljøet, og til min store (forferdelse/)overraskelse er ikke puddel en aktuell rase for min venninne. :rolleyes: Det er hovedsaklig jeg som har falt for greyhound og jeg har nok litt overbevisning igjen før hun ser "lyset". Men hun er på gli.. :P

Greyhound og schäfer blandingen er ikke aktuell.

Er det lov å spørre hva venninnen din er mest interessert i mht hund? Turkompis, trening, kløv, familiehund?

Min venninne er hundevant og har en lydig og uendelig snill hannhund på 6 år. Hun jobber fulltid med hester og har med seg hunden sin på jobb, (snakk om heldiggris!). Hun vil ha en familiehund og turkompis, hun er ikke interessert i utstilling. Om du vet om noen aktuelle greyhoundvalper eller kull i vår så send meg gjerne en PM. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om grunnen til at hun vil ha en blandingshund er penger, vil jeg vel tro at en whippet kanskje er et mer økonomisk valg... Det er heller ikke til å stikke under en stol at man som regel ikke må lete lenge for å finne en whippethanne med ... ehm... begrenset antall testikler, så det kunne kanskje være et alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om grunnen til at hun vil ha en blandingshund er penger, vil jeg vel tro at en whippet kanskje er et mer økonomisk valg... Det er heller ikke til å stikke under en stol at man som regel ikke må lete lenge for å finne en whippethanne med ... ehm... begrenset antall testikler, så det kunne kanskje være et alternativ?

Hmm.. det visste jeg ikke! Er kryptokisme utbredt på whippet?

Kryptokisme er i og for seg ikke noe problem, men da lurer jeg fælt på hva slags avlsarbeid som blir lagt inn i den rasen..? Jeg mener det er jo trosss alt en arvelig tilstand, men det er en helt annen sak.. (men nå er jeg kanskje mer enn gjennomsnittelig opptatt av arvelige lidelser, en av grunnen til at jeg ikke skal ha blandingshund..)

Mitt inntrykk er at Greyhound er mindre belastet med arvelige lidelser, enn whippet.. eller tar jeg feil?

Whippet kan jo absolutt være et alternativ, de kommer jo i en mindre og mer praktisk størrelse, og de er flotte. :P

Jeg skal sende forslaget videre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. det visste jeg ikke! Er kryptokisme utbredt på whippet?

Kryptokisme er i og for seg ikke noe problem, men da lurer jeg fælt på hva slags avlsarbeid som blir lagt inn i den rasen..? Jeg mener det er jo trosss alt en arvelig tilstand, men det er en helt annen sak.. (men nå er jeg kanskje mer enn gjennomsnittelig opptatt av arvelige lidelser, en av grunnen til at jeg ikke skal ha blandingshund..)

Mitt inntrykk er at Greyhound er mindre belastet med arvelige lidelser, enn whippet.. eller tar jeg feil?

Whippet kan jo absolutt være et alternativ, de kommer jo i en mindre og mer praktisk størrelse, og de er flotte. :P

Jeg skal sende forslaget videre. :P

Har ikke noe direkte dokumentasjon på det, men jeg har vel inntrykk av at helsetilstanden blant både whippets og greyhounds er rimelig bra. Alle raser har vel sine akilleshæler, og kryptorkisme er vel ikke det som plager enkeltindividet mest (vil vel heller kalle det en arvelig defekt enn en "lidelse"). Selvsagt forsøker oppdrettere å unngå det, men arvegangen er vel heller ikke helt klarlagt, så det er ikke bare-bare å bli kvitt problemet, uten samtidig å utelukke en alt for stor del av genpoolen fra avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom grunnen er penger, så ville jeg bedt henne la være å skaffe seg hund eller være så pass interessert at hun sparte opp penger til en hund. Det tar ikke så lang tid å spare penger til en renraset hund, det gjelder bare å være seriøst interessert ...

Mmmm - helt utrolig hvor mange seriøst interesserte fjortiser som klarer å spa opp 20 000 for en chippahua nå til dags...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom grunnen er penger, så ville jeg bedt henne la være å skaffe seg hund eller være så pass interessert at hun sparte opp penger til en hund. Det tar ikke så lang tid å spare penger til en renraset hund, det gjelder bare å være seriøst interessert ...

Jeg vet ikke helt om jeg er enig. Det viktigste er at man har en økonomisk buffer, ikke at man ønsker å spare inn på selve hunden.

Edit: Hva skjedde nå? 4 poster?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom grunnen er penger, så ville jeg bedt henne la være å skaffe seg hund eller være så pass interessert at hun sparte opp penger til en hund. Det tar ikke så lang tid å spare penger til en renraset hund, det gjelder bare å være seriøst interessert ...

Altså seriøst.. :glare:

Faktum er at uhell skjer og tisper blir tyvparret. Min venninne er ikke ute etter å støtte opp om blandingsavl, men hun er villig og interessert i å ta vare på et av de dyra som måtte ha kommet til verden gjennom "uhell"... Det er selvfølgelig også et økonomisk aspekt ved å kjøpe en blandingshund, de er billigere. Det er ikke alle som like lett kan hoste opp 10-15 000 som en engangssum. Ut over kjøpesummen på våre respektive hunder har min venninne og jeg et relativt likt hundehold. Forskjellen er at min hund var i sin tid "dyr" og hennes "billig". Stort sett alt annet ved våre hundehold er likt. Vi har begge forsikring på hundene våre, begge hunder er røntget, de får kvalitetsfôr og vi har begge gått dressurkurs (både sammen og hver for seg), hundene våre får vetrinærsjekk/behandling jevnlig og ved behov, for å ikke snakke om hvor vakre, velholdte, snille, oppdragne og "best i verden" våre hunder er. :P

Jeg lurer veldig på hva du klassifiserer som seriøst interessert...?

Mmmm - helt utrolig hvor mange seriøst interesserte fjortiser som klarer å spa opp 20 000 for en chippahua nå til dags...

-Touche, Lotta! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....men hun er villig og interessert i å ta vare på et av de dyra som måtte ha kommet til verden gjennom "uhell"...

Det er en ærlig sak, og jeg synes tanken er god :P Da ville jeg anbefalt henne å ta kontakt med et omplasseringsbyrå, Charlottes i Trondheim, FODgården i Oslo osv. - Der finnes det masse hunder som trenger en ny sjanse, i masse forskjellige aldersgrupper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "oppdretteren" du lurer på som har Shæfer/greyhound mix holder visstnok til i distriktet Øvre Romerike, såvidt jeg vet. "Alle" valpene derfra selges syke og usikre, og blir stadig omplassert pga gemytt, så hold dere unna :innocent:

Forøvrig ingen god kombinasjon uansett vil jeg si.... Men Neverneverland vil jeg absolutt ha tipset om, de gjør en fantastisk jobb! Eller så kan venninnen din undersøke forvertløsninger med seriøse oppdrettere, eller evt overta voksne hunder som ønskes omplassert. Det florerer jo av dem på Finn.no, Dyrenett.no, Zett.no osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha blandingshund, eller "billig" hund, bør man gå gjennom en av de SERIØSE omplasseringskanalene - som har gjort arbeidet med å evaluere hundene før de gis videre. For det er vel ikke til å stikke under en stol at "blandingshund-frembringere" (de er ikke oppdrettere, etter min mening..) ikke er i stand eller ønsker å gi rare produktopplysningen - og det kan gå RIKTIG galt, både helsemessig og gemyttmessig.

Å lete på nett eller finn.no etter slike valper kan endog være med på å opprettholde tilkomsten av overflødige hunder - fordi en del blandinger gjøres bevisst av en eller annen dustegrunn.

Omplasseringsorganisasjoner er iallfall ikke bevisst del av dette, og da gjør du både denne gode gjerningen (selv om denne motivasjonen dessverre kan vise seg å være riktig dyrkjøpt dersom man ikke er nøye) OG får ekstra hjelp til å finne en GOD hund....

For selvsagt er det like vanskelig å finne en god blanding, mentalt og helsemessig, som det er å finne en ditto rasehund - det kommer an på egen innsikt og på hvor mye arbeid man legger ned i det.

PS. Whippet og avlsarbeid; der er det vel riktig seriøst - like seriøst som på greyhound. Krypt er vel noe av det eneste arvelige som er på rasen i noen særlig utbredelse. Og selv om man er riktig strenge her i Norge, så har man ikke klart å minske forekomsten i forhold til land som er mindre strenge... ironisk nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med Neverneverland i Sverige? :innocent: Syns det så ok ut? :)

En kompis vurderer greyhound, evt galgo, lurcher eller ungarsk mynde. Men hunden bør være voksen, helsesjekket og vurdert mentalt. Kastrering/sterilisering har ikke noe å si. Har ikke noe med pris å gjøre, men han ville ha en voksen, "enkel" hund (men jaktinstinkt og løpebehov er ok).

Andre steder i Norge/ Sverige evt man kan sjekke ut for voksne omplasseringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha blandingshund, eller "billig" hund, bør man gå gjennom en av de SERIØSE omplasseringskanalene - som har gjort arbeidet med å evaluere hundene før de gis videre. For det er vel ikke til å stikke under en stol at "blandingshund-frembringere" (de er ikke oppdrettere, etter min mening..) ikke er i stand eller ønsker å gi rare produktopplysningen - og det kan gå RIKTIG galt, både helsemessig og gemyttmessig.

Å lete på nett eller finn.no etter slike valper kan endog være med på å opprettholde tilkomsten av overflødige hunder - fordi en del blandinger gjøres bevisst av en eller annen dustegrunn.

Omplasseringsorganisasjoner er iallfall ikke bevisst del av dette, og da gjør du både denne gode gjerningen (selv om denne motivasjonen dessverre kan vise seg å være riktig dyrkjøpt dersom man ikke er nøye) OG får ekstra hjelp til å finne en GOD hund...

Er helt enig i dette. Det er det beste. Men om man vurderer å ta til seg en voksen hund er det ikke noe i veien for å følge med litt på annonser også, synes nå jeg.... Blandingskull blir noe annet. En voksen hund kan man lese og det er jo ikke sjelden oppdrettere annonserer, jeg fant min andre hund på finn.no uten at det var noe useriøst i det hele tatt.

Ellers er det ørten omplasseringssteder rundt i Norge, så det er jo et fint sted å begynne!

Trofast, Charlottes, FOD, DB, ettellerannet vestlandet/Bergen (finner ofte annonser på dyrenett for dem) osv. Standal omplasserer hittehunder såvidt jeg vet.

Her må man også vurdere seriøsitet, ikke alle omplasseringskenneler er noe annet enn et lite prvat engasjement, og ikke alle er like seriøse når det kommer til helse, mentaltesting eller hvem de omplasserer til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott med innspill! :hmm:

Min venninne er ute etter en valp. Mye fordi hun har en voksen hund fra før av, hun vil ha en passende aldersforskjell mellom hundene, og "blanke ark" ifht å sosialisere og miljøtrene valpen.

Vi har forstått at det er neimen ikke lett å finne "uhell"-valper, det er tydligvis mange som spekulerer på blandingsavl. "Markedet" flommer dessuten over av border colli/dunker/schäfer/rottweiler blandinger som ikke er aktuelle.

Vi har sett på div omplasseringssider (Charlottes, Trofast osv), men det er mest unghunder og få valper til omplassering.

Heldigvis har hun god tid til å se etter ny valp, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg driver heftig lobbyvirksomhet for rasehunder m/utstillingsfeil. Mye pga at det er mer oversiktelig og lettere å orientere seg blandt rasehunder, mht helseaspektet, gemytt og egenart. Greyhound og whippet er blant annet til vurdering.

Løpsgreyhound/Lurcher fra Irland er ikke til vurdering...

EDIT: Beyond: Jeg vil tro at myndeklubben/greyhoundklubben har oversikt over mynder som skal omplasseres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, fra Neverneverland. En Greyhound og en Lurcher. Jeg har ikke bestillt, de over nettet, men møtt, dem begge, før jeg tok avgjørelsen, om å adoptere dem.

Alle hundene, som kommer igjennom, neverneverland, er kastrerte/steriliserte. Utenom valper, som er for unge, til en sådan operasjon. Alle hundene, er testet, på barn og katt. Om de bestod den testen, står det skrevet, ja eller nei.

Hvis noen er interessert, ta kontakt med Åsa Werner. Dere finner henne på neverneverland.se. Hun er ildsjelen, bak foreningen. Seriøs dame, alltid tid til å følge opp "sine" hunder :hmm: Jeg er veldig fornøyd, med oppfølgingen, jeg har fått, fra henne, også etter at hundene har bodd hos meg, en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott med innspill! :hmm:

Min venninne er ute etter en valp. Mye fordi hun har en voksen hund fra før av, hun vil ha en passende aldersforskjell mellom hundene, og "blanke ark" ifht å sosialisere og miljøtrene valpen.

Heldigvis har hun god tid til å se etter ny valp, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg driver heftig lobbyvirksomhet for rasehunder m/utstillingsfeil. Mye pga at det er mer oversiktelig og lettere å orientere seg blandt rasehunder, mht helseaspektet, gemytt og egenart. Greyhound og whippet er blant annet til vurdering.

EDIT: Beyond: Jeg vil tro at myndeklubben/greyhoundklubben har oversikt over mynder som skal omplasseres?

Hva med en forvert-ordning? Jeg er forvert for min ene hund, og i mitt tilfelle er det ihvertfall problemfritt...

Man bør kanskje ikke bo milevis fra oppdretter da. Med en forvert-ordning koster hunden bare de daglige utgiftene, og noe tilpasning med oppdretter. Hvis man finner tonen med oppdretter er det genialt synes jeg ihvertfall, man får alltid oppbacking om det er noe. Men det må jo fungere godt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med Neverneverland i Sverige? ;) Syns det så ok ut? :hmm:

Neverneverland er tilsynelatende en seriøs aktør i sin sjanger - spørsmålet er vel om det skal importeres "problemhunder" (dvs overskuddshunder) til Norge i det hele tatt...? Det kan kanskje synes som om vi har nok uønskede hunder her allerede? (Kan ikke annet enn å flire litt av at enkelte "ildsjeler" (?...) nå har begynt å importere gatebikkjer fra Hellas TIL England, så sirkelen er vel snart sluttet?)...

En kompis vurderer greyhound, evt galgo, lurcher eller ungarsk mynde. Men hunden bør være voksen, helsesjekket og vurdert mentalt. Kastrering/sterilisering har ikke noe å si. Har ikke noe med pris å gjøre, men han ville ha en voksen, "enkel" hund (men jaktinstinkt og løpebehov er ok).

Andre steder i Norge/ Sverige evt man kan sjekke ut for voksne omplasseringer?

Jeg vil anbefale kompisen din å ta kontakt direkte med oppdrettere av aktuelle raser i Norge og Sverige (kontaktinfo finnes på f eks http://www.myndeklubben.no og http://www.greyhoundklubben.com - der finnes også lenker til søsterklubbene i Sverige).

Så tror jeg det kan være lurt å tenke gjennom hvor "enkelt" det er å skaffe seg en voksen hund framfor en valp - en voksen hund som blir omplassert vil i de aller fleste tilfellene ha med seg en historie og en grunn for omplasseringen - enten den kommer fra en familie, oppdretter eller kennel i Norge/Sverige, eller om den kommer fra en løpskennel i Irland... M.a.o - hvor "enkelt" skal det være for å kunne fungere og være vellykket for den nye eieren? Hvor mye jobb vil han kunne legge ned i innkjøringsfasen, håndtering av ev årsaker til omplasseringen, eller reaksjoner hunden måtte få på sitt nye liv? En valp er som regel enklere å forme (ref LivB), og den jobben man legger i den de første månedene har man igjen for hele resten av hundens liv!

Så tilbake til kontakten med aktuelle oppdrettere her hjemme - når man har etablert kontakt og fått nødvendig info om rase/blodslinjer og oppdretter (er dette noen man kan forholde seg til og "handle med" og har fått presentert seg selv som potensiell "spekulant" så går det an å si at man også er interessert i en voksen hund, dersom det skulle bli aktuelt. Heldigvis er det ikke ofte man hører om omplasseringer av mynder her hjemme, men det skjer selvsagt iblant, og da er det supert for oppdretter (eller raseklubb) ha ha noen potensielt intersserte "på blokka" ;)

Ellers er mange oppdrettere interessert i å finne gode forverter (da ofte hos erfarne hundeeiere) - men jeg anbefaler vel ingen å ringe og si "Hei, har du en billig hund tilsalgs, eller aller helst en jeg kan få gratis, for jeg har dårlig råd!" - det beste er å presentere seg som interessert i rasen og etterhvert forklare at man ikke er spesielt interessert f eks i utstilling, og gjerne kan ta en hund med eksteriørfeil... Blir man godt kjent med oppdretter og kjemien stemmer så kan det jo tenkes at spørsmålet om forvertavtale kommer opp helt av seg selv!

Lykke til,

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en forvert-ordning? Jeg er forvert for min ene hund, og i mitt tilfelle er det ihvertfall problemfritt...

Man bør kanskje ikke bo milevis fra oppdretter da. Med en forvert-ordning koster hunden bare de daglige utgiftene, og noe tilpasning med oppdretter. Hvis man finner tonen med oppdretter er det genialt synes jeg ihvertfall, man får alltid oppbacking om det er noe. Men det må jo fungere godt selvsagt.

Ikke vet jeg hva som er galt i dag, men svaret mitt har blitt vekk 3 ganger nå... Hrmp...

Fôrvert ordning har vi vel ikke vurdert, men så vet vi vel egentlig ikke hva det innebærer heller..

Er det ikke slik at det innebærer egen kontrakt mellom valpekjøper og oppdretter hvor det blir presisert ulike krav som må oppfylles, som utstilling og evnt kull..? Eller er jeg helt på jordet?

Min venninne er hovedsaklig interessert i hannhundvalp, og hun er ikke interessert i utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt riktig det du skriver. Det er sjelden hannhunder blir satt ut på for, men det har skjedd det også. En oppdretter har ofte satt ut flere hunder i ulike hjem for å kunne eie og drive oppdrett med flere hunder enn de har plass og tid til å ha hjemme hos seg.

Molly her eies av oppdretter med avtale om x antall levende fødte valper etter henne, i tillegg til andre ting som er tatt med i avtalen. Hunden bor hos meg og jeg har henne helt som min egen. Det er eier/oppdretter som stiller henne ut og evt ordner med parring og valpekjøpere etc når det kommer til det. Jeg betaler kun de daglige utgiftene ( - forsikringspremien og utstillingsgebyr). Jeg trener hunden, konkurrerer (etterhvert) og ellers har hunden helt som min, og etter at hunden har oppfylt avtalen om avl, vil hunden bli skrevet over på meg som eier, uten kostnader.

Fordelen for min del er at jeg alltid har en person der som alltid er interresert i å hjelpe meg med spørsmål, stell og pass etc, og jeg vet hva slags hund jeg etterhvert overtar. Hvis hunden har oppfylt avtalevilkårene og jeg ikke lenger kan ha den, ordner oppdretteren det (men det skjer ikke her i gården selvsagt!) Jeg valgte denne ordningen først og fremst fordi jeg ville ha tid på meg til å bestemme meg for om jeg kunne ha mer enn en hund. På denne måten var jeg ikke helt bundet hvis det ikke hadde fungert.

på www.nkk.no kan du finne og skrive ut standard forvert kontrakt, så ser du mer hva de bruker å gå ut på :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...